Boom Bust

Boom Bust

onsdag 31. juli 2013

Godt skrevet om bankenes "strenge" kapitalkrav

I dagens utgave av Dagens Næringsliv var det en glimrende artikkel om de nye kapitalkravene til norske banker. Den het "Fortsatt for lite," og var skrevet av Bård Bjerkholt. Artikkelen antydet at de nye kravene til bankenes egenkapital i realiteten overhodet ikke er å anse som strenge. Artikkelforfatteren er her helt og holdent samstemt med det som ytres på denne bloggen. Realiteten er at kravene som bankene selv påstår er svært strenge, vanskelige, veksthemmende, osv., rett og slett egentlig er puslete og ikke sterke nok til å takle en ny bankkrise.

Bjerkholt skriver bl.a. om hvor mye egenkapital banker bør ha, at dagens regler gjelder såkalt risikovektet egenkapital, og at de nye reglene neppe kan anses å være særlig strenge:
Historien tilsier at myndigheter i de fleste land fortsatt stiller for slappe krav til bankenes kapitalbeholdning.(...) Lev Ratnoski, en økonom i Det internasjonale pengefondet (IMF), har sett på bankkriser i OECD-landene de siste 50 årene. (...) Skal bankene overleve en krise bør de altså ha en egenkapital på rundt ni prosent av totale eiendeler, konkluderer IMF-økonomen i en artikkel publisert på nettstedet Vox. (...) Basel-reglene (...) krever til sammenligning en egenkapital mellom åtte og 12 prosent. Men dette er beregnet av såkalt risikovektet balanse, der bankens utlån og andre eiendeler blir vektet etter hvor risikable de antas å være. Denne øvelsen fører typisk til at bankens balanse halveres og at egenkapitalen dobles. (...) De nye reglene som er blitt innført etter finanskrisen, er altså ikke strengere enn at mange banker vil få trøbbel dersom historien gjentar seg. (...) I Norge er minimumskravet i dag ni prosent. Fra 2016 vil det stige til 12 prosent for systemviktige banker. Inkludert den motsykliske bufferen – et kapitalkrav som kan skrus av og på avhengig av konjunkturene – kan det maksimale kravet i Norge da komme opp i 14,5 prosent. (...) Andre økonomer som har regnet på saken mener kapitalkravene ideelt sett burde være høyere, tall på både 20 prosent og 30 prosent har vært oppe i debatten de siste årene. (...) Det tyder på at man neppe har tatt for hardt i, heller ikke i Norge. (...) 
Her er hva jeg skrev om bankenes lave egenkapital i innlegget Hylekor om bankene:
De fleste selskaper har en god slump egenkapital. Så hva er status for Norges største bank da? Hva er egenkapitalandelen i DNB? Jo den er 5,7% per 31.12.2012. Ja, du leste riktig, snaue 5% har DNB i egenkapitalandel! Men, men, det snakkes jo om så strenge regler?! Vel, når man i media snakker om krav på opp mot 10-15% egenkapitalandel, så snakker man om det som omtales som kjernekapital sett i forhold til risikovektet balanse. Dette betyr i praksis at hvis banken har lånt ut 100 kr til boliglån, men anser kun 10% av disse lånene for å være risikable, så kan banken late som om den kun har 10 kr i boliglån. Det er disse 10 kronene som egenkapitalen, eller det de kaller kjernekapitalen, måles i forhold til. For å ha 10% kjernekapital trenger altså banken i dette eksempelet kun 1 kr i egenkapital. Argh, disse kravene og deres "høye nivåer"! Smerte!
I innlegget Debatten om regulering av banknæringen skrev jeg følgende om bankenes sutring over "strenge regler":
Norske banker har ofte ikke mer enn 5% egenkapital, i motsetning til andre bedrifter som gjerne har 10x mer, og ofte enda mer. (...) Hvis bankene kan drive sine forretning på likt grunnlag som andre bedrifter, uten statsgarantier, så kan de gjerne klage sin nød. Det kan de derimot ikke. De snylter på samfunnet og beholder profitten selv. I dette tilfellet har de ingenting å klage over. 
Bjerkholt ord er altså helt i tråd med hva jeg tidligere har skrevet om denne saken. I innlegget Debatten om regulering av banknæringen skrev jeg bl.a følgende om hvorvidt det egentlig er så farlig at bankene ikke låner ut like mye penger som tidligere:
Husk på en ting, hvis bankene kun låner ut penger til små og mellomstore bedrifter hvis de kan ha skattebetalernes garanti i ryggen, er dette da gode utlån? Nei. Kostnaden ved feil må nemlig bæres av deg og meg. Risiko er en bra ting, ikke misforstå meg. Det er helt greit med risikable utlån så lenge det er utlåneren som bærer risikoen, men for bankenes del bæres risikoen av skattebetalerne og hele samfunnet. Risikoansvaret er dermed skjevfordelt, og i disfavør deg og meg og alle andre.
Videre skrev jeg følgende om faren for at banker lemper risikoen for konkurser over på deg og meg og alle andre skattebetalere i landet vårt:
Historien har vist at staten redder store banker ved hver store krise. (...) Derfor vet de som låner penger til de store bankene at selskapet de investerer i har en implisitt statsgaranti. Risikoen for å låne banken penger anses dermed som veldig liten, og for banken blir det derfor veldig billig å låne penger, sett i forhold til å skaffe seg mer egenkapital. Prisen banken betaler for å låne reflekterer da ikke den reelle konkursrisikoen for banken, fordi risikoen i stor grad tas av deg og meg og alle andre skattebetalerne.
Avslutningsvis skriver Bjerkholt noen meget kloke ord som enhver politiker og reguleringskåte statsansatt bør ta inn over seg:
Spørsmålet politikerne må stille seg, er hvilken grøft det er verst å havne i; at bankene muligens skulle bli for solide og banklån dermed litt dyrere for kundene enn strengt tatt nødvendig eller at banksjefene når neste krise kommer, igjen må rope på hjelp fra skattebetalerne. Det burde i grunnen ikke være så vanskelig å svare på.
Normalt skulle man tro et finanstilsyn ville ta jobben med å sikre bankene på alvor. Det gjør de åpenbart ikke når de etter en av historiens store finanskriser ikke evner å være strengere enn å innføre krav på størrelse med muselort. Men, hva annet kan man forvente av en gjeng statsansatte reguleringskåte mennesker som har havnet i en slags symbiose med finansbransjen?

Valgkampen er snart i gang. Politikerne skal slåss om din gunst. De sikler på din stemme for å sikre sin makt. Det skal deles ut blomster, buttons, boller og brus. Regn med å se mange politikere, spesielt fra opposisjonen og den såkalte høyresiden i norsk politikk, snakke om at de nye reglene for norske banker bør lempes på og bli enklere slik at bankene kan låne ut mer penger og "stimulere til vekst" i økonomien. Møter du på en slik politiker bør du stille noen spørsmål ved om de virkelig ønsker at du og jeg og alle andre skal subsidiere bankenes virksomhet og øke risikoen for bankkonkurser som drar med seg alle skattebetalerne ned i gjørma. Sannsynligheten for at politikerne vet hva de egentlig snakker om er særdeles liten. Gjør de da en tjeneste og skoler de i logikk og sunn økonomisk fornuft.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar