Boom Bust

Boom Bust

torsdag 27. februar 2014

Japan gjør klar for å åpne kjernekraftverkene igjen

Fra Japan kommer det nyheter om at myndighetene ønsker å gjenåpne flere av landets kjernekraftverk. Fra Daily Mail:
Japan has unveiled plans to re-start dozens of nuclear reactors that were shut down after the Fukushima disaster despite past promises to end atomic energy altogether. 
Prime Minister Shinzo Abe has revealed a new Basic Energy Plan that will push to bring the country's 48 commercial reactors online if they pass safety tests and could even see the construction of new ones. 
Observers say the U-turn has been influenced by political and economic factors, notably the change of leadership after the Fukushima meltdown three years ago, the worst nuclear disaster since Chernobyl.
Japan har den siste tiden opplevd større og større underskudd på handelsbalansen og dette kommer i stor grad av at de må importere alt av energi. Det skulle vel ikke store fantasien til for å forstå at landet måtte gjenåpne kjernekraftverkene sine for å bøte på dette og sikre energiforsyningen i landet. For den som måtte eie aksjer relatert til f.eks. uranium så er så klart en gjenåpning av kjernekraftverkene i Japan gledelige nyheter. Fra theaustralian.com.au:

Uranium stocks rocket on Japan nuke hope

URANIUM stocks bounced back to life yesterday, rising by up to 21 per cent on Japan's release of a draft energy policy that committed the country to a reduced but ongoing dependence on nuclear energy.
Shares in Paladin climbed 21.3 per cent while Energy Resources of Australia climbed 8.5 per cent, providing a rare bounce in a sector that has been depressed since the March 2011 Fukushima nuclear disaster.
Paladin managing director John Borshoff said his company's stock -- which climbed by 9.5c to 54c yesterday -- had been oversold by as much as 80 per cent amid the slump and uranium prices would begin to recover on the back of Japan's commitment to a nuclear energy future.
"There is great strength in this statement. There are 17 reactors to come on line and we believe that up to 65 per cent of the 52 reactors could come back on line," he told The Australian.
"I think the road to recovery for uranium prices is going to start. 
Fra Bloomberg meldes det at prisene på uranium forventes å stige fremover og at prisingen (pris/bok) på uranium-relaterte aksjer er på ca. halvparten av hva den var før Fukishima-krisen:
Prices of the radioactive metal are forecast to climb more than 40 percent by the end of the year as Japanese power plants restart nuclear reactors that have been shut down since the March 2011 earthquake and tsunami in Fukushima. The rebound in uranium demand may fuel takeovers as buyers try to get ahead of rising prices, Bank of Nova Scotia said. The median price-book ratio for uranium stocks is almost half the level it was before the disaster, according to data compiled by Bloomberg. 
Verdiene på aksjer i uraniumindustrien har kollapset de siste årene, først etter finanskrisen, og så igjen etter Fukushima-katastrofen. Her er utviklingen til World Uranium Index som består av de 10 største selskapene i sektoren:

Intervju med Vladimir Putin

Vi ser og hører stadig nyhetssaker med en kritisk holdning til Russland og deres president Vladimir Putin, og en positiv holdning til vesten og spesielt USA. Det kan meget vel være at sakene fremstilles riktig og fair, men hvorfor hører vi så lite fra Putin og Russland selv? Vel, her er et langt intervju med Vladimir Putin på den russiske tv-kanalen Russia Today som kanskje kan være interessant for noen.

Intervjuet er fra i fjor sommer og han snakker her om NSA, Syria, Iran, droner, Obama, osv. Mange av spørsmålene og svarene er interessante og gir et litt nytt perspektiv til tradisjonell medias fremstilling av Putin og internasjonal politikk. Man kan nok ta for gitt at alt man ser her er godt planlagt og en gjennomtenkt del av Putins propaganda for å fremme en underliggende agenda, men det samme kan man nok anta er tilfellet for mange av intervjuene man ser med politikere i vestlige land. I så måte er det interessant å høre begge sidenes syn på saker.

onsdag 26. februar 2014

Sentralbankene er tidenes suksesshistorie

Det er i mine øyne faktisk ganske så utrolig at ikke flere mennesker stiller spørsmål ved opphavet til mange av de økonomiske og samfunnsmessige problemene vi ser rundt oss. Opphavet er ofte slik jeg ser det sentralbankene. Dette er så opplagt, men akk så lite kjent. Folk lar seg forlede av økonomer og offentlig ansatte som enten ikke vet bedre eller som aktivt unngår å snakke om elefanten i rommet. Jeg har tenkt litt på det, og må faktisk løfte hendene mine og erkjenne at de bankmennene, politikerne og ev. andre som fikk etablert sentralbankene, fortjener stor honnør. De har nemlig klart noe så utrolig som å få nær sagt alle og enhver til i dag å oppriktig tro at sentralbankene er til for deres eget, økonomiens og fellesskapets beste. Der det ved etableringen av sentralbankene var store diskusjoner og kraftig motstand mot et nytt sentralbanksystem, er det i dag tilsynelatende unison enighet om at sentralbanker er like selvfølgelige i vår hverdag som luften vi puster inn. Ingen kan se for seg et samfunn uten de. De opprinnelige folkene bak sentralbankene må vri seg av latter i grava, for de har faktisk prestert noe som står uten sidestykke i historien!

Paul M. Warburg, den mektige tyske bankmannen fra Warburg-familien, var en av hovedmennene bak den amerikanske sentralbanken. Hans bidrag til å etablere sentralbanken ble beskrevet slik av forfatteren av hans biografi i Warburg, the Revolutionist, i 1915:
"Paul M. Warburg is probably the mildest-mannered man that ever personally conducted a revolution. It was bloodless revolution: he did not attemt to rouse the populace to arms. He stepped forth armed simply with an idea. And he conqueres. That's the amazing thing. A shy, sensitive man, he imposed his idea on a nation of a hundred million people."
"Mr. Warburg does not look like an agitator and a revolutionist, but he played that role for nearly seven years. Having perceived that our national banking laws were barbaric and obsolete, single-handed, he set out to bring about a radical constructive change. To accomplish this he had to educate business men and publicists and legislators to his ideas, to transform entirely the point of view of Congress toward financial legislation. When he began his crusade he was a recent immigrant from Germany; he spoke the language imperfectly, and he could not write idiomatic English. Despite these handicaps and his natural shyness, he set to work to deliver his message. He taught himself to write, and turned out newspaper and magazine articles and pamphlets. He fought down his loathing of speaking in public, and made many speeches. He went out and met and converted all sorts and conditions of men. The passage of the Federal Reserve Act, concededly one of the most important constructive statutes put forth by Congress in the last half-century, made his revolutionary ideas the law of the land. There is no doubt that without Mr. Warburg there would have been no Federal Reserve Act."
Jeg tar av meg hatten for Paul M. Warburg. Han fikk til en enorm prestasjon man ikke kan annet enn å bøye seg i støvet for! Jeg sier ikke at jeg liker det, men en stor prestasjon er imponerende selv om man ikke liker den.

I dag betaler vi dessverre alle prisen for denne store prestasjonen som Paul M. Warburg og hans likesinnede verden rundt fikk til, bl.a. gjennom kontinuerlig prisvekst (inflasjon) så langt øyet kan se og vridninger i økonomien.

Det er ikke helt tilfeldig at prisveksten på verdensbasis har økt voldsomt etter 1913. Dette var nemlig året den amerikanske sentralbanken ble etablert og kunne iverksette sin inflasjonspolitikk og tjene sine stakeholders. I 1971 ble så det siste lille fnugg av tilknytning til gull i pengesystemet opphevet da USAs president Richard Nixon avsluttet Bretton Woods-samarbeidet. Fra den dagen har vi hatt fiat-penger verden over. Det vil si penger uten noen egen verdi. Monopolpenger. Penger som har en verdi kun fordi staten befaler det (fiat: let it be). Prisveksten har tiltatt etter dette.



John Meynard Keynes forklarte på en fin måte hvordan inflasjonen er til gunst for enkelte særinteresser (BB anmerker: herunder sentralbanksystemets stakeholders) og hvordan inflasjonens negative konsekvenser ikke lar seg avsløre av vanlige mennesker:
"Lenin is said to have declared that the best way to destroy the capitalist system was to debauch the currency. By a continuing process of inflation, governments can confiscate, secretly and unobserved, an important part of the wealth of their citizens. By this method they not only confiscate, but they confiscate arbitrarily; and, while the process impoverishes many, it actually enriches some. (...) Lenin was certainly right. There is no subtler, no surer means of overturning the existing basis of society than to debauch the currency. The process engages all the hidden forces of economic law on the side of destruction, and does it in a manner which not one man in a million is able to diagnose."
Har du spilt monopol? Reglene i sentralbanksystemet og monopol er faktisk ganske så like. La meg gjengi en av spillets regler:
The Bank collects all taxes, fines, loans and interest, and the price of all properties which it sells and auctions. The Bank "never goes broke." If the Bank runs out of money, the Banker may issue as much as needed by writing on any ordinary paper.
Er det bare meg, eller er det mer enn en liten likhet mellom monopolmannen og en viss Paul M. Warburg?

Boom Bust: Om gullstandarden og Bretton Woods

Her er en fersk episode av tv-programmet Boom Bust. De snakker om gullstandardens historie med professor George Selgin fra University of Georgia, og om Bretton Woods og pengesystemet med Ben Steill, forfatteren av boken The Battle of Bretton Woods. (En bok som for øvrig var en av fjorårets mest populære bøker blant økonomer, investorer, politikere og næringslivsledere.)

tirsdag 25. februar 2014

Vanlige folk merker inflasjonen

Om du lytter til økonomer, politikere eller sentralbanksjefer så får du inntrykk av at det knapt er noe som helst prisstigninger i samfunnet. Det ropes høyt og mye om at vi er nær deflasjon og at dette er ekstremt farlig for økonomien. Sjefen for det internasjonale pengefondet, IMF, sier at deflasjonen er "trollet som må bekjempes med besluttsomhet." Her har du en av de største deflasjonshaterne i hele verden, tidligere sentralbanksjef i USA Ben Bernanke, som sier at inflasjonen vil fortsette å være lav fremover:


Vanlige folk som ikke er kjøpt og betalt av bankvesenet og ikke har alt å tape på en endring av status quo i finansverden merker derimot at sannheten er en ganske annen. Enhver person som selv handler i butikkene forstår at denne mye omtalte og påståtte deflasjonen og fraværet av prisvekst er alt annen enn reell. Her har du en nyhetssak på den amerikanske tv-kanalen CBS om dette:


Folk vet at prisene går opp. Uansett hvor mye myndighetenes statistikk sier at prisene knapt går oppover så oppleves realitetene som noe helt annet for mange mennesker.

La meg i denne sammenheng sitere økonomen Murray Rothbard fra hans bok Making Economic Sense:
"And while Establishment economists, statisticians, and financial experts keep proclaiming that “inflation has been licked,” that “structural economic factors preclude a return to inflation,” and all the rest of the blather, all consumers know in their hearts and wallets that the prices they pay at the supermarket, at the store, in tuition, in insurance, in magazine subscriptions, keep going up and up, and that the dollar’s value keeps going down and down. The contemptuous charge by economic “scientists” that all this experience by consumers is merely “anecdotal,” that hard quantitative data and their statistical manipulations demonstrate that economic growth is lively, that the economy is doing splendidly, that inflation is over, and all the rest, doesn’t cut any ice either. In the end, all this “science” has only succeeded in convincing the public that economic and statistical experts rank up there with lawyers and politicians as a bunch of—how shall we put it?—“disinformation specialists.”
La meg her også sitere den tidligere amerikanske politikeren Ron Paul fra en konfrontasjon med den tidligere sentralbanksjefen Ben Bernanke: "[The] retired and elderly...their cost of living is going up no matter what your consumer price index says, their cost of living is going up and they are hurting and that is why the people of this country are very upset."

Jeg avslutter med en liten advarsel. Hvis du er lei av å bli tutet ørene fulle av vås, sludder og løgn fra økonomer og politikere så bør du egentlig bare holde deg langt unna vanlig finansmedia. Jeg leser og ser selv ganske mye fordi dette er noe jeg rett og slett må gjøre for å være oppdatert på hva som skjer, men tro meg, ofte er det en ren lidelse å komme seg gjennom alt våset uten å miste sans og samling. Nei, hold deg heller til blogger som denne perifere The Boom Bust og andre gode blogger og nyhetstjenester. Denne bloggens bakperson har iallefall ingen vesentlige egeninteresser, ut over at den ønsker økonomisk og politisk kvakksalveri til livs for å gjøre sitt eget konsum av nyheter fra vanlig finansmedia mindre selvpinene.

En tur inn i en kinesisk spøkelsesby


Jeg kom over et par innlegg på en blogg hvor en person som heter Darmon Richter tar leseren med på en reise inn i spøkelsesbyen Ordos i Kina. Det er helt drøyt hvordan de lager slike helt folketomme enorme byer i Kina. Ikke rart de har høy BNP-vekst når man tar inn over seg hvordan man har brukt enorme summer på slike gigantprosjekter.

mandag 24. februar 2014

Jim Rogers om sine reiser verden rundt

Her er en video fra Sovereign Man-konferansen i Santiago i Chile i fjor hvor investoren Jim Rogers snakker om sine erfaringer fra reiser rundt omkring i verden:

Aksjebaserte lederlønninger skaper mindre økonomisk vekst?


Det pågår for tiden en debatt om høye lederlønninger. Bl.a. har enkelte gått ut og kritisert det høye lønnsnivået for den norske sjefen i Schlumberger. LO-leder Gerd Kristiansen sier til Dagens Næringsliv at "lederlønningene internasjonalt er...helt hinsides" og at "det eneste lyspunktet er at stadig flere skjønner at dette også undergraver økonomisk vekst." Kanskje er Kristiansen her nærmere sannheten enn hun selv er klar over?

Jeg kjenner ikke til Kristiansens argumentasjon for hvorfor høye lederlønninger undergraver økonomisk vekst. Jeg mistenker at jeg uansett ikke vil være enig i hennes argumenter. Likevel kom jeg over noe som er interessant, som sannsynligvis overhodet ikke er noe Kristiansen eller hennes meningsfeller har tenkt på, men som kan gi støtte til hennes utspill.

fredag 21. februar 2014

Inflasjonen på kort og lang sikt

Dette er en type overskrift som til stadighet dukker opp i media, enten det er for USA, Norge eller andre land sin del. Fra dn.no:


Ja, prisene stiger litt, hva så? Her er vel alt som det skal være? Vel, man kan gjøre som alle andre ikke-tenkende zombier, nemlig fortsette videre til neste nyhetsoverskrift og slå seg til ro med at det knapt er noe prisinflasjon i dagens økonomi. Eller, man kan gjøre som svært få andre gjør, nemlig løfte blikket, se tilbake i tid på hva situasjonen da og nå egentlig er, og tenke litt over tingenes tilstand.

La meg sitere økonomene Carmen Reinhart og Kenneth Rogoff: "it is clear that the evolution of the price level in the United States is dominated by the abandonment of the gold standard in 1933 and the adoption of fiat money subsequently. One hundred years after its [sentralbanken, Boom Bust anmerker] creation, consumer prices are about 30 times higher than what they were in 1913. This pattern, in varying orders of magnitudes, repeats itself across nearly all countries."


Og her er utviklingen for konsumprisene i Norge i perioden etter at den norske sentralbanken ble etablert i 1816:


Verdien av den norske kronen og alle andre lands valutaer har de siste hundre år blitt erodert takket være den evinnelige kredittekspansjonen i banksystemet, fasilitert av sentralbankene. Her er situasjonen for norske kroner:


Dette er ikke uvesentlig. Priser stiger nemlig ikke i samme tempo og ikke alle opprettholder sin kjøpekraft over tid. Noen vinner på inflasjonen, noen taper på den. Murray Rothbard forklarer:
Inflation...confers no general social benefit; instead, it redistributes the wealth in favor of the firstcomers and at the expense of the laggards in the race. And inflation is, in effect, a race—to see who can get the new money earliest.
Og her er det hele kort forklart i en video:



Økonomen John Maynard Keynes sa at på lang sikt er vi alle døde, men man trenger ikke leve lenge før man har erfart veldig mye prisinflasjon.

torsdag 20. februar 2014

Karrierepolitikere og maksgrenser for stortingsrepresentanter


Jeg kom nettopp over en sak på nettavisen.no. Den handler om en ung gutt på 20 år som etter 8 år i Arbeidernes Ungdomsfylking ("AUF") nå gir seg i politikken fordi han ikke vil bli en "politisk broiler." Han sier noe som er veldig i tråd med hva jeg selv mener, hvilket er at alt for mange unge mennesker begynner i politikken i veldig ung alder og forblir politisk aktive inn i sine voksne liv uten å få erfaring fra det virkelige livet andre mennesker går gjennom.

I mine øyne er det slik at disse politikerne som aldri har hatt vanlige jobber i privat næringsliv ikke får en forståelse for hvordan reelle utfordringer et samfunn står overfor. De er ikke kjent med byråkratiets bakside, de forstår ikke at skattepenger kommer fra de produktive i samfunnet, de forstår ikke at politikere er til for å tjene landets borgere, de jager stadig mer makt og de blir mer og mer opptatt av å styre folks liv i tråd med sine egne preferanser for hva som er rett og galt.

Her er noen sitater fra artikkelen på Nettavisen:
- Du har meldt deg ut av AUF. Hvorfor?
- Jeg tror de beste politikerne er de som har erfaring fra et annet liv enn bare politikken, de som har en vanlig livs- og arbeidserfaring, sier Viljar.
Han mener det er for mange unge mennesker som knapt har noe erfaring fra annet enn politikk, og som ender som karrierepolitikere, uten å ha levd et noenlunde «vanlig» liv.
- De dyktigste politikerne er sjelden de som bare hopper fra verv til verv innad i et politisk parti og aldri har sett politikken fra noen annen synsvinkel.
- Du snakker om de såkalte «politiske broilerne»?
- Ja, det er dem jeg sikter til. Jeg tror ikke politikk som eneste karriere er heldig for noen.
- Vil du si at det er mange av dem?
- For mange. Særlig i de store partiene, som Høyre og Ap.
- Tenker du at det påvirker hva slags politikk som utformes?
- Ja, jeg tror det virker inn. Du kan kanskje lære deg noe om livserfaringer, men ikke like godt som ved å leve det virkelige livet.
Kamp om posisjoner
Viljar mener det er farlig dersom det blir for stort skille mellom politikere og dem politikken er til for.
- Politikken er til for folket og da må politikere være en del av folket.
Dette er i mine øyne en flott person, og dessverre svært sjelden kost til politiker å være. Her har vi å gjøre med et eksemplar av dyrearten homo sapiens sapiens som har hodet godt skrudd fast mellom skuldrene! Honnør til Viljar Hanssen!

I september 2012 skrev jeg et innlegg som het En oppegående politiker forlater Stortinget, og regjeringen får ungdommen i arbeid. Her skrev jeg om Ketil Solvik Olsen som skulle gi seg på Stortinget, og om mennesker som uten reell arbeidserfaring ble heltidspolitikere i ung alder. Jeg vil ikke kjede deg med et alt for langt innlegg, men likevel, store deler av det jeg skrev da er veldig relevant for det jeg har skrevet om over. Jeg skrev bl.a.:
I dag var det en artikkel på klassekampen.no om Solvik-Olsen, hvor han bl.a. satte fokus på at dagens stortingspolitikere i større og større grad har tilbrakt hele sitt yrkesliv i politikken, uten å ha noe som helst erfaring fra det private næringsliv:
"Vi går mot et stadig mer ensartet Storting der representantene har tilbrakt hele sitt yrkesliv i politikken. De har sterke meninger om næringsliv, men de aner ikke noe som helst om hva som faktisk foregår i norske bedrifter."
Solvik-Olsen har for lengst skjønt viktigheten av å gjøre en jobb for næringslivet, men det er åpenbart veldig mange andre politikere som ikke har gjort det samme, og som heller er der for å gjøre en jobb for seg selv og sine byråkratvenner. 
Solvik-Olsen retter videre fokus mot en annen ting jeg har merket meg de siste årene. Det kommer stadig inn yngre folk på Stortinget. Jeg er ingen prinsipiell motstander av dette, men jeg mener at for å kunne ta avgjørelser som berører alle samfunnets borgere og bedrifter, så må du vite hva du snakker om og vedtar lover om. Hvis du virkelig tror at mer og mer skatter og regelverk kun er en bra ting, da har du åpenbart ikke prøvd å jobbe i det private, og ei heller ervervet sunn økonomisk fornuft (hvis du er stortingspolitiker og leser dette, så vil jeg veilede deg inn på denne nettsiden for å lære sunn økonomisk fornuft). Solvik-Olsen sier:
"Jeg leser ofte intervjuer med AUF-ere som har fått posisjoner i et departement og som sier at de gleder seg til å lære nye ting. Men et departement er ikke livets skole. Når du er statssekretær skal du øse av din egen kunnskap, ikke lære av hva byråkratene forteller deg."
Det var ganske morsomt at han kom med dette utsagnet i dagens Klassekampen, for i dag kan vi nemlig lese noen overskriftene om unge politikere i media, som man vel må kunne si gir hans uttalelser et snev av verifikasjon. Fra tv2.no: 
Hva har tidenes yngste statsråd Hadia Tajik med seg av erfaring som hun skal tilføre sitt departement? Joda, her skal du høre:
"Jeg har kanskje med meg en annen erfaringsbakgrunn enn en del av de andre som sitter i regjeringen i dag, både fordi jeg er fra Bjøringsbygd og fordi foreldrene mine er fra et annet land. Jeg er født i Norge."
Strålende. Her skal det øses ut kunnskap som skal gjøre det norske kulturlivet mye bedre. Takk for det. Det kan legges til at Tajik har vært i Arbeiderpartiet siden hun var 16 år, og har sin eneste erfaring fra det private næringsliv som journalistvikar mens hun studerte journalistikk og menneskerettigheter (se CV her). Den nye statsråden har jeg for øvrig omtalt i et tidligere blogginnlegg, og vi har her å gjøre med en person som mener at mer stat er lik mer frihet. Joda, veldig logisk - not.
Videre kan vi på db.no i dag lese at Hadia Tajik blir som gammel å regne(!) når man ser hvem som er politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet. Her jobber nemlig Ingrid Aune som er 26 år.
 Denne jenta har hatt verv i Arbeiderpartiet siden hun var 18 år, og har sannsynligvis vært medlem siden før dette. I følge hennes profil på Stortingets hjemmeside har hun aldri jobbet i det private næringsliv. Aldri. Jobbet. I. Det. Private. Næringsliv. Du skal likevel ikke bekymre deg for at hun ikke kan sitt "fag", for her skal du høre:
"Jeg skjønner at jeg ser ung ut, men jeg har bevist både som politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet og i Utenriksdepartementet at jeg kan denne jobben."
Og følger du deg ikke trygg av dette, så kan du likevel ta det helt rolig, for unge Aune har nemlig et ess i ermet. Hun er nemlig ei jente!
"Dessverre tror jeg at jenter møter det spørsmålet litt oftere, men så er vi også flinke til å bevise at vi kan."
Jentekortet er alltid bra å trekke frem når man går tom for gode argumenter.
Så der har du det. Norsk politikk fylles opp med politikere som knapt har levd et liv utenfor politikken. Det er ikke rart det vedtas så ufattelig mye vås i Stortinget når man tar i betraktning at mange av de som er der ikke skjønner hvordan den virkelige verden ser ut og fungerer.

Hva skal man gjøre for å få slutt på dette? Hvordan kan man unngå at vi ender opp med slike politikere som blir politisk aktive i ung alder uten noen reell erfaring fra og forståelse for en vanlig nordmanns hverdag og arbeidsliv, og som for enhver pris klorer seg fast til den makten Stortinget og politikken gir de?

Kanskje vi kan hente litt inspirasjon fra den tidligere amerikanske politikeren Jim DeMint. Kanskje man kan gjøre som han foreslo i USA, å sette en grense på hvor lenge noen kan være folkevalgte politiske representanter? En maksgrense for stortingsrepresentanters opphold på Stortinget, som kan bidra til at ingen blir der så lenge at de risikerer å bli veldig korrupte, bli totalt distansert fra det virkelige liv, bli representanter for særinteresser og etterhvert mer og mer attraktive som partnere i lobbygrupper og PR-byråer?

tirsdag 18. februar 2014

Uroen i Thailand fortsetter og politikerne har skylden


Husker du hva jeg skrev om i oktober i fjor? Jeg skrev om subsidieringen av risproduksjon i Thailand. I innlegget Hva som skjer når staten innfører minimumspriser skrev jeg bl.a.:
I Thailand har myndighetene i vel to år nå hatt et innkjøpsprogram som går ut på å kjøpe ris fra nasjonale risprodusenter til en pris godt over hva produsentene kunne solgt risen for på markedet og i utlandet. Myndighetene betaler ca. USD 750 per tonn behandlet ris. På det internasjonale markedet verdsettes den samme risen til ca. USD 470. Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå konsekvensene av et slikt innkjøpsprogram. Produksjonen av ris har gått opp veldig mye og staten har måtte kjøpe enorme mengder ris fra produsentene. Thailand sitter for tiden på et lager av 16 millioner tonn ris, hvilket tilsvarer det dobbelte av hva landet i fjor eksporterte til utlandet, og 40% av den totale omsetningen av ris i hele verden (som er 36 millioner tonn).
Hva skjer når myndighetene i Thailand setter prisen på ris høyere enn markedsprisen? Jo, det produseres masse ris som staten må kjøpe.
Det man visstnok også har sett skje i Thailand er at det smugles ris inn i landet fra andre land fra aktører som ønsker å tjene penger på de høye risprisene som staten der er villig til å betale for. Samtidig må staten betale for all denne risen med penger, og pengene kommer så klart fra skattebetalerne. Bare på det første året anslo myndighetene at riskjøpene hadde kostet staten 136 milliarder baht (den lokale valutaen). Dette tilsvarer grovt regnet ca. 26 milliarder norske kroner. I tillegg kom kostnader til å betale for alle lagrene som skulle oppbevare risen, og dette ble anslått å koste ca. 300 millioner baht (ca. 60 millioner norske kroner). Anslag fra i år antyder at de totale kostnadene for dette innkjøpsprogrammet har kommet opp i et beløp tilsvarende 113 milliarder norske kroner. Alle skattebetalerne må altså subsidiere risprodusentene.
Ulempene denne rispolitikken har påført Thailand vil nok ingen politikere der innrømme, men som sagt innledningsvis: en grei tommelfingerregel er å forutsette at når staten forøker å gjøre noe ved å gripe inn i det frie markedet så ender man opp med ofte uante og negative bivirkninger. Så er også tilfellet i Thailand. 
La meg gjenta det siste: "en grei tommelfingerregel er å forutsette at når staten forøker å gjøre noe ved å gripe inn i det frie markedet så ender man opp med ofte uante og negative bivirkninger. Så er også tilfellet i Thailand. " Så hva har vi sett skje i tiden etter at jeg skrev dette? I de siste månedene har det vært veldig mange demonstrasjoner mot landets regjering som sliter med å holde sitt løfte om å betale risprodusentene for risen de har produsert. Demonstrasjonene har med tiden blitt voldelige, og sammenfaller også med andre demonstrasjoner mot den sittende regjeringen. Regjeringen forsøker desperat å finne måter å skaffe til veie penger for å betale hva de har lovet i subsidier, men har vanskeligheter med å få det til. Nå får hele denne subsidieringen av risproduksjon følger for politikerne, og det meldes nå at statsministeren er siktet for korrupsjon i forbindelse med subsidieprogrammet. Fra Financial Times:
The protesters are trying to oust Ms Yingluck, whom they view as a proxy of Mr Thaksin, a former telecoms tycoon toppled in a military coup in 2006. 
Among their grievances is the rice subsidy scheme, a populist move to pay farmers an above-market price that has proved hugely expensive and run into funding problems, and the National Anti-Corruption Commission announced an investigation last month. 
On Tuesday, the commission said it was summoning Ms Yingluck to hear charges against her on February 27. 
“Although she knew that many people had warned about corruption in the scheme, she still continued with it. That shows her intention to cause losses to the government so we have unanimously agreed to charge her,” Vicha Mahakhun, a member of the commission, said in a statement. 
Jeg husker jeg var i Thailand for litt over ett år siden. Jeg snakket med noen mennesker som bodde der, og gravde i dette med subsidieringen av risprodusenter for å forstå hva dette egentlig var. Jo mer jeg fikk vite, jo sikrere ble jeg på at dette var et fullstendig idiotisk tiltak. Alt handler om at enkelte politikere forsøker å kjøpe seg stemmer fra bøndene ved å dele ut disse subsidiene. Det var helt vanlig at før hvert valg kom politikere ut på landsbygda og gav fattige folk noen små kontantbeløp eller lovnader om finansiell støtte for å kjøpe stemmene deres. På samme tid er det i følge folk jeg har snakket med som jobber og driver forretninger i landet slik at mange av de som demonstrerer mot regjeringen ofte er betalt av andre politikere, organisasjoner eller private. De ønsker å få politisk makt for seg selv og sine, så de betaler litt over en vanlig dagslønn til vanlige folk for å demonstrere og lage bråk.

Jeg kunne ikke vite nøyaktig hva som ville bli utfallet av disse idiotiske subsidiene, men jeg kunne med stor sikkerhet forutse at man ville få "uante og negative bivirkninger." Dette ble tilfellet, og vi har sikkert ikke sett siste kapittel i denne historien. 

Charlene Chu med advarende ord om Kinas bank- og finanssektor


Charlene Chu er en analytiker som tidligere jobbet for Fitch, som nå har en lederstilling i Autonomous Research. Hun er blant de som i flere år har vært veldig oppmerksom på hva som skjer med bank- og finanssektoren i Kina. Hvis du har interesse av dette temaet så har du her et intervju du virkelig må lese.

Jeg har selv i nær sagt hele denne bloggens (ikke veldig lange) levetid vært kritisk til hva som skjer i Kina. Før det ble vanlig å skrive om dette i media, og før noen norske finansfolk snakket om dette med store ord, skrev jeg om de potensielle store utfordringene som den kinesiske økonomien står overfor. Jeg har fokusert mest på de vannvittige infrastrukturprosjektene, eiendomsmarkedet, strukturerte låneprodukter og den enorme kredittveksten. I tillegg har jeg pekt på potensialet for krig og/eller uroligheter hvis økonomien i Kina (og/eller nabolandet Japan) går av hengslene. Jeg er overhodet ingen ekspert, men kanskje er det til dels mine "østerrikske briller" som har gjort meg så skeptisk og kritisk til hva som skjer i Kina.

mandag 17. februar 2014

Gull eller gullselskaper?


I april i fjor skrev jeg et innlegg som het Bullmarkedet i gull er over! Gull er tull! Eller? Essensen i innlegget handlet om å dra en parallell tilbake til 1970-tallet hvor gullprisen falt med 47% fra desember 1974 til august 1976, hvorpå man så mange uttale at bullmarkedet i gull var over. De påfølgende fire årene frem til 1981 steg så gullprisen med 721%.

I lang tid har vi nå sett gullprisen falle nedover mot stadig lavere nivåer, hvorpå vi de siste par månedene har sett en forsiktig oppgang igjen, til per i dag å ha en gullpris på ca. USD 1 330 per unse. Fra toppen på noe over USD 1 900 per unse i slutten av 2011 har det laveste nivået i ettertid vært nede på like under USD 1 200 per unse. Den nedgangen utgjorde ca. 38%. Om prisen har funnet sin bunn eller ikke kan man vanskelig spå, men om man tror på at bunnen er nådd, hva skal man da nå gjøre? Hvilke gullrelaterte eiendeler skal man kjøpe?

Gull vs. Bitcoin

Her er en diskusjon mellom Jim Rickards og Roman Skaskiw på Intellectual Minds Conference i London fra desember 2013 hvor de diskuterer hvorvidt gull eller Bitcoin er penger, og hva som er deres fordeler og ev. ulemper.


Personlig har jeg mest til overs for gull, men kan samtidig forstå at noen synes Bitcoin er bedre. Smaken er som baken. Det vil alltid være gode argumenter for den ene eller andre siden. Jeg tror at etterhvert som valutakrigene i verden fortsetter og utvanningen av penger tiltar som følge av sentralbankenes pågående og nye tullete handlinger, så vil gull og edelmetaller være "last man standing." Tilliten til flere valutaer vil over tid svekkes i så stor grad at flere omsider vil flokke til edelmetaller som en sikker verdiplassering, en såkalt "safe haven." I et slikt scenario hvor tilliten til pengesystemet er meget svak tror jeg mennesker vil sette stor pris på en så enkel egenskap som at edelmetaller faktisk er noe man kan holde i hendene og være trygg på sitt eierskap.

søndag 16. februar 2014

EU vil fjerne bruk av ordet konkurs


I det man ikke trodde EUs politikere og byråkrater kunne finne på mer tull, så dukker det nå opp en EU-rapport som foreslår at man skal slutte å bruke ordet 'konkurs', og erstatte det med ordet 'gjeldsjustering'. Dette fordi ordet konkurs tilsynelatende er for stigmatiserende. Idiotien når stadig nye høyder!

Steve Jobs tale på Stanford University

Her er en tale som den avdøde Steve Jobs holdt for avgangselevene på Stanford University i 2005. Jeg synes den er glimrende. Den kan ses igjen og igjen, eller enda bedre, lukk øynene, lytt og ta til deg det Steve Jobs sier. Fra en mann som vel seks år senere døde, er dette inspirerende ord.
"Remembering that I'll be dead soon is the most important tool I've ever encountered to help me make the big choices in life. Because almost everything, all external expectations, all pride, all fear of embarassment or failure, these things just fall away in the face of death, leaving only what is truly important. Remembering that you are going to die is the best way I know to avoid the trap of thinking you have something to lose. You are already naked. There is no reason not to follow your heart."

lørdag 15. februar 2014

Kredittveksten i Kina fortsetter i stor skala


Utlånsveksten i det kinesiske banksystemet fortsetter med stor styrke i januar i år. Den overgår forventningene, og er den høyeste på fire år. Den tidligere genierklærte økonomiske veksten settes i stadig større grad i tvil hos flere, og man ser nå potensielle farer lure under overflaten. Så klart, for deg som leser denne bloggen og gjerne andre perifere blogger og nettsider, så er ikke dette noe nytt. I alle tilfeller: hva som skjer i Kina er noe alle burde være oppmerksom på og ta inn over seg.

Peter Schiff: Fed Will Reverse Tapering and Up QE

Her er et ferskt intervju med Peter Schiff fra den europeiske versjonen av CNBC. Intet nytt under solen her. Schiff gjentar sitt budskap om at den såkalte "recovery" i USA er falsk, og at sentralbanken kommer til å øke de kvantitative lettelsene når realitetene blir åpenbare for alle å se.


Jeg trodde ikke selv sentralbanken kom til å redusere sine kvantitative lettelser. I innlegget Intervju med pengetrykkeren Andrew Huszar skrev jeg bl.a.:
Jeg har sagt det fra dag 1, det blir ikke noe "tapering," og om det likevel skulle bli bitte litt reduksjoner, så får nok Fed raskt panikk igjen når de ser hvor avhengig markedene og zombieøkonomien er av den jevne og massive strømmen med kjøp av stats- og eiendomsgjeld, og de vil nok deretter øke pengetrykkingen.
Jeg tok feil på det første jeg skrev den gang. Sentralbanken har nemlig annonsert at den reduserer sine kjøp av statsgjeld og eiendomsgjeld. Så gjenstår det å se hvor lenge de kan fortsette å redusere denne pengetrykkingen. Jeg står ved det jeg har sagt om at de før eller siden vil komme til å reversere reduksjonene, og heller øke pengetrykkingen igjen.

Ron Paul vs. Barney Frank, Hillary Clinton, John McCain og George W. Bush

Her er en fin video om den tidligere representanten i USAs kongress, Ron Paul, hvor noen av hans tidligere uttalelser settes opp mot hva hans politiske motstandere sa om boligboblen i USA, krigen i Irak og jakten på Osama Bin Laden. I kampens hete fremstår hans uttalelser ofte som alt annet enn mainstream, men når historiebøkene skrives fremstår han som den som hadde rett og så skogen for trær.


Og så har vi jo denne udødelige klassikeren under da. Snakk om å være klarsynt. 

Ekspertenes og myndighetenes syn på skatt


en artikkel på E24 tar den såkalt skatteeksperten Ernst Ravnaas og lederen for SSB, Hans Henrik Scheel, til orde for økt skatt på eiendom. Det påpekes at om regjeringen innfører økt skatt på eiendom så kan en fjerning av hele formuesskatten spares inn. Deres holdninger til skatt er lik den vi som regel ser fra politikere, og vitner for meg om en trist og skummel holdning til skatt.

torsdag 13. februar 2014

Korrelasjon er ikke kausalitet

Alt for ofte kommer jeg over grafer som sammenligner dagens utvikling i finansmarkedene med tidligere episoder som hadde tilsvarende utvikling. Disse grafene gir leseren inntrykk av at siden utviklingen i dag er veldig identisk med hva som har skjedd tidligere, så vil utviklingen fremover bli som den ble den gang. Slike grafer er i mine øyne ofte bare vås.

tirsdag 11. februar 2014

Peter Schiff og The Daily Show om minstelønn


For noen dager siden var Peter Schiff intervjuet i et segment på The Daily Show. Det handlet om noe som er et hett tema i USA for tiden, nemlig en foreslått økning i minstelønnen i mange delstater. Jeg liker The Daily Show og synes de gjør og sier veldig mye bra, men jeg vet samtidig hva deres agenda er: de er forkjempere for sosialisme. Det burde derfor ikke overraske noen at Schiff fremstår som en "hjerteløs kapitalist" i dette innslaget.

Hvilken internettaksje er dyrest?


I mitt forrige innlegg introduserte jeg et webstudium i hvordan man kan analysere verdien av en aksje. La meg her relatere dette litt nærmere opp mot dagens situasjon, og rent konkret verdsettelsen av internettaksjer i USA. Er internettaksjer dyre eller billige?

mandag 10. februar 2014

Damodaran om verdsettelse av aksjer


Mange nordmenn er interessert i aksjer. Du har kanskje selv kjøpt aksjer eller vurderer å gjøre det en gang. Når man gjør dette bør man ha et forhold til om det å kjøpe aksjer er en god investering. Spørsmålet man bør stille seg før man kjøper en aksje er: er aksjen dyrt eller rimelig priset i forhold til de underliggende og forventede verdiene i selskapet?

Sveitserne stemmer mot innvandring

I Sveits var det i går en folkeavstemning om hvorvidt man skulle innføre begrensninger på hvor mange arbeidsinnvandrere som kunne komme til Sveits fra EU-land. 50,3% stemte for å innføre begrensninger.

Slik jeg ser det er ikke innvandring en byrde for et samfunn. For meg er det velferdsstaten som er det underliggende problemet. Den er alt for raus og kaster om seg med andre folks penger, dine og mine penger, mer enn hva som er bærekraftig på sikt. Kvitter man seg med mange av disse velferdsprogrammene så vil de som velger å komme til landet i mye større grad være folk som ønsker å være produktive, å skape noe, å bli best i noe. Slik det nå er så tiltrekker såkalte velferdsstater seg heller den motsatte typen mennesker; latsabber, snyltere, osv.


søndag 9. februar 2014

Hvem er Norges beste økonomiske spåmenn?


I forrige uke ble det delt ut en pris for beste makroøkonomiske prognoser i Norge. Prisen gikk til to professorer som har en modell hvor de legger tall inn, og får ut en prognose for hvordan den økonomiske utviklingen blir videre. Samtidig viser historien at de som over tid er best til å spå hvordan fremtiden blir er: ingen!

lørdag 8. februar 2014

Fondsforvalter: Økonomien er en maskin


Etter mitt forrige innlegg hvor styrelederen i OECD sa at "økonomien er ikke en maskin," så er det vel ikke noe som passer bedre enn å fortelle om en person som sier stikk det motsatte. Grunnleggeren av et av verdens største hedgefond, Bridgewater Associates, heter Ray Dalio. Dalio har laget en video som forklarer hans syn på hvordan økonomien fungerer.

onsdag 5. februar 2014

OECD-topp: Økonomien er ikke en maskin


I en veldig bra artikkel på dn.no kan man i dag lese om styrelederen i OECD, William B. White, som sier at "sentralbankene i dag ikke vet hva de holder på med." Veldig mye av det White sier er ting jeg har skrevet opp og ned om på denne bloggen siden begynnelsen. Dette er en artikkel du bør lese.

søndag 2. februar 2014

LO-lederen skyter hull i sentralbankens inflasjonsargument

Et argument som ofte brukes for å forsvare sentralbankenes inflasjonspolitikk er at man med en generell prisvekst i samfunnet kan justere ned reallønningene for folk uten å gjøre reduksjoner i de nominelle lønningene. Tanken er at folk flest har en sterk aversjon mot å gå ned i lønn. Måten å få justert ned lønningene til folk (f.eks. i perioder hvor industrien sliter med å være konkurransedyktig og har behov for rimeligere arbeidskraft) er derfor å ha en kontinuerlig prisinflasjon som gjør at arbeidstakere, selv med uendret nominell lønnsutvikling, vil få en nedgang i sin reallønn. Jeg kom nettopp over noen sitater fra LOs leder Gerd Kristiansen som slår hull på denne argumentasjonen.

Demonstrasjon mot sentralbanksystemet

Også i år skal Thomas Kenworthy arrangere en markering mot Norges Banks inflasjonspolitikk. Dette skal finne sted i forbindelse med at sentralbanksjef Øystein Olsen den 13. februar skal holde sin årlige tale for sentrale aktører i norsk politikk og næringsliv i Norges Banks lokaler i Oslo. Her er en e-post Kenworthy nylig skrev til medlemmene i finanskomiteen på Stortinget:
Pengpolitisk notat til finanskomiteen og demonstrasjon mot sentralbanksystemet
 Til Stortingets Finanskomite,
Jeg sendte nedenforstående notat til Stortingets Finanskomite i 2013. Situasjonen er i grove trekk uendret og jeg sender derfor notatet uendret til den nye Finanskomiteen. Med noen kommentarer til utviklingen i året som gikk;
Den økonomiske krisen fortsetter som før. Inflasjonen fortsetter som før. Bankene har inflatert til seg nye 80 milliarder kroner og folket har tilsvarende blitt enda mer syltet ned i gjeld. Sentralbankene holder rentene nær null og sprøyter fortsatt enorme mengder penger inn i økonomien. Folk flest begynner å merke dette ved at prisene på dagligvarer stiger merkbart mer enn de 2,5% som SSB hevder er prisstigningen. Mye tyder på at en ny korreksjon nærmer seg  og vi får finanskrisen 2.0 ( ikke ulikt i 1938 etter flere års motkonjunkturpolitikk ) Selv linjaløkonomene har oppdaget dette.Det betyr nye redningspakker, kvantitative lettelser, arbeidsledighet og prisstigning.
Nyhetene fra EuropaMidt Østen og Asia er preget av brede demonstrasjoner, til dels voldelige opptøyer og dyp politikerforakt selv om det er en betydelig underrapportering.
Mitt notat i 2013 avstedkom, tross alvoret, ingen reaksjon overhodet fra Stortinget. Stortingets opptreden er ganske likt Bondeaksjonene mot opprettelsen av Norges Bank. Aksjonistene skrev en rekke brev til Stortinget, uten svar. Aksjonistene bestemte seg så for å marsjerere mot Oslo. Bevegelsen ble samtidig radikalisert; Heller "eneveldet enn den uhyre Masse af Papiirpenge". Opprøret ble slått ned med militærmakt og siden har folket stridd med regelmessige kriser og stadig synkende pengeverdi til vår tid, Eksempelvis har kroneverdien sunket til 1/100 i forhold til gull siden gullstandarden ble innført i 1873.
Dersom komiteen har spørsmål står jeg til disposisjon. Jeg må innrømme at jeg har små forventninger til at Stortinger tar fatt i problemene og legger om politikken, men det er vanskelig passivt å være vitne til at Stortinget metodisk ruinerer landet og fører det ut i kaos. En eksplisitt ødeleggende politikk strider mot grunnlovens ånd. Stortinget bør ta inn over seg at de neppe har hjemmel for pengepolitikken til tross for at de har makt til å gjennomføre den. Jeg formoder egentlig at dere ikke forstår noe som helst av hva Norges Bank og bankene holder på med. Det gjør det færreste og de som skjønner hva som skjer har vanskelig for å støtte virksomheten. Dere har tatt på dere ansvar både ved å bli valgt og ved å gå inn i finanskomiteen. for å ivareta folkets interesser. Dette ansvaret må inkludere å forstå hva dere vedtar.
Kenworthy skriver i sin e-post til stortingspolitikerne at "jeg formoder egentlig at dere ikke forstår noe som helst av hva Norges Bank og bankene holder på med." Dette kan jeg si meg enig med Kenworthy i, og her er en liten historie jeg la ut på min Facebook-side da valgkampen pågikk i fjor høst og som underbygger dette:
På vei hjem fra jobb i dag tok jeg turen innom en av de politiske partienes stand i Oslo. Jeg ble stående å snakke med en politiker fra Høyre. Vi kom inn på økonomi, og jeg klarte så klart ikke la være å omsider stille det banale spørsmålet: "Hvordan skapes (oppstår) penger?"
I likhet med mange andre personer klarte han halvparten av svaret: man hogger trær, bearbeider treet og papirmassen brukes til å på vegne av sentralbanken trykke sedler i et trykkeri.
Så viser jeg til bankkortet mitt hvor det ikke finnes noen sedler. "Hvordan skapes så pengene på dette bankkortet?" Med dette begynte forklaringene å skli helt ut. "Vel, altså, det er jo overføringer fra rundt omkring...pengestrømmer...når du bruker kortet trekkes pengene fra din konto..." Jeg spør så hvor pengene på kontoen opprinnelig kommer fra. "Eh, de kommer vel fra din arbeidsgiver..." Jeg merket han blir usikker, og spør så "ja, men hvor fikk arbeidsgiveren pengene fra, hvordan oppstod pengene i første instans, slik som du forklarte for pengesedlene?" Fortsatt forvirret svarer politikeren "vel...de har vel solgt produkter da, fått de inn fra kunder...eh..." Uansett hvor mye mer jeg prøvde rettlede han kom han ikke frem til et svar. 
Til slutt måtte jeg forklare denne politikeren at pengene på våre bankkontoer oppstår når personer tar opp lån i en bank. Penger skapes som gjeld. Penger er kreditt. Ca. 3% av pengene i økonomien er i form av sedler og mynt. Resten er digitale penger som skapes av bankene i form av gjeld. 
Denne politikeren svarte altså med en gang rett på at sedler kommer fra pengetrykkeriet, men hadde ikke peiling på hvor de digitale pengene kom fra. Til alt overmål hadde denne politikeren en lang yrkeskarriere bak seg fra bank, finans og industri. 
Tenk at folk faktisk ikke vet svaret på en ting som egentlig er helt banalt enkel. Det er smått utrolig. Det er tydelig at man har en jobb å gjøre med å spre enkel økonomikunnskap. Det er mange blinde der ute som trenger å få tilbake synet sitt.