Boom Bust

Boom Bust

tirsdag 25. august 2015

Du kan bli dummere av å følge nyhetsbildet og høre på eksperter


Nå som vi er inne i en tid med mye uro i markedene så sitter de store overskriftene løst i media. Såkalte eksperter siteres flittig og genererer klikk og salg for nyhetsleverandørene. Sannheten er at alle disse nyhetssakene ikke gjør deg klokere. Snare tvert i mot så gjør de deg heller dummere.

Det aller meste av hva du ser i media er det jeg vil kalle for støy. Det er ofte ting som ikke beriker ditt intellekt noe som helst, men snarere forsøpler tankene dine med totalt unyttig informasjon. Vi lever i en verden hvor brød og sirkus er fellesnevneren. Intellekt og saklig argumentasjon er ofte fraværende. Media fokuserer på nuet og lever av krigsoverskrifter. Dette gjør de fordi folk flest er veldig kortsiktige og tiltrekkes av store ord og tabloide utspill. Uvitenheten og kortsiktigheten hos folk smitter over på media, som leverer det folk vil ha, og dermed utvikler det seg en negativ feedback-loop.

Slik jeg ser det er det viktig å kunne distansere seg fra nyhetsbildet. Det bidrar til å gjøre deg kortsiktig og irrasjonell, og dette er ting jeg mener får deg til å ta dårlige beslutninger. Jeg husker for flere år siden jeg leste om en investor som hadde bosatt seg langt ut i skogen og mottok avisene flere dager på etterskudd. Dette gjorde han helt bevisst, nettopp for å distansere seg fra støyen og få ting på avstand når han skulle gjøre investeringsbeslutninger. Slik jeg ser det er det mye fornuft i dette. Ved å få ting på avstand ser man lettere det store bildet, og man klarer lettere å frigjøre seg fra følelsene sine.

En annen grunn til at det er lurt å unngå nyhetsbildet er at det er infisert med inkompetente mennesker som mener noe om alt mulig. Det slår meg nå som vi ser økonomien i Kina viser stadig sterkere svakhetstegn at "ekspertene" som siteres i media og får ufattelig mye spalteplass er de samme personene som for få år siden var alt annet enn negative til Kinas økonomi. Ta for eksempel Olav Chen i Storebrand som lenge var selve symbolet på heiagjengen for Kinas økonomi. I 2012 mente han at det var fånyttes å vurdere Kinas økonomi på tradisjonell måte. I god .com-inspirert ånd argumenterte han med at "det nytter ikke å analysere Kina med et vestlig rammeverk, det blir håpløst å bare sitte ved skrivebordet i Oslo og lese". I samme åndedrag kunne han fortelle at han hadde vært i Shanghai for å "høre buzzwords om hva folk snakker om, hva de har fått beskjed om av sentrale myndigheter" og at "det er lurt å lytte til myndighetene, for det de sier er ofte slik det blir". Den siste tiden har vel vist akkurat hvor lite sannhet det er i at ting blir som myndighetene vil de skal bli. Økonomer flest har i likhet med politikere og folk generelt ikke skjønt at planøkonomi og sentralstyring er negativt for et samfunn og dets økonomi.

Også sjevøkonomen (sic) i det som nå heter Swedbank deltok i heiagjengen. Sammen med Chen og flere andre økonomer var Harald Magnus Andreassen med å skrive boken Kinas Økonomi. I den sammenheng uttalte han at "Kinas økonomi er ingen boble. Tvert imot. Kina har de beste mulighetene for å vokse raskt også de neste tiår." I dag fremstår han i media med en ganske annen tilnærming til situasjonen.

Jeg har så klart også tatt feil om mange ting opp gjennom årene. Personlig har jeg dog helt siden denne bloggens opprinnelse og fra 2012 vært tydelig på at Kinas økonomi og samfunn slik jeg ser det står overfor betydelige utfordringer på kort sikt og de nærmeste årene. (Se f.eks. her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her, her og her.)

Jeg påpeker ikke disse tingene for å henge ut de nevnte personene. Mange flere deltok i heiagjengen for Kinas økonomi. Også Nordeas økonomer, DNBs økonomer, og flere andre var med. Jeg påpeker dette for å illustrere noe som er ganske så typisk: dagens "eksperter" som fremheves i media er ofte de samme personene som i tidligere tider har tatt fullstendig feil på det de i dag uttaler seg med den største skråsikkerhet om. Dette viser at du trygt kan hoppe over mange nyhetssaker i media. Du blir nemlig rett og slett foret med vås og inkompetanse.

Selv leser jeg bransjeaviser, mye fordi det angår min jobb. Jeg er likevel bevisst på å raskt sile ut artikler av kortsiktig karakter og uttalelser fra "eksperter", og i den grad jeg leser de tar jeg det som står der med en god klype salt. Tradisjonelle tabloidaviser leser jeg aldri. Ei heller ser jeg på tv. Jeg forsøker heller å bruke tiden på å lese bøker av ulik karakter for å utvide min forståelse for mennesker, finansmarkeder og historien.

Det er mange måter man kan utvikle seg på og utvide sin kunnskap. En av disse måtene er etter mitt syn å frigjøre seg fra det kortsiktige støyet i nyhetsbildet og la være å høre på "ekspertene" som flittig uttaler seg i media.

tirsdag 18. august 2015

Rockefeller & Reitan lærer oss verdien av mye kontanter og lite gjeld


Vi er i en tid hvor den prisene på finansielle eiendeler og eiendom er nær rekordhøye nivåer og forventningene om fortsatt prisvekst er tilstede. Er det noe nær sagt alle "eksperter" er enige om så er det at man nær sagt må være en idiot hvis man sitter med en stor dose kontanter (herunder bankinnskudd) nå. Med innskuddsrenter nær null og en generell prisvekst i samfunnet så er kontanter tilsynelatende et tapsprosjekt.

Det disse ekspertene glemmer er at kontanter gir deg opsjonalitet. Kontanter gir deg handlingsfrihet og muligheter. Kjøpekraften på kontanter vil (naturlig nok) være motsatt korrelert med prisutviklingen for finansielle eiendeler. I tider hvor aksjemarkedet og andre markeder faller, så vil kontanter derfor gi deg muligheten til å kapitalisere på sjeldent gode investeringsmuligheter. Det sier seg selv at dersom et selskap i fremtiden til sammen vil tjene 100 kroner per aksje i kontantstrøm til en aksjeeier, så er man mye bedre tjent med å betale 30 kroner for denne kontantstrømmen enn 60 kroner. Det er stor forskjell på å tjene 233% og å tjene 67% på en investering. Alt annet likt, så vil en stor prisreduksjon på en finansielle eiendel gi deg en veldig mye bedre investering enn hvis du må betale "full pris" for investeringen. 

Problemet for de aller fleste er at de har lite kontanter og mye gjeld. Velkommen til verden anno 2015. I gode tider kan dette kanskje være greit, men når ting snur (hvilket de alltid på et eller annet tidspunkt gjør), så vil det i beste tilfelle binde dine hender og frata deg muligheten til å gjøre glimrende investeringer, og i verste fall ruinere deg fullstendig.

To personer som motsetning til alskens "eksperter" tidlig skjønte viktigheten av å ha lite eller ingen gjeld og av å ha mye kontanter er den norske "colonialmajoren" Odd Reitan og den legendariske amerikanske oljemagnaten John D. Rockefeller.

En av Rema 1000s 8 verdigrunnlag er å være gjeldfri for å sikre trygghet og handlefrihet:
Vi skal være gjeldfrie 
Gjeld skaper renteutgifter, og hos oss sees renter på som en avgift på utålmodighet. Gjeldfrihet derimot skaper trygghet og handlefrihet.
John D. Rockefellers prinsipp fra ung alder var å besitte mye kontanter og å ikke være avhengig av långivere, slik at han ikke var prisgitt andres nåde og lettere kunne kapitalisere på muligheter når de bød seg (hentet fra boken The Prize: The Epic Quest For Oil, Money And Power):
At the beginning, Rockefeller...established another principle, which he religiously stuck to thereafter - to build up and maintain a strong cash position. Already, before the end of the 1860s, he had built up sufficient financial resources so that his company would not have to depend upon the bankers, financiers, and speculators on whom the railways and other major industries had come to rely. The cash not only insulated the company from the violent busts and depressions that would drive competitors to the wall, but also enabled it to take advantage of such downturns.
I gode tider kan lite gjeld og mye kontanter virke ødeleggende på din avkastning som investor. Når prisen på finansielle eiendeler stiger stadig høyere vil din manglende evne (eller vilje) til å gjøre det like bra som markedet smerte både din egen psyke og lommebok. Ikke minst vil du for andre kunne fremstå som inkompetent og på sett og vis mindreverdig. Først når markedet snur vil smerten gi seg, men da vil du til gjengjeld kunne benytte deg av investeringsmuligheter som de fleste andre rundt deg bare kan drømme om. Ved å ta lærdom fra folk som Rockefeller og Reitan kan man på langt sikt gjøre større progresjon med sine investeringer og privatøkonomi enn veldig mange andre som ikke tenker lenger frem enn sin egen nese. Husk: livet er en marathon, ikke en sprint. Akkurat slik Æsops fabel om skilpadden og haren fortalte oss.

onsdag 12. august 2015

Jim Rickards om de siste dagers valutahendelser i Kina

Her er to intervjuer med Jim Rickards hvor han snakker om de to siste dagers valutasvekkelse i Kina og hva dette betyr. Som Rickards sier har verden i flere år nå vært i en valutakrig hvor alle sloss om å svekke sin nasjonale valuta på bekostning av andre. Han mener den amerikanske sentralbanken med dette ikke vil kunne øke renten i høst og tror den amerikanske dollaren vil svekkes neste år. Samtidig ser han for seg at det vil komme flere svekkelser fra Kina. Han setter dagens situasjon i sammenheng med Kinas forhandling om å bli innlemmet i SDR-rammeverket, og sier at Kina vil bruke muligheten til valutaendring nå, før de neste år antas å bli med i SDR.



Link til videoer her og her.

tirsdag 11. august 2015

Peter Schiff om USAs økonomiske vekst og inflasjon


Her er et relativt nytt intervju med Peter Schiff hvor intervjueren stiller gode kritiske spørsmål om gull og argumentene for å kjøpe gull på grunn av høy inflasjon. For en gangs skyld klarer også Schiff å la være å avbryte sin "motstander" i tide og utide, og dermed blir intervjuet bra. Samtidig fikk intervjuet meg til å minnes noe jeg har skrevet om tidligere hva generelt angår økonomisk statistikk som f.eks. økonomisk vekst og inflasjon.


Schiff blir i intervjuet bl.a. stilt til vegg med sine tidligere uttalelser om at prisene i USA stiger mye selv om den offisielle statistikken tilsier noe annet. Til Schiffs forsvar, og som han selv påpeker, skal sies at han nok har rett i at en del av den offentlige statistikken undervurderer den reelle prisstigningen i landet. Det justeres for produktforbedringer, det sees bort fra energipriser, osv. Slik jeg ser det er alt hysteriet om deflasjon i media, fra økonomer og sentralbanker stort sett bare vås. At prisene på mat og energi faller er faktisk et gode for samfunnet, ikke et onde som man får inntrykk av når man hører disse folkene og institusjonene uttale seg. Når man f.eks. ser land som Sverige kutte rentene stadig lengre under nullpunktet og iverksetter pengetrykking og kjøp av statsobligasjoner fordi en statistikk (konsumprisindeksen) på et tidspunkt viser at prisene ikke stiger, så må man bare oppgitt riste på hodet og le. Det er fullstendig idioti. Ikke noe annet. Men som man sier: for en person med en hammer ser alt ut som en spiker.

På tidspunktet 9:17 ut i videoen kommer de inn på noe veldig interessant og som jeg har skrevet om før. Hvis statistikken som måler prisstigninger over lengre tid har underrapportert den reelle prisveksten i USA, betyr det at landet i realiteten har vært i en depresjon i mange år? På intervjuerens noe syrlige og sarkastiske spørsmål svarer Schiff: "[This recovery] has been manufactured by statistics that understate inflation and therefore overstate growth. We have been in a recession for the entirety of the Obama presidency. That is the truth." I innlegget Tullett Prebon om USAs økonomi: I en depresjon siden 2000 skrev jeg bl.a.:
I en rapport fra Tullett Prebon utgitt i januar i år fremkommer det interessant informasjon om hvordan USAs (og mange andre vestlige lands) BNP sannsynligvis egentlig har utviklet seg de siste årene, hvis man hadde beregnet prisinflasjon på en annen måte. Tullet Prebon mener prisøkningene er undervurdert i de offisielle statistikkene. I følge Tullett Prebons beregninger har USA altså hatt en "almost permanent recession since 2000". En resesjon siden 2000 betyr jo i praksis og per definisjon at de har hatt en depresjon på 12 år nå.
Hva som er reell økonomisk vekst disse årene er ikke godt å si. Egentlig er det ikke så veldig viktig heller. Måltallet for økonomisk vekst, brutto nasjonalprodukt ("BNP") er veldig misvisende og dårlig. Naturkatastrofer og destruktive kriger fremstår som økonomisk vekst i slike statistikker, hvilket så klart bare er vås. BNP kan også endres ved et trylleslag, slik vi i fjor så skje her i Norge da BNP på grunn av endret beregningsmetode med ett ble 40 milliarder kroner større.

BNP-beregninger og inflasjonsstatistikk er slik jeg ser det veldig farlig, fordi det gjør at f.eks. sentralbanker og politikere nistirrer på disse tallene som i realiteten aldri kan gi et fullgodt bilde av noe som helst, og iverksetter tiltak som får enorme konsekvenser for folk, økonom og samfunn. Prisen på penger settes nært 0 og endatil lavere, det trykkes penger for å kjøpe gjeld som staten utsteder, det innføres krisepakker for å "redde økonomien" som fører til at noen grupper får masse penger på bekostning av andre, osv. Alt på grunn av disse fullstendig upresise statistikkene. For å gjenta meg selv: man må bare oppgitt riste på hodet og nesten le. Det er fullstendig idioti. Ikke bare er det idioti, men det er også trist for samfunnsutviklingen.

Økonomer og politikere liker å tro at økonomien og samfunnet kan beregnes og styres som et kontrollert laboratorieeksperiment. Iveren etter å anvende fysikkens metoder også innen økonomi er veldig sterk hos veldig mange. Få tar inn over seg at det er umulig å gjøre dette med presisjon. Man kan med høy nøyaktighet måle hvor langt en stein vil trille hvis man kaster den med en gitt kraft bortover langs bakken, men man kan ikke nøyaktig beregne hvordan et helt samfunn (m.a.o. en økonomi) f.eks. vil reagere på at prisen på penger settes nær null eller hva BNP, oljeprisen eller boligpriser vil bli neste år. Svært få økonomer tar dette skikkelig inn over seg.

Vi lever i en kaosverden uten konstante faktorer. For å sitere Ludwig von Mises: "Economics is not..."quantitative." It is not quantitative and does not measure because there are no constants. (...) In the mathematical treatment of physics the distinction between constants and variables makes sense; it is essential in every instance of technological computation. In economics there are no constant relations between various magnitudes." I forlengelsen av dette er et sitat fra Murray Rothbard relevant: "Econometrics...has failed to discover a single constant in human historyAnd given the ever-changing conditions of human will, knowledge, and values and the differences among men, it is inconceivable that econometrics can ever do so." Avslutningsvis er et sitat fra den anerkjente fysikeren Richard Feynman passende og noe mang en økonom bør tenke litt ekstra over: "Imagine how much harder physics would be if electrons had feelings!"

søndag 9. august 2015

Alt i en tegning: Sentralbank, pengepolitikk, bankvesen og folk flest


Jeg kom over en tegning på Twitter som jeg synes var meget god. Slik jeg ser det illustrerer den på en glimrende måte forholdet mellom sentralbankene, pengepolitikken, banksystemet og vanlige folk.

Sentralbankene ble opprinnelig etablert av folk fra banksystemet. I USA var det f.eks. bankfolk fra New York som tok initiativet til opprettelsen av Federal Reserve. Hvem er det som reddes når det oppstår finanskriser? Jo, bankvesenet. Hvorfor kuttes renter når økonomien skranter? Jo, for å få folk til å låne mer av bankene. Hvem vinner på inflasjonen? Jo, de mest bemidlede. Hvem taper på inflasjonen? Jo, de fattige og middelklassen.

Hvem har egentlig mest makt i samfunnet vårt? De med virkelig stor påvirkningskraft på samfunnsutviklingen er de som kan kontrollere pengeproduksjonen i samfunnet. Og hvem er dette? Jo, bankvesenet.


Hvorfor er det ingen økonomer som snakker om dette? Vel, i den grad de ikke rett og slett er uvitende, så har de kanskje til dels en agenda. Bankvesenet er avhengig av sentralbankene for å ha en kontinuerlig lønnsomhet og for å ha en livreddende institusjon som står klar til å redde de hvis ting blir skikkelig ille. Det er som kjent sjelden lurt å bite hånden som mater deg. Et sitat fra den kjente økonomen Paul Krugman sier sitt om hvorfor så få økonomer snakker om sentralbankene eller pengesystemet: "Never touch the money system! (...) You are killing yourself academically if you touch the money system!"