Boom Bust

Boom Bust

onsdag 7. juni 2017

Reguleringssuksess med Trump

Basert på hylekoret av media som med sine anti-Trump briller ser enhver uttalelse og handling fra USAs president Donald Trump som negativ så skulle man tro verden for lengst hadde falt fra hverandre. La meg med dette innlegget fremheve noe jeg synes er veldig bra med Trump, nemlig en fullstendig stillstand på reguleringsfronten i USA.

Politikere er som vi vet kåte på to ting; makt og styring. De elsker å ha makt over mennesker og samfunn, og enhver anledning til å innføre nye regler tas imot med åpne armer. For en tid tilbake annonserte Trump sin to-for-en regel. Dette gikk ut på at for hver store nye regulering som ble innført så måtte to eksisterende reguleringer fjernes. I min verden er dette den perfekte regel; en regel om å fjerne regler.

Det viser seg nå at innføring av nye store reguleringer har fullstendig stoppet opp i USA etter at Trump tok over presidentembedet fra Barack Obama. Faktisk er tallet på nye store reguleringer det laveste man har registrert for tilsvarende periode helt tilbake siden da slik data første gang begynte å måles i 1994.

Fra Politico:
According to data compiled by POLITICO, significant federal regulation since Trump's inauguration has slowed to an almost total halt.
From Inauguration Day until the end of May, just 15 regulations were approved by the Office of Information and Regulatory Affairs (OIRA), the White House department that reviews important new federal rules. That's by far the fewest among comparable periods since recordkeeping began in the 1990s: Ninety-three rules were approved during the same period in Barack Obama's administration, and 114 under George W. Bush.
(Kilde: Bilde fra Politico)

Trumps to-for-en regel har lammet det reguleringskåte statsapparatet! Nå, det er hva jeg kaller suksess!

Slik jeg ser det har samfunn generelt alt for mange reguleringer. Noe av dette er ganske sikkert fornuftig. Grunnleggende retningslinjer er bra for å ha et velfungerende samfunn. Det skaper automatikk og effektivitet på mange områder. Men, alt med måte. Når absolutt alt og alle skal detaljstyres av politikere som knapt noen gang i sitt liv har satt sin fot i arbeidslivet (det private sådan) så skapes det en rekke synlige og usynlige hindringer for verdiskapning i samfunnet. Folk og fe bør i størst mulig grad få leve sitt liv som de selv vil, så lenge dette ikke går på bekostning av andres liv og eiendom. Da hadde utvikling av samfunn og økonomi kunne skyte enda mer fart, og man ville ledd av dagens BNP-vekst som patetisk lav (PS. Ja, jeg vet at BNP kan være et dårlig målestall for økonomiskutvikling). En stopp i innføringen av reguleringer er derfor en god start for en ny statsleder. Så får man krysse fingrene for at omfanget av reguleringer etterhvert også faktisk reduseres.

Men bare vent, straks norsk media og sosialistisk opinion får snusen i denne gledelige reguleringssaken så kan du være trygg på at nok et hylekor setter i gang. Armageddon! Men til de reguleringskåte kan jeg gi et beroligende budskap; den lange trenden viser (dessverre) en stadig økende grad av regulering. En liten gladsak på slutten der altså til byråkratene og paragrafrytterne blandt oss.

lørdag 3. juni 2017

Hvordan Keynes ble en glimrende investor

Min aversjon mot økonomisk tankegang forfektet av tilhengere av John Maynard Keynes er godt kjent for den som har lest The Boom Bust tidligere. Den kortsiktige keynesianske tilnærmingen til økonomi, hvor staten og sentralbanken gis en enormt stor rolle i å "styre markedet" er slik jeg ser det fullstendig idioti, og noe som skaper stadig nye økonomiske problemer for folk og samfunn. I mine øyne bør man heller være langsiktig og i størst mulig grad la mennesker agere fritt seg i mellom uten hemmende statlig innblanding. Likevel er det noe ved Keynes jeg har lært meg å like; hans investeringsfilosofi.

Det som mange ikke vet om Keynes er at han ikke bare var en kjent økonom som teoriserte om arbeidsledighet, renter, pengepolitikk, osv., men at han i tillegg gjennom sin levetid utviklet seg til å bli en glimrende investor. Det ironiske er at det nettopp var et skifte fra kortsiktighet til langsiktighet, og fra spekulasjon til investering, som gjorde at han ble suksessfull.

Skiftet i hans syn på aksjemarkedet kan illustreres med to sitater fra to forskjellige tidspunkter:
Keynes fra 1920: "Win or lose, this high stakes gambling amuses me.
Keynes fra 1934: "As time goes on I get more and more convinced that the right method in investment is to put fairly large sums into enterprise which one thinks one knows something about and in the management of which one thoroughly believes."
Keynes forvaltet penger for universitetet i Cambridge fra tidlig på 1920-tallet til han døde i 1946. Frem til etter det store aksjefallet i 1929 så fokuserte han mest på spådommer om makroøkonomisk utvikling og å prøve å forutse investorpsykologien i markedet, for på denne måten å gjøre sine investeringer. Han var det man kan kalle en "top down"-investor, og hans resultater i denne perioden var middelmådige og svake (kilde: Keynes the stock market investor, av Chambers og Dimson). Fra 1932 begynte han derimot i mye større grad å fokusere på selskapers underliggende verdier ved å analysere deres regnskaper og vurdere integriteten til ledelsen. Han ble det man kan kalle for en "bottom up"-investor, og resultatene forbedret seg vesentlig.



Investeringsfilosofien som lå bak Keynes sine gode resultater var som følger:

  • Fokuser på selskapers underliggende verdier og profitabilitet, fremfor å prøve å spå markedstrender
  • Invester kun hvis du føler du kan kjøpe en aksje til en pris vesentlig lavere enn virkelig underliggende verdi ("margin of safety")
  • Tenk uavhengig av andre, og gjerne kontrært
  • Begrens hyppigheten av kjøp og salg slik at du har lave transaksjonskostnader
  • Ignorer kortsiktige svingninger i markedet og hold fast på dine investeringer
  • Ikke spre investeringene for mye, ha en konsentrert portefølje
  • Ha et sindig temperament, opptre rasjonelt
  • Vær tålmodig og langsiktig ("...make the purchase of an investment permanent and indissoluble, like marriage...this would force the investor to direct his mind to the long term prospects..." - Keynes, The General Theory of Employment,  Interest and Money) 
  • Ha evnen til å investere stort når du først ser en god mulighet

Jeg mener samfunnet har godt av å kaste på bål mye av den kortsiktige tankegangen som preger politikk, sentralbanker og finansmarkeder. Å trekke lærdom fra den langsiktige investoren John Maynard "Make an investment like marriage" Keynes (i motsetning til økonomen John Maynard "In the long run we are all dead" Keynes) vil være en god begynnelse.

torsdag 1. juni 2017

Hva skal en vanlig person gjøre for å spare for fremtiden?


Nå er det blitt lenge siden jeg har skrevet noe på The Boom Bust, så det er på høy tid å komme med et nytt bidrag.

Noe som opptar meg i stor grad er sparing og investering. Jeg mener den jevne norske mann og kvinne har alt for lite fokus på dette, og er godt tjent med å sette av litt tid for å sikre sin egen fremtid. For min del handler det om å bli 100% økonomisk uavhengig. For andre kan det f.eks. handle om å ha litt ekstra å leve for i en pensjonstilværelse. Motivet kan være forskjellig fra person til person, men veien til målet trenger ikke være veldig ulikt.

Jeg elsker å lese om og jobbe med aksjer og investering, men jeg erkjenner at folk flest hverken vil eller ønsker dette. Den gode nyheten er at så lenge man klarer å spare penger, så kan investeringsdelen gå av seg selv. Man trenger ikke være smart for å få det til. Faktisk kan smarte folk ha et handicap, fordi de stadig søker unødvendig kompliserte løsninger og investeringsalternativer. De er for smarte for sitt eget beste. Jeg sier heller: det enkle er ofte det beste.

Jeg har en tre-stegs spare- og investeringsplan som burde være nokså idiotsikker. Det hele forutsetter at man har lang tidshorisont. Jeg snakker ikke om ett, to eller tre år. Jeg snakker om (minst) ett, to eller tre tiår. Nettopp denne tidshorisonten gjør at de fleste faller fra, for er det noe folk ikke liker så er det sakte penger (i motsetning til raske penger, som de til stadighet lokkes med av lottoreklamer og lignende). Klarer du derimot å låse blikket ditt langt inn i aldershorisonten, så har du et glimrende utgangspunkt for å lykkes stort.

Fremfor alt så må ting gjøres enkelt. Da øker sjansen for at man klarer det.

Her er de tre stegene i en enkel Sitte-På-Ræva-investeringsstrategi:

  1. Spar en så stor andel som mulig av inntekten din hver måned
  2. Kjøp indeksfond med aksjer i Norge og/eller utlandet hver måned
  3. Vær tålmodig og vent år etter år etter år etter år... 
Det vanskeligste i SPR-strategien er pkt. 3, ventingen (husk: tålmodighet er en investordyd). Det enkleste er pkt. 2, fondskjøpene (gjøres med litt internettsøking eller en snakk med din bank, bare du passer deg for å ikke kjøpe annet de ev. ønsker å prakke på deg). Pkt. 1 krever et visst inntektsnivå, men selv forholdsvis små inntekter har noe rom for sparing.

Dette kan hvem som helst begynne med på 1-2-3. Jo tidligere man kommer igang jo bedre. Lykke til.