Boom Bust

Boom Bust

lørdag 17. januar 2015

Forskjellen på fattig og rik forklart med en graf

Hva er forskjellen på rike mennesker og fattigere mennesker? Grafen under, som viser forholdene i USA, er genial enkel og illustrerer dette på en god måte. Den viser hvor stor andel av ulike typer eiendeler og av gjeld som innehas av de 1% rikeste i samfunnet, de neste 9% rikeste i samfunnet og av de resterende 90% av folk i samfunnet. De rike har inntektsgenererende eiendeler, som f.eks. eierskap i private selskaper, børsnoterte aksjer, obligasjoner og fond. De fattigere derimot, de har gjeld og bolig.


I denne sammenhengen, som en ørliten digresjon men dog med relevans, må jeg påpeke noe som jeg selv synes er hyklersk. Tilbake i oktober i fjor uttalte USAs sentralbanksjef Janet Yellen at hun var bekymret for de økende ulikhetene i inntekter og formue blant folk i USA. Hun sa bl.a. følgende:
The extent of and continuing increase in inequality in the United States greatly concerns me. … It is no secret that the past few decades of widening inequality can be summed up as significant income and wealth gains for those at the very top and stagnant living standards for the majority. I think it is appropriate to ask whether this trend is compatible with values rooted in our nation’s history, among them the high value Americans have traditionally placed on equality of opportunity.
Hvorfor sier jeg at dette er hyklersk? Vel, fordi noe av selve formålet med pengetrykkingen som sentralbankene med den amerikanske i spissen har gjennomført har vært å øke verdien på finansielle eiendeler, som er nettopp det de rikeste eier mest av. Sentralbankene som Janet Yellen representerer har altså selv vært en pådriver for de økte forskjellene i inntekter og formue blant folk. Hvor tar jeg dette fra? La meg sitere fra den britiske sentralbankens Quarterly Bulletin 2014 Q1:
QE involves a shift in the focus of monetary policy to the quantity of money: the central bank purchases a quantity of assets, financed by the creation of broad money and a corresponding increase in the amount of central bank reserves. The sellers of the assets will be left holding the newly created deposits in place of government bonds. They will be likely to be holding more money than they would like, relative to other assets that they wish to hold. They will therefore want to rebalance their portfolios, for example by using the new deposits to buy higher-yielding assets such as bonds and shares issued by companies — leading to the ‘hot potato’ effect discussed earlier. This will raise the value of those assets and lower the cost to companies of raising funds in these markets. That, in turn, should lead to higher spending in the economy.
Jeg siterer oppsummerende og selektivt: "QE involves...the central bank purchases a quantity of assets. (...) The sellers of the assets will be left holding the newly created deposits... (...) They will therefore want to...buy higher-yielding assets such as bonds and shares... This will raise the value of those assets..."

Så sentralbankenes representanter sier at de bekymrer seg for økende ulikheter i velstanden for folk, hvor de mest bemidledes formuer øker mye mer enn de minst bemidlede, og så er det faktisk de samme folkene som med viten og vilje gjør sitt beste for at nettopp dette skal skje. Og alt skjer under parolen "higher spending", hvor man hele tiden forsøker å få folk til å bruke mer penger for å "stimulere" økonomien. Hadde det ikke vært for at det var sant så skulle man nesten tro det hele var en dårlig vits.

2 kommentarer:

  1. Og litt omfordelingsskatt ala Pikkety er du imot?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja jeg er fortsatt det. Man retter etter mitt syn ikke opp en gammel feil ved å gjøre en ny feil. Istedenfor å behandle symptomene, slik man gjør med redistribusjonsskatter, bør man heller etter min mening ta for seg roten til problemene. Bank- og finanssystemet bør fratas den makt det har gjennom sin enerett til å produsere penger. Lovverket bør også i større grad fasilitere mer fri handel mellom mennesker. Sentralbanker bør legges ned. Reguleringer bør lempes på for å gjøre folks liv lettere og for å fasilitere mer dynamikk i samfunnet og markedet.

      Slett