Boom Bust

Boom Bust

onsdag 24. juli 2013

JP Morgan om likhetstrekk mellom Kina og Japan

Siden januar har jeg skrevet om likhetstrekk mellom Japans boblesprekk i 1991 og Kina i disse tider. Nå har åpenbart andre også åpnet øynene for dette. I innlegget Kina er Japan? skrev jeg bl.a.:
Jeg har en stund også tenkt over om Kina er dagens versjon av Japan før 1991. Faktisk virker det for meg som om likhetstrekkene mellom Japan og Kina er sterkere enn de mellom Japan og vesten.
Hvis Kina lider en skjebne av samme type som Japan, så har de muligens en periode med lang og svak økonomisk utvikling foran seg når boblen (ja, jeg tror det er en boble) sprekker. Så klart er ingen case identiske, så vi vil nok se forskjeller fra Japan og Kina.
Hvis du er interessert kan du lese mine tidligere innlegg om dette:

Kina er Japan?
Michael Pettis om Kina
Fitch om kredittveksten i Kina: "This is beyond anything we have ever seen before"

I går kunne vi i Finansavisen lese følgende sak:


Nå har altså storbanken JP Morgan sett nærmere på likhetstrekkene mellom Japan i 1991 og Kina nå. Jeg husker ennå da jeg nevnte min lille hypotese til noen i et par norske meglerhus, hvorpå de reagerte som spørsmålstegn. Pipen får vel kanskje en annen lyd nå som store og anerkjente (øyet som ser) JP Morgan tenker i samme baner. JP Morgan kom bl.a. frem til følgende:
  • China is similar to Japan in the 1980s in terms of financial imbalances and challenges for the real economy
  • But China differs in terms of its stage of economic development
  • Policy actions matter; a delay in economic restructuring in China could lead to a repeat of Japan’s experience
Jeg minner igjen om grafen jeg utarbeidet i mitt første innlegg om dette, som kan gi en pekepinn på hva en sprukket kredittboble kan gjøre med den økonomiske (BNP) veksttakten i en økonomi. Grafen setter Kinas siste 30 års BNP-vekst opp mot Japans BNP-vekst i de 30 årene før deres boble sprakk. Som du ser falt Japans gjennomsnittlige årlige BNP-vekst fra ca. 6% til nærmere 1% etter at boblen sprakk.


Da er det jo fint da at et land som Kina lever etter helt andre naturlover enn land som Japan, for i går kunne vi nemlig lese at den kinesiske statsministeren sa at de "ikke vil akseptere vekst lavere enn 7%." Er det ikke flott med land og økonomier som kan la den økonomiske veksten bestemmes med noen pennestrøk og politiske lovnader?

Grunnleggeren av Ford, Henry Ford, skrev noe passende i sin biografi My Life and Work fra 1922, om hvordan en økonomi styrt av politiske komiteer ikke er liv laget:
Russia could not get along without intelligence and experience. As soon as she began to run her factories by committees, they went to rack and ruin; there was more debate than production.
Jeg håper Kina lar markedet styre mye mer i deres land og økonomi framover. Jeg håper det først og fremst for deres egen skyld, men også for alle oss andre i verden som vil nyte godt av en sunn og produktiv kinesisk økonomi. Da har de stort potensiale på lang sikt. Det vil være synd om dette ikke skjer. Hva ville Ludwig von Mises gjort? Jo, noe som på kort sikt ville vært særdeles smertefullt, men slik jeg tror ville vært det beste på lengre sikt. Med Murray Rothbards ord, og fra boken Economic Depressions: Their Cure And Cause:
The Misesian prescription is (...) for the government to keep absolute hands off the economy and to confine itself to stopping its own inflation and to cutting its own budget.
Kinas siste utspill om at de vil sette en stopper for all bygging av nye offentlige bygg de neste 5 år vitner om håp, men jeg tror personlig dette er et håp i hengende snøre. Det er nok av økonomer og politikere som heller vil oppmuntre til og støtte opp om mer pengetrykking og statlige "stimulanser" av økonomien.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar