Boom Bust

Boom Bust

søndag 28. juni 2015

Betal ikke for mye for din investering


Når venner og bekjente en sjelden gang spør meg om investeringsråd begynner jeg med et enkelt grunnleggende budskap: invester aldri dine penger i noe som verdsettes høyt. Det vil nemlig med høy sannsynlighet på sikt ødelegge for din mulighet å oppnå en god avkastning på din investering.

Folk flest skjønner at en pakke melk ikke trenger koste mer enn 10-15 kroner. Ser de prislappen i butikken vise 48 kroner så snur de raskt og går til en annen butikk som tilbyr det samme produktet for en langt lavere pris. Folk har en formening om hva verdien på en pakke melk er, og vil ikke betale spesielt mye mer enn dette. Der folk flest derimot har vanskelig for å forstå sammenhengen mellom verdi og pris er når det gjelder sine investeringer. Jeg leste i helgens utgave av Dagens Næringsliv at en fremtredende idrettsutøver og næringslivsleder investerte etter uttrykket "if you like the product, buy the company." Jeg mener det er veldig viktig at man ikke lar dette være det eneste som styrer ens investeringsbeslutninger, men at man tar tankeprosessen ett steg videre.

Det å vite om et selskapet produserer gode varer og tjenester er bare første steg i å vurdere en potensiell investering. Det som er enda viktigere er nemlig å få en forståelse for hvilke verdier selskapet genererer, og hva du må betale for å få ta del i denne verdiskapningen. Det hjelper fint lite at et selskap produserer en fantastisk smakfull og god sjokolade og har en karismatisk toppsjef, hvis prisen å betale for å bli medeier i dette selskapet (altså, prisen for å kjøpe en aksje i selskapet) overstiger hva selskapet i løpet av sin gjenværende levetid vil klare å generere av verdier for sine medeiere. Hvis selskapet i sin gjenværende levetid (som man så klart aldri virkelig vet hvor lenge er) vil tjene 100 kroner per aksje som kan viderebetales til sine eiere som utbytte, så vil enhver pris per aksje over 100 kroner tilsi at en investering i selskapet til syvende og sist vil gi negativ avkastning. Det er således helt kritisk å ha et forhold til hva man betaler for en investering. Dess mer man betaler, dess lavere blir den forventede fremtidige avkastningen. Den enkle grunnregelen man kan leve etter er at man ikke bør betale for mye for sin investering.

En dagsaktuell illustrasjon av dette poenget kan hentes fra USA. Markedet der prises i dag til ca. 27 ganger hva det i snitt har generert av årlige verdier over de siste ti årene. Sagt på en annen måte. markedet verdsettes i dag til en pris som tilsier at man må vente 27 år før man vil ha tjent inn hva man investerer.

Kilde: multpl.com

Nå er så klart ikke verden så enkel og rett frem av man basert på denne måten å verdsette et selskap eller et utvalg selskaper (en såkalt indeks) enkelt kan forutsi eksakt hvor god eller dårlig en investering i fremtiden vil vise seg å ha vært. Likevel gir den deg som investor en meget viktig signal om at du betaler mye for din investering. Og som sagt tidligere: dess mer man betaler, dess lavere blir den forventede fremtidige avkastningen.

Grunnleggeren av investeringsselskapet AQR Capital Management, Clifford Scott "Cliff" Asness, tok i en rapport for seg sammenhengen mellom prisen man betaler for en investering i det amerikanske aksjemarkedet og hva avkastningen i realiteten i ettertid viste seg å bli. Basert på tallmateriale fra 1926 til 2012 viste han at når man betaler over 21,1 ganger hva aksjemarkedet i snitt har generert av årlige verdier over de siste ti årene så ender man etter ti år opp med en gjennomsnittlig årlig realavkastning (realavkastning = nominell avkastning - generell prisvekst) på under 1%. Til sammenligning vil man hvis man betaler under 9,6 ganger hva aksjemarkedet i snitt har generert av årlige verdier over de siste ti årene ende opp med en årlig realavkastning på 10,3%. Hva du betaler for din investering er altså helt essensielt i forhold til hvilken avkastning du til slutt ender opp med. Sammenhengen mellom pris og avkastning er i følge Asness sin analyse slik figuren under viser. Dess mindre du betaler for din investering målt i forhold til hva den genererer av verdier (i tabellen angitt i kolonnen "Starting P/E") dess større er den langsiktige realiserte avkastningen.

Kilde: aqr.com

Kort fortalt er det to ting som avgjør hvilken avkastning du får på din investering. Hva den i fremtiden gir deg av verdier, og hva du i dag betaler for retten til disse verdiene. Mitt budskap til de som måtte spørre meg om råd når det gjelder investeringer er å forsøke å betale så lite som mulig for investeringene sine. Akkurat som man forsøker finne rimelige priser i dagligvarebutikkene bør man forsøke finne rimelige priser blant investeringsmulighetene. Klarer man det betyr det nemlig at man kan oppnå større avkastning på lang sikt.

fredag 19. juni 2015

Den norske styringsrenten nærmer seg 0%


Bankplassen 2 i Oslo huser de allvitende akademikerne i den norske sentralbanken som "vet" hva prisen på penger til enhver tid bør være og som med dette forsøker å styre aktiviteten i økonomien og folks handlingsmønster. I dag senket Norges Bank styringsrenten fra 1,25% til 1,00%.

Siden 2012 har jeg sagt at jeg tror styringsrenten omsider vil settes til 0% og muligens lavere. Så vil det komme pengetrykking også i Norge, som jeg kan døpe norsQE nå som det fortsatt ikke er noen her i landet som har snakket om at dette kan skje. Slikt kan skje når aktiviteten i økonomien svinner hen med laber aktivitet i oljenæringen og blant alle som på en eller annen måte er avhengig av den, og når boligprisveksten stopper opp og med det gjør opptak av nye større boliglån mindre interessant for de som lever i troen på at bolig alltid vil være veien til rask rikdom, og når bankene strammer inn utlånsiveren sin og kredittveksten i landet ikke tilfredsstiller sentralbankens ønske. Da vil sentralbanken ønske å stimulere til mer kredittproduksjon (altså på godt norsk: pengeproduksjon) ved å kjøpe opp f.eks. boliglånsobligasjoner og annet krimskrams fra bank- og finansvesenet.

Det er så klart ikke positivt at prisen på penger blir tilnærmet lik null. Hvis prisen på penger var avhengig av hva du og jeg var villig til å låne ut våre penger til hverandre for, så kan du være nokså sikker på at prisen på penger ville vært adskillig høyere. I et fritt marked ville en høy mengde oppsparte penger gjort at rentene falt (akkurat som en høy produksjon av jordbær gjør at prisene blir lave), og en lav mengde oppsparte penger ville ført til at rentene steg. I dagens samfunn er det derimot svært få som sparer mye. Likevel er rentene lave, og det er fordi sentralbanken har blandet seg inn i samspillet mellom aktørene i markedet og presser rentene lavere enn hva de ellers ville kunne vært.

Det vi ser skje er som å se studenten som leser som en gal før eksamen, og styrter nedpå Red Bull og andre stimulerende midler hver gang trettheten slår inn i kroppen for å holde seg våken og gi kroppen mer energi. For hver Red Bull som drikkes minsker effekten, og til slutt er nye stimuli totalt nytteløst og den stakkar studenten ender opp totalt utmattet og med behov for en alvorlig mengde hvile og gjenoppbygging for å kunne hente seg helt inn igjen. Studenten er et bilde på økonomien, og Red Bull illustrerer renten som stadig jekkes ned. Til slutt blir lavere renter helt uten effekt, og sterkere lut må til. Istedenfor å la økonomien gjennomgå en skikkelig rekonvalesens og restrukturering for å hente seg inn og så velger sentralbankene å trykke penger og finne på alt mulig annet rart for å prøve å presse folket og økonomien til å bli mer aktive. Alle slike tiltak vil så klart vise seg bortkastede, iallefall i forhold til hva de var ment å oppnå. Derimot vil man få finansielle bobler i ulike aktiva. Sparing vil fremstå fullstendig uaktuelt for veldig mange, og folk vil søke stadig mer risiko i jakt på avkastning på sine penger. Dette er ikke ulikt hva vi ser skje rundt oss mange steder i dag.

Gjelden i norske husholdninger har nå økt til rundt 220% av deres disponible inntekter. Så langt jeg har sett statistikk tilbake i tid så er dette det høyeste nivået noensinne. Gjeldsfesten har pågått lenge i Norge, og sentralbanken har gjort så godt den kan for at dette har kunnet fortsette ufortrødent. Nå ser vi myndigheter og tilsyn gjøre spede forsøk på å stagge gjeldsoppbyggingen hos folk og fe, mens sentralbanken forsøker det motsatte. Det blir ganske patetisk å se på. Mikrostyringen av økonomien gjøres etter beste evne, men gjør ikke noe godt for seg.

Det som gjør at prisene i samfunnet stiger er at mengden penger i omløp stiger. Sentralbankens mandat om å skape prisvekst på 2,5% i samfunnet hvert år innebærer at den må legge til rette for at det skapes såpass mye nye penger i banksystemet at prisene øker så mye som målet dens tilsier. Penger skapes i form av gjeld, og dermed er eneste måten å oppretteholde inflasjonsmålet på å bidra til mer gjeldsvekst i samfunnet. Derfor senker den rentene når den opplever at prisene (vel og merke kun de prisene den fokuserer på i form av konsumprisindeksen) ikke stiger så mye som den ønsker. Sentralbankens inflasjonsmål er dermed en kime til mer gjeldsvekst. Gjeld, som folk med tiden vil forstå blir mer og mer problematisk for seg selv og økonomien, er det som i dagens pengesystem driver økonomisk aktivitet. Vi har et gjeldsbasert pengesystem, og det har over tid bidratt til en finansialisering av økonomien på bekostning av realøkonomien. Bank og finans har fått en stadig viktigere og større rolle i økonomi og samfunn, og folk har gjort seg mer og mer avhengig av gjeld. Dette gjeldsbaserte pengesystemet vårt er noe som etter mitt syn bør og må avskaffes. Slikt vil nok dessverre lite trolig skje i overskuelig fremtid, og derfor kan du også forvente å se mer og mer idioti fra sentralbankene og skade skje med økonomien, samfunnet og mennesker.

Den norske styringsrenten nærmer seg nå samme nivået som akademikerne på Bankplassen 2 og deres likesinnede rundt i norske banker og politiske kretser innehar av sunn fornuft mellom ørene: 0%.

søndag 7. juni 2015

God investeringslærdom fra Seth Klarman


En av de mest anerkjente investorene som mange aldri har hørt om er Seth Klarman. Han er grunnlegger av og leder for hedgefondet Baupost Group. I et kort utdrag fra hans brev til sine kunder tidlig i 2009, da finansmarkedene var på sitt mest depressive og laveste nivåer, finnes det veldig mye lærdom du bør lese hvis du på lang sikt vil lykkes med dine investeringer. 

Blant tingene han nevner er at markedet er irrasjonelt og svinger uforholdsmessig mye opp og uforholdsmessig mye ned, alt ettersom det er grådigheten eller frykten som styrer aktørene i markedet. For å lykkes som investor må man holde sine følelser i sjakk og utnytte disse svingningene til sin fordel hvor man investerer når ting faller og selger når ting stiger.

Å kjøpe på bunn og selge på topp er noe alle forsøker men ingen får til. Man gjør i følge Klarman derfor lurt i å legge bort denne tankegangen først som sist. Istedenfor bør man akseptere at man aldri treffer bunnen, og heller investere med den visshet om at prisene sannsynligvis vil falle enda mer før ting igjen ser lysere ut. Man må fokusere på det langsiktige og ignorere det kortsiktige. 

Noe av det farligste som investor og menneske er å være helt sikker i sin sak. Hvis man innser at det faktisk er veldig mye man ikke kan vite med sikkerhet, så vil man i større grad være åpen for å lære nye ting og oppdage potensiell risiko og muligheter. Man vil tenke kritisk og stille spørsmål ved allment vedtatte sannheter og adferd. Dette vil kunne få en til å fremstå som en mindre dyktig, svak og usikker person i tider hvor alt tilsynelatende går bra i samfunnet og markedet, men kan samtidig være den beste forsikring mot å miste sans, samling og formue hvis og når markedet faller mye.

Les utdraget fra Seth Klarmans brev, The Value of Not Being Surevia denne lenken. For øvrig kan du lese mine og Klarmans råd om hvorfor du ikke skal stole på finansfolk i innlegget Ikke la deg lure av bank- og finansfolk.

torsdag 4. juni 2015

En samtale med Maloney og Schiff


To av de mest fremtredende sentralbankkritikerne som jeg flittig har omtalt på denne bloggen er Mike Maloney og Peter Schiff. Her setter de seg for første gang ned foran kamera for en prat om økonomi, sentralbankene, renter, gull, pengepolitikk, valutakriser, osv.

onsdag 3. juni 2015

Norges Bank avler en ny sjevøkonom


Nordeas nåværende sjevøkonom (sic) og linjaløkonom Steinar Juel skal snart slutte i sin jobb. Banken har derfor rekruttert en ny sjevøkonom, og du kan jo gjette på hvor denne personen kommer fra. Jo, fra selve kilden til destruktiv innvirkning på økonomi og samfunn: Norges Bank. På dn.no kan vi lese at "Kjetil Olsen er ansatt som ny sjeføkonom i Nordea (...) Han kommer fra stillingen som direktør og nestleder for pengepolitikk i Norges Bank (...) Olsen har tjue års erfaring fra Norges Bank og har i de siste femten årene jobbet primært med pengepolitikk. I likhet med Juel, har han embetseksamen i sosialøkonomi fra Universitetet i Oslo."

Det er gode grunner til at ingen økonomer fra banker og andre finansinstitusjoner stiller kritiske spørsmål til sentralbankens operasjoner og eksistens. Det er at mange av disse økonomene faktisk har jobbet i sentralbanken og også har en utdanning som har lært de opp til å tro at sentralbanker er guds gave til økonomi og samfunn.

De fleste skjønner at kommunismen med sin sentralstyring ikke var spesielt smart. Ingen person eller gruppe personer klarer å eksakt riktig planlegge hvordan ressurser bør allokeres hensiktsmessig i et samfunn med enormt mange individer. Ei heller evner de å spå hvordan individer, økonomi og samfunn vil utvikle seg fremover. Samfunnet vårt er et kaos av tilfeldigheter og uforutsigbar atferd. Vi er tross alt mennesker, ikke maskiner. Ingen matematisk modell kan forutsi hva vi gjør til enhver tid. Dette kan mange enes om, spesielt når man så hvordan det gikk med kommunistiske regimer som f.eks. Sovjetunionen.

Særdeles få stiller derimot spørsmål ved at sentralbankene faktisk er så nært et kommunistisk regime man kan komme. De sentralstyrer finansmarkedet og økonomien så godt de kan etter eget godtbefinnende, der de bestemmer utgangspunktet for prisen på penger til bankene og forsøker å justere rentenivået i økonomien alt ettersom hvor mye eller lite utlån de ønsker at banksystemet skal produsere. Når aktiviteten i økonomien avtar forsøker de å fasilitere økt utlånsvekst i banksystemet. Når aktiviteten i økonomien øker forsøker de å bremse utlånsveksten.



De ansatte i sentralbanken er som medlemmer i kommunistpartiet som tror de er overmennesker, og selv om de gjør sin jobb med gode intensjoner, så påfører de dessverre samfunnet, individer og økonomien skade. Gjeldsoppbyggingen som de støtter opp under legger grobunnen for stadig større økonomiske problemer, og manipuleringen av renter skaper repeterende oppturer og nedturer i økonomien.

Med en ny sjevøkonom rett fra Norges Banks rekker kan vi nok fremover regne med å se Nordea representert i media med en ihuga sentralbanktilhenger som støtter opp under lavrentepolitikk og hva enn mer sentralbanken kan finne på av finansakrobatikk.

Carson Block advarer om storstilt aksjesvindel i Kina


I et nytt intervju på tv-kanalen CNBC sier lederen for invsteringsselskapet Muddy Waters, Carson Block, at omfanget av aksjesvindel på børsen i Hong Kong er noe av det mest omfattende man har sett i historien. Det som ofte skjer er at ledelsen og deres kompanjonger i enkelte selskaper som er børsnotert kjøper aksjer i sitt eget selskap de siste 10-30 minuttene før børsen stenger. I og med at en ganske liten andel av det totale antall aksjer i selskapet er tilgjengelig for fri handel på børsen, så skal det ikke veldig mye til for at aksjekursene skyter oppover når disse kjøpene gjøres i stort omfang. Flere selskaper har økt med mange hundre prosent det siste året. Når selskapene så blir verdt mye inkluderes de i indekser, og indeksfond og andre fond begynner så å kjøpe aksjene, hvoretter selskapets eiere begynner å selge seg ut med stor gevinst. Dette kalles på engelsk pump and dump.

Jeg omtalte for en måned siden hvordan aksjekursen i selskapet Hanergy Thin Film Power Group hadde opplevd nettopp denne typen kursutvikling.

mandag 1. juni 2015

Inflasjon er skjult tyveri av dine verdier


Svært få blant oss stiller spørsmål ved sentralbankenes, økonomenes og politikernes iver etter kontinuerlig prisvekst i samfunnet. Prisveksten, eller inflasjonen som den kalles på fagspråket, skal etter den norske sentralbankens mål være 2,5% hvert år. Denne prisveksten sies å være viktig for å sikre vekst i økonomien, og vekst er tross alt noe alle kan enes om som positivt. Oppslutningen om inflasjonsmålet er derfor nær sagt unison de fleste steder i verden, og Norge er intet unntak. Men, har folk egentlig skjønt hva denne inflasjonen gjør med deres verdier? Jeg vil påstå at svaret er nei. Inflasjon er slik jeg ser det et tyveri at dine og andres sine verdier. La meg forsøke å forklare dette nærmere.

Har du tenkt på hva som skjer hvis både dine verdier og prisene ellers i samfunnet stiger med 2,5% hvert år? Vi kan gjøre et lite tankeeksperiment. Se for deg at du starter med en formue på 100 kroner. Så antar vi videre at prisen på et utvalg varer og tjenester du ofte handler er 100 kroner. La oss kalle disse varene og tjenestene for handlekurven din. Bytteforholdet mellom dine verdier og handlekurven din er i begynnelsen altså 1 til 1. Dine verdier gir deg med andre ord nok kjøpekraft til å kjøpe en hel handlekurv. Både dine verdier og prisen på handlekurven øker så med 2,5% på ett år. Staten krever inn 27% skatt på økningen i dine verdier. Dermed får du ikke nyte godt av all verdistigningen din. De 2,5% dine verdier i utgangspunktet økte med utgjør etter skatt bare 1,83% verdiøkning for deg. Prisøkningen på varer og tjenester lar seg derimot ikke redusere av skatt, og er fortsatt 2,5%. Etter dette første året sitter du altså igjen med verdier for 101,83 kroner og prisen på handlekurven er 102,5 kroner. Bytteforholdet mellom dine verdier og handlekurven har blitt redusert til 0,9924 til 1. Dine verdier gir deg nå med andre ord nok kjøpekraft til å kjøpe 99,24% av handlekurven du året før kunne kjøpe 100% av. Selv om du hadde sluppet å betale skatt hadde du uansett ikke vært noe rikere enn da året begynte. Du ville i så tilfelle fortsatt bare hatt råd til 100% av handlekurven slik du opprinnelig hadde.

Ser du hva som har skjedd? Du har hatt en verdiøkning i kroner og øre, men relativt sett har du faktisk hatt et verditap. Inflasjonen har gjort deg fattigere. Verdiene har derimot ikke blitt borte i løse luften. De har tatt veien til statskassen som skatt slik at politikere kan gjøre hva de vil med de. Staten har ved hjelp av inflasjon tatt fra deg noe av dine realverdier og beriket seg selv på din bekostning. Og de har gjort det i det skjulte på en måte selv den beste lommetyv ville latt seg imponere av.

Hva vil skje med dine realverdier hvis dette fortsetter i 100 år? Hvor mye av handlekurven vil du ha råd til da? Svaret er at du etter 100 slike år med verdiøkning og inflasjon på 2,5% og skatt på 27% kun vil ha råd til å kjøpe 51,65% av handlekurven du opprinnelig kunne kjøpe 100% av. Du har altså mistet 48,35% av dine realverdier. Inflasjonen,som alle sentralbanker og politikere støtter helhjertet opp om har gjort deg fattig.


Svært få blant oss har gjort seg opp disse tankene. Det er så klart godt nytt for sentralbankene og politikerne, for hadde flere folk innsett hvor skadelig inflasjon er for mennesker, samfunn og økonomi, så ville sentralbankene risikert å stå i fare for å miste mye av sin oppslutning og politikerne ville fått mye mindre skattekroner å bruke etter eget godtbefinnende. Inflasjon er et skjult tyveri av folks verdier, og inflasjonsmålet man i dag opererer med bør i rettferdighetens navn avskaffes.