Boom Bust

Boom Bust

onsdag 13. april 2016

Hva norske politikere egentlig bør granske bankene for


I disse dager er det ikke til å unngå å se, lese og høre om at Norges største bank, DNB, er under sterk kritikk for sin involvering i å legge til rette for at deres kunder kunne etablere seg i områder som er kjent som lavskatteland og skatteparadiser. Alle politikere på Stortinget er ute og mener noe om dette. Engasjementet er stort.

I den store sammenhengen så fremstår dette for meg som en lite viktig sakk sett i den store sammenhengen. Men slik er politikk og media, de elsker å henge seg opp i småting og iallefall alt som har å gjøre med folk som prøver å betale så lite skatt som mulig. Når politikerne i tillegg kan gjøre noen billige vinnende poenger ut av saken og fremstå som tøffe og handlingskraftige så er de ikke vanskelig å be.

Hva er det egentlig norske politikere bør granske norske banker for? Jo, for meg er det bankenes statsgitte monopol på å produsere norske kroner som burde settes under lupen. Hvorfor i alle dager skal norske banker ha enerett på å produsere penger? Det er hinsides all fornuft, og skaper et gjeldsbasert pengesystem som fører med seg masse djevelskap.

Med dagens pengesystem er det som leserne av denne bloggen vet slik at penger produseres av sentralbanker og private banker. Faktisk er det opp mot 90-95% av pengene i samfunnet som stammer fra de private bankene. Pengene oppstår når en bank utsteder et lån til en kunde. Altså er det slik at penger oppstår i form av gjeld, og uten stadig mer gjeld så begynner den økonomiske maskinen å knirke. Problemene dette medfører er mange, og man trenger ikke være noen Einstein for å forstå at stadig mer gjeld fører folk inn i mer og mer problemer. Folk tror de er frie mennesker, men i praksis eies alt de eier og har av bankene. Folk er gjeldsslaver, og de tar på seg stadig mer gjeld for å opprettholde sitt konsum og levesett.

Er det noe som skaper økonomiske ulikheter, så er det nettopp inflasjonen og det moderne pengesystemet vi lever under. Den stadige gjeldsveksten fører med seg en stadig større pengemengde i samfunnet. Med den større pengemengden kommer økte priser på varer og tjenester i og med at disse ikke øker i like stort omfang som pengemengden. Det er folkene som får tilgang på de nye pengene først som drar mest nytte av dette. De kan kjøpe varer og tjenester til priser som ennå ikke har rukket å stige som følge av inflasjonen. Når pengene etterhvert sildrer utover i samfunnet så stiger sakte men sikkert prisene. Til slutt havner pengene hos de aller fattigste, de som mottar penger fra støtteordninger, pensjonister, osv. På det tidspunktet har prisene for lengst gått opp. Disse personene har dermed underveis mistet deler av sin kjøpekraft, og er de som kommer dårligst ut av inflasjonshelvetet. For å sitere økonomen Murray Rothbard: "Inflation...confers no general social benefit; instead, it redistributes the wealth in favor of the firstcomers and at the expense of the laggards in the race. And inflation is, in effect, a race—to see who can get the new money earliest."

Inflasjonen er en snikende ekspropriasjon av folks verdier. Hvis prisen på varer og tjenester stiger 2,5% hvert år, og dine verdier stiger akkurat like mye (hvilket i praksis betyr at dine realverdier er uendret), så vil skatten som staten krever fra dine nominelle verdistigninger gjøre at du etter 100 år har mistet nesten 50% av dine realverdier. Staten har ekspropriert halvparten av alt du eier, helt uten at du har skjønt noe som helst. Ganske fantastisk egentlig, og noe som ville gjort selv en mestertyv sjalu.

De fleste politikerne liker dessverre inflasjon veldig godt. Inflasjonen gjør at de kan kreve inn mer skatteinntekter og at de kan unngå å måtte betale tilbake statsgjeld som er tatt opp for å finansiere alle lovnadene de har gitt for å kjøpe folkets stemmer. De slipper å gjøre virkelig vanskelige valg og prioriteringer i sin pengebruk.

I mine øyne bør pengeproduksjon være gjenstand for et fritt marked hvor ulike aktører kan konkurrere om å tilby folk de beste typer penger. Enten det er bankkreditt, elektroniske pengeenheter, gullbaserte penger, eller hva som helst annet, så bør folk få muligheten til å selv velge hvilke pengetyper de vil bruke og oppbevare sine verdier i.

Hvis norske politikere omsider fikk opp øynene for dette virkelig viktige temaet så hadde vi gjort stor fremgang. Kanskje kan de trekke litt inspirasjon fra både IslandNederland og Storbritannia, hvor dette temaet diskuteres i sentrale politiske kretser.