Boom Bust

Boom Bust

fredag 29. november 2013

Episode 5 av Hidden Secrets of Money

Det har nettopp blitt publisert en ny episode med Mike Maloneys dokumentarserie Hidden Secrets of Money. Denne gangen har han besøkt et pengemuseum hos den tyske sentralbanken, og han forteller om hvordan penger over tid har blitt misbrukt av politikere. En av Maloneys største frykter er ikke en ny økonomisk krise, men heller et tap av frihet for mennesker. Det han spesielt tenker på er hva som vil kunne skje hvis en stor økonomisk krise inntreffer, og en person eller gruppe trer frem og utnytter denne situasjonen forå skaffe seg makt ved å spille på frykt i befolkningen. Et eksempel han drar frem er Adolf Hitlers vei til makten i Tyskland, og han sier som en advarsel at "economic crises very often leads to the rise of a dictator." (Du kan lese et av mine innlegg om sammenligningen mellom Hitler og det greske partiet Chrysi Avgi her.)

onsdag 27. november 2013

Hvordan vesten gikk konkurs

I den første av to episoder tar BBC dokumentaren How The West Went Bust for seg den pågående økonomiske depresjonen i Storbritannia (ja, store deler av vesten er slik jeg ser det i en slags depresjon nå, fiffig maskert under et slør av prisinflasjon og av politikere og økonomer som lever i sin lavrenteelskende drømmeverden hvor de bedrar seg selv, sine velgere og sine tilhørere), hvorfor mange vestlige land havnet i en krise, og hva de nå står overfor. Du vil nok se at mye av det som her sies om Storbritannia også kan sies om Norge og andre land.


Her er noen refleksjoner jeg gjør meg etter å ha sett dokumentaren. Slik jeg ser det, så er det slik at over tid, så fungerer det sånn at som man produserer kan man konsumere, og i den vestlige verden har produksjonen i en årrekke sakte men sikkert erodert. Se på det på denne måten: sitter du på en øde øy sammen med en annen person, og denne personen har fisk til overs som du vil ha, så må du - gitt at personen ikke er i det gavmilde hjørnet og vil gi deg sin fisk - gi i bytte en vare eller tjeneste som betaling for fisken. Det siste alternativet er å sitte på rumpen, men heller snakke til deg fisken mot å love å gi en motytelse på et senere tidspunkt. Du setter deg med andre ord i gjeld. Slik gjeld kan du akkumulere helt til dine lovnader mister troverdighet. På et eller annet tidspunkt vil din manglende evne til å produsere varer eller tjenester som betaling for ditt konsum gi seg utslag i at du ikke får tilgang på mer fisk. Deler av den vestlige verden - både stater og enkeltindivider - har nå i en årrekke lovet å gjøre opp for seg på et senere tidspunkt. Gildet har ført til et konsum som ikke svarer til hva man har ytet tilbake.


Den store gjeldsveksten hos borgere og stater er så klart ikke tilfeldig. Årsakene kan nok være så mangt, men en av de er slik jeg ser det det evige jaget fra politikere, økonomer og folk flest, om stadig lavere renter og lettere tilgang på penger (bankkreditt.) Den lave prisen på penger har ført til at stadig færre sparer, og flere låner. Når jeg snakker med den eldre garde i dag, så har de en ganske annen innstilling til gjeld og sparing enn deres etterkommere. De eldre var mer opptatt av sparing enn de unge er i dag. Så hva er kimen til denne endrede adferden? Tre frem, elefanten i rommet: sentralbankene. I boken The Creature From Jekyll Island skrives det godt:
"between 1900 and 1910, seventy per cent of the funding for American corporate growth was generated internally, making industry increasingly independent of the banks. Even the federal government was becoming thrifty. It had a growing stockpile of gold, was systematically redeeming the Greenbacks—which had been issued during the Civil War—and was rapidly reducing the national debt. Here was another trend that had to be halted. What the bankers wanted—and what many businessmen wanted also—was to intervene in the free market and tip the balance of interest rates downward, to favor debt over thrift. To accomplish this, the money supply simply had to be disconnected from gold and made more plentiful or, as they described it, more elastic."
Så hvem er disse "bankers"? Jo, det er de som fikk grunnlagt USA sin sentralbank, herunder bl.a. de mektigste mennene i New York og USA på den tiden. I likhet med slik banksjefer i Norge i dag ved enhver anledning argumenterer for at bankene har en livsviktig rolle for norsk økonomi, at de er viktig for å stimulere til vekst i næringslivet og at de må ha mildere kapitalkrav for å kunne gi tilstrekkelig lån til norske husholdninger og bedrifter, så var dette også påskuddet for New Yorks bankmenn for noe over hundre år siden da de argumenterte for at en sentralbank måtte etableres. Igjen, fra boken:
Most of Warburg's writing and lecturing on this topic was eyewash for the public. To cover the fact that a central bank is merely a cartel which has been legalized, its proponents had to lay down a thick smoke screen of technical jargon focusing always on how it would supposedly benefit commerce, the public, and the nation; how it would lower interest rates, provide funding for needed industrial projects, and prevent panics in the economy. There was not the slightest glimmer that, underneath it all, was a master plan which was designed from top to bottom to serve private interests at the expense of the public.
Den tidligere amerikanske politikeren Ron Paul, har sagt noe sånn som at ingen hær er sterkere enn en ide hvis tid har kommet. En ide, som sprer seg blant folk, kan trenge gjennom mur og stål, og endre verden. Slik var det muligens også for sentralbanken i USA. Harold Kellock, forfatteren av biografien til en av hovedmennene bak sentralbanken - Paul Warburg - skrev i biografien Warburg The Revolutionist følgende:
Paul M. Warburg is probably the mildest-mannered man that ever personally conducted a revolution. It was a bloodless revolution: he did not attempt to rouse the populace to arms. He stepped forth armed simply with an idea. And he conquered. That's the amazing thing. A shy, sensitive man, he imposed his idea on a nation of a hundred million people.
Heldigvis vil nok den ukritiske holdningen til sentralbanker og bankenes lovgitte enerett på å produsere penger ut av løse luften med tid og stunder forsvinne i stadig flere hoder rundt omkring. Så lenge disse institusjonene fortsetter med dagens praksis så kan jeg nesten ikke skjønne noe annet. Men, kanskje det bare rett og slett er meg som ikke skjønner noe som helst. Vi ser alle verden på forskjellige måter, og hvem er vel jeg til å si at jeg sitter med fasit.

søndag 24. november 2013

The American Dream

Jeg kom over en kort tegnefilm som jeg synes var bra laget. Den er faktisk ganske så passende for akkurat den tiden vi er inne i nå, for den tar for seg den amerikanske sentralbankens historie og funksjon.

På denne tiden for 103 år siden samlet noen av USAs mektigste finansmenn og politikere seg på en liten øy utenfor staten Georgia som heter Jekyll Island. Under ekstraordinært hemmelighold brukte denne gruppen mennesker tiden sammen til å utarbeide grunnlaget for sentralbankloven som ble innført i USA tre år senere, lille julaften 1913. Hvis du vil lære mer om denne veldig interessante delen av den amerikanske sentralbankens historie kan du lese boken The Creature From Jekyll Island, som du finner gratis tilgjengelig her. For å sitere et avsnitt fra boken:
The purpose of this meeting on Jekyll Island was not to hunt ducks. Simply stated, it was to come to an agreement on the structure and operation of a banking cartel. The goal of the cartel, as is true with all of them, was to maximize profits by minimizing competition between members, to make it difficult for new competitors to enter the field, and to utilize the police power of government to enforce the cartel agreement. In more specific terms, the purpose and, indeed, the actual outcome of this meeting was to create the blueprint for the Federal Reserve System. 
I disse dager minnes man også at det er 50 år siden bortgangen til den tidligere amerikanske presidenten JFK. Han omtales også i tegnefilmen, da det eksisterer enkelte konspirasjonsteorier om at han ville undergrave sentralbankens rolle med sin Executive Order 11110. Tegnefilmen bærer litt preg av å ta de fleste slike konspirasjonsteorier for god fisk, og jeg liker egentlig ikke når det blir for mye slikt, men det gjør kanskje på sett og vis fortellingen litt mer levende og spennende for den jevne seer.

fredag 22. november 2013

Økonom fikk sparken i Minneapolis Federal Reseve

I en av den amerikanske sentralbankens avdelinger, Minneapolis Federal Reserve, har bl.a. deres øverst rankede økonom nå fått sparken. Det var en ting ved dette som jeg synes var interessant, og det var hva den sparkede økonomen hadde skrevet i en tidligere publisert forskningsrapport.

Fra Star Tribune:
A shake-up in the top ranks of the Federal Reserve Bank of Minneapolis is prompting sharp questions about whether the bank is straying from the collegial tradition that built its reputation for world-class economic research.
Two high-profile economists who differed philosophically with President Narayana Kocherlakota have been shown the door in recent weeks, while the research director was moved to a different position.
The changes have raised eyebrows in the small, interconnected world of academic economics, with some suggesting they could hamper the local Fed’s ability to retain top-flight talent.
The departing economists are Patrick Kehoe and Ellen McGrattan, both highly regarded researchers with long tenures in Minneapolis.
Kehoe, a Harvard Ph.D. who has taught at the University of Pennsylvania and the University of Chicago, joined the Fed as a monetary adviser in 1997. He was the bank’s highest-ranked research economist, according to data from the St. Louis Fed.
I artikkelen spekuleres det i hva som er grunnen til at økonomene fikk sparken:
There are subtle policy differences between Kocherlakota and the economists who are leaving. Kocherlakota has been at the center of a debate over the effectiveness of the Fed’s low-interest-rate policy. He has pushed for nearly two years for the Fed to hold down rates until unemployment drops to 5.5 percent.
He argues, in general, that what are known as “New Keynesian” economic models are helpful. This school of thought has helped create an unprecedented intervention in the financial markets by the country’s central bank — the $85 billion a month bond-buying program known as quantitative easing.
But Kehoe and McGrattan published a paper in 2008 arguing that monetary policy can do little to affect the unemployment rate, and Fed policymakers should instead focus primarily on controlling inflation.
“New Keynesian models are not yet useful for policy analysis,” they wrote.
Sentralbanksjefen i Minneapolis er altså en tilhenger er masse pengetrykking og nullrenter. Nå har han blitt kvitt en ansatt som tilsynelatende ikke delte dette synet med han til det fulle. Grunnen til at jeg synes denne nyheten var interessant var at jeg kunne huske at jeg for en tid tilbake hadde lest en forskningsrapport om deflasjon og inflasjon skrevet av noen ansatte ved den amerikanske sentralbankens avdeling i Minneapolis. Denne rapporten husket jeg ekstra godt, fordi den konkluderte med noe veldig utypisk til å være en sentralbank, nemlig at deflasjon ikke er ensbetydende med økonomiske nedgangstider.

I innlegget Trenger vi inflasjon? Hvorfor bekjempe deflasjon? skrev jeg om denne økonomen Kehoe og en forskningsrapport han hadde skrevet:
Den amerikanske sentralbankens avdeling i Minneapolis lagde i 2004 en forskningsrapport (last den ned herfra) som så på sammenhengen mellom deflasjon og depresjon. Følgende var konklusjonen i rapporten:
Are deflation and depression empirically linked? No, concludes a broad historical study of inflation and real output growth rates. Deflation and depression do seem to have been linked during the 1930s. But in the rest of the data for 17 countries and more than 100 years, there is virtually no evidence of such a link.
Sentralbanken konkluderer altså med at det ikke er noen sammenheng mellom deflasjon og økonomiske nedgangstider! Ja, man skal ta slike forskningsrapporter med en klype salt, men dette må uansett kunne sies å så tvil med realiteten bak sentralbankenes uttalelser og påskudd for å skape inflasjon. Deflasjon er altså ikke noe å frykte! Altså, tull og tøv fra sentralbankene!
Rapporten som jeg skrev om i det innlegget ble altså skrevet av Andrew Atkeson og Patrick J. Kehoe fra Federal Reserve Bank of Minneapolis. Han konkluderte i sin forskning med at det ikke forelå noen empiriske grunnlag for å si at deflasjoner og depresjoner hengte sammen. Dette er jo stikk i strid med hva sentralbanker snakker om i disse dager. Vi leser overskriver som "sentralbanken går til krig mot deflasjon" og "deflasjonen truer Europa!" Ja, man skulle nesten tro det var snakk om en ny versjon av svartedauen som herjet verden, slik deflasjon omtales i finansmedia! Grøss og gru! Jeg finner det derfor ikke spesielt vanskelig å forstå at en person som skriver en slik rapport med tid og stunder ikke akkurat er den mest populære i en sentralbank.

At Kehoe fikk sparken er nok uansett til det bedre for han selv. Nå kan han komme seg inn i en skikkelig jobb, aller helst i det private næringsliv, hvor han kan gjøre tjenester som etterspørres i det markedet og hvor kan kan gjøre et skikkelig bidrag til samfunnet. Alt det våset og planøkonomi-tøvet han har jobbet med i sentralbanken bidrar kun til mer skade for økonomien og samfunnet gjennom manipulering av prisen på penger (renter) og andre ting. Han snylter på skattebetalerne og produktive hardt arbeidende mennesker rundt omkring seg som finansierer hans våsete arbeidsoppgaver. Kanskje han til alt hell og lykke nå også finner veien innom mises.org og lærer seg om mer fornuftig økonomisk tankegang enn alt det tullete han har måtte være med på i sentralbanken.

 
Video om Ludwig von Mises og Austrian Economics:
 

tirsdag 19. november 2013

Benjamin Graham om inflasjonen på 70-tallet


I disse dager leser jeg en gammel klassiker av en bok, nemlig The Intelligent Investor av Benjamin Graham. Det er flere år siden sist jeg leste boken, og jeg bestemte meg derfor nylig for å plukke frem igjen denne lille perlen av kloke økonomiske ord.

Benjamin Graham er kjent for mange, men for deg som ikke har hørt om han skal jeg kort si hvem det er. Fra Wikipedia:
Benjamin Graham (May 8, 1894 – September 21, 1976) was a British-born American professional investor. Graham is considered the father of value investing, an investment approach he began teaching at Columbia Business School in 1928 and subsequently refined with David Dodd through various editions of their famous book Security Analysis. Graham's followers include Warren Buffett, William J. Ruane, Irving Kahn, Walter J. Schloss, and others. Buffett, who credits Graham as grounding him with a sound intellectual investment framework, described him as the second most influential person in his life after his own father. In fact, Graham had such an overwhelming influence on his students that two of them, Buffett and Kahn, named their sons Howard Graham Buffett and Thomas Graham Kahn after him.
Graham er en legende innen finansbransjen og spesielt for de som har tro på fundamental analyse av verdiene i et selskap. Han mente at en ting var hva markedet priset en aksje til, mens noe helt annet var hva den egentlige underliggende verdien på aksjen var. Graham var rasjonell og analytisk.

Boken hans synes jeg er veldig bra, men jeg bet meg merke i en ting som kan være verdt å ta inn over seg: selv den mest rasjonelle og analytiske person kan ta grundig feil om fremtiden. I den utgaven av boken som jeg leser, fra 1971, så skriver nemlig Graham følgende om utsiktene til stigende prisinflasjon i USA:
"But of course we cannot be certain that bonds will work out better than stocks from today's levels. The reader will immediately think of the inflation factor as a potent reason on the other side. In the next chapter we shall ague that our considerable experience with inflation in the United States during this century would not support the choice of stocks against bonds at present differentials in yield. But there is always the possibility - though we consider it remote - of an accelerating inflation, which in one way or another would have to make stock equities preferable to bonds payable in a fixed amount of dollars."
"We think it would be reasonable for an investor at this point to base his thinking and decisions on a probable (far from certain) rate of future inflation of, say, 3% per annum. (This would compare with an annual rate of about 2.5% for the entire period 1915-1970.)" 
Så, hvordan gikk det med prisinflasjonen i USA fra 1971 og fremover? Vel, USA opplevde den høyeste prisinflasjonen siden utløpet av 2. verdenskrig, og i løpet av 2,5 år var prisinflasjonen gått fra å være 3% til å være 11%:

 
Så, selv den smarteste kan ta feil om fremtiden. Ingenting er skrevet i stein (vel, utenom politikernes og sjevøkonomenes kontinuerlige inkompetanse så klart.)

En linjaløkonom


I går var jeg tilstede på Litteraturhuset og lyttet til en paneldebatt om boligmarkedet og banknæringen. Det var ikke spesielt mye nytt å trekke fra denne seansen for den jevne leser av The Boom Bust. Her er et lite utdrag fra dn.no sin reportasje derfra:
Peter Hermanrud er imine øyne en dyktig analytiker. Av de mange skikkelsene i den norske finansbransjen har jeg sans for mye som kommer fra denne mannen. I debatten kom Hermanrud med mange advarende ord om det norske boligmarkedet. Som et av hovedargumentene for at det norske boligmarkedet er en boble trakk han frem den norske mentaliteten, som er nordmenns tro på evig stigende boligpriser, og deravfølgende kjøp av boliger med verdistigning som hovedargument.

Nok om Hermanrud. De to andre deltakerne i debatten var direktørene for Finanstilsynet og Finansavisen, hhv. Morten Baltzersen og Trygve Hegnar. Hegnar har i mange år ment at boligprisene skulle stige. Han har hatt rett hele tiden. Enhver person som har ment noe annet har tatt feil. Noe annet er det ikke å si om den saken. Hegnar sier ofte mye fornuftig i sine ledere i Finansavisen og ellers i media. Det er likevel noen ting ved Hegnars måte å tenke på som jeg stiller spørsmålstegn ved. Han tenker akkurat som sjevøkonomen i Danske Bank, Frank Jullum, og flere andre økonomer. Husk hva jeg skrev i innlegget Linjaler er økonomers beste venn:
Det er en ting du ofte kan legge merke til når du ser økonomer uttale seg om fremtiden. De mener som regel at morgendagen blir som dagen i dag. Deres estimater og analyser om fremtiden viser ofte en rett linje fra der vi er i dag. Virkeligheten er så klart ikke slik disse økonomene skal ha den til å være.
I en artikkel i Finansavisen for noen dager siden kunne man f.eks. se sjefvøkonomen fra Danske Bank, Frank Jullum si følgende om boligprisene:
"De fundamentale faktorene vil være sterke de neste årene. Både inntektsnivå, rentenivå og etterspørsel har en stabil bane fremover, og dette kommer til å hindre et større boligprisfall."
Jullum sier altså skråsikkert at inntekter, renter og boligetterspørsel vil utvikle seg stabilt fremover. Morgendagens virkelighet blir etter hans syn som den er i dag. Videre kan man i samme artikkel lese at sjefvøkonomen Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk Analyse støtter Jullums syn, og sier:
"Rentenivået er fortsatt lavt, arbeidsmarkedet godt og innvandringen høy."
Slike utspill representerer en veldig typisk ting blant økonomer flest. Man baserer sin tro om fremtiden på at ting er som de er i dag. F.eks. er argumentet for fortsatt økende og høye boligpriser at rentene er lave i dag, at arbeidsledigheten er lav i dag, at arbeidsinnvandringen er høy i dag, osv.
Trygve Hegnar har slik jeg oppfatter det akkurat samme tankegangen som Frank Jullum. Han ser på hva rentenivået er i dag, hva arbeidsledigheten er i dag, hva konsumet er i dag, hva BNP-veksten er i dag, hva befolkningsveksten er i dag. Alt han ser på er status og trenden per i dag. Slik jeg ser det er han ikke i særlig grad åpen for at ting ikke forblir slik konsensus forventer. Som jeg skrev i overnevnte innlegg:
Økonomer tar ikke inn over seg at vi er mange milliarder mennesker på denne kloden vi bor på. De tar ikke inn over seg at det skjer uendelig mange ting hver dag som påvirker våre følelser, våre handlinger og våre tanker. Våre preferanser er i konstant endring. Ting du ikke likte for noen år siden er kanskje ting du liker kjempegodt i dag. Tanker du har i dag er ting du kanskje aldri tenkte for et år siden. Ting du gjorde i dag kan være ting du ikke ville gjort i går. Vi lever i en verden som er et kaos. En verden i konstant endring. Det eneste som er helt sikkert er at ting ikke vil forbli slik de er i dag.
Jeg har flere ganger tidligere sitert en av mine favorittøkonomer Murray Rothbard. Dette sitatet passer så bra om slik tankegang at jeg må gjenta det igjen og igjen:
Many studies, formal and informal, have been made of the record of forecasting by economists, and it has been consistently abysmal. Forecasters often complain that they can do well enough as long as current trends continue; what they have difficulty in doing is catching changes in trend. But of course there is no trick in extrapolating current trends into the near future. You don’t need sophisticated computer models for that; you can do it better and far more cheaply by using a ruler. The real trick is precisely to forecast when and how trends will change, and forecasters have been notoriously bad at that.
Jeg har funnet et nytt og passende navn for slike som Trygve Hegnar og Frank Jullum. Jeg kaller de linjaløkonomer. De ser på den siste tids trend og ekstrapolerer denne inn i fremtiden. Det er som om de legger en linjal på en graf med den siste tids utvikling i en eller annen variabel, og trekker en rett linje inn i fremtiden. Det er som Rothbard skrev: "there is no trick in extrapolating current trends into the near future. You don’t need sophisticated computer models for that; you can do it better and far more cheaply by using a ruler."


Med dette har dermed Trygve Hegnar og Frank Jullum fått sitt medlemskap i linjalklubben. De slår altså følge med Steinar Juel og Roger Bjørnstad som fra før av er eminente representanter for klubben sin.

Tillat meg å selv være linjaløkonom for en stakket stund, for her er en trend jeg med høy sikkerhet tør ekstrapolere inn i fremtiden: denne klubbens medlemsmasse vil få en jevn og bratt økning fremover.

mandag 18. november 2013

Intervju med pengetrykkeren Andrew Huszar

Her er et intervju fra Bloomberg med Andrew Huszar. Huszar er mannen jeg skrev om i innlegget Bekjennelser fra en pengetrykker. Han sier at det etter hans syn var rettmessige grunner til å gjøre ekstraordinære tiltak midt under finanskrisen, men at sentralbanken burde sluttet med pengetrykkingen etter QE1 da man skulle skjønt at det ikke fungerte.

Huszar sier "when is this experiment going to come to an end. (...) The casino is falling apart, the economy is not working. Our economy needs real structural improvement, it does not need more easy money." Vel, jeg kan svare Huszar: jeg tror ikke Fed slutter med QE før prisinflasjonen tiltar så mye at dollaren mister tillit, og de faktisk må redde tilliten. QE hjelper ikke USAs økonomi, så en bedring i deres økonomi vil ikke være den faktoren som får Fed til å redusere og/eller avslutte QE. Sist gang de så mye som nevnte at de vurderte å redusere størrelsen på QE (såkalt "tapering") så fikk markedene kalde føtter, og de lange rentene gikk raskt opp vel 1 prosent poeng. Dette var nok til å bremse utviklingen i boligmarkedet og økonomien. Fed kommer ikke til å gjøre dette igjen. Jeg har sagt det fra dag 1, det blir ikke noe "tapering," og om det likevel skulle bli bitte litt reduksjoner, så får nok Fed raskt panikk igjen når de ser hvor avhengig markedene og zombieøkonomien er av den jevne og massive strømmen med kjøp av stats- og eiendomsgjeld, og de vil nok deretter øke pengetrykkingen. Sentralbanken finansierer store deler av USAs budsjettunderskudd og stadig økende statsgjeld. Var det noen som sa ponzi?

lørdag 16. november 2013

Gartman vs. Schiff

Her er en ny video hvor Peter Schiff intervjuer den for mange kjente investoren og nyhetsbrevskribenten Dennis Gartman. Jeg er litt overrasket over at Gartman stiller opp i dette intervjuet, for Schiff har tidligere vært ganske kritisk til hans utspill.

Gartman er som jeg har skrevet om tidligere en person jeg ikke synes er noe spesielt smart, selv om han ofte figurerer i amerikansk finansmedia. I dette intervjuet synes jeg han viser at han er lite fornuftig tenkende og økonomisk intelligent. Det ligger få gode økonomiske tanker bak hans synspunkt. Jeg synes Schiff på alle måter viser seg intellektuelt overlegen Gartman her, og jeg synes Schiff er alt for snill og forsiktig i sin diskusjon med Gartman. Det er også tydelig at Gartman ikke tenker spesielt mye lenger frem enn sin egen nesetipp og de neste uker og måneder, og at han i all hovedsak kun ser på trender og trekker kortsiktige slutninger basert på dette. På mange måter er han dermed som den jevne sjevøkonom du leser om i media, som hver eneste dag er manisk opptatt av ethvert nye nøkkeltall som kommer ut, og som de baserer alle sine analyser på.

 


Schiff har forresten kommet ut med en oppdatert versjon av sin veldig lettleste og enkle bok How An Economy Grows And Why It Crashes. Den kan kanskje være fint julegavemateriale til venner som ikke kan noe om økonomi. Boken finner du her.

onsdag 13. november 2013

Boligbyggekostnader som faller

Overskriften i dette innlegget er noe som for enkelte sjevøkonomer er helt utenkelig. Det er at byggekostnader for boliger kan falle. La meg gjengi kommunikasjon mellom sjevøkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen og meg fra Twitter:


Denne sjevøkonomen mener at boligprisene i Norge er for lave. Han mener bl.a. at "problemet er at boligprisene i Norge er meget lave i forhold til byggekostnadene, som er den viktigste parameter prisene bør måles mot," Videre sier han at "det må bli enklere å bygge, boligprisene må kraftig opp slik at byggherrene ikke går konkurs, og det offentlig må bruke store penger på å lage flotte nabolag hvor familier kan oppnå det gode liv." Sjevøkonomen (en av Norges største sjevøkonomer?) synes prisene på norske boliger må opp og at staten må bruke mye mer penger på boligbygging. Hans frykt er at hvis ikke nyboligprisene stiger fra dagens nivåer så vil boliginvesteringene i Norge falle pga. lav lønnsomhet hos boligprodusentene. Han mener dette vil føre til lavere aktivitet i økonomien og færre nye boliger. Det kan nok være riktig at dette vil gi lavere aktivitet i norsk økonomi, men det er vel ikke gitt at dette er galt? Ei heller er det gitt at det blir slik. Kanskje ikke behovet for nye boliger er så stort som alle ekspertene vil ha det til? Kanskje arbeidere i boligbyggeindustrien bedre bruker sine hoder og hender i andre industrier i årene som kommer? Kanskje ressursene bør rettes mot andre ting enn boligbygging for å best gjøre Norges økonomi bedre og mer velstående? Og hva med det faktum at fortsatt stigende nyboligpriser vil bety at nordmenn må sette seg enda mer i gjeld enn de allerede er i dag for å kunne kjøpe seg en bolig? Vil vi virkelig at nordmenn blir enda mer forgjeldet? Vil ikke dette kunne ha en særdeles dårlig effekt på nordmenns økonomi og det norske samfunnet?

At staten skal bruke mye mer penger ser forresten ut til å være et fellestrekk i hva denne sjevøkonomen ofte anbefaler. Hadde denne personen ledet en hvilken som helst børsnotert bedrift ville jeg gitt bedriften maks et halvt år før den gikk konkurs. Aksjen ville vært en opplagt shortekandidat!

Som det fremkommer av sitatene over, og tweetene, så mener Andreassen altså at prisene på norske nyboliger er for lave i forhold til byggekostnadene. Han mener nyboligprisene må stige slik at det er mer lønnsomt for entreprenørene å bygge boliger. At byggekostnadene kan eller bør falle er en tanke som er fjern for han. Som jeg påpekte i min tweet og overfor så er det vel ikke utenkelig at prisene på dagens boliger rett og slett er for høye, og at det heller er byggekostnadene som må komme ned, istedenfor at nyboligprisene må komme opp. I denne sammenheng kom jeg over en artikkel i Finansavisen den siste tiden som eksemplifiserer at byggekostnadene faktisk kan falle:


Her har vi altså eiendomsutviklere som sier at de jobber med å sette ned prisen på boligproduksjonen "med mellom 5 og 10 prosent", og at "byggekostnadene har nådd en topp." Oi, hva skuer mitt øye? Lavere byggekostnader? Hvordan våger de? Dette skal ikke være mulig?!

Det er åpenbart ikke slik at prisene må stige for å gjøre boligbygging mer lønnsom. For å oppnå mer lønnsomhet må det vel være mulig å se for seg at byggekostnadene kan falle også.

Forresten, mens vi er inne på økonomiske "smarte" tankeganger, hva er denne sjevøkonomens oppskrift for at den norske økonomien skal bli bedre? Jo, den er som følger: "Å gi norsk økonomi mer luft er like enkelt som å åpne et vindu. Senk rentene, slakk av på reguleringene og kjør på med skatteletter til folk flest. Boligprisene vil stige, byggeaktiviteten vil ta seg opp og nordmenn blir lykkeligere. Et halvt prosent rentekutt er faktisk i minste laget hvis en ønsker å snu dagens negative trender i boligmarkedene." I mine øyne er dette med rentekutt og mer statlig pengebruk veien til alt annet enn en bedre norsk økonomi. Snarere tvert i mot. 

Hvis du har mer sans for denne sjevøkonomens syn enn mine kan du finne hans blogg her. I alle tilfeller er det uansett nyttig å forstå hvordan folk med andre meninger tenker, og lytte til deres argumenter. For min egen del har jeg tidligere i alt for mange år lyttet med tiltro til sjevøkonomers utspill og argumenter. Den slags har jeg for flere år siden sluttet med. Hva du gjør får du finne ut av selv.

Mike Maloney om deflasjon før inflasjon

Her er en kort video hvor Mike Maloney snakker om at han tror økonomiene vil oppleve kraftig deflasjon for deretter å bli etterfulgt av kraftig inflasjon. Dette er noe han også skrev om i sin bok.

tirsdag 12. november 2013

Bekjennelser fra en pengetrykker

I den amerikanske finansavisen Wall Street Journal fremkom det i går et innlegg du rett og slett MÅ lese. En person som tidligere var ansvarlig for den amerikanske sentralbankens pengetrykking skrev et innlegg som var meget kritisk til pengetrykkingen. Hvis du har lest The Boom Bust en stund, så ser du at veldig mye av det jeg har skrevet i lang tid stemmer overens med hva denne pengetrykkeren nå bekjenner. 

søndag 10. november 2013

Rentesjokk for allmennheten

Før helgen kom den nye regjeringen med sitt forslag til statsbudsjett for 2014. Det som for mange nordmenn skapte mest engasjement var nyheten om at lånerentene for boliglån i Statens Pensjonskasse og Husbanken vil økes.

lørdag 9. november 2013

Endring i antall husholdninger

I Spania ser vi nå et fenomen som mange nok ser på som utenkelig i Norge, og i stor grad faktisk aldri har tenkt på overhodet. Vi hører til stadighet at det bygges for få boliger i Norge i forhold til antall nye husholdninger. Det snakkes om x antall titusener nye husholdninger som skaper et tilsvarende behov for nye boliger. Argumentet slukes så klart rått av de fleste. At antall nye husholdninger ikke er avgjørende for boligprisene har jeg skrevet om i mange innlegg før, men la oss nå legge akkurat dette litt til side. Nå vil jeg heller poengtere at det ikke er gitt at hushuldningsveksten vil forbli på dagens nivåer i årene som kommer. Et eksempel som illustrerer dette ser vi i Spania, der antall nye husholdninger har sunket med 80 000 det siste året. Fra El Pais :

The crisis has caused a significant contraction in the total number of Spanish households, as many jobless people have either left the country or moved back in with their parents. The third quarter of 2013 ended with 48,900 fewer households than the previous quarter, down 80,000 compared with September 2012, according to the latest figures from the Active Population Survey (EPA).
"We all know people who went back to their parents' place because they lost their jobs and couldn't afford the rent, but there's also all those households that were never created by young people with no capacity to support themselves," explains Ángel Laborda of the savings banks foundation Funcas.
I tillegg til at mange spanjoler har forlatt Spania så har altså mange arbeidsledige personer flyttet hjem til sine foreldre. Dette er noe mange nok ikke har tenkt på hva gjelder Norge. I Norge har vi i mange år vært i en trend hvor mange flytter hjemmefra i ung alder. I tillegg bor man med mer plass rundt seg en hva våre foreldre og besteforeldre gjorde. Hvis denne trenden stopper eller snur så vil ikke behovet for nye boliger være like sterkt. Jeg prøver ikke med dette å si at vi i Norge vil se noe av det samme som vi nå ser skje i Spania. Mitt hovedpoeng er at det ikke er gitt at befolkningsvekst, og spesielt husholdningsvekst, vil forbli som i dag og slik "ekspertene" tror fremover.

Murray Rothbard beskrev økonomers notoriske evne til å ikke forutse endringer i trender i sin bok Making Economic Sense:
 "forecasters often complain that they can do well enough as long as current trends continue; what they have difficulty in doing is catching changes in trend. But of course there is no trick in extrapolating current trends into the near future. You don’t need sophisticated computer models for that; you can do it better and far more cheaply by using a ruler. The real trick is precisely to forecast when and how trends will change, and forecasters have been notoriously bad at that."

torsdag 7. november 2013

Peter Schiff om USAs eksport av inflasjon

Her er et utdrag fra Peter Schiff og Euro Pacifics siste investorbrev. Schiff beskriver hva han mener med at USA eksporterer inflasjon. For mange er nok det han skriver her opplysende for å forstå hvor penger tar veien når et land handler med et annet land.
I've been an outspoken critic of this official data for years. Over the course of my career, I have witnessed the government dramatically change the way it calculates inflation, GDP, and other statistics. While Washington's latest figures show a year-over-year CPI increase of just 1.2%, the private service ShadowStats, which recalculates the data along the lines that the government used to, finds that real consumer inflation is closer to 9%.

My guess is the true number lies somewhere in between, but that it would be much higher were the US not able to export much of its inflation abroad. The process works as follows: the Fed prints money (inflation) and uses it to buy Treasuries and mortgages. The government and banks, in turn, pass much of that money to consumers, who spend it on imported goods. The money then flows to foreign manufacturers of those products, who then sell it to their own central banks, who print their own currencies (inflation) to buy it. This money goes out to pay wages, rents, etc., which the recipients then spend on goods & services. Finally, the foreign central banks use the dollars they buy to purchase US Treasuries and mortgages, starting the cycle again.

It's a complicated relationship, but the end result is that inflation created in the US ultimately bids up consumer prices abroad and Treasury prices at home. In other words, our trading partners have to pay much more for goods & services while Americans get to borrow limitless money for next to nothing. The products our trading partners "sell" us increase the supply of goods available to American consumers while simultaneously decreasing the supply available to everyone else. That is what I mean by "exporting inflation," and the important thing to remember is that its result is to mask inflation at home and transfer wealth from emerging markets to the US

onsdag 6. november 2013

Finanstilsynet sier sannheten om banksnylterne


Noen ganger blir jeg positivt overrasket. I dag var det Finanstilsynet som gav meg noen små gledens øyeblikk. De publiserte i dag sin rapport Finansielle Utviklingstrekk 2013. Her bekrefter de ting som jeg har skrevet om tidligere. Finanstilsynet skriver om at banker nyter godt av en implisitt statsgaranti og tjener gode penger på dette, på bekostning av resten av samfunnet og skattebetalerne.

tirsdag 5. november 2013

Bra Peter Schiff intervju

Her er et ferskt og bra intervju med Peter Schiff. I dette intervjuet får han snakke mer fritt og utfyllende, og det er derfor mer behagelig og informativt å høre på enn de vanlige tv-showene han ofte deltar i der han mange ganger ender opp med å rope og snakke i munnen på sine motdebattanter.

Schiff snakker her om medstrøms økonomer og om de faktisk tror på alt våset de lirer av seg. Han snakker om sentralbanken, politikk, Rand og Ron Paul, Obamacare, sosialisme vs. kommunisme og fascisme, og mer til.

Steinar Juel finner frem linjalen sin

I en artikkel på dn.no for noen dager siden ble sjevøkonom i Nordea Markets Steinar Juel (BB anmerker: en skjev sjeføkonom = sjevøkonom) intervjuet om boligprisutviklingen. Han sa da bl.a. følgende:
Selv om det fortsatt er tidlig, mener Juel at stadig mer nå taler for at det norske boligmarkedet kan være inne i en lengre fallende trend.
Juel sier altså at man ikke nødvendigvis kan bruke linjal for å estimere den fremtidene prisutviklingen på boliger, men at det likevel kanskje vil kunne gi et riktig fremtidsbilde. I og med at han nevner dette, så er tydeligvis linjal et verktøy Juel ikke er helt fremmed for å bruke.

Det er jo litt morsomt at Juel nevner dette, for jeg har tidligere skrevet at linjaler er sjevøkonomers beste venn. I innlegget Linjaler er økonomers beste venn skrev jeg bl.a.:
Linjaler gjør i mange tilfeller omtrent samme nytten som økonomer. Forskjellen er at linjalen ikke prøver late som den gjør noe ekstraordinært, annet enn å trekke opp en rett linje. Mange økonomer har på sin side ilagt seg selv rollen som økonomisk allvitende overmennesker som med sine flotte fargerike grafer og fancy matematiske modeller tåkelegger all logisk tenkning.
Linjalklubben har således fått sitt andre medlem på kort tid. Fra før har sjevøkonom Roger Bjørnstad meldt seg inn i klubben.

Den avdøde østerrikske økonomen Murray Rothbard skrev i boken Making Economic Sense følgende:
Many studies, formal and informal, have been made of the record of forecasting by economists, and it has been consistently abysmal. Forecasters often complain that they can do well enough as long as current trends continue; what they have difficulty in doing is catching changes in trend. But of course there is no trick in extrapolating current trends into the near future. You don’t need sophisticated computer models for that; you can do it better and far more cheaply by using a rulerThe real trick is precisely to forecast when and how trends will change, and forecasters have been notoriously bad at that.
Linjaler er tydeligvis en het vare nå for tiden. Sjevøkonomer løper vel ned dørene hos kontorrekvisitabutikker landet over i disse dager.

Juels beste venn:

Om bazookaer bak ryggen


I går leste jeg et innlegg i Finansavisen skrevet av sjevøkonom Harald Magnus Andreassen. Her tok han frem en ofte brukt klisjé, nemlig at om man gjør det klart for folk at man har en bazooka bak ryggen, så blir folk så skremt bare av tanken på dette og lar derfor være å gjøre på noe uønsket, slik at man slipper å bruke bazookaen sin i det hele tatt.

mandag 4. november 2013

Når er det minst og mest risiko i finansmarkedet?

Jeg har tidligere skrevet om margingjelden på New York Stock Exchange som har satt nye rekorder de siste månedene (les f.eks. her og her). I finansmarkedet er det en indeks som mange bruker for å måle den opplevde risikoen i aksjemarkedet. Denne indeksen heter Volatility Index ("VIX") og kalles av aktørene i finansmarkedet for frykt-indeksen, fordi den pleier å stige når markedet blir urolig. Jeg har satt sammen noen grafer for å illustrere at denne indeksen på ingen måte gir en god prediksjon på fremtiden, utenom å kanskje det motsatte av hva man skulle tro.

fredag 1. november 2013

Greske politikere drept

I kveld ble det meldt at to medlemmer av det greske (ofte omtalt som høyreekstreme) politiske partiet  Chrysi Avgi (norsk: Gyllent Daggry) er drept i en skyteepisode. Fra ekathimerini:
Two members of Golden Dawn have reportedly been shot dead outside the party's offices in the northern Athens neighborhood of Neo Iraklio.
One of the two men shot dead is reported to be the secretary of the local party office.
According to unconfirmed reports the men were shot by gunmen who were on a motorcycle and wearing helmets.
A third victim was reportedly injured. Police are at the scene and have cordoned off the area.