Boom Bust

Boom Bust

søndag 10. november 2013

Rentesjokk for allmennheten

Før helgen kom den nye regjeringen med sitt forslag til statsbudsjett for 2014. Det som for mange nordmenn skapte mest engasjement var nyheten om at lånerentene for boliglån i Statens Pensjonskasse og Husbanken vil økes.

I dag beregnes lånerenten i disse bankene med utgangspunkt i renten staten betaler når den låner penger for en periode opp til ett år (renten på såkalte statskasseveksler) hvor det så legges til 0,50%. Den avgåtte regjeringen forslo som noe av det siste de gjorde å øke dette påslaget fra 0,50% til 1,00%. Den nye regjeringen har nå foreslått å øke påslaget til 1,25% istedenfor.

Når nyheten om den nye regjeringens forslag kom på fredag kokte det i kommentarfeltene på E24 under de to artiklene om at renten i Statens Pensjonskasse øker og at det samme skjer i Husbanken:


Det er ikke å rart at dette engasjerer. Disse rentene angår nemlig stadig flere nordmenn direkte. Antall låntakere i disse to statsinstitusjonene har nemlig vokst kraftig de siste årene. I mai skrev jeg i innlegget Statens Pensjonskasse med massiv utlånsvekst! bl.a. følgende:
Per 31.12.2012 hadde 57 343 personer boliglån i Statens Pensjonskasse. Dette var en økning på 22,6% fra 2011, og 39,3% fra 2010. Kun 12% av de som er medlem av Statens Pensjonskasse hadde boligån ved utgangen av 2012, så her er det mer å gå på! Enda mange flere som kan få lån - alle skal få!

Deres totale utlån utgjorde 58,2 milliarder kroner per 31.12.2012, hvilket var en økning på 36,3% fra 2011.
For Husbanken sin del har vi de siste årene sett at deres utlånsrammer har blitt sprengt lenge før årene var omme. Utlånsveksten de siste årene fremstilte jeg for startlånene sin del slik i et tidligere innlegg:


Det er slik jeg ser det ingen rasjonell fornuft i at de med lavest betalingsdyktighet skal få de laveste lånerentene. Nå kan man gjerne argumentere med at dette handler om å ta vare på de svakeste blant oss, og gi slike mennesker en mulighet til å kjøpe sin egen bolig. Jeg synes likevel ikke man skal bruke alle skattebetalernes penger og/eller kredittverdighet for å subsidiere noen som helst grupper, ei heller de som ikke har mulighet til å låne i vanlige banker. Ikke er jeg for subsidiering av bedrifter eller industrier, og ikke er jeg for subsidiering av enkeltpersoner.

Mitt syn på Husbankens rolle som bidragsyter til stigende norske boligpriser er nok kjent for mange. Jeg har skrevet veldig mye om dette tidligere, og du finner en rimelig grei oppsummering av disse innleggene i innlegget Mer om Husbanken i media.

Det som er spesielt interessant med nyheten om de økte rentene er at folk blir veldig irriterte og engasjerte av dette. Disse 75 basispunktene som legges til den nåværende renten setter rett og slett himmel og jord i bevegelse. Dette sier, slik jeg ser det, litt om hvor mye gjeld nordmenn har. At bankene har særdeles lave renter på bankinnskudd hører man aldri et kvekk om, men straks en særdeles lav lånerente settes opp så er det enorm oppstandelse. Nordmenn og gjeld går rett og slett hånd i hånd.

Hva skjer hvis rentene stiger enda mer da? Gjett om det blir roping og skriking da! La meg minne om hva jeg skrev i innlegget Inkassosaker på rekordnivåer og nordmenns "sterke" økonomi, og legg merke til det jeg påpekte om nordmenns rentebelastning (i fet skrift):
Jeg er ikke enig i at vi har hatt en veldig god periode i nordmenns privatøkonomi. Faktisk er tallene ganske klare. Aldri har vi hatt høyere gjeld enn nå, målt i forhold til våre inntekter. Ja selv "jappetiden" blekner, slik denne figuren fra Finanstilsynet illustrerer (ignorer den lilla linjen, den er lav ene og alene fordi vi har rekordlave renter nå, hvis rentene stiger går den rett til værs):


I Finanstilsynets siste rapport Finansielle utviklingstrekk 2013 fremkommer det meget interessant informasjon om dette med rentebelastningen for nordmenn. De påpeker at det ikke skal mye renteøkning til før nordmenn har økonomiske problemer:
Det skal relativt små økninger til i rentene før rentebelastningen kommer opp på samme nivå som før finanskrisen. I et hypotetisk scenario hvor gjelds- og inntektsnivåer fra 2012 benyttes, er en økning på kun 0,4 prosentpoeng i gjeldsrenten nok til at rentebelastningen kommer opp i 7 prosent. Dette tilsvarer nivået i 2007, da boligprisene falt. Gjeldsrenten som skal til for at rentebelastningen i 2012 når samme nivå som i 2007, er lavere enn faktisk rentenivå i 2007. Den estimerte gjeldsrentene for 2012 er 4,9 prosent, mens gjeldsrenten i 2008 var 5,3 prosent. At det er tilstrekkelig med en lavere rente  i scenarioet for å oppnå samme rentebelastning, skyldes at husholdningenes gjeld har vokst betydelig de siste årene.
Det er også beregnet hva gjeldsrenten måtte være i 2012 for at rentebelastningen skulle bli like høy som rekordnivået under bankkrisen, som var på 14,4 prosent i 1988. Som vist i figur II.6 måtte gjeldsrenten ha økt til 10,9 prosent. Til sammenligning var gjeldsrenten i 1988 13,7 prosent. Gjeldsrenten som måtte til i 2012 for å nå samme rentebelastning som i 1988, er altså nesten 3 prosentpoeng lavere enn faktisk nivå i 1988. Dette skyldes den kraftige økningen i husholdningenes gjeld.
Beregningene viser at når rentene igjen normaliseres, vil husholdningene raskt få svekket sin gjeldsbetjeningsevne. En finansiell konsolidering som følge av svekket gjeldsbetjeningsevne kan bidra til et økonomisk tilbakeslag for Norge.

Finanstilsynet sier altså her med klartekst det samme som jeg påpekte i mitt tidligere innlegg da jeg skrev at rentebelastningen "er lav ene og alene fordi vi har rekordlave renter nå, hvis rentene stiger går den rett til værs." Som Finanstilsynets beregninger viser skal det altså kun små renteøkninger til før folk med mye lån begynner å slite. Om rentene skal forbli som de er, stige eller synke er en annen diskusjon, men dette viser iallefall hvor sårbare nordmenns økonomi er.

Det unisone kravet fra folk flest og politikere om lavere renter og stadige utlån fra banker har ført nordmenn inn i en situasjon hvor de har mye gjeld. Sentralbankene har innenfor sitt mandat styrt prisen på penger så langt ned som mulig til enhver tid. Denne prismanipulasjonen og kredittekspansjonen (altså styringen av renter og pengeproduksjon) fører på kort sikt til en følelse av vekst og rikdom for folk, men det finnes så klart ingen gratis lunsj som det sies i finansmarkedet, så prisen for dette vil alle folk før eller siden måtte betale for. Kontinuerlig stigende priser på varer og tjenester og større ulikheter mellom folk er eksempler på konsekvenser av slik pengepolitikk. Til syvende og sist vil man, for å bruke Finanstilsynets uttrykk, oppleve et økonomisk tilbakeslag.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar