Boom Bust

Boom Bust

lørdag 4. april 2015

Blir Island første land med et nytt pengesystem?


20. mars ble det publisert et dokument utarbeidet av formannen for det islandske parlamentet sin komité for økonomi og handel, Frosti Sigurjónsson, på bestilling fra Islands statsminister. Dette dokumentet, med tittelen "Monetary Reform - A Better Montary System For Iceland", går gjennom hvordan dagens pengesystem på Island (og andre land) fungerer - eller rettere sagt ikke fungerer - og legger frem alternative forslag til hvordan et nytt pengesystem kan opprettes. Etter mitt syn er dette en meget stor nyhet, og er enda en indikasjon på hva jeg hele tiden har skrevet jeg tror kommer til å skje: at dagens pengesystem står for fall og at vi med årene vil se en ny type pengesystem springe frem.

Forslaget argumenterer for at dagens pengesystem er et lappeteppe man bør vurdere å totalt fornye. Den enorme kredittproduksjonen man har sett, og fortsatt ser, i bankvesenet er med på å skape samfunnsskadelige bobler og en berg- og dalbaneøkonomi. Boom'er og bust'er. I dagens system er det slik at bankvesenet produserer det aller meste av penger vi bruker i samfunnet, i form av kreditt når de utsteder lån til sine kunder. Forslaget tar til orde for at sentralbanken skal være den eneste aktøren i samfunnet som produserer penger, og at bankene kun skal være det som opprinnelig var deres rolle, nemlig et bindeledd mellom de som sparer penger og de som låner penger. Med dette vil ikke penger skapes som gjeld slik som i dag, hvilket etter mitt syn er en svært negativ egenskap i dagens pengesystem.

Det argumenteres for at bankkontoer deles i to grupper: transaksjonskontoer og investeringskontoer. Førstnevnte vil være sikret på konto hos sentralbanken og uten risiko for innskyter, og dermed ikke gi renteinntekter. Sistnevnte vil være penger som kan disponeres av banken for videre utlån i definerte tidsbestemte perioder, og hvor innskyter mottar rente, men også påløper risiko.

Med dette systemet foreslås det å fjerne innskuddsgarantiordningen på Island. Det poengteres, med rette og slik jeg selv har skrevet om tidligere, at innskuddsgarantiordninger skaper potensielt stor risiko i banksystemet fordi innskyterne ikke bryr seg om hvor solid en bank er, i og med at deres bankinnskudd uansett er garantert av staten. Banker ender derfor opp med å kun konkurrere på pris (rentebetingelser), istedenfor på kvalitet og soliditet, hvilket kan føre til at de tar større risiko og dermed kan risikere konkurs og at de da må reddes av staten (og skattebetalerne).

Det påpekes i forslaget at stadig økende reguleringer i bankvesenet ikke har gjort ting noe bedre eller sikrere, men kanskje heller den stikk motsatte. Dette er et syn jeg deler, og har poengtert ved flere tidligere anledninger. Mange reguleringsmyndigheter er mer opptatt av å sikre finansinstitusjonenes videre eksistens og profitabilitet enn å sørge for at de dårlige aktørene taper sine markedsandeler og fjernes av markedet (folket).

Ansvaret for å skape nye penger foreslås delt inn i to. Det skal være en komité som bestemmer hvor mye penger som skal skapes, men det skal være opp til parlamentet å bestemme hvordan disse pengene skal brukes. Dette skal i følge forslaget skje transparent, og sørge for at det ikke er risiko for at systemet misbrukes.

Bilde. Mannen bak forslaget, Frosti Sigurjónsson

Dokumentet fra Sigurjónsson skal danne grunnlag for en videre debatt om pengesystemet i Island. Jeg må si jeg er imponert at av Island tar opp dette temaet på et så høyt nivå. Samtidig er jeg imponert over hva en organisasjon som Positive Money har fått til over de siste årene. Denne gruppen fra Storbritannia som kjemper for et slikt nytt pengesystem har over denne perioden aktivt jobbet for å få politikere og folk til å få opp øynene for problemene med dagens type pengesystem, og for å skape støtte for et nytt system. Det islandske forslaget viser også til arbeidet som bl.a. er gjort av Ben Dyson i Positive Money på dette området. Med på laget har Dyson fått et navn f.eks. som Adair Turner, som er tidligere leder for finanstilsynet i Storbritannia. Anerkjente skribenter i finansaviser er også støttespillere. Det kan virke som Positive Money har fått en ball til å rulle, og denne vil med dette rulle enda fortere. Island kan faktisk bli det første landet som innfører et helt nytt pengesystem, og kan således bli et land mange vil se til for lærdom og inspirasjon for etterlignelse.

Min mening om dette er at forslaget er veldig spennende, og sannsynligvis er noe mange politikere vil like fordi det gir de mulighet til å få fingrene sine rundt noe så viktig som pengeproduksjon. Det vil være enhver politiker sin drøm. Jeg har dessverre liten tro på at politikere på sikt vil klare å holde dette systemet uavhengig og transparent. Presset fra politikere, folk og interessegrupper vil bli stort for å bruke den makten som ligger i pengeproduksjon til å finansiere nettopp deres prosjekter og ideer. Fristelsen vil over tid bli stor til å drive kraftig underskuddsfinansiering av staten. Dette vil igjen legge grobunn for økende inflasjon, som er selve hovedårsaken til mange av problemene vi ser i økonomien i mange land. For mer om mine tanker om dette kan du lese et innlegg jeg skrev i 2012 som het Et pengesystem som endres, men til det bedre eller verre?

Dette systemet er en kraftig transformasjon av det eksisterende pengesystemet, men vil likevel etter min mening fortsatt legge til rette for en inflasjonskåt pengepolitikk. Det sies at man må tilføre økonomien såpass mye penger som den trenger for å vokse godt nok, men slik jeg ser det trenger man ikke tilføre økonomien noe som helst penger for å sikre god realøkonomisk vekst. Prisene vil, med en stabil pengemengde, tilpasse seg produktivitetsveksten i samfunnet og over tid falle. Dette er ikke farlig på noen måte, selv om økonomer og "eksperter" ofte sier at det er det.

Personlig er jeg for at produksjon av penger skal være fritt tillatt, slik at ulike aktører kan gjøre dette. Så får det være opp til deg og meg og alle andre hvilke penger vi synes har en god kvalitet og fester tillit til. Akkurat som fri konkurranse på andre områder i samfunnet skaper innovasjon, kvalitetsforbedringer og fremgang, er jeg av de tro at så også vil være tilfellet for penger. Penger av lav kvalitet vil ikke vinne frem i konkurranse med bedre alternativer, og man vil over tid få en naturlig seleksjon av gode penger. Dette vil gjøre finanssystemet mer motstandsdyktig mot store kriser, ved at man f.eks. ved en valutakrise for en nasjonal valuta ikke er uten alternative betalingsformer. Folk vil da kunne fortsette å handle med hverandre, og økonomien og samfunnet vil ikke stoppe opp.

Les hele det islandske forslaget "Monetary Reform - A Better Monetary System For Iceland" via denne lenken. Så når islandske politikere diskuterer virkelig viktige ting som pengesystemet, så har vi her i Norge enda ingen politiker som har vist tegn på noe som helst kompetanse eller villighet til å snakke om dette. Faktisk er min erfaring at alle de politikere jeg har snakket med om slikt, herunder også en tidligere finansminister, har null innsikt på dette området. Fremgang vil kreve at flere folk stiller krav til de folkevalgte om at man også her i landet må diskutere slike ting på et høyere nivå, og ikke kun se det omtales på perifere blogger som denne og lignende.

6 kommentarer:

  1. Jeg er enig med deg. Politikere legger mange planer for hvordan det offentlige og de selv skal være ansvarlige for å løse problemer som de faktisk selv er skyld i. Mye av problemet i dag med boom-bust sykluser og med økonomiske kriser, kommer i bunn og grunn av at politikerne allerede har blandet seg opp i ting som de ikke burde ha tuklet med. De har laget en statlig bank som har monopol på å utstede penger og når dette fører til større problemer, da flikker de enda mer på systemet, men de slutter aldri å blande seg opp i ting som de ikke burde ha tuklet med. Dermed blir ikke problemet løst.

    Løsningen er selvfølgelig at det tillates for enhver å utstede penger og at det tillates for enhver å bruke den type sikkerhet som markedet foretrekker. Sikkerhet kan i mange tilfeller være sølv eller gull, så det er viktig at import og eksportrestriksjoner oppheves og at import og eksport avgifter på gull, sølv og alle lovlig omsettelige varer settes til null. I praksis i dag må man betale moms for å innføre gull eller sølv, så dette legger en stor demper på at private penger oppstår spontant.

    Når restriksjonene for å utstede og benytte private penger har blitt fjernede, da vil statens penger over tid enten forsvinne, statens system kommer til å råtne på rot, eller staten bli nødt til å sikre også sine penger med reelle verdier. Når vi har kommet så langt vil problemet i stor grad være løst.

    Mvh,
    Jone Bjørheim

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er mye enig med deg i dette Jone.

      Slett
  2. Interessant å diskutere monetære reformer, men dette islandske forslaget virker ikke spesielt gjennomtenkt. Det er bare en overføring av mer skatt til staten og innføring av en snikskatt gjennom inflasjon. Da er det systemet vi har i dag å foretrekke.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det bør være interessant for langt flere enn det tilsynelatende er i dag. Faktisk bør det stå nær toppen på en agenda for noen som virkelig ønsker å ta tak i viktige problemstillinger. Personlig vil jeg nok ikke gå så langt som å si at forslaget ikke virker gjennomtenkt, men jeg er ganske enig med deg i det du sier. Dette er et forslag som stor-stat-elskere vil omfavne, da det gir staten retten til å motta nye penger for bruk. Det er helt riktig som du sier at det vil være en snikskatt gjennom inflasjon.

      Slett
  3. Problemet med slike tiltak er at de kommer for sent.. Utfordringen er at det gamle systemet allerede har satt folk i bunnløs gjeld. For at nye systemer skal virke må gjelden på en eller annen måte "nullstilles"? Den måten som sikkert kommer til å skje er at det tilføres så mye penger at inflasjonen skal spise opp gammel gjeld.. Det er vel litt det som skjer i USA nå, med det resultat at vanlige folk karrer seg så vidt opp til null, mens mesteparten av nytrykte penger havner hos de 10% rikeste og forskjellene øker..

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har noen berettigede poenger Arild, og jeg synes du har mye rett i dette.

      Slett