Boom Bust

Boom Bust

onsdag 6. november 2013

Finanstilsynet sier sannheten om banksnylterne


Noen ganger blir jeg positivt overrasket. I dag var det Finanstilsynet som gav meg noen små gledens øyeblikk. De publiserte i dag sin rapport Finansielle Utviklingstrekk 2013. Her bekrefter de ting som jeg har skrevet om tidligere. Finanstilsynet skriver om at banker nyter godt av en implisitt statsgaranti og tjener gode penger på dette, på bekostning av resten av samfunnet og skattebetalerne.

Som nevnt har jeg skrevet om dette tidligere. La meg minne om hva jeg skrev i innlegget DNB klager på staten, men melker statens navn for alt det er verdt!:
En annen ting jeg reagerer på med DNB er at de på den ene siden klager og syter over at de får mer krav til seg, men at de samtidig melker statens navn for alt det er verdt. For hva gjør banken for å tiltrekke seg investorer til å låne de penger? Jo, de skaper inntrykk av at de har statsgaranti og at de dermed er "too big to fail." Se på denne plansjen fra deres investorpresentasjon for DNB Boligkreditt AS fra februar i år:
På side tre i presentasjonen har de som eneste tekst med fet skrift skrevet at de er 34% eiet av den norske stat. Tro ikke ett sekund at dette er tilfeldig! De vil gi investorer inntrykk av at de har en implisitt statsgaranti fra den norske stat. Hvorfor gjør de dette? Svaret er enkelt: Det gjør at de kan skaffe seg lånefinansiering til en lavere pris enn ellers. Hadde investorer ikke trodd at banken hadde en implisitt statsgaranti så ville de krevd høyere rentekompensasjon for å låne penger til banken. Så DNB klager sin nød over at staten er så slem og vanskelig med de, men bruker statens navn for alt det er verdt slik at de kan få billige lån. For en gjeng patetiske folk. Husk at de gjør dette på din bekostning. Hvis banken går under vil nemlig staten nasjonalisere den og bruke skattebetalernes penger til dette. Dine penger.
DNB vil så klart nekte for dette. De vil bare si de konstaterer fakta. Men de fremhever informasjonen med fet tekst, og det er for meg åpenbart hvorfor. De vil skape inntrykk av at de har statsgaranti. Dette er faktisk noe investorer legger vekt på, og det vet DNB utmerket godt.
Så hva skrev Finanstilsynet i sin siste rapport? Følgende:
HVORFOR BANKENE TRENGER MER KAPITAL
I debatten om bankregulering hevdes det av enkelte at økte kapitalkrav påfører bankene økte kostnader, som i stor grad må dekkes inn gjennom økte utlånsrenter. Dette vil igjen føre til svekket kredittvekst og lavere BNP‐vekst, og slik være en kostnad som følger av økte kapitalkrav.
Det er en forventning hos markedsaktørene at myndighetene vil yte nødvendig støtte til banksystemet i en krisesituasjon, og at bankenes kreditorer og kanskje også aksjonærer vil skjermes fra tap. Dette fører til at renten som bankene må betale på innskudd og innlån blir lavere enn den ville vært i et system uten slike forventninger eller oppfatninger.
Det går et viktig skille mellom samfunnsøkonomiske og privatøkonomiske kostnader. Økte kapitalkrav har en privatøkonomisk kostnad for bankene fordi finansieringsfordelen (subsidien) knyttet til gjeldsfinansiering blir mindre. Samfunnsøkonomisk omfordeles imidlertid bare verdier fra aksjonærene til fellesskapet når verdien av finansieringsfordelen minker. Samfunnets kostnader reduseres fordi sannsynligheten for en krise går ned og konsekvensen av en mulig krise kan reduseres.
Legg så merke til ordbruken som følger nå. Finanstilsynet sier det som det er. De sier rett ut at bankene mottar subsidier fra staten/fellesskapet/skattebetalerne/din pengebok, gjennom den implisitte statsgarantien. Dette er helt korrekt skrevet og absolutt på sin plass! Jeg må rett og slett gi en svært sjelden honnør den eller de som skrev dette:
Reduserte subsidier kan føre til at banksektoren blir mindre og til at kredittveksten avtar. Uten oppfatningen om implisitte statsgarantier ville kreditorene ikke ha vært like villige til å finansiere banker med en reell egenkapitalandel på langt mindre enn 10 prosent, som er tilfelle under det gjeldende systemet. I Norge er til sammenligning gjennomsnittlig egenkapitalandel i ikkefinansielle foretak mellom 30 og 40 prosent. Mange børsnoterte ikke‐finansielle foretak har en bokført egenkapitalandel på over 40 prosent.
La meg i relasjon til avsnittet over skyte inn hva jeg skrev i innlegget Hylekor om bankene, hvor jeg påpekte akkurat det samme om bankenes lave egenkapitalandel som det Finanstilsynet gjør nå:
I media leser vi i disse dager utallige artikler om at finansnæringen og andre næringer kritiserer myndighetenes forsøk på å gjøre kravene til soliditeten i norske banker strengere. Disse kravene er peanøtter i realiteten.
Alle selskaper finansierer seg med en blanding av gjeld og egenkapital (penger som eierne skyter inn i selskapet.) Norges største selskap, Statoil, hadde f.eks. en egenkapitalandel (andelen av selskapet som er finansiert med egenkapital) på 40,8% per 31.12.2012. (Les mitt innlegg Debatten om regulering av banknæringen, hvor jeg går mye grundigere inn på de vanlige argumentene fra finansnæringen for å slippe unna strengere regler..) Dette er ikke uvanlig. De fleste selskaper har en god slump egenkapital. Så hva er status for Norges største bank da? Hva er egenkapitalandelen i DNB? Jo den er 5,7% per 31.12.2012. Ja, du leste riktig, snaue 5% har DNB i egenkapitalandel!
Tilbake til hva Finanstilsynet skriver:
Økt egenkapital i bankene reduserer risikoen for finansiell ustabilitet og gir mindre svingninger i økonomien, med betydelige samfunnsøkonomiske gevinster. Høy egenkapital har noen positive virkninger som ofte ikke gis særlig oppmerksomhet. Aksjonærer har begrenset ansvar. Det innebærer at verdien på egenkapitalen kan falle til null, men at de ikke har noe ansvar for selskapets forpliktelser utover dette. Begrenset ansvar kan medføre at aksjonærene kan ha interesse i at selskapet tar mer risiko enn det som er samfunnsøkonomisk ønskelig. Dette representerer en samfunnsøkonomisk kostnad. De direkte kostnadene (utover tapt aksjekapital) ved at selskapet går konkurs vil bæres av selskapets kreditorer, mens de indirekte kostnadene (tapte arbeidsplasser, redusert økonomisk vekst mv.) vil måtte bæres av samfunnet for øvrig. Kreditorene på sin side søker å skjerme seg mot konkurs ved å legge inn begrensninger i lånekontrakter, som for eksempel rammer for utbyttebetalinger, tillatte investeringer, gjeldsgrad mv. Fordi selskapets ledelse, som handler i aksjonærenes interesse, har mer informasjon enn kreditorene og overvåking/oppfølging kan være kostbart, kan ikke kreditorene skjermes helt mot uønsket risikotaking. I bankvirksomhet forsterkes problemet fordi kreditorene har mindre insentiv til å overvåke bankenes tilpasning og prise kredittrisiko. Dette skjer fordi kreditorene kan ha en oppfatning om at staten vil skjerme dem i en krise, og fordi innskytere i Norge er garantert å få igjen inntil 2 millioner kroner av sine innskudd i en enkeltbank gjennom innskuddsgarantiordningen.
La meg i relasjon til siste setning over minne om at jeg mener innskuddsgarantien i Norge bør avskaffes for å bedre økonomien i samfunnet. Da vil folk måtte gjøre en skikkelig vurdering av banken sin før de gir den sparepengene sine, og bankene vi måtte betale korrekt pris for finansiering (f.eks. høyere rente på kundenes bankinnskudd og lån fra investorer).

Finanstilsynet skriver videre:
Høy egenkapitalandel svekker insentivet til å ta for høy risiko fordi aksjonærene må bære en større andel av tapet. Høy egenkapitalandel reduserer også sannsynligheten for at problemer i en bank skal smitte over på resten av banksystemet. Denne typen negativ ekstern virkning av lav egenkapitalandel kan være forbundet med en betydelig samfunnsøkonomisk kostnad.
Når gjeldsgraden er særlig høy, som er tilfellet i bankene, øker risikoen for at prosjekter med liten sannsynlighet for svært stor gevinst og stor sannsynlighet for tap, blir gjennomført. Det er fordi gevinsten tilfaller aksjonærene, mens tapet må bæres av kreditorene. Siden de fleste slike prosjekter vil være ulønnsomme, vil dette bidra til feilallokering av kapital i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Lavere gjeldsgrad reduserer risikoen for feilallokering og bidrar dermed til effektiv utnyttelse av kapitalen. 
I Finansavisen var det i sommer en artikkel om at DNB brukte statlig eierskap som salgsargument for å skaffe seg billigere finansiering. Saken fokuserte på det samme som jeg skrev om i innlegget om DNB som melket statens navn for alt det er verdt.


I artikkelen ble administrerende direktør i DNB Boligkreditt (et DNB-selskapet jeg har skrevet om flere ganger tidligere) stilt spørsmål om de "får finansiert boliglån billigere fordi dere er statseid og største bank i Norge". Han svarte at "nei, vi får med dette ikke lånt noe billigere enn vi ellers ville ha fått. Det er jo naturlig å vise til hvem som eier banken." Journalisten spurte videre om "det ser jo veldig ut som et salgsargument for å skape trygghet hos investorene at staten vil alltid støtte morbanken?" Adm. dir. svarte at "ja, det kan du si. Noen vil legge positiv vekt på det, det er klart. Det er jo et faktum at staten har en sto eierandel i DNB." Så klart skjønte adm. dir. i DNB Boligkreditt at de får billigere finansiering ved å fremheve at den norske staten har et stort eierskap i morselskapet DNB.

Lite er endret fra tidligere i år. I den ferskeste (gjelds)investorpresentasjonen for DNB Boligkreditt og DNB fremkommer fortsatt disse lite tildekte antydningene om at norske skattebetalere stiller sikkerhet for banken:


Og som du ser under er det ikke rart DNB sjef Rune Bjerke er aktiv i media hvor han ber om at staten "stimulerer" den norske økonomien. Han sa f.eks. i september at "vi er ikke langt unna det punktet hvor økonomien vil ha behov for stimulanser igjen." Akkurat som i 2008 roper han nå høyt ut dette budskapet til norske politikere. Du kan være sikker på at de tullete politikerne kommer til å høre på Bjerke og hans meningsfeller (nær sagt alle forståsegpåerne der ute og medlemmer i linjalklubben.) (PS! Som jeg har skrevet om i et tidligere innlegg så bidro "de midlertidige stimulansene" under finanskrisen til å skape en permanent høyere pengebruk i det offentlige i Norge, hvilket vil gjøre at den norske økonomien bare blir mindre konkurransekraftig og enda svakere i årene som kommer.) Bjerke og banken han representerer har som du ser av presentasjonen under lovet sine investorer at norske skattebetalere vil bruke penger på "stimulanser" hvis økonomien begynner å slite:



I media siteres daglig sjevøkonomer, politikere, offentlig ansatte, banksjefer, osv., som lirer av seg uendelig mye vås. Riktig og saklig informasjon finner du ikke, med noen hederlige unntak, i særlig stor grad i norsk media (bruk da heller tiden på å lese f.eks. blogger som Ekte Penger  og ØkPoFi/EcPoFi.) I så måte var det forfriskende å nå se Finanstilsynet si noe fornuftig og riktig. Jeg gir svært sjelden honnør til medstrøms økonomer eller statsorganisasjoner, og har ved flere tidligere anledninger kritisert Finanstilsynet (f.eks. her og her), men i dette tilfellet må jeg altså gi litt skryt. Det er godt å se det komme litt fornuft fra den kanten. 

2 kommentarer:

  1. DNB eier jo ikke skam! Garanterer overfor investorer at skattebetalere tar smellen når den kommer. At ikke staten som eier gir DNB ledelsen to tette i rask rekkefølge fatter jeg ikke.

    SvarSlett