Boom Bust

Boom Bust

lørdag 18. april 2015

Hvorfor kjøpe dyre aksjer når billig er best


I vår hverdag er mange av oss opptatt av å kunne kjøpe varer og tjenester så billig som mulig for å maksimere vår nytte. Vi ønsker ikke å kaste bort penger vi har brukt vår egen tid og svette på for å skaffe til veie. Det er derimot et område i livet vårt hvor mange av oss ikke tenker slikt: investeringer.

Til forskjell fra andre varer og tjenester som man gjerne kjøper mindre av når prisene øker, så er aksjer og andre verdipapirer noe folk kjøper mer av dess dyrere de blir, og mindre av dess billigere de blir. Ser man prisen på en liter melk økes fra 13 kroner til 60 kroner så setter man raskt fra seg handlekurven og går til en annen butikk. Ser man derimot en aksje stige fra 13 kroner til 60 kroner så vil mange tenke at dette er veien til rask rikdom og villig kjøpe aksjen. Nettopp denne tankegangen bidrar etter mitt syn til at man gjør dårlige investeringer.

Hvis man ønsker å spekulere og gamble, så er overnevnte måte å kjøpe aksjer på helt ok, men da må man samtidig ha i hodet at gambling over tid sjelden lønner seg og er bedre egnet for kortsiktig forlystelse enn langsiktig profitt. Ønsker man å faktisk få noe tilbake for sine hardt opparbeide penger som man invester med, så bør man før man investerer tenke på hvilken verdi en aksje eller et annet verdipapir faktisk representerer.

En aksje er en eierandel i en bedrift, og gir rett til ev. utbytter fra denne bedriften. Tenk f.eks. at du kan kjøpe en aksje som vil gi deg 10 kroner i utbytte i 10 år, for deretter å bli verdiløs. Sett bort fra direkte skatter og skjulte skatter (les: inflasjon), så er den samlede verdien av disse utbyttene over de 10 årene på 100 kroner. Hvor mye er du da villig til å betale for aksjen i dag? 10 kroner? 50 kroner? 150 kroner? 200 kroner? De fleste vil, når de presenteres et slikt regnestykke, forstå at det ikke er spesielt smart å betale noe mer enn maksimalt 100 kroner for denne aksjen. Betaler man mer enn dette vil man over de 10 årene tape penger. Hvis man i tillegg til å få tilbake det man betalte for aksjen ønsker en positiv avkastning på pengene sine, så må man betale mindre enn 100 kroner for aksjen. Betaler man 50 kroner, så vil man over de 10 årene få tilbake alt man betalte samt få ytterligere 50 kroner. Dette tilsvarer over de 10 årene en gjennomsnittlig årlig avkastning på 7%. Den enkle tabellen under illustrerer hvilken avkastning man vil få basert på hvilken pris man betaler for aksjen. Som du ser faller avkastningen dess dyrere aksjen er.


Hele poenget med hva jeg skriver over er å vise at avkastningen på en investering henger tett sammen med hvor mye man betaler for investeringen. Sagt på en annen måte, hva man tjener på en aksje avhenger av hva man betaler for den. Dess mindre man betaler dess høyere avkastning kan man oppnå, og vice versa. Pris er hva man betaler, verdi er hva man får.

Denne logikken går svært mange vanlige aksjekjøpere hus forbi. For de er prisen på en aksje bare et tall de ikke har noe forhold til. De synes selskapet selger kule produkter og har en karismatisk leder, etc., og kjøper av disse årsakene aksjen, helt uten å ta i betraktning hvilken pris den har. Det nærmeste de kommer en prisvurdering er å sjekke om den nominelle prisen på aksjen er lavere i dag enn den var for noen dager siden.

En undersøkelse utarbeidet av Brandes Investment Partners illustrerer mine poenger. I rapporten Value vs. Glamour: A Long-Term Worldwide Perspetive undersøker de hvor mye mer man får i avkastning ved å kjøpe de billigste aksjene istedenfor de dyreste aksjene. De tar for seg tallmateriale for perioden 1980 til 2014. Hvorvidt noe er billig eller dyrt måler de i form av nøkkeltallene Pris/Bok, Pris/Resultat og Pris/Kontantstrøm. Altså, og sagt på en enkel måte, billige aksjer er i deres undersøkelse de aksjer som koster minst i forhold til hva selskapenes eiendeler er verdsatt til, hva selskapene tjener og hvor mye kontanter selskapene får inn. Dyre aksjer er det motsatte. De ser på markedene i USA, markedene i industrialiserte land for øvrig, og markedene i fremvoksende økonomier. Resultatet av deres undersøkelse viser at uansett hvordan man måler det, og uansett i hvilket marked man ser, og i nesten alle enkeltstående år, så gir de billigste aksjene en meravkastning i forhold til de dyreste aksjene. Spesielt i fremvoksende markeder så oppnår man veldig mye mer avkastning (15,13%) ved å investere i billige aksjer enn å investere i dyre aksjer.



Tallene over er konsistente med lignende undersøkelser, f.eks. Contrarian Investment, Extrapolation and Risk, av Josef Lakonishok, Andrei Shleifer og Robert W. Wishny som la til grunn tallmateriale fra 1963 til 1990.

Som en liten anekdote synes jeg det er interessant å merke seg at de billigste aksjene gjerne underpresterer i år hvor aksjemarkedene når nye rekorder. Dette tror jeg henger sammen med noe jeg nevnte innledningsvis, nemlig at folk foretrekker å kjøpe aksjer som har gått mye opp og som man derfor tror vil fortsette å gå opp. Når aksjemarkedet har økt mye får stadig flere folk som hører om venner og bekjente som tjener masse penger i finansmarkedet også lyst å investere selv. Aksjene som da ofte kjøpes er kjente selskaper som er på moten og som alle snakker om og kjenner til, hvilket da gjerne er dyre aksjer. Disse kjøpene bidrar til å presse aksjekursene for disse selskapene stadig høyere og gjør at disse gir en større avkastning en de billigste aksjene i disse periodene, helt til markedet faller og tapene for disse dyre aksjene blir desto større.

Hvis man tar inn over seg det jeg her skriver om forholdet mellom prisen på en investering og avkastningen på en investering, og samtidig klarer å ikke la seg påvirke av kortsiktig støy og heller tenke langsiktig, så er jeg av den oppfatning at man over tid vil lykkes med sine investeringer.

Mine ord er så klart ikke fasit. Hvorvidt man gjør det bra eller dårlig vil man uansett ikke vite før langt inn i fremtiden. Det er så klart også andre ting som også er viktige å tenke på når man investerer, men dette med verdivurdering og tålmodighet er de to ting jeg hovedsaklig tror mange bør tenke mer på når de investerer.

Så akkurat som ellers i hverdagen vår så gjør man også i finansmarkedet lurt i å kjøpe de tingene som er rimeligst. Det er liten grunn til å kjøpe dyrt når billig er best.

4 kommentarer:

  1. Hva med indeksfond?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvis man ikke har kunnskap om hvordan man kan investere i selskaper som er lavt priset, så er indeksfond en enkel måte å få eksponering mot aksjemarkedet på. Man bør da være forsiktig med å bruke alle sparepengene man har og kjøpe masse med en gang. Et fornuftig alternativ for å over tid oppnå en avkastning i tråd med markedet kan være å kjøpe jevnt og trutt, slik at man unngår å ev. kun kjøpe når markedet er på topp. Både børsnoterte og unoterte indeksfond kan være interessante. Det er viktig å lese om fondet, hva det koster og hvilken indeks det investerer i.

      Slett
  2. Interessant artikkel. Vet du (eller andre) noen passivt forvaltede fond som investerer basert på nøkkeltall? Som vekter aksjer basert på P/E, P/B, P/CF, debt/equity, current ratio etc, og gir fundamentalt billige selskaper større vekt? Bør være marked for slike fond når undersøkelser viser at billige selskaper (basert på slik enkel filtrering/vekting) gjør det bedre over tid...

    SvarSlett
    Svar
    1. Du finner sannsynligvis flere eksempler på slike fond, uten at jeg kjenner til spesifikke. Et av de er så vidt jeg vet LSV Asset Management, stiftet av Josef Lakonishok, Andrei Shleifer og Robert W. Wishny, forfatterne av den ene forskningsartikkelen jeg refererte til i innlegget.

      Slett