Boom Bust

Boom Bust

tirsdag 30. april 2013

Mike Maloney om Bitcoin og utsiktene for verdens pengesystem

I dette ferske videoklippet sier Mike Maloney mye som jeg er enig med han i. Han snakker om Bitcoin og pengesystemet.


(Klikk her hvis ikke videoen over virker som den skal.)

Statens og samfunnets statistikkfetisj


Fetisj (fra Wikipedia):
Konkrete gjenstander og handlinger som får besettende betydning for enkelte mennesker og dyrkes med ærefrykt og overdreven interesse. 
Jeg mener vi i dagens samfunn lider av en statistikkfetisj. Det er et ekstremt fokus på å samle inn statistikk, om å måle og om å rapportere. En av mine største innvendinger er mot statens kontinuerlige søken etter mer informasjon om hva folk gjør, føler og tenker.

Slik jeg ser det handler det i bunn og grunn om at staten har et indre ønske om å kontrollere og styre mennesker. Du synes kanskje jeg overdriver, men følgende sitat fra den tidligere lederen for finanstilsynet i Storbritannia illustrerer mitt poeng:

"in business, what gets measured gets managed."

Så som du skjønner så må man måle noe før man kan kontrollere og styre noe. Og det er det staten gjør. Jeg synes økonomen Murray Rothbard beskriver dette godt:
Bureaucrats as well as statist reformers, however, are in a completely different state of affairs. They are decidedly outside the market. Therefore, in order to get "into" the situation that they are trying to plan and reform, they must obtain knowledge that is not personal, day-to-day experience; the only form that such knowledge can take is statistics.
Statistics are the eyes and ears of the bureaucrat, the politician, the socialistic reformer. Only by statistics can they know, or at least have any idea about, what is going on in the economy.
Certainly, only by statistics, can the federal government make even a fitful attempt to plan, regulate, control, or reform various industries — or impose central planning and socialization on the entire economic system. 
All innhentingen av statistikk har en stor kostnad for samfunnet og mennesker, som jeg tror få byråkrater innser selv. Det gjør det livet vanskelig for små aktører og enkeltindivider med få tilgjengelige og ledige ressurser å avse. Store selskaper med mange jurister og kontoransatte takler det bedre. Det favoriserer dermed store selskaper på bekostning av de små. Det hindrer konkurranse og innovasjon. Ikke enig? Vel ta heller JP Morgans sjef Jamie Dimons ord på det da vel (slik gjenfortalt av en analytiker i Citigroup):
In Dimon's eyes, higher capital rules, Volcker, and OTC derivative reforms longer-term make it more expensive and tend to make it tougher for smaller players to enter the market, effectively widening JPM's "moat." While there will be some drags on profitability – as prices and margins narrow, efficient scale players like JPM should eventually be able to gain market share.
Murray Rothbard er en mester i logikk, og sier det slik:
The true cost of these statistics to the American public is much greater than the mere amount of tax money spent by the government agencies. Private industry, and the private consumer, must bear the burdensome costs of record keeping, filing, and the like, that these statistics demand. Not only that; these fixed costs impose a relatively great burden on small business firms, which are ill equipped to handle the mountains of red tape. Hence, these seemingly innocent statistics cripple small business enterprise and help to rigidify the American business system.
Selv har jeg hatt jobber hvor jeg både har hentet inn statistikk og blitt bedt om å avgi statistikk. Jeg har vært på begge sidene av bordet. Fra siden hvor man henter inn statistikk vet jeg at det etterhvert oppstår en slags umettelig sult på mer og mer informasjon for å måle og styre ting, selv om det ikke er strengt tatt nødvendig. Fra siden hvor man blir bedt om å gi fra seg statistikk vet jeg at det er en stor byrde å bruke mye tid og energi på det.

Når jeg i tillegg mener at all denne statistikkinnhentingen ender opp i matematiske modeller og beregninger som ofte er totalt bortkastede, så er det ikke veldig mye positivt å si om dette temaet for min del. Dessverre har jeg liten tro på at det vil bli mindre rapportering og statlig informasjonsinnhenting framover. Snarere tvert imot.

DNB klager på staten, men melker statens navn for alt det er verdt!

Med DNB i spissen har banknæringen lenge klaget sin nød over nye krav til økt egenkapital. De sier de nye kravene er for strenge, og at de vil påføre norske lånekunder høyere renter. Men har de noen grunn til å klage?

Bankene sier at det er dyrt for de å ha mer egenkapital. Men hør her, hvilken annen næring i hele verden har så lite egenkapital som banknæringen? Ingen! Bankene har som regel ikke mer enn 5% egenkapital. Sett i forhold til en hvilken som helst annen bransje så er det ekstremt lite egenkapital. Ja, nye krav til egenkapital vil kanskje være strengere enn før, men det er i forhold til krav som er så svake at selv en full sjømann kunne overholdt de.

En annen ting jeg reagerer på med DNB er at de på den ene siden klager og syter over at de får mer krav til seg, men at de samtidig melker statens navn for alt det er verdt. For hva gjør banken for å tiltrekke seg investorer til å låne de penger? Jo, de skaper inntrykk av at de har statsgaranti og at de dermed er "too big to fail." Se på denne plansjen fra deres investorpresentasjon for DNB Boligkreditt AS fra februar i år:


På side tre i presentasjonen har de som eneste tekst med fet skrift skrevet at de er 34% eiet av den norske stat. Tro ikke ett sekund at dette er tilfeldig! De vil gi investorer inntrykk av at de har en implisitt statsgaranti fra den norske stat. Hvorfor gjør de dette? Svaret er enkelt: Det gjør at de kan skaffe seg lånefinansiering til en lavere pris enn ellers. Hadde investorer ikke trodd at banken hadde en implisitt statsgaranti så ville de krevd høyere rentekompensasjon for å låne penger til banken. Så DNB klager sin nød over at staten er så slem og vanskelig med de, men bruker statens navn for alt det er verdt slik at de kan få billige lån. For en gjeng patetiske folk. Husk at de gjør dette på din bekostning. Hvis banken går under vil nemlig staten nasjonalisere den og bruke skattebetalernes penger til dette. Dine penger.

DNB vil så klart nekte for dette. De vil bare si de konstaterer fakta. Men de fremhever informasjonen med fet tekst, og det er for meg åpenbart hvorfor. De vil skape inntrykk av at de har statsgaranti. Dette er faktisk noe investorer legger vekt på, og det vet DNB utmerket godt. Se bare her hva Moody's har sagt om at de anser DNB for å ha stor grad av statlig støtte ("systemic support"):
Moody's notes that several mitigating issues have limited the magnitude of today's downgrade. Specifically, Moody's recognises the banks' relatively resilient asset quality and profitability metrics, partly reflecting its more stable domestic economic environment, its increased capital and liquidity buffers, as well as our assessment of a very high probability of systemic support. 
Som skattebetaler vil ha meg frabedt å utnyttes til DNBs fordel på denne måten. Jeg vil ikke subsidiere banken med billige lån gjennom at jeg må stille garanti for banken.

Nå skal jeg si at jeg er i mot mer reguleringer, men så fremt ikke DNB er villige til å si fra seg retten til å lage penger ut av løse luften, så er det for de etter mitt syn en svært liten pris å betale å ha mer egenkapital! Jeg ønsker nemlig ikke bidra med mine skattepenger til å redde denne banken hvis den går konkurs!

søndag 28. april 2013

Ken Langone: "We are stealing from the young people!"

Ken Langone er tidligere direktør på New York Stock Exchange, og en erfaren ringrev innen finansmiljøet i USA. I et intervju på Bloomberg langer han ut mot "krugmanerne" (de som tenker som Paul Krugman), og han sier at de unge menneskene i USA nå vil slite framover, og at de eldre i USA nå "are stealing from the young. We are taking money out of the pockets of these young people that deserve better future." Han mener at økonomien nå er som en alkoholiker som unngår å gå på avrusing og istedenfor fortsetter å drikke seg full. Videre sier han sier staten må betale for sine kostnader. Dette kan gjøres på to måter: 1) Enten må man ta inn penger gjennom skatt og avgifter fra folk. 2) Eller så må man trykke penger i sentralbanken. (Merknad: Dette er så klart en skjult skatt, selv om Langone ikke nevner det. Pengetrykking vanner ut folks verdier på sine penger og gjør de fattigere uten at de selv skjønner det.) Han fortsetter:
This is simple stuff! The problem with the Krugmans of the world is, they are brilliant, they just may be too brilliant. (...) So let's stop this crap...

Til info: Du finner Krugmans tilsvar til Langones utspill her.

Langone skjønner at ting ikke er som de bør være i en god økonomi, og ser nok noen mørke skyer i horistonen. Han viser i intervjuet til Stanley Druckenmiller som en person med høy integritet og som forstår hva som er i ferd med å skje. Druckenmiller jobbet bl.a. tidligere sammen med George Soros og er en legende innen finansmiljøet i USA (og verden vil jeg si.) Han sier mye av det samme som Langone i dette intervjuet:


Det er kanskje ikke så mange politikere i USA som snakker de unges sak lenger, men under ser du en tidligere politiker som unge mennesker i USA faktisk støttet opp under i stort antall da han var aktiv:

torsdag 25. april 2013

Dylan Grice om hvordan verdier omfordeles - og et forsvar av Keynes

Jeg har tidligere skrevet om Dylan Grice i innlegget En investeringsstrateg sier sannhetens ord! der jeg fortalte at han skrev noe av det neste jeg hadde lest fra en mainstream økonom på år og dag. Her er en 3 minutter kort video der han forklarer hvordan verdier overføres fra en gruppe mennesker i samfunnet til en annen gjennom inflasjon, og hvordan ingen faktisk forstår hva som skjer. Samtidig sier han at en av de som faktisk forstod inflasjon bedre enn de fleste andre var John Maynard Keynes selv, og han avslutter med å si "I think Keynes would be spinning in his grave".



Her er forresten de bøkene som Dylan Grice sier har gjort mest inntrykk på han (når jeg ser nr. 5 på listen skjønner jeg med ett hvorfor jeg ofte er veldig enig med det Grice sier):
1. Manias, Panics and Crashes, by Charles P. Kindleberger;
2. The Essays of Warren Buffett, edited by Larry Cunningham;
3. Reminiscences of a Stock Operator, by Edwin Lefevre;
4. Fooled by Randomness, by Nassim Taleb;
5. The Case against the Fed, by Murray Rothbard;
6. Judgement under Uncertainty: Heuristics and Biases, eds Kahneman, Slovic and Tversky.
Under ser du det meste av det Grice skrev i sine år som investeringsstrateg i Societe Generale:

Grafen alle keynesianere elsker!

Denne grafen tegner et bilde som sannsynligvis får enhver keynesianer til å slå seg seg selv på brystet og rope ut: "Se, hva var det vi sa?! Vi hadde rett!" (Mine kommentarer i rødt er lagt inn på vegne av alle keynesianere der ute.)


Men, jeg trenger vel ikke fortelle deg at jeg er av den oppfatning at de som ser verden og økonomien som den er faktisk er faktisk er "østerrikerne". Keynesianerne (ja, jeg vet, jeg bruker dette begrepet litt grovt og sleivete, men skitt au) lar seg forlede av easy money, reguleringer og tomme lovnader fra politikere.

Her har du en video med noen sitater fra en "østerriker" og en "keynesianer". Du kan selv bedømme hvem du synes er mest fornuftig.


Og her har du en annen "østerriker" og "keynesianer" (ja, selve keynesianeren over alle keynesianere!):

Kina har en massiv kredittekspansjon!

For et par måneder siden skrev jeg om hvordan Kinas kredittekspansjon skaper store bobler i Kina og at utfallet av dette vil bli dramatisk. Tidligere har jeg skrevet om Kina og hvordan de stod for ca. 45% av verdens kredittekspansjon mellom 2007 og 2012. I et intervju på CNBC i går sier James Chanos følgende:
"New credit outstanding jumped by $1 trillion U.S." he said, adding that China's economy was equivalent to $8 trillion in U.S. dollar terms. "So, on an annualized rate, that's 50 percent of GDP, new credit creation.
"To put that in perspective, the total new credit globally went up by a trillion and a half in the first quarter. China was $1 trillion of that, yet it's only 10 percent of the world economy."
"So there is a credit bubble that's actually not only huge but getting bigger."
Hvis tallene Chanos snakker om er riktige, så betyr det altså at Kina stod for 2/3 av hele verdens kredittekspansjon i første kvartal i år. Det er isåfall drøyt! Jeg tror sentralplanleggerne i Kina nå har plassert landets økonomi godt mellom den berømte barken og veden. Det er ingen enkle løsninger for de nå.

Chanos sier avslutningsvis:
"Inexorably, you can't keep growing your credit at 50 percent of GDP. Something's going to give. When? I don't know."
Dette er ikke veldig ulikt hva Ludwig von Mises en gang sa:
"There is no means of avoiding a final collapse of a boom brought about by credit expansion. The alternative is only whether the crisis should come sooner as a result of a voluntary abandonment of further credit expansion, or later as a final and total catastrophe of the currency system involved." 

onsdag 24. april 2013

Nyttige hjelpemidler for Excel og corporate finance

Her er et godt hjelpemiddel for deg som jobber en del i Excel og ønsker tilgang på prisstatistikk og makrodata fra USA og andre deler av verden, herunder også Norge. Noe av det beste jeg kan si om sentralbanken i USA, er at dens St. Louis-avdeling har laget en meget god add-in for Excel som gir deg rask tilgang på dette. Den finner du her. Videoen under viser hvordan den fungerer.


En annen ting jeg vil nevne er hjemmesiden til professoren ved Stern School of Business ved New York University, Aswath Damodaran. Jeg har tidligere skrevet om denne mannen ifm. hans kritikk av den amerikanske sentralbanken. Det jeg også da kort nevnte, og som jeg nå gjentar, er at han har en flott hjemmeside med masse gode hjelpemidler for den som måtte ha interesse for verdsettelse og corporate finance. Hjemmesiden inneholder hans forelesningsplansjer, artikler han har skrevet, massevis av regneark, osv. Du finner hjemmesiden hans her.

Ron Paul om gullprisen, dollar, Bitcoin, økonomien og Rand Paul

Her er et bra intervju med Ron Paul hvor han diskuterer en mengde temaer, som f.eks. det store fallet vi nettopp har sett i gullprisen, sammenligningen med prisen på gull på 70-tallet, dollarens utsikter, "datapengen" Bitcoin, økonomien generelt og sin sønn Rand Pauls politiske rolle. Jeg er nokså enig med han på mye av det han sier, så det er ikke behov for meg å si noe mer.


For de som synes denne tidligere politikeren bare snakker tøv, så er det greit å se videoen under. Ingen person kan spå framtiden, men enkelte personer er mer fremsynte og klarsynte enn andre.

tirsdag 23. april 2013

Gode poenger fra Finanstilsynet, men her er noe de ikke skriver om

I dag presenterte Finanstilsynet sin rapport om økonomiens tilstand: Finansielt Utsyn 2013. Jeg må til en forandring gi litt anerkjennelse til Finanstilsynet. Jeg synes de har med en del interessante betraktninger denne gangen. Det virker som om disse regelrytterne noen ganger tenker i de samme baner som det som fremkommer på denne bloggen, for her er det momenter å dra kjensel på fra ting jeg har skrevet om tidligere. Jeg vil gjengi noen interessante sitater fra deres rapport (i parenteser angis hvilke sider teksten er hentet fra).

Om folkevekst og innvandring - dette kan endres før man vet ordet av det (side 11-12):



Om at man ikke bare må se på befolkningsvekst for å forklare økende priser i boligmarkedet, men kanskje heller antall nye husholdninger (side 11):



Det er mange boliger som skal bygges framover. Faktisk "historisk høye nivåer" (side 12):


Og så noe jeg har skrevet om igjen og igjen: stigende boligpriser kan forklares med at nordmenn er veldig boligkåte og er villig til å bruke masse penger på bolig, og at de faktisk har tilgang på penger fra bankene. Jeg har tidligere skrevet:
Det man må se på slik jeg ser det er etterspørselen målt i betalingsevne, altså tilgangen på penger og evnen/viljen til å bruke disse pengene på eiendom.
Finanstilsynet skriver (side 11):



Så har vi noe denne bloggen har skrevet opp og ned om siden i fjor (les f.eks. her), nemlig Husbanken og startlån (side 58):


Finanstilsynet sier altså at det har vært en kraftig vekst i startlån de siste årene. Likevel påpeker de at verdien av startlån ift. totale utlån til boliger er liten, selv om også Finanstilsynet her har fått med seg noe som Finansavisen påpekte i en artikkel de skrev, nemlig at man også må ta hensyn til alle de utlånene som bankene gir pga. at Husbanken gir startlån.

Men la meg komme med en ny ting som jeg ikke tror folk har tenkt på. På margin så vil alle nye penger som kommer inn i boligmarkedet ifm. startlån presse opp prisen på boliger landet rundt. Hva skjer når verdien på flere boliger landet rundt stiger? Vel, la meg forklare dette ved å introdusere en for de fleste ukjent aktør: Eiendomsverdi AS.

Hvem er dette? Vel, Eiendomsverdi AS er et selskap som "overvåker og registrerer aktivitet og utvikling i de norske eiendomsmarkedene" og som har "databaser inneholder informasjon om alle landets eiendommer, og vi har til en hver tid oversikt over prisbildet i et hvert markedsområde". Hvem er deres kunder? Det er "profesjonelle aktører innen en rekke bransjer som har arbeidsprosesser knyttet til verdiutvikling og priser på eiendom." Hvilke aktører kan dette være da? Jo, boligkredittforetak som f.eks. DnB NOR Boligkreditt AS. Selskapene som utsteder OMF og finansierer bankens boligutlån. Hva slags tjenester er det boligkredittforetakene kjøper fra Eiendomsverdi? Jo, det er "...statistiske metoder og indekser...for den løpende verdivurderingen." Her er en beskrivelse av Eiendomsverdi AS og deres tjenester fra Finans Norge (tidligere Finansnæringens Fellesorganisasjon):


Det later altså til at i praksis så er det Eiendomsverdi AS som verdivurderer boligporteføljene i boligkredittforetakene. Slik jeg forstår det (og om jeg har forstått dette feil så ber jeg om at du korrigerer meg) så verdivurderes boligporteføljene i boligkredittforetakene til enhver tid av Eiendomsverdi AS, basert på transaksjoner i markedet samt andre faktorer. Dette vil si at hvis startlån fra Husbanken og de banklånene som relaterer seg til startlån (og alle andre lån for den saks skyld) presser opp boligpriser landet rundt, så vil dette føre til at verdivurderingene av hele boligporteføljene justeres oppover. Dermed virker boligkredittforetakene og deres obligasjoner (OMF) tilsynelatende sikrere og potensialet for å utstede flere obligasjoner øker. Da kan det utstedes mer obligasjoner og/eller obligasjoner til en lavere rente for boligkredittforetaket. Boligkredittforetakene og bankene har altså mye å tjene på at verdiene i deres boligporteføljer skrives opp!

Finanstilsynets direktør sa under pressekonferansen (fra 56:00 i denne videoen) at den kraftige bruken av OMF'er "kan gjøre bankenes finansiering skjør ved et omslag i markedene", og at "de kan gi et uheldig incentiv til å ekspandere boliglån fordi boliglån da...er billig å finansiere sammenlignet med andre utlån".

Jeg har skrevet opp og ned om OMF tidligere. Du kan f.eks. lese OMF skaper potensiale for norske bankkonkurser. Hva driver de norske boligprisene opp? En videre titt på OMFs betydning for de norske boligprisene, OMF finansierer størsteparten av nye boliglån og OMF trer frem i Finanstilsynets og medias søkelys.

Så vi vet da at banknæringen tjener på at verdiene i boligkredittporteføljene øker. Så hvem er det som eier Eiendomsverdi AS da? Jo, her er det ironiske. Det er nemlig bl.a. DNB, Terra Boligkreditt, Sparebank 1 Gruppen og Nordea. Det er bankene og boligkredittforetakene som eier selskapet! Har vi å gjøre med bukken som vokter havresekken?!

Disse tingene er nok ikke noen nyhet for folk som har kjennskap til boligkredittforetak og deres praksis. Men det betyr ikke nødvendigvis at dette ikke er en interessant (uheldig?) rolleblanding.

mandag 22. april 2013

Mange folk som på mange måter er enige i min tankegang tar feil på noe av det aller mest viktige

Det er ingen nyhet at jeg er for fri konkurranse i økonomien. Til forskjell fra SJEVøkonomer så er jeg prinsipiell konsekvent og mener at også produksjon av penger bør være noe markedet kan konkurrere om å gjøre. Til forskjell fra SJEVøkonomer og andre som sier de er for frie markeder så mener jeg ikke at nettopp denne ene delen i økonomien må være statlig monopol.

Det jeg merker meg er at veldig mange mennesker som er enig i min tankegang om å gjøre noe med pengesystemet og bankvesenet faktisk mener at staten bør få enekontroll på produksjon av penger. I dag er det slik at ca. 3% av alle penger i samfunnet er laget av sentralbanken, mens de resterende 97% er laget av private banker. Veldig mange som er mot dagens system mener altså at det bare er de private bankene som er til skade for økonomien, og at sentralbankene bør stå for 100% av all pengeproduksjon.

Veldig mange av disse menneskene som mener dette har faktisk skjønt veldig mye om pengesystemet og hvordan det fungerer. Mye mer enn den jevne økonom. Derfor synes jeg det er så ufattelig rart og frustrerende at de er for å la staten kontrollere alt. Tror de virkelig at staten vil gjøre ting så mye mer ærlig og bedre enn private banker? Hvordan kan de tro noe slikt?! Opp gjennom historien er det ingenting som skulle tilsi at en stat ikke misbruker en slik posisjon og makt. Ingenting!

Jeg har i tidligere innlegg skrevet litt om nettopp dette. I innlegget Et pengesystem som endres, men til det bedre eller værre? hvor jeg to for meg den såkalte Chicago Plan Revisited skrev jeg:
Jeg mener det er galskap å la staten få eneansvaret for å lage penger. Jeg er aldeles ingen tilhenger av dagens system, der bankene lager penger ut av løse luften som kontopenger på din bankkonto, men ser ikke på en statsmonopolisering som noen god løsning. Disse to typene pengesystemer er i mine øyne Morton's fork - et valg mellom to likestilte onder.
Statsproduserte penger vil slik jeg ser det føre med seg en hel masse djevelskap over tid. Kanskje det ville fungert en periode, men det er dømt til å feiles slik det har gjort mange ganger før opp gjennom historien. Hvis du tror bankfolk driver uansvarlig, så kan du jo tenke deg hvilke resultater man ville fått dersom politikerne var ene og alene ansvarlige for pengeproduksjonen.
I et senere innlegg skrev jeg om det samme temaet, etter at Finansavisen hadde skrevet om IMFs økonom Michael Kumhof som var i Norge for å snakke om Chicago-planen. I innlegget Finansavisen skriver om å "trykke penger ut av løse luften", men Murray Rothbard sier det som det er skrev jeg:
Jeg er som kjent fullstendig mot pengeproduksjonsoligopolet som eksisterer i dag, der banker og sentralbanker har enerett på å produsere penger. At noen som helst skal ha enerett på å lage en vare er for meg fullstendig latterlig, og går i mot all ekte kapitalistisk fornuft. Pengesystemet slik det er i dag er tilnærmet kommunistisk, men Kumhof er altså forkjemper for å gjøre det fullstendig kommunistisk! All makt til staten - all hail the all-knowing central bank!
For noen uker siden kom jeg over det som i mine øyne var et helt glimrende innlegg på økonomen Tom Woods blogg som går grundig gjennom hvorfor denne troen på at staten alene vil gjøre en god jobb er så veldig feil. Innlegget starter slik:
This is a long piece, but no longer than strictly necessary. It refutes a few of the most common claims advanced by Greenbackers, opponents of the Fed who believe the solution is to transfer its money-creation monopoly directly to the government.
Jeg anbefaler deg virkelig å lese hele innlegget hans som heter Why The Greenbackers Are Wrong. Det er litt lengre enn vanlige blogginnlegg, men gir deg masse god informasjon, og er på mange måter også en veldig god oppsummering av Murray Rothbards bok What Has Government Done To Our Money.

søndag 21. april 2013

Husbanken ber om mer penger - politikerne vil blåse de norske boligprisene enda høyere!


E24 melder at Husbanken opplever å få inn mer søknader om lån enn de har kapasitet til å låne ut. Bolignæringen ber Husbanken øke sine utlån for å "sikre fortsatt fart i boligbyggingen."

Startlån er noe det har blitt skrevet mye om i media i år. Jeg har også fokusert på Husbanken siden i fjor, bl.a. herherher og her.

Ut i fra hva Husbankens administrerende direktør sier til E24 så tyder ting på at Husbanken har bedt regjeringen om mer penger, og at dette nå er noe som politikerne raskt kommer til å bistå med. Fra artikkelen:
Vi har gjort departementet oppmerksomme på situasjonen. Om rammen skal økes er en politisk vurdering, sier Øistensen, som har tro på en rask avklaring.
Fra før av har man i statsbudsjettet allerede økt Husbankens utlånsrammer fra 15 milliarder i 2012 til 20 milliarder i 2013. I 2012 ble de for øvrig tildelt ytterligere 5 milliarder i ramme på slutten av året, slik at den totale rammen for 2012 ble 20 milliarder. Det er ingenting som tyder på at politikerne ikke vil øke utlånsrammen også i år. Fra artikkelen:
Både Høyre og Arbeiderpartiet vil nå følge situasjonen nøye, men lover ikke på dette tidspunktet at Husbanken vil få en hjelpende hånd for å kunne låne ut mer til et boligmarked som under press av en sterk befolkningsvekst.
- For Arbeiderpartiet er det viktig at Husbanken spiller en sentral rolle og at rammene gjenspeiler dette. Det er naturlig å se på etterspørselen etter lån. Hvis det viser seg at rammen er for små vil Ap fortløpende vurdere å øke rammen, sier partiets boligpolitiske talsmann Eirik Sivertsen, til E24.
- Vi vil vurdere Husbankens behov utover i budsjettåret, sier Høyres boligpolitiske talsmann, Michael Tetzschner, til E24.
Høyre stemte for den ekstra potten til Husbanken i fjor høst, og både Tetzschner og Sivertsen mener de spiller en viktig rolle for å bidra til finansiering.
E24-journalisten skriver at boligmarkedet er "under press av en sterk befolkningsvekst." Vel, kanskje det er en del av årsaken, men jeg vil vel heller tro at mye av årsaken er et sterkt kredittpress.

Jeg satte raskt sammen en graf som viser utviklingen i utdeling av startlån fra kommunene, og de utlånsrammene for startlån som Husbanken har gitt kommunene siden 2008. Som du ser er den årlige veksten ganske stor:


Så klart er boligprodusentene veldig for at Husbanken skal få mer penger, for dette tjener jo de selv gode penger på. Administrerende direktør i bransjeforeningen Boligprodusentene sier:
Vi mener vi trenger den drahjelpen fra Husbanken nå slik at vi unngår en ytterligere nedgang i igangsettingen, sier Per Jæger, og mener en påplussing på fem milliarder er et realistisk krav.
Her er bransjen altså avhengig av at Husbanken og bankene lager masse nye penger (kreditt) ut av løse luften for å kunne tjene penger. Så klart fører alt dette til at prisene på boliger stiger mer. Og det gjør det enda vanskeligere for folk å kunne kjøpe seg bolig. Dette bl.a. fordi lønnsinntektene for vanlige folk ikke er i nærheten av å holde følge med boligprisutviklingen. Lønnsinntekter justeres ofte delvis basert på utviklingen i konsumprisindeksen. Konsumprisindeksen måler ikke prisøkninger i boliger. Problemet er jo at veldig mye av inflasjonen (pengeøkningen) går rett inn i boligmarkedet. Altså er det i boligmarkedet prisinflasjonen er sterkest. Det er ren logikk. Det er hit de nye pengene kommer først. (Jeg har skrevet om dette i et tidligere innlegg.) Men som sagt så holder ikke folks inntekt følge med prisutviklingen o boligmarkedet, og dermed blir altså folk mer og mer avhengige av å låne for å kunne kjøpe seg bolig, og gjeldskåte nordmenn setter seg mer og mer i gjeld.

Nå taler det altså for at politikerne vil komme til å pøse enda mer penger inn i Husbanken og presse boligprisene enda høyere. Nordmenn har åpenbart en umettelig apetitt på gjeld som nå bidrar til å presse prisene på bolig oppover. Men ikke glem hva jeg skrev om i et innlegg i går:
Man låner penger nå for å konsumere i dag, men man må i framtiden ha et lavere konsum for å kunne betale tilbake sitt lån.
Med alle disse utlånene fra Husbanken så låner også andre banker ut mye mer penger, slik Finansavisen korrekt påpekte i en artikkel tidligere i år (og som jeg omtalte her.) I tillegg skal man huske på at når boligprisene stiger så kan folk refinansiere sine boliglån. De kan ta opp fleksilån og rammelån og hva nå alle disse lånetypene heter. Folk bruker boligene sine som minibanker som de tapper mer og mer penger fra etterhvert som boligprisene stiger. (Jeg skrev om dette i et tidligere innlegg.)

Dette betyr at veldig mye forbruk i Norge kommer av de økende boligprisene. Konsekvensene av et boligprisfall vil åpenbart bli svært dramatiske i Norge. Mange vil miste jobbene sine.

Når dette skjer kan ingen si med sikkerhet, men alt henger sammen med tilgangen på kreditt fra bankvesenet og folks villighet og evne til å ta opp og betjene gjeld. Hvis banker slutter å lage penger ut av løse luften i den grad de har gjort hittil, så vil det merkes i boligmarkedet.

Det vi kommer til å se når boligprisene faller i Norge er veldig mange triste skjebner, med familier som står til halsen i gjeld og får veldig store problemer. Vi vil få veldig mange mennesker som ikke kan flytte på seg for å søke nye muligheter, fordi de ikke får solgt boligen sin. (Slik illustrert av situasjonen i Glomfjord da REC la ned sine aktiviteter der, og som jeg omtalte i et tidligere innlegg.) Da kommer det helt sikkert også til å bli masse gjeldsordninger iverksatt av staten for å hjelpe disse folkene. Det kan kanskje komme til å ligne på det vi nå ser i Irland der den irske staten sier at de som får gjeldsbistand ikke kan kjøpe fine ferieturer, ikke kan bruke mye penger på mat, luksusgoder, osv.

De som betaler for dette gjeldsbonanzaet vil til syvende og sist også være også de som har vært flinke og edruelige, og som ikke har tatt opp masse lån. For hvem er det som garanterer for alle disse utlånene som Husbanken gir? Jo, det er kommunene og staten. Kommunene garanterer for 25% og staten garanterer for 75% av utlånene. Og hvem er kommunene og staten i bunn og grunn? Jo, det er deg og meg og alle andre det. Skattebetalerne. Så akkurat som når staten redder banker og nasjonaliserer tapene, så vil det samme skje her.

Politikerne forsøker som alltid å løse et problem ved å kaste penger på det. Dessverre fører dette med seg en mengde nye problemer.

lørdag 20. april 2013

James Chanos om Kina

Mike "Mish" Shedlock arrangerte nylig en økonomikonferanse der bl.a. James Chanos deltok. Chanos er en person som tjener penger på å shorte selskaper og verdipapirer. Han er ganske skeptisk til Kina. På konferansen hadde han en presentasjon som du kanskje synes er interessant. Det er ikke så mye nytt her hvis du har pleid å lese det jeg har skrevet om Kina, men kanskje du får noe ut av det likevel.

Alle som er miljøvernere bør støtte min tankegang


Jeg mener min tilnærming til økonomi også kan knyttes opp mot miljøvern, og at miljøet vil ha veldig godt av at vi kvitter oss med den keynesianske tilnærmingen til økonomi. La meg forsøke å kort forklare. Sparing er å sette til side penger nå for å kunne bruke disse i framtiden. Sparing er altså et utsatt konsum. Lån er det motsatte. Man låner penger nå for å konsumere i dag, men man må i framtiden ha et lavere konsum for å kunne betale tilbake sitt lån. Slik sentralbankene driver i dag så setter de rentene kjempelavt, og sannsynligvis mye lavere enn rentene ville vært i et fritt marked. Dette gjør at folk sparer mindre, og låner mer. Mye mer.

Samtidig har veldig få intensjoner om å faktisk betale tilbake gjelden i framtiden. Bare se på hvordan alle land istedenfor å betale tilbake sin gjeld heller trykker mer penger for å skape (pris)inflasjon slik at realverdien av gjelden blir mindre. Etter dette låner de igjen mer og gjentar den samme prosessen. Igjen og igjen. Alt handler om konsum. Mer konsum og forbruk. Merk deg at de fleste SJEVøkonomer snakker om at det er "for lite forbruk" i økonomien, og at vi må "stimulere til mer forbruk" for å få fart på økonomien igjen.

Gjelden i store deler av verden har vokst til rekordhøye nivåer. Med mye lån følger mye konsum. Et overkonsum. Hva er det miljøvernere stadig kjemper for? Jo, for at vi skal ta vare på naturen, ikke bruke mer enn naturen tåler, ikke overforbruke, osv. Hvis de virkelig ønsker dette så bør de støtte tankegangen om en endring av pengesystemet, fri konkurranse for penger og renter som ikke holdes nede av sentralbanker. Dette vil sannsynligvis gi mye bedre resultater for miljøvernerne enn alskens reguleringer som de hele tiden kjemper for.

Økonomiske modeller kan være farlig

I uka som var skrev jeg om at noen hadde funnet ut at to anerkjente professorers forskning var feil. I det innlegget skrev jeg om at man alltid må være veldig skeptisk til forskning og økonomiske modeller som forsøker å gi svaret på alle mulige slags problemstillinger. Jeg vil nå skrive litt mer om dette. Det er veldig viktig at man er varsom med å tro på noe bare fordi en økonomisk modell sier at det er sånn!

Jeg siterte i det nevnte innlegget den gode økonomen Murray Rothbard som tidligere har sagt:
Econometrics not only attempts to ape the natural sciences by using complex heterogeneous historical facts as if they were repeatable homogeneous laboratory facts; it also squeezes the qualitative complexity of each event into a quantitative number and then compounds the fallacy by acting as if these quantitative relations remain constant in human history.
Econometrics, as Mises repeatedly emphasized, has failed to discover a single constant in human historyAnd given the ever-changing conditions of human will, knowledge, and values and the differences among men, it is inconceivable that econometrics can ever do so.
Hver dag leser vi artikler i media om forskning som sier ditt og datt. Vanlige folk tror jo det meste av dette er sant siden noen o-store-forskere sier det er sånn. Det er farlig! Mange av disse forskerne er egentlig bare kvakksalvere!

Veldig ofte ser man også at en eller annen organisasjon eller interessegruppe har gitt pengestøtte til forskningsprosjektet, og "tilfeldigvis" så ser man da også at forskningen gir et svar som er helt i tråd med oppdragsgiverens interesser. Kjøpt og betalt altså! Forskning kan manipuleres på så mange måter at man ofte ikke skal stole på hva den sier.

Vi mennesker er ikke som gråstein og andre ting i naturen. Vi har egne tanker og følelser som absolutt hele tiden reagerer på omgivelsene våre. En gråstein, den bare ligger i ro den, og reagerer ikke på annen måte enn at den flytter seg x antall meter hvis du sparker på den. Handlingene til en gråstein kan derfor noenlunde riktig beregnes i en modell. Med mennesker er det noe helt annet. Vi er ikke forutsigbare på samme måten. Hvis du sparker et annet menneske i rumpa så kan du være sikker på at en modell sannsynligvis ikke gir deg svaret på hva denne personen eksakt vil gjøre. (Men du bør for sikkerhets skyld være forberedt på å løpe fort avgårde...)

Murray Rothbards økonomiske inspirasjonsperson, Ludwig von Mises, har i boken Theory and History (last den ned gratis herfra) skrevet om de tingene jeg snakker om her:
Economics is not..."quantitative." It is not quantitative and does not measure because there are no constants. Statistical figures referring to economic events are historical data. They tell us what happened in a nonrepeatable historical case. Physical events can be interpreted on the ground of our knowledge concerning constant relations established by experiments. Historical events are not open to such an interpretation...
In the mathematical treatment of physics the distinction between constants and variables makes sense; it is essential in every instance of technological computation. In economics there are no constant relations between various magnitudes. Consequently all ascertainable data are variables, or what amounts to the same thing, historical data. The mathematical economists reiterate that the plight of mathematical economics consists in the fact that there are a great number of variables. The truth is that there are only variables and no constants. It is pointless to talk of variables where there are no invariables. 
Så klart er det veldig få økonomer i mainstream som tenker slik som Murray og Ludwig. Du leser aldri om folk som Murray og Ludwig i media. Her i Norge er iallefall holdningen stort sett helt motsatt, og man stoler ofte blindt på økonomiske modeller, selv om de mange ganger gir et helt merkelig "svar", som det denne SJEVøkonomen forfekter:

 Kilde: DN.no

Så pass deg for hva SJEVøkonomer og andre forståsegpåere sier er riktig. De baserer som regel sin forskning og sine svar på komplekse økonomiske modeller som ikke nødvendigvis har et fnugg av fornuft i seg. Dessverre baseres det meste av politikk og sentralbanktiltak på slik forskning. Dermed er det ikke å forvente annet enn at ting går som de går i dagens økonomi.

fredag 19. april 2013

Mark Thornton om det norske boligmarkedet

I januar skrev jeg om Mark Thornton og en artikkel han hadde skrevet for Ludwig von Mises Institute som han kalte "The Oslo Housing Bubble Syndrome". I går kom jeg over et intervju med Mark Thornton på The Peter Schiff Show der Tom Woods er stand-in for Peter Schiff og snakker med Thornton om sentralbankens rolle i markedet, prisinflasjon og....det norske boligmarkedet.

Thornton snakker om hvorfor svært få faktisk klarer å se tegnene på at man har en boligboble. Han sier så at boligprisene i Norge er "completely out of control." Videre sier han at forklaringene om å "look at the fundamentals" er feil, fordi "naturally the fundamentals are going to stay in line until it's too late. And that's the key. You have to look beyond the fundamentals like the unemployment rate and things of that nature. You have to look at what is the Federal Reserve [som i sentralbanker generelt] doing, what is it doing to the supply of credit, that fundamental fuel of the economic process. They can artificially expand that credit from what it should normally be, and as a result they are throwing out jet fuel into the economy... (...) So you have to keep your eye on the FED. It is the fundamentally destructive key in the economy."

Han snakker om det norske boligmarkedet fra 17:48 i videoen:

torsdag 18. april 2013

Sveits skal holde folkeavstemning om gullet sitt

I følge Financial Times skal Sveits avholde en folkeavstemning om hvorvidt de skal forby sentralbanken sin å selge noe som helst av gullet sitt, beholde minst 20% av sine reserver i gull og kalle hjem alt gullet de oppbevarer i andre land. Dette skjer nesten på dagen 3 måneder etter at Tyskland sa at de ville kalle hjem mye av sitt gull fra Paris og USA. Sveits har ca. 1000 tonn gull i sine reserver.

Det sveitsiske folkepartiet (tysk: "Schweizerische Volkspartei") iverksatte kampanjen "Redd vårt sveitsiske gull" i september 2011, og denne har nå fått en oppslutning over 100 000 mennesker. Dette bekrefter de på sin hjemmeside. Det skal bli interessant å følge utviklingen. Trenden er iallefall at flere og flere land begynner å ønske seg gull som sikkerhet i disse urolige tider.

Hadde det vært opp til Steinar Bastesen så hadde også vi i Norge hatt en gullbeholdning, og attpåtil kjøpt mer gull helt tilbake i 1997. Istedenfor solgte vi de 33,5 tonnene vi hadde i 2004. Takk for det Norges Bank, Gjedrem & co.

onsdag 17. april 2013

Hva ordene politikerne bruker egentlig betyr


"A good catchword can stop thought for 50 years." - Oliver Wendell Holmes
Fra lewrockwell.com kom jeg over en artikkel som er skrevet av Thomas Sowell. Han gir en glimrende forklaring på hva politikerne egentlig mener med ordene de kaster rundt seg. Her er noen eksempler:

Rettferdig (engelsk: fair):
If you said, for example, that 46.7 percent of their income – or any other number – is the "fair share" of their income that the rich should have to pay in taxes, then once they paid that amount, there would be no basis for politicians to come back to them for more – and "more" is what "fair share" means in practice. Life in general has never been even close to fair, so the pretense that the government can make it fair is a valuable and inexhaustible asset to politicians who want to expand government.

Omsorg (engelsk: compassion):
A more positive term that is likely to be heard a lot, during election years especially, is "compassion." But what does it mean concretely? More often than not, in practice it means a willingness to spend the taxpayers' money in ways that will increase the spender's chances of getting reelected.

Grådighet (engelsk: greedy):
In the political language of today, people who want to keep what they have earned are said to be "greedy," while those who wish to take their earnings from them and give it to others (who will vote for them in return) show "compassion."

Sosial (u)rettferdighet (engelsk: social injustice):
If there were a Hall of Fame for political rhetoric, the phrase "social justice" would deserve a prominent place there. It has the prime virtue of political catchwords: It means many different things to many different peopleIn other words, if you are a politician, you can get lots of people, with different concrete ideas, to agree with you when you come out boldly for the vague generality of "social justice." Justice Oliver Wendell Holmes said that a good catchword can stop thought for 50 years. The phrase "social justice" has stopped many people from thinking, for at least a century – and counting. (...) In political and ideological discussions, the issue is usually whether there is some social injustice. Even if we can agree that there is some injustice, what makes it social? (...) Surely most of us are repelled by the thought that some people are born into dire poverty, while others are born into extravagant luxury – each through no fault of their own and no virtue of their own. If this is an injustice, does that make it social? (...) Anyone who studies geography in any depth can see that different peoples and nations never had the same exposure to the progress of the rest of the human race. People living in isolated mountain valleys have for centuries lagged behind the progress of people living in busy ports, where both new products and new ideas constantly arrive from around the world. If you study history in addition to geography, you are almost forced to acknowledge that there was never any realistic chance for all peoples to have the same achievements – even if they were all born with the same potential and even if there were no social injustices.


Det er ikke lenge til valgkampen begynner i Norge, så det er bare å se opp for flittig bruk av disse begrepene i månedene som kommer. Når de dukker opp, så vit dette: personen som sier det er ute etter å gjøre billige politiske og populistiske poeng og tror du er så dum at du lar din stemme kjøpes med lavpannede og ulogiske argumenter. Hvis du har kommet så langt at du leser disse ordene, så er du nok blant de som ikke er så lett å lure.

Media og statselskere går bananas etter Reinhart og Rogoff-feil


Carmen Reinhart og Kenneth Rogoff har visstnok gjort noen feil i beregningene som lå til grunn for konklusjoner de kom med i en artikkel som het Growth In A Time Of Debt. Deres konklusjon var opprinnelig at land med veldig høy statsgjeld hadde merbart lavere BNP-vekst enn andre land med mindre statsgjeld. Nå som noen økonomer i USA har gått deres arbeid etter i sømmene viser det seg at tallenes tale ikke var så klar, og at land med høy statsgjeld hadde høyere vekst enn hva det hadde blitt konkludert med i artikkelen. Media (artikler fra E24 her og her) slår dette stort opp, hvilket forsåvidt er greit nok og rettmessig, men enkelte bruker også dette som argument for at det ikke er noe galt med veldig høy statsgjeld. De som elsker en stor stat som skal styre hele økonomien slår seg så klart nå på brystet og erklærer seier for sitt syn. Forvent å se SJEVøkonomer som Jan Ludvig Andreassen og Paul Krugman komme ut og stolt erklære "se, vi sa det, ingenting galt med masse mer gjeld, gjeld gir velstand, ja til mye mer gjeld!!!"

Man trenger ingen studie for å forstå at massivt med gjeld ikke er bra for produktivitet og vekst. Har du veldig mye gjeld så vil du slite. Enkelt og greit. Men...men,,,man kan ikke sammenligne et lands økonomi med en persons økonomi?! Jo, det kan man. Det er bare at SJEVøkonomer sier at man ikke kan det. Så hva er masse statsgjeld bra for da? Massivt med statsgjeld er flott for pengesløsende politikere som kan leve godt på kredittekspansjonen gjennom bevilgninger til alle mulige formål de finner for godt (broer til øyer uten innbyggere, bønder, bokhandlere, osv.) Masse statsgjeld er bra for finansnæringen gjennom lavrentepolitikk som subsidierer bankvesenet, og gjennom muligheten til å ekspandere sin kreditt med statsgjeld som grunnlag (type selge til sentralbanken eller bruke som pant hos sentralbanken). Dessverre er det noen tapere her også. Det er deg det. Den jevne borger som mister mer og mer av sin kjøpekraft som følge av den massive kredittekspansjonen, og som følge av at staten kan subsidiere næringer eller bedrifter som ikke er konkurransedyktige i et fritt marked, men som med statens hjelp utkonkurrerer deg eller din bedrift.

Her er greia. Østerrikske økonomer (hvilket jeg ikke bruker som en omtale av meg selv - jeg er bare en hobbyøkonom som liker "østerrikernes" tankegang) har liten tro på at fancy økonomiske modeller skal gi svaret på livets økonomiske spørsmål. Modeller forenkler virkeligheten for mye til at de kan gi løsninger med to streker under svaret. Statistikk kan vri og vende på det meste. Det kan kanskje gi pekepinn på enkelte ting, men vil ikke gi et eksakt svar på noe. Murray Rothbard sier følgende om dette i boken The Logic of Action One: Method, Money and the Austrian School:
This is not to say, of course, that there are no similarities among historical events. There are many similarities, but no homogeneity. Thus, there were many similarities between the presidential election of 1968 and that of 1972, but they were scarcely homogeneous events, since they were marked by important and inescapable differences. Nor will the next election be a repeatable event to place in a homogeneous class of "elections." Hence no scientific, and certainly no quantitative, laws can be derived from these events. 
Mises's radically fundamental opposition to econometrics now becomes clear. Econometrics not only attempts to ape the natural sciences by using complex heterogeneous historical facts as if they were repeatable homogeneous laboratory facts; it also squeezes the qualitative complexity of each event into a quantitative number and then compounds the fallacy by acting as if these quantitative relations remain constant in human history. In striking contrast to the physical sciences, which rest on the empirical discovery of quantitative constants, econometrics, as Mises repeatedly emphasized, has failed to discover a single constant in human history. And given the ever-changing conditions of human will, knowledge, and values and the differences among men, it is inconceivable that econometrics can ever do so.

tirsdag 16. april 2013

Peter Schiff i diskusjon om hva gull egentlig er verdt

Jeg kom over en bra video med Peter Schiff fra i dag, der han er i en diskusjon med Dough Kass. Schiff er (så klart) bull, Kass er bear. Jeg synes faktisk Kass gjør en god figur her, og byr på en mye mer rasjonell diskusjon om gull enn det man normalt ser når Schiff er i debatt.

 

Kass er opptatt av at han ikke kan verdivurdere gull. Han sier det er umulig å gjøre en vurdering av hva den underliggende verdien i gull er, og at gullets verdi i bunn og grunn handler om følelser.

Til en viss grad kan man jo være enig i dette, men så må man huske på at gullets funksjon i hovedsak opp gjennom historien har vært som penger og utsmykning. Det etablerte seg hos folk en oppfatning om at gull hadde en verdi, og en oppfatning om at de fleste andre også syntes det samme. Nettopp dette at man følte at også andre så en verdi i gull gjorde gull mer ettertraktet, og førte til at gull etterhvert tok en rolle som penger/byttemiddel i veldig mange samfunn. Gullet ble en eiendel man anskaffet slik at man lettere kunne gjennomføre handler med andre, istedenfor byttehandel på den gammeldagse måten (type bytte ku mot poteter). Fra å ha et samfunn hvor man f.eks. mente at en ku var verdt 200 poteter, så dannet seg en oppfatning om at at en ku var vært 50 gram gull. Med dette kunne man da også regne seg frem til at prisen for 50 gram gull var 200 poteter. Gull tok så form i standardiserte former som mynter, og ble det mest utbredte og aksepterte byttemiddelet. Gull ble penger.

Enn så lenge så ble ting og tang priset i gullets vekt. Det var ikke før keisere og stater fikk kontroll på pengene at man gradvis begynte på veien til der vi er i dag, med penger uten egenverdi. Fiat penger. Man lagde bilde av landets leder på en mynt og skrev f.eks. 1 på den. Så gav man den et flott navn, f.eks. dollar. Fra da av begynte man å ta bort gull fra myntene, og erstatte med andre billigere metaller (f.eks. base metals: jern, kobber, osv.) Likevel beholdt man bildet av landets leder og tallet 1, og navnet på mynten var fortsatt dollar. Man fikk en frakobling mellom egenverdien (vekten gull i mynten) og den nominelle verdien på mynten. Slik kunne staten "vanne ut" (engelsk: debase) pengene og tjene på dette selv ved å smelte opp nye mynter med gullet som ble til overs. Vel, jeg skal stoppe her, men du kan lese innlegget jeg skrev om dette som jeg kalte Historien om kongen som lagde gull av gråstein hvis du vil tenke litt mer på dette. Ellers anbefaler jeg så klart boken av Murray Rothbard som heter What Has Government Done To Our Money.

Det sies ofte at man ikke kan gå tilbake til en gullstandard fordi det er "for lite gull i verden". Dette er så klart et latterlig argument som virkelig viser at personen som sier det mangler en hjernehalvdel. Det er ikke for lite gull. Det er bare laget så utrolig mange nye $, £, osv., at man rett og slett må skrive opp den nominelle verdien på gull ganske mye hvis man skal gjeninnføre en gullstandard. Hvis det før f.eks. var 1 gram gull per $ i omløp, så kan det nå etter masse pengetrykking de siste tiårene f.eks. være kun 0,05 gram per $. Jeg har sett mange ulike beregninger på hvor mye gull må prises til hvis USA f.eks. skal gjeninnføre en gullstandard, og har sett priser fra USD 5 000 til USD 15 000 per unse nevnes. Dette avhenger vel av hvordan man regner på det. Uansett er det vel liten tvil om at sentralbankene i dag er lite villige til å redusere pengemengden i verden (se f.eks. bare på hva IMF anbefaler i dag), så en ny gullstandard med en pris lik den som var da Richard Nixon opphevet Bretton Woods kan vi vel iallefall utelukke.

Finansnæringen "sprer kunnskap og sunne holdninger blant de unge"


Finans Norge, som representerer hele finansnæringen i Norge, melder at de i 2012 gjennomførte undervisning for 17 000 ungdomsskoleelver. De skriver på sin hjemmeside:
Opplegget går ut på at bankansatte er ute i skolene og bidrar i faget utdanningsvalg med opplæring i personlig økonomi. Hensikten er blant annet å spre kunnskap og sunne holdninger blant de unge.
Mange banker bruker betydelige ressurser på sin skolesatsing. 
– Medarbeidere i næringen sitter med verdifull kompetanse som de unge har stor nytte av, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge. 
Når fagpersoner fra finansnæringen kommer inn i klasserommet og snakker med elevene om temaet, gir det en helt annen læring enn når de leser om det i en lærebok, sier Anne Kathrine Slungård, administrerende direktør i Ungt Entreprenørskap Norge.  
Haha! Bankfolk skal lære unge mennesker om økonomi? Bankfolk?! De skjønner jo ikke engang selv hvordan deres eget bankvesen og pengesystem fungerer! At bankene lager penger ut av løse luften er noe veldig mange ikke engang vet. De har laget et sammensurium av tullete "spare"produkter det siste tiåret som de prakker på godtroende pensjonister. Er dette mennesker til å forkynne "kunnskap og sunne holdninger blant de unge"? Nei, narr meg ikke til å le. Her slipper man altså banknæringen inn i klasserommene og lar den besudle unge naive og godtroende ungdommer. Huff.

La meg gjengi et sitat fra en artikkel som ble skrevet av Pauline Skypala i Financial Times i januar, som tok for seg det at bankfolk kom inn i britiske skoler og gjorde det samme som man nå ser i Norge, og som jeg omtalte i et tidligere innlegg:
Banks, and other financial services companies, may be allowed into UK schools to help teach personal finance, under proposals put forward by MPs, the FT reported recently. Moreover, they would be allowed to use branded material in the classroom.  
Predictably, given the prevailing view about banks and bankers as public enemy number one, most of the online comments on the story are sceptical about the ability of bankers to deliver any lessons of value. What are they qualified to teach, given the parade of dubious products and services they have persuaded customers to buy, and their abject failure to run their own businesses soundly? 
Banks and bankers need to address their own educational needs before they are let anywhere near schoolchildren.
Their first lesson must be on what money is and where it comes from.
There are fierce differences of opinion among economists over the question of how money is created and how banks operate. It is odd that such questions even arise. It suggests bankers are either unaware of how the institutions they run really work, or are just not telling. Either way, how can they be let loose in classrooms?
Jeg har selv gått noen år på skole og jobbet noen år i finansnæringen. Det er ikke før de siste årene jeg har lært meg hvordan banker og pengesystemet virkelig fungerer. Selv utallige timer på lesesalen med økonomipensum gav meg ikke den forståelsen. Er det fordi jeg er dum? Hoppet jeg bare over avsnittene der dette stod godt forklart? Neppe. Det at f.eks. banker lager penger ut av løse luften burde være barnelærdom for alle. Det bør være en del av økonomiens ABC. Det er ikke rart realøkonomien har problemer når morgendagens økonomer læres opp til å tro at pengetrykking er veien til økonomisk vekst. Kanskje det er på tide å gjøre noe med både pensum og lærere innen økonomifaget?

mandag 15. april 2013

Bullmarkedet i gull er over! Gull er tull! Eller?

Overskriften i dette innlegget er noe man kan høre fra mange kanter i disse dager. Vi er nå vitne til massive fall i gul- og sølvprisene. Det påstås fra mange hold at bullmarkedet i gull og sølv er over. Dette var nok også en type påstand som kom flittig på midten av 1970-tallet.

I et innlegg i februar skrev jeg følgende:
Dager som idag hvor gull og sølv faller bekymrer meg ikke. Selv under bullmarkedet for gull og sølv på 70-tallet og tidlig 80-tallet korrigerte prisene ned ca. 50% før de skjøt i taket. Trenden er klar: Valutaer vil svekkes mer og mer, og ekte penger vil etterhvert bli mer etterspurt enn noen gang.
Dette er viktig å være klar over. Her er en graf fra usagold.com som viser den historiske prisutviklingen for gull siden 1970:


I desember 1974 nådde gullprisen målt i USD 195,25. (PS. Alle priser som nevnes her er London PM Fixing så fremt jeg ikke sier noe annet.) Da hadde den steget fra USD 35 i 1971 da den amerikanske presidenten Richard Nixon opphevet datidens pengesystem Bretton Woods. Altså en oppgang på 458%!

Men så skjedde det noe, og prisen falt dramatisk. I august 1976 var prisen nede på USD 103,5. Det var et fall på 47%! Bullmarkedet var over ble det sagt! Gull var tull! Eller, var det nå virkelig det da?

Fra 1976 begynte gullprisen å stige igjen. 4 år senere, i januar 1980 stod prisen i USD 850! Fra det tidspunktet "bullmarkedet var over" til man så toppen i 1980 hadde prisen steget med 721%! Målt fra 1971 til 1980 steg gullprisen med totalt 2329%! Nå, det er det man kaller et skikkelig bullmarked!

Etter 1980, og Paul Volckers harde hånd med sterkt stigende renter for å få kontroll på prisinflasjonen, falt gullprisen fram mot 2001. I februar 2001 var gullprisen nede på USD 255,95. Dette var et fall på 70% fra 1980.

Etter 2001 begynte prisen å stige igjen, og i september 2011 var den på USD 1895. Dette var opp 640%.

Siden 2011 har prisen nå falt ned til, i skrivende stund i New York handel, USD 1362. Dette tilsvarer et fall på 28% fra toppen i 2011. Hvis fallet skal bli like brutalt målt i prosent som på 70-tallet, så må gullprisen ned til USD 1004. Tro meg, hvis det skjer vil du høre Paul Krugman og Nouriel Roubini le seg ihjel og erklære seg selv tidenes genier. (Det gjør de forsåvidt allerede nå.) Disse menneskene synes gull er en latterlig ting. De har ingen som helst respekt eller sympati for ekte og ærlige penger. De elsker fiat penger. Men hva om man da fra USD 1004 opplever en oppgang tilsvarende det man gjorde fra 1975 til 1980? Da skal gullprisen stige til USD 8250.

Nå, jeg sier ikke at gullprisen skal stige til over USD 8000,  men at vi så toppen i gullprisen på ca. USD 1900 har jeg iallefall ingen som helst tro på. Det er INGENTING som tilsier at sentralbankene skal endre tilnærming til problemene i økonomien. De vil trykke mer penger. MYE mer penger! Peter Schiff har sagt at FED kommer til å øke QE, og jeg er helt enig. QE vil øke framover.

Her er et intervju med den tekniske analytikeren Tom Fitzpatrick fra Citigroup på Bloomberg i dag som er inne på de tingene jeg snakker om i dette innlegget:


Tenk når økonomien begynner å bli merkbart verre igjen. Tenk når aksjemarkedene begynner å falle. Da kan ikke sentralbankene som under finanskrisen sette ned rentene masse, gjøre det samme igjen. Vi er nemlig allerede på bunnen i dag. Tenk på det du. Siden finanskrisen har rentene vært tilnærmet nede på 0% i store deler av vesten. Det er et faktum som faktisk gjør meg redd.

Med en ny finanskrise må det altså annen lut til. Kraftigere lut. Det er da Ben og kompani finner fyller helikopteret sitt, eller bedre sagt jumbojeten sin, og flyr verden rundt og teppebomber økonomiene med penger. Disse menneskene har hver dag mareritt om prisdeflasjon (altså fallende priser) og deflasjon (altså fall i pengemengden). De tåler ikke tanken på det. Prisdeflasjon, deflasjon og sviktende realøkonomier vil gi disse gale menneskene påskuddet de trenger for å ta av fra rullebanen med flyet sitt.

Vi leser hver dag i media om SJEVøkonomer og forståsegpåere som sier ting går bedre. Dette er så klart bare tull. Når jeg sitter i møter og lytter til noen av menneskene i denne finansbransjen så er det påfallende hvor få som virkelig tviler på at sentralbankene gjør det riktige. Hvor er evnen til å tenke kritisk? Hvor er den logiske tankegangen og forståelsen for sunn fornuft og god økonomisk teori? Den er nesten fraværende.

Alle problemene er dessverre bare dekket til med luftpenger og latterlige politiske tiltak. Hvis disse gale menneskene i sentralbankene virkelig gjør noe av det jeg frykter og tror, så er det verdt å huske på hva Ludwig von Mises en gang sa:
"There is no means of avoiding a final collapse of a boom brought about by credit expansion. The alternative is only whether the crisis should come sooner as a result of a voluntary abandonment of further credit expansion, or later as a final and total catastrophe of the currency system involved."