Boom Bust

Boom Bust

tirsdag 19. november 2013

Benjamin Graham om inflasjonen på 70-tallet


I disse dager leser jeg en gammel klassiker av en bok, nemlig The Intelligent Investor av Benjamin Graham. Det er flere år siden sist jeg leste boken, og jeg bestemte meg derfor nylig for å plukke frem igjen denne lille perlen av kloke økonomiske ord.

Benjamin Graham er kjent for mange, men for deg som ikke har hørt om han skal jeg kort si hvem det er. Fra Wikipedia:
Benjamin Graham (May 8, 1894 – September 21, 1976) was a British-born American professional investor. Graham is considered the father of value investing, an investment approach he began teaching at Columbia Business School in 1928 and subsequently refined with David Dodd through various editions of their famous book Security Analysis. Graham's followers include Warren Buffett, William J. Ruane, Irving Kahn, Walter J. Schloss, and others. Buffett, who credits Graham as grounding him with a sound intellectual investment framework, described him as the second most influential person in his life after his own father. In fact, Graham had such an overwhelming influence on his students that two of them, Buffett and Kahn, named their sons Howard Graham Buffett and Thomas Graham Kahn after him.
Graham er en legende innen finansbransjen og spesielt for de som har tro på fundamental analyse av verdiene i et selskap. Han mente at en ting var hva markedet priset en aksje til, mens noe helt annet var hva den egentlige underliggende verdien på aksjen var. Graham var rasjonell og analytisk.

Boken hans synes jeg er veldig bra, men jeg bet meg merke i en ting som kan være verdt å ta inn over seg: selv den mest rasjonelle og analytiske person kan ta grundig feil om fremtiden. I den utgaven av boken som jeg leser, fra 1971, så skriver nemlig Graham følgende om utsiktene til stigende prisinflasjon i USA:
"But of course we cannot be certain that bonds will work out better than stocks from today's levels. The reader will immediately think of the inflation factor as a potent reason on the other side. In the next chapter we shall ague that our considerable experience with inflation in the United States during this century would not support the choice of stocks against bonds at present differentials in yield. But there is always the possibility - though we consider it remote - of an accelerating inflation, which in one way or another would have to make stock equities preferable to bonds payable in a fixed amount of dollars."
"We think it would be reasonable for an investor at this point to base his thinking and decisions on a probable (far from certain) rate of future inflation of, say, 3% per annum. (This would compare with an annual rate of about 2.5% for the entire period 1915-1970.)" 
Så, hvordan gikk det med prisinflasjonen i USA fra 1971 og fremover? Vel, USA opplevde den høyeste prisinflasjonen siden utløpet av 2. verdenskrig, og i løpet av 2,5 år var prisinflasjonen gått fra å være 3% til å være 11%:

 
Så, selv den smarteste kan ta feil om fremtiden. Ingenting er skrevet i stein (vel, utenom politikernes og sjevøkonomenes kontinuerlige inkompetanse så klart.)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar