Boom Bust

Boom Bust

torsdag 4. september 2014

Hvor ble folks nøysomhet av?


Ofte tenker jeg på hvordan folk i dag ser ut til å spare mindre enn i gamle dager. Jeg husker tilbake til hvordan mine besteforeldre var nøysomme og sa man måtte spare og tenke på fremtiden. Dette var også noe jeg ble opplært til. Sparegrisen var en viktig del av min barndom. Mitt inntrykk er at denne tankegangen er noe som er i ferd med å forsvinne. Nå er det nær sagt en selvfølge å ta på seg store lån i veldig ung alder. Folk snakker ofte om å låne penger og gjøre raske penger. Faktisk har det gått så langt at mange folk ser på deg som en tulling hvis du ikke har noe gjeld. På noen få generasjoner har man gått fra en mentalitet om sparing og nøysomhet til en mentalitet om belåning og konsumering.

Er det bare meg, eller har fokuset på sparing og nøysomhet blitt borte med årene? Er det bare meg, eller har fokuset på å låne penger og gjøre raske penger økt med årene? Vel, jeg gjorde for moro skyld noen søk i bøkene som Google har digitalisert. Hvor ofte har ordene "thrift" (norsk: nøysomhet, sparsomhet), "leverage" (norsk: belåning) og "fast money" (norsk: raske penger) forekommet i disse bøkene i perioden mellom 1800 og 2008 (som er siste registrerte årstall i statistikken)? Vel, som du ser av grafene under, så tilsier statistikken at det ikke bare er meg.

Her er søkeresultatene på de ulike ordene, og definisjonene på ordene hentet fra Merriam-Webster ordbok.

"Thrift": "careful use of money so that it is not wasted"

"Leverage": "the use of credit to enhance one's speculative capacity"

"Fast money": (ingen formell definisjon, men betyr ofte å tjene penger raskt)

I dag ser vi stadig at sentralbankene her hjemme og i utlandet senker rentene og/eller trykker penger i ulike former for "krisetiltak." De har lovfestet et formål om at penger skal miste en del av sin verdi hvert eneste år (inflasjonsmålet). Mennesker oppfatter dermed at det er bedre å bruke penger nå enn å spare. De lærer at det er bra å låne penger og konsumere nå, og setter sin lit til at inflasjonen skal spise opp realverdien av lånet slik at de i praksis slipper å gjøre opp for seg når lånet forfaller. De lærer at det ikke lønner seg å spare, fordi pengene uansett mister sin verdi over tid. Inflasjonen har som jeg har skrevet om tidligere en destruktiv effekt på samfunn og økonomi.

Språkbruken i samfunnet gir oss en pekepinn på hvordan mentaliteten hos mennesker har endret seg med årene. Bak det hele, som en underliggende årsak, finner vi pengepolitikk, sentralbanker og bankvesenet.

8 kommentarer:

  1. Kjekt å få dette litt dokumentert, bra artikkel!

    Ja, besteforeldre maste fælt om at man skulle spare, slik de gjorde selv. Merksnodig at verden ikke gikk under med all denne sparingen i gamle dager, ifølge moderne sjevøkonomer burde den ha gjort nettopp det. Enda mer interessant at det stikk motsatte skjedde i disse gamle gode dager i de fleste vestlige land.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nettopp. Merksnodig er det da også at Europas såkalte vekstmotor Tyskland ser ut til å være det eneste landet i vesten hvor folk som følge av stadig lavere renter, istedenfor å juble over lavere gjeldsrenter faktisk blir forbannet pga. at bankinnskuddsrentene er så lave. Dette fordi mange mennesker der prioriterer sparing over gjeld. Charlie Mungers utsagn om hvilken type økonomi han mener er bra kan her nevnes: "My method for a growing nation is Germany after World War II. No consumer credit, but high growth." Vekst som følge av reell underliggende sparing og vekst som følge av kredittvekst må kanskje kunne sies å være kvalitativt forskjellig, selv om moderne økonomer ikke nødvendigvis sier seg enig i dette.

      Slett
  2. Nå om dagen er det så uforsvarlig dyrt å bo (det være seg om man leier eller eier) at de økonomiske forutsetningene for å kunne spare er forduftet for en stor andel mennesker.

    SvarSlett
  3. Ja, det er merkeligt at sparing ser ut til å ha forsvunnet. Det er kanskje difor avdrag på lån går inn under kategorien sparing på statistikken. Leser i dag at det er rekordbillig å låne penger i Norge (som om det er reklame) til mer de kutter renten til mer skeptisk blir jeg. Det at det er rekordbillig nå mener jeg ikke er en god ting, for risikoen er jo enda høyere for å lånefinansiere.
    Hvor lenge kan de holde på å kutte renten før markedet sier, nei? og renta eventuelt skyter i været.
    Jeg ser for meg at enten settes renten opp av sentralbankene på et feil tidspunkt fordi tallene/stitistikkene de styrer etter ikke reflekterer virkeligheten. Eller, markedet sier nei og ikke vil låne ut mer?
    Den enneste grunnen til at land kan "betjenne" lånene sine på for tiden er å manipulere renten nedover, men dette vil nok gå galt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, renter er lave, men det er ikke huspriser (og andre priser) som stadig blir presset oppover (hva får man for man for 1 krone i dag? I 1980 fikk jeg 10 stk dundersalt for 1 krone). Og du har helt korrekt, når rentene en dag går opp er det mye som vil gå galt. Bl.a. må bankene ta en del tap på sine utlån som vil få store ringvirkninger for korthuset som har blitt bygget siden det sist kollapset (bankkrisen som var over ca 1991, og ikke glem bankkrisen i 2008/9).

      Slett
  4. Tar vi hensyn til dagens inflasjon og rente er lån omtrent gratis. Det frister heller ikke å spare for den dagen markedet kræsjer er pengene i banken null verdt. Risikoen med sparing er for høy sammenlignet med "null-avkastningen" som er i dag.

    SvarSlett
  5. Vi får se da, når renten plutselig spretter opp og du tilfeldigvis mister jobben din. Hvem har balletak på deg da? Banken!

    SvarSlett
  6. Det har seg dessverre slik at å låne i Norge har vært gratis i de siste 20 år e. skatt, så da er folk som ikke låner dessverre dumme. Jeg er også blant disse, selv om jeg har litt huslån akkurat nå.

    SvarSlett