Boom Bust

Boom Bust

torsdag 6. mars 2014

Stigende boligpriser gjør folk fattigere


Boligprisene steg 0,9% i fra januar til februar i år. Sesongjustert var økningen på 0,3%. Mange sier ting som at markedet har normalisert seg, det er bra prisene stiger igjen, ting er som de skal være nå, vi er tilbake til trend, faren er over, markedet er blitt sunt igjen, osv.

Det er en ting som slår meg med dette. Når prisene stiger er alle enige om at alt er i skjønneste orden og er fint og flott. Hver gang prisene derimot faller så kaster folk om seg med krisemaksimering. De snakker om at markedet er dårlig, at utviklingen er negativ, at man har en "vond spiral", at pessimismen råder, at vi må unngå for store prisfall, at det er viktig med en "myk landing" og utflating av prisene, at staten må komme med støttetiltak, at fallende boligpriser er veldig farlig, osv. Hvorfor sier de dette?

Jo, for mange er det nok slik at deres levebrød avhenger av høye priser og/eller tilstrekkelig høy omsetning av boligene. De har alt å tape på fallende priser og/eller omsetning. Banker og eiendomsmeglere tilhører f.eks. helt klart denne gruppen. De har altså en økonomisk agenda for sine utspill. For andre handler det kanskje om at de frykter konsekvensene for nordmenns konsum og norsk næringsliv hvis boligprisene faller. For mange andre igjen, så gjentar de rett og slett bare noe de blir tutet ørene fulle med hele tiden, nemlig en feilslutning om at fallende boligpriser er farlig. Som jeg har skrevet om tidligere så er mange mennesker slik at de bare repeterer ting som de blir fortalt av andre, uten å tenke noe gjennom hva de egentlig sier.

Hvorfor er det ingen som sier det motsatte? Hvorfor er det ingen som påpeker de negative konsekvensene av stigende boligpriser? Folk må tross alt ta opp større lån for å kjøpe den samme kvadratmeteren bolig. Nordmenn blir mer og mer gjeldsbelastet. Folk må jobbe enda lenger for å kunne spare opp penger til å kjøpe en bolig. De må kutte ned på forbruk av andre ting for å få råd til et sted å bo. I sum blir vi slik jeg ser det i det store og hele fattigere som folk når boligprisene stiger.

Jeg har utarbeidet noen grafer som illustrerer hvor mange årslønninger ulike typer arbeidstakere i Norge må punge ut med for en gjennomsnittlig leilighet. Det som er gjennomgående er at for norske sykepleiere, siviløkonomer og lærere så har boligprisene løpt fra deres lønnsinntekter de siste tiårene, og de må jobbe stadig flere år for å kunne få råd til sin egen bolig. Der en leilighet i 1985 kostet et sted mellom 3 og 4 årslønninger koster den samme leiligheten i dag mellom 7 og 10 årslønninger.




Hvis vi må bruke en stadig lengre del av vårt arbeidsføre liv for å tjene inn nok penger til å ha råd til å kjøpe oss en leilighet, hvor rike blir vi egentlig av stigende boligpriser?

14 kommentarer:

  1. Stigende realpriser på boliger er ett SYKDOMSTEGN, ikke noe som bør heies på! Det betyr at det er noe ordentlig galt med politikk/økonomi ett sted, om det er for få/dyre tomter, for dårlig infrastruktur, for mye byråkrati eller alt for mye penger/kreditt som flyter rundt. Boligmarkedet er den første kredittdemningen som fylles opp, og den første som renner over. Er det da ikke veldig convenient at bolig ikke er med i inflasjonsstatestikken?

    Seriøst, en fornuftig boligpolitikk er Sim City 101, så hvorfor er ikke dette høyest på agendaen på stortinget?!

    SvarSlett
    Svar
    1. System feil kanskje...? http://positivapengar.weebly.com/bostadspriser.html

      Slett
    2. Kim, ja det er særdeles hendig for de lavrentekåte politikerne, økonomene og gnomene.

      Slett
    3. Eiendomsmeglernes språkbruk dungerer omtrent som om legene skulle diagnostisere en voksende ondartet kreftsvulst som sundt. Det er først dersom kreftsvulsten skulle stoppe å vokse, sller enda værre begynne å bli tilbakedannet at det er fare på færde i følge heksedoktorene i eiendomsbransjen.

      Slett
    4. Fordi landets korrupte maktelite er kanskje de som ser seg aller mest tjent med boligbobler.

      Slett
  2. Et av dine beste innlegg (i en lang rekke av gode innlegg).

    Jeg lurer på hvordan disse grafene ville ha sett ut dersom det var et fritt pengemarked og fritt boligmarkedet. Jeg tror antallet årslønner for å kjøpe bolig ville falt. Det ville blitt faktisk blitt latterlig billig, kanskje under en årslønn.

    I praksis vill folk da etterspørre stadig større boliger og utbyggere ville bygget høyere, med bedre lydisolering, større vinduer, kanskje til og med hatt svømmebasseng på taket.

    Til sammenligning har jo bilmodeller blitt mye sikrere, mer komofortable og bensingjerrige. Nye leiligheter i Asia er slik jeg beskrev:

    http://factspod.blogspot.com/2013/02/swimmable-skybridge-bishan-central.html

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk så mye for hyggelig tilbakemelding. I et system uten sentralbanker som fasiliterer en kontinuerlig økende pengemengde vil den normale tendensen være for priser å falle, og for vår kjøpekraft å øke. I et fritt marked tror jeg resultatet ville blitt som du påpeker.

      Slett
  3. Helt enig med deg BB. Det er først og fremst trist at vi har brukt overgangen fra en-inntekts husholdninger til 2 -inntekts husholdninger til å by opp boligprisene for hverandre og sette oss selv i enda mere gjeld, som igjen gir en falsk følelse av rikdom.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er godt vi er flere som ser gjennom disse økonomiske feilslutningene.

      Slett
  4. Tja, jeg vet ikke helt hvor du får tallene dine fra men en sykepleier på heltid hadde i 2013 ca 450k i snitt i året.
    Det er bedre å sammenligne med median enn snitt og isåfall gir det 5,8 omtrent på medianleiligheten i februar 2014.
    Når det utgangspunktet ditt om at stigende boligpriser ikke er positivt for alle er åpenbart. Men gitt at nesten 80 prosent av husholdningene eier egen bolig, og de fleste av disse antageligvis vil være netto selgere fra nå og til de dør så er det svært mange boligeiere som vil være tjent med prisstigning.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er få som går helt ut av markedet. De fleste skal ha noe annet når de selger, og får følgelig ikke gleden av å selge dyrt når de må kjøpe dyrt. Hvis man går helt ut er det noen andre som må inn til denne dyre prisen. Uansett bindes mye kapital og velstand i samfunnet opp i uproduktive eiendeler. Kapital og velstand som burde vært kanalisert andre steder. Det eneste det fører med seg er en spiral av økende lønninger og svekket konkurranseevne, som på lang sikt ikke blir hyggelig lesning. Hvis bolig var billig og alle omsatte som i dag kunne lønningene vært lavere med tilsvarende kjøpekraft som tidligere, men med bedre konkurranseevne på lang sikt.

      Slett
    2. For veldig lenge siden, da de første boligene ble bygget, så var hele formålet at folk trengte et sted å bo. De aller fleste bodde i boligene sine. Flat prisutvikling fungerer best. Det er først siden begynnelsen av 1980 tallet at vrangforestillingen om bolig som noe folk kan leke butikk med virkelig har tatt av.

      Slett
    3. Hva gjør så de som går helt ut av boligmarkedet? Leier telt mens de setter millionene på bok? De som blir igjen i dette perverse boligmarkeet ender gjærne opp med å måtte kjøpe noe annet til en enda høyere pris. Mellomlegget er det gjærne Eiendomsmeglerne som stikker av med. Ofte ender både kjøpere og selgere opp som tapere, uten å ha den minste anelse om det som skjer. Virker som om unge er for tjukke i hue til å forstå at de blir lurt. Mens de gamle gir blaffen, for de regner med å dø om noen år alikevel. Men, siden de tilhører historiens mest narsisissiske generasjon, så gjelder det å sløse bort så mye som mulig på tidenes villeste fest før alt synker, omtrent som førsteklasse passasjerene på Titanic gjorde.

      Slett
  5. Synd at det er Umulig å redigere bort skrivefeil i egne innlegg, etter at de er lagt ut.

    SvarSlett