Boom Bust

Boom Bust

søndag 23. november 2014

Finanstilsynet om bankenes pengeproduksjon


Jeg har siden denne bloggen ble påbegynt skrevet ganske mye om hvordan bankene produserer penger ut av løse luften (bl.a. herherher og her). Nå kan vi se at også Finanstilsynet i sin nyeste rapport Finansielle Utviklingstrekk skriver om dette under en temaartikkel om bankenes markedsfinansiering.

Her er et utklipp fra Finanstilsynets rapport, side 53 og 54:
I pengemengdebegrepet inngår bankinnskudd, kontanter og sentralbankinnskudd. Sentralbankpenger (den monetære basen) består av sentralbankreserver og kontanter, som er sentralbankens gjeld til private banker og publikum. Pengemengden består av kontanter og bankinnskudd. Det finnes mer omfattende definisjoner der også andeler i pengemarkedsfond inngår som del av pengemengden. Forholdet mellom pengemengden og den monetære basen betegnes pengemengdemultiplikatoren. Denne sier noe om hvor mye et initialt bankinnskudd vokser etter at bankene låner ut deler av innskuddet, som igjen dukker opp som et nytt innskudd i samme eller en ny bank og som gir grunnlag for et nytt utlån som blir et nytt innskudd osv. 
Multiplikatorteorien har vært at publikum sparer og plasserer deler av sparingen som bankinnskudd. Disse innskuddene finansierer bankenes utlånsvekst. Pengemengdemultiplikatoren bestemmer hvor mye pengemengden (bankinnskuddene) vokser for en gitt initial økning i bankinnskuddene. Et stabilt forhold mellom basispengemengden og bankinnskudd innebærer at kredittilbudet kan "styres" gjennom basispengemengden. 
En noe annen innfallsvinkel er at bankene selv "skaper" innskudd ved å yte nye lån uten at veien går om publikums sparing. Når en bank yter et nytt lån, mottar låntaker samtidig et bankinnskudd og nye penger er skapt. Bankens eiendeler øker med samme beløp (lånebeløpet) som bankens forpliktelser (bankinnskuddet). Bankinnskudd er en bokføringsdisposisjon, som viser hvor mye bankenskylder kundene. Sentralbankene styrer ikke kredittveksten og pengemengden gjennom kontroll av basispengemengden, men gjennom prisen på sentralbankreserver (gjennom styringsrenten). 
Det er begrenset hvor mye penger (eller bankinnskudd) bankene kan skape ved å yte kreditt. Prisen på kreditt (rente og provisjoner) har betydning for hvor mye husholdninger og bedrifter ønsker å låne. For den enkelte bank må nye lån være lønnsomme, ikke for risikable og tilfredsstille regulatoriske krav. For å vinne markedsandeler settes ofte utlånsrentene ned, og lønnsomheten ved nye lån reduseres. Når utlånet er innvilget, kan banken miste innskuddet til en annen bank. For å være konkurransedyktig på innskudd kan bankene derfor måtte øke innskuddsrenten. Begge forhold påvirker lønnsomheten ved å gi nye lån, og legger en begrensning på utlånsveksten i den enkelte bank. Bankenes utlånsvekst begrenses også av bankenes kredittrisikovurderinger. 
Dersom bankene samlet beslutter å innvilge flere lån, kan mekanismene nevnt over ha begrenset effekt på kreditt‐ og pengemengdeveksten. Selv om enkeltbanker kan tape innskudd til andre banker, vil de samme bankene kunne få økte innskudd som resultat av kredittgivningen i andre banker. Sterk aggregert kredittvekst kan drives av underliggende fundamentale økonomiske faktorer, men kan også drives av forventninger som kan skifte brått. Det siste vil føre til et mer ustabilt finansielt system.
Jeg synes dette er litt morsomt, for meg bekjent så var det inntil nylig folk i denne institusjonen som nektet for at pengeproduksjon foregår på denne måten. Det ser ut til at Finanstilsynet likevel tok dette inn over seg etter at den britiske sentralbanken i mars i år kom ut med sin rapport om hvordan pengeproduksjonen foregår, hvilket man ser ut ifra fotnoten i Finanstilsynets rapport hvor det henvises til Bank of England Quarterly Bulletin 2014 Q1. Bedre sent enn aldri.

(Takk til Ole for tips.)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar