Boom Bust

Boom Bust

mandag 14. desember 2015

En kanarifugl i kredittgruven?


Helt siden finanskrisen har verdens store økonomier hatt svært lave renter. Slikt får konsekvenser. Investorer blir desperate etter å få avkastning. I mangelen på trygge alternativer og renter på bankinnskudd plasserer derfor folk pengene sine i risikable aksjer og obligasjoner. Alt som gir en form for direkteavkastning, som utbytte eller kupongutbetalinger, blir ettertraktet. Dette har gjort at rentene som selskaper må betale for å låne penger i finansmarkedet har falt svært lavt.

I denne perioden har mange selskaper benyttet muligheten til å låne penger til slik lav rente. Selv selskaper med høy risiko, ofte i sykliske bransjer, har kunnet låne billige penger. Disse lånene (kalles obligasjoner) har blitt kjøpt over en lav sko av individuelle investorer og av investeringsfond. Like før helgen kunne man lese at et slikt fond i USA, Third Avenue høyrentefond, hadde stengt muligheten for dets andelshavere til å selge sine andeler og få tilbake sine penger. På grunn av bl.a. usikre markeder har mange obligasjonslån blitt mindre verdt, og Third Avenue sitt fond så seg nødt til å stoppe kundeuttak for ikke å måtte selge sine eiendeler til lave priser, hvilket ville ført til at fondet måtte realisere store tap og justere ned sine bokførte verdier.

Det som er interessant med dette er følgende: i august 2007 så man noe lignende skje med et rentefond fra banken BNP Paribas. Den gang skyldtes det at fondet hadde amerikanske sub prime obligasjonslån. I august 2007 var aksjemarkedene nært sitt høyeste, og det var ikke før nøyaktig 13 måneder senere man så Lehman Brothers kollapse. Problemene for BNP Paribas sitt fond var på mange måter å regne som kanarifuglen i gruven som gav et varsel om store problemer i finansmarkedene. Fra da av tiltok spekuleringen i hvem som satt med verdiløse gjeldspapirer, og det hele kulminerte med den store uforglemmelige finanskrisen hvor panikken var total.

Det som jeg synes skal bli spennende å følge med på fremover er hvordan kredittmarkedene blir fremover., både utenlands og her hjemme i Norge Allerede har vi sett et par andre obligasjonsfond i tillegg til Third Avenue også kaste kortene sine. Det kan være at vi vil se markedsaktørene i større og større grad spørre seg selv hvem som sitter på potensielle tap. Da har vi å gjøre med litt den samme dynamikken vi så i markedene for 7-8 år siden. Denne gangen har trolig bankvesenet betraktelig mindre beholdninger av problematiske obligasjoner. Lovendringer siden finanskrisen har ført til dette. Derimot har det dukket opp mange obligasjonsfond hvor vanlige folk og andre aktører har plassert mye penger. Blant disse "andre" finner vi også pensjonskasser land og strand rundt. 

Sentralbankenes lavrentefanatisme har ført med seg store utilsiktede konsekvenser, og en av de kan være i ferd med å vise sitt ansikt nå fremover. Folk har vært desperate på avkastning, og dette har blåst opp prisen på verdipapirer i nær sagt alle markeder, det være seg eiendom, aksjer, lån og annet. Ingenting vokser til himmelen, og risiko har en tendens til å bli glemt i lange perioder helt til det en dag slår imot folk som en hammer mot hodet. Så gjenstår det å se hvem som har glemt å bruke hjelm.

7 kommentarer:

  1. "Folk har vært desperate på avkastning, og dette har blåst opp prisen på verdipapirer i nær sagt alle markeder"

    Ja, etterspørselen etter avkastning har ført til etterspørsel etter verdipapirer, som har ført til prisøkning på verdipapirer og følgelig avkastning på disse. Men det kan vel ikke fortsette? Sånn har en lekmann som meg, som ikke engang er økonom, resonnert, og jeg har derfor valgt å sette mesteparten av sparepengene mine inn på "høyrentekonto" med 0,5 % rente. Så får man heller plukke opp noen fondsandeler den dagen krasjet kommer, tenker jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det kan være fornuftig å la være å kjøpe hvis og når ting er verdsatt veldig høyt. Men samtidig kan man ende opp med å sitte uinvestert i veldig lang tid hvis man gjør slikt. Selv i "dyre" markeder finnes det muligheter til å investere i lavt prisede selskaper, men for en "vanlig" investor er det vanskelig å identifisere slike enkeltselskaper. En alternativ tilnærming kan være å investere jevnt og trutt i billige aksjefond og ikke bruke noe tid på å vurdere om aksjemarkedet er høyt eller lavt verdsatt. Man kan ev. investere litt ekstra hvis aksjemarkedet faller signifikant. Så er det jo veldig viktig å ta i betraktning om og når man har behov for pengene sine, slik at man ikke risikerer alle sine penger i aksjemarkedet hvis man tror man er avhengig av å ta ut pengene i nær fremtid.

      Slett
  2. Du skriver det ikke eksplisitt i teksten din, men jeg tolker det slik at den risikojusterte avkastningen er blitt mye lavere, generelt.

    Kan man tenke seg at investorer ikke tar høyde for at en forventet 5% avkastning i dagens marked har en en mye høyere risiko enn tidligere? Da spesielt opp mot obligasjoner og kredittmarkedere som du nevner, hvor high yield plutselig har blitt "den nye risikofrie" avkastningen. Var det forståelig? Hva tenker du?

    SB

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ser helt bort i fra risikomål som volatilitet. Med mitt tidsperspektiv på 30 år, og hvor alle aksjehandler er fullfinansiert med egenkapital, så spiller det ingen rolle om aksjeprisene svinger mye eller lite. Jeg synes all teorien rundt risiko i form av volatilitet er helt bortkastet og noe som professorlignende folk kan ha for seg selv. Men avkastningskravet mitt må kanskje endres noe hvis prisinflasjonen blir veldig sterk med tiden. Isåfall vil jeg ønske høyere nominell avkastning.

      Jeg tror helt klart at folk i dagens marked ikke tar inn over seg risiko slik de bør. F.eks. ser man utbytteaksjer tidvis prises som obligasjoner basert på direkteavkastningen fra utbyttene, og da altså med svært høye prismultipler ift. bokførte verdier og resultater. De lave rentene har ført investorer ut på stadig tynnere is hva gjelder risiko i sine investeringer.

      Slett
  3. Du skriver det ikke eksplisitt i teksten din, men jeg tolker det slik at den risikojusterte avkastningen er blitt mye lavere, generelt.

    Kan man tenke seg at investorer ikke tar høyde for at en forventet 5% avkastning i dagens marked har en en mye høyere risiko enn tidligere? Da spesielt opp mot obligasjoner og kredittmarkedere som du nevner, hvor high yield plutselig har blitt "den nye risikofrie" avkastningen. Var det forståelig? Hva tenker du?

    SB

    SvarSlett
  4. Tenker du på å få økonomisk bistand, enten du er i alvorlig behov for haster lån, enten du tenker på å starte din egen bedrift, er du i gjeld, er dette din sjanse til å oppnå dine ønsker fordi vi gir personlige lån, business lån, og bedriftens lån, og alle typer lån til en rente på 2% .HURRAY !!! Det er nesten komme til slutten av dette året, og vi var i Lucy Loan Firm, garanterer vi alle våre verdifulle kunder at de vil få alle de individuelle lån med et smil om munnen.
    For mer informasjon vennligst kontakt oss nå via e-post: Lucysmithloanfirm@gmail.com

    Låntaker Informasjon:

    Fullt navn: _______________
    Land: __________________
    Sex: ______________________
    Alder: ______________________
    Lånebeløp Needed: _______
    Lån Varighet: ____________
    Rente lån: _____________
    Mobiltelefonnummer : ________

    Lucysmithloanfirm
    (Lucysmithloanfirm@gmail.com)

    SvarSlett

  5. Jeg er en stor pengeutlåner i byen og jeg ringte fra min far og han fortalte meg at folk lider fordi de ikke har penger, jeg er rik og jeg er klar til å hjelpe deg med lån, alle som trenger et lån eller økonomisk Hjelp bør kontakte meg, jeg kan gi deg et personlig lån, ta kontakt med min email cloudloancenter@gmail.com

    SvarSlett