Boom Bust

Boom Bust

mandag 4. november 2013

Når er det minst og mest risiko i finansmarkedet?

Jeg har tidligere skrevet om margingjelden på New York Stock Exchange som har satt nye rekorder de siste månedene (les f.eks. her og her). I finansmarkedet er det en indeks som mange bruker for å måle den opplevde risikoen i aksjemarkedet. Denne indeksen heter Volatility Index ("VIX") og kalles av aktørene i finansmarkedet for frykt-indeksen, fordi den pleier å stige når markedet blir urolig. Jeg har satt sammen noen grafer for å illustrere at denne indeksen på ingen måte gir en god prediksjon på fremtiden, utenom å kanskje det motsatte av hva man skulle tro.

Først, hva forteller VIX oss? Jo, den sier noe om den forventede endringen i aksjeindeksen S&P 500 (en indeks som måler verdiutviklingen for 500 store selskapene i USA). Fra Wikipedia:
The VIX is quoted in percentage points and translates, roughly, to the expected movement in the S&P 500 index over the upcoming 30-day period, which is then annualized. "VIX" is a registered trademark of the CBOE.
La oss se på utviklingen for VIX og S&P 500 siden januar 2000. Som du ser går grafene hver sin vei, hvilket vil si at markedet priser inn minst risiko når aksjemarkedet er på sitt høyeste, og mest risiko når aksjemarkedet er på sitt laveste.



Så ser du her en graf som viser utviklingen i margingjeld på New York Stock Exchange og VIX. Denne viser at når margingjelden er på sitt laveste så er VIX på sitt høyeste, og vice versa. Gjeldsfinansieringen av aksjekjøp er altså på sitt høyeste når aktørene i finansmarkedet forventer minimalt med risiko i aksjemarkedet. Ja, på sett og vis er det som med boligmarkedet hvor folk låner til langt over pipa fordi de ikke tror boligprisene noen gang kan falle.


Og til slutt ser du her grafen jeg har vist tidligere, nemlig utviklingen i margingjeld og S&P 500. Som du ser så er samvariasjonen tett. La det være sagt at det at to faktorer endrer seg på samme måte ikke automatisk betyr at den ene tingen leder til den andre. Dette er noe sjevøkonomer og fanatiske statistikere ofte later til å tro. Likevel er det logiske sammenhenger mellom disse faktorene. I dette tilfellet øker risikoviljen hos investorer når prisene stiger, og fører til at flere er villige til å gjeldsfinansiere sine aksjekjøp, hvilket igjen bidrar til stigende priser. Akkurat som i boligmarkedet så bidrar gjeldsvekst også til økte priser i andre markeder.


Som du ser av grafene over så anser aktørene i finansmarkedet risikoen for å være som lavest på de tidspunkter hvor markedene er på høye nivåer. Siden år 2000 har markedene falt når risikoen har vært ansett for å være som minst. Når markedet har priset inn mest risiko så har aksjemarkedene vært på lave nivåer.

Jeg prøver ikke med dette å predikere at markedet nå står overfor en topp. Likevel påpeker jeg enkelte faktorer som tilsier at markedene nå priser inn lite risiko og i høy grad er gjeldsfinansiert. Dette kan fortsette en god stund, helt til en eller annen tidligere oversett stor risiko oppdages av tilstrekkelig mange til å frykten brer seg og folk selger unna sine eiendeler. En slik oversett stor risiko er ofte det man omtaler som en sort svane, eller som tidligere forsvarsminister i USA Donald Rumsfeld så godt sa det, noe vi ikke vet at vi ikke vet om:
"There are known knowns; there are things we know that we know.
There are known unknowns; that is to say, there are things that we now know we don't know.
But there are also unknown unknowns – there are things we do not know we don't know."
Når den følte tryggheten i finansmarkedet er på sitt største er også risikoen på sitt høyeste. I slike perioder kan det være lurt å være våken og se opp for potensielle farer.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar