Boom Bust

Boom Bust

mandag 16. mai 2016

Tålmodighet er en investordyd


I dagens samfunn bombarderes vi med informasjon og henvendelser hele tiden. Ting skal skje fort og ting skal skje ofte. Folk føler ofte et behov for å hele tiden gjøre noe. For en som på sikt ønsker å bygge seg opp en formue basert på investeringer i aksjemarkedet så kan dette gi utfordringer.

Jeg har tidligere skrevet om noen grunnleggende holdepunkter man etter mitt syn bør følge som investor for å lykkes på sikt. Det første er at man må identifisere gode lønnsomme selskaper som kan antas å eksistere langt inn i fremtiden. Det andre er at man må ha en formening om hva verdien av disse selskapene er målt i forhold til prisen man betaler i aksjemarkedet. (Som Warren Buffett har sagt: "price is what you pay, value is what you get".) Det tredje og siste man må gjøre, er å ha tålmodighet. God tålmodighet.

Svært mange aktører i aksjemarkedet er nærmest sagt manisk opptatt av å hele tiden kjøpe og selge aksjer. Tidshorisonten for deres investeringer er svært lav. I de mest ekstreme tilfellene ser du folk kjøpe aksjer med en tidshorisont på "minutter, maks noen timer". For meg representerer ikke dette investering. Det er kortsiktig spekulasjon. De som holder på slik ser på aksjer kun som et papir de kan flytte rundt på til varierende priser. Det genererer masse transaksjonskostnader og stress. For de aller fleste vil dette være et tapsprosjekt.

Jeg mener man som investor må se på aksjer som en eierandel i et selskap. Man er en medeier i en virksomhet som består av mennesker, maskiner, arbeidsprosesser og produkter. Med et slikt fokus får man et helt annet syn på aksjemarkedet og aksjene man eier. Ser du noen gang en eier av en rørleggerbedrift selge sitt selskap fordi de siste tallene for arbeidsmarkedet i USA var dårligere enn forventet? Ser du noen gang en eier av et it-selskap selge sitt selskap fordi hovedindeksen på Oslo Børs falt under sitt 200-dagers glidende gjennomsnitt? Nei, aldri. En eier av en virksomhet fokuserer på selskapets underliggende utvikling og resultater. Det handler om år og tiår, ikke minutter og timer. Så lenge selskapet leverer gode resultater og har positive fremtidsutsikter så er det ingen grunn til å selge selskapet. Det er med dette en god grunn til at Buffett har sagt at "I am a better investor because I am a businessman, and I am a better businesman because I am an investor". Tenk som om du er en eier av selskapet du har aksjer i, så vil du også gjøre det mye bedre som en investor.

Hvis man har funnet et selskap som oppfyller ens kriterier for kvalitet og pris, så bør man i etterkant holde seg helt i ro og gjøre minst mulig. Dette er hva jeg (inspirert av Charlie Munger) kaller sitte-på-ræva-investering.

I et marked som har blitt så kortsiktig som i dag har man faktisk etter mitt syn et stort konkurransefortrinn hvis man er svært langsiktig og ikke til stadighet kjøper og selger aksjer. Ved å la tiden arbeide for seg og sitte stille med sitt aksjeeierskap vil man sakte og sikkert kunne bygge opp sine verdier på en veldig god måte. For å sitere investoren Christopher Mayer fra hans bok 100 Baggers: "give your stocks time to marinate, the results can be mind-blowing."

Aksjemeglere og finansrådgivere hater denne investeringsfilosofien, fordi det gjør at de tjener mye mindre fra handelsavgifter og får mye mindre å gjøre. Men den enes død er den andres brød, og for deg som investor så er det meget lønnsomt å holde seg helt i ro. Ikke bare vil denne tilnærmingen til investering kunne gi bedre økonomiske resultater, men det vil i tillegg gi en mer fredfull og behagelig hverdag hvor man ikke trenger bruke masse tid på å følge med på konstant varierende aksjekurser og stressende nyhetsstøy, men heller kan prioritere ting som virkelig betyr noe her i livet.

Sitte-på-ræva-investering vil kunne gi deg bedre økonomi og bedre livskvalitet. I tillegg vil det kunne gjøre mange aktører i finansindustrien overflødige og tilgjengelige for mer produktive arbeidsoppgaver andre steder i samfunnet. Det er rett og slett en vinn-vinn-vinn situasjon.

3 kommentarer:

  1. Aksjespekulanten er en entreprenør som identifiserer feilprisede aksjer før andre.

    Ved å kjøpe en underpriset aksje vil det dytte prisen oppover.

    Spekulanter bidrar til lavere volatilitet. Dette gjør aksjemarkedet tryggere investorer. Fordi de ikke trenger å bekymre seg for plutselige 30% dropp i aksjepris.

    Fundamentalt fører dette til at bedrifter er priset riktig slik at nye midler ved f.eks. aksjeemisjon blir sluset inn i verdifulle bedrifter. Økt pris er også viktig for å sørge for at eierskap havner i ansvarlige hender som vil ta gode avgjørelser for bedriftens framtid.

    Vi bør være takknemlig for at aksjespekulanter tør å risikere sine penger for samfunnets beste.

    SvarSlett
    Svar
    1. Der du refererer til "aksjespekulanten" så er nok det en person jeg med mitt vokabular vil kalle "aksjeinvestoren". Hvis jeg har rett i dette så er vi nok ganske enig. Det er viktig å være enige om definisjonen på det man snakker om. Når jeg snakker om "spekulanter" så sikter jeg til folk som kjøper og selger verdipapirer med et meget kortsiktig tidsperspektiv og som ikke har noen formening om den underliggende verdien for verdipapiret. Etter mitt syn gjør ikke de noen handlinger som er til samfunnets beste. Men jeg er meget takknemlig for at de holder på som de gjør. Det bidrar nemlig til at aksjemarkedet blir mer volatilt og innimellom gir meg gode kjøpsmuligheter.

      Jeg synes Benjamin Graham på en god måte skiller mellom investorer/investering og spekulanter/spekulering i sin bok Security Analysis: "An investment operation is one which, upon thorough analysis promises safety of principal and an adequate return. Operations not meeting these requirements are speculative."

      Slett
  2. Om man ser på en lengre perspektiv, tror jeg obligasjoner og aksjer er garanterte tap.
    Ønsker man å sikre verdier, så tror jeg det fornuftige vil være realverdier. Eiendom, metaller og andre aktivt med underliggende verdi.
    Aksje og obligasjon forutsetter økt aktivitet og inflasjon.
    Verdens pensjonsfond sitter på store obligasjonsposter som skal realiseres i nær fremtid, men mangler et fungerende marked å selge i. Det er for mange som skal selge og for få som vil/skal kjøpe.
    Pensjonsbomben er i ferd med å detonere.
    Dette gjelder også aksjemarkedet....

    SvarSlett