Boom Bust

Boom Bust

søndag 24. mars 2013

Ludwig von Mises: "Inflation must end in a slump"


Via bloggen til Steve Baker kom jeg over et bra essay av Ludwig Von Mises som ble skrevet i 1951. Jeg skrev om Baker i et tidligere innlegg (To(!!!) "østerrikere" i det britiske parlamentet). Han representerer de konservative i parlamentet i England, og har en bakgrunn som ingeniør i det britiske forsvaret og fra IT. Han er også en tilhenger av den østerrikske skole. Under leser du essayet fra Mises. Det trengs ikke mye fantasi for å se likhetstrekk med nåtiden og de siste års utvikling i mange land:
Inflation must end in a slump 
This country [the USA], and with it most of the Western world, is presently going through a period of inflation and credit expansion. As the quantity of money in circulation and deposits subject to check increases, there prevails a general tendency for the prices of commodities and services to rise. Business is booming.
Yet such a boom, artificially engineered by monetary and credit expansion, cannot last forever. It must come to an end sooner or later. For paper money and bank deposits are not a proper substitute for non-existing capital goods.
Economic theory has demonstrated in an irrefutable way that a prosperity created by an expansionist monetary and credit policy is illusory and must end in a slump, an economic crisis. It has happened again and again in the past, and it will happen in the future, too.
If one wants to avoid the recurrence of periods of economic depression, one must start by preventing the emergence of artificial booms. One must prevent the governments from embarking upon a policy of cheap interest rates, deficit spending, and borrowing from the commercial banks.
This is, of course, a very difficult task. Governments are in this regard very obstinate. They long for the popularity that booming business conditions seldom fail to win for the party in power. The Unavoidable crash, they think, will appear only later; then the other party will be in power and will have to account to the voters for the evils which their predecessors have sown.
Thus there is no doubt that we shall one day have to face again an economic recession, although it is impossible to determine the date of its outbreak and the degree of its severity. It will be bad indeed. But worse than the crisis itself could prove the psychological and ideological consequences of an erroneous interpretation of its causes.
For the spokesmen of the artificial expansionist policy are busy denying that economic crises are the inevitable effect of the preceding expansionist policy. They are anxious to exonerate the governments. As they see it, inherent shortcomings of the capitalist mode of production cause the periodical recurrence of bad business. There is no other means, they conclude, to avoid a crisis than to put the economic system under the full tutelage of a central planning board.
This is essentially the doctrine of Karl Marx. Those supporting it, those passionately attacking the insight that it is the policy of inflation and credit expansion which produces economic depressions are – sometimes unwittingly – serving the cause of the Communists. When the slump comes, people indoctrinated by their teachings will argue precisely as Stalin expects them to. They will think: The efforts to preserve capitalism have proved vain; capitalism necessarily results in the recurrence of economic catastrophes; if we want stability, we must turn toward Communism.
In the antagonism between the doctrine of the economists who ascribe the emergence of economic crises to the policy of credit expansion and the official doctrine that ascribes them to alleged inherent defects of capitalism there is much more at stake than a merely doctrinal quarrel. The way in which people will react to the – unfortunately hardly avoidable – letdown of business that will follow the end of the present armament boom may decide the fate of our civilization.
People must learn in time what the inevitable consequences are of the monetary and credit policies adopted by the present administration. They must realize that what the collapse of the artificial boom will establish will not be any insufficiency of capitalism, private enterprise, and the market economy, but the failure of the methods of financing public expenditure as practiced by the New Deal and the Fair Deal.
A comprehension of the nature of the boom will also make people more cautious in their business dealings. They will not fall victim to the deception that the boom will go on forever.
Mises er inne på noe jeg ofte tenker på selv. Kapitalismen gis veldig ofte skylden for problemene mange land nå opplever. Det har nærmest blitt en akseptert allmenn sannhet at kapitalismen ikke kan fungere uten reguleringer og innblanding fra staten. Straks en ny krise oppstår, så er forklaringen at det var for lite og for dårlige reguleringer, og at eneste løsning er å innføre nye og bedre reguleringer. Men hvis dette var svaret, hvorfor blir problemene bare større jo mer reguleringer vi får? Basel-regelverket som skal styre banksektoren har vokst fra 37 sider i begynnelsen (Basel 1) til nesten 1 000 sider nå (Basel 3).

Jeg synes det er viktig at folk får opp øynene for at det vi har i dag er langt fra ekte kapitalisme. Vi har derimot en form for forgiftet kapitalisme. Statens lovverk og reguleringsmyndigheter har gjort det helt umulig å ha ekte kapitalisme. Det skapes masse forstyrrelser i samfunnene og økonomiene. Banker holdes i live for enhver pris. Statlige subsidier og støtteordninger holder live i noen industrier, på bekostning av andre. Tollmurer reises for å beskytte næringer som ellers ikke vil kunne overleve i konkurranse mot andre aktører. Boligstandarder dikteres av staten etter hva de mener folk vil ha, istedenfor at boligbyggere får bygge det kundene egentlig vil ha.

Denne evinnelige troen på at noen "kloke hoder" i politikk og byråkrati vet bedre enn summen av alle individer i samfunnet, altså markedet, er etter mitt syn totalt feilslått. Derfor synes jeg også det er viktig å fortelle folk at det ikke er kapitalismen som har skylden for dagens økonomiske vanskeligheter i verden, men snarere fraværet av kapitalisme. For hvis ikke folk vet dette den dagen ting blir enda verre, så vil de søke mot løsninger som medfører enda mer statlig kontroll. Det eneste slike løsninger vil føre med seg er nye og større problemer fram i tid.

7 kommentarer:

  1. Hei BoomBust og takk for en meget interessant blogg! Jeg følger med på den og andre blogger om dette temaet regelmessig.

    Som en hedge mot inflasjon: Har du gjort deg noen tanker om BitCoin? Jeg ser at Max Kaiser og Tom Woods omfavner denne nye valutaen hjertelig. Dette fordi det er en valuta som ikke er styrt av noen stat og har en begrenset mengder BitCoins.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei,

      Jeg har gjort meg noen tanker om BitCoins, men har ikke satt meg særlig inn i hvordan BitCoins skapes og brukes. Derfor kan jeg ikke gi deg noe godt svar på ditt spørsmål.

      Det jeg liker med BitCoin er at det, slik jeg forstår det, er en type valuta som brukes ved transaksjoner istedenfor nasjonale valutaer, og som fasiliterer anonymitet i transaksjonsprosessen. Av prinsipp er jeg for fri konkurranse for penger, og synes derfor det er bra at det oppstår alternative betalingsmidler. I så måte ser jeg positivt på BitCoin. La det være sagt at jeg nok likevel vil foretrekke gull og sølv framfor BitCoin. For meg er gull og sølv noe som av naturens lover kun eksisterer i gitte mengder. Jeg stoler ikke på at det samme kan sies om BitCoin, og for meg er det å ha fysisk tilgang til mine verdier noe som trumfer den digitale tilgangen.

      Ift. å være en sikring mot prisinflasjon så har jeg ikke noe godt svar. Så vidt jeg kan se er systemet konstruert slik at kun en gitt mengde BitCoins vil produseres, og således taler det isolert sett for at deres verdi vil stige over tid. Dette avhenger så klart av mange andre faktorer også, som etterspørselen etter BitCoin.

      Alt i alt er jeg for fri konkurranse for penger, og dette inkluderer BitCoin.

      Slett
    2. Jeg tror at med fri konkurranse for penger vil det dannes et økosystem av flere valutaer. Hver valuta vil ha sine fordeler og ulemper, og dermed benyttes til forskjellige ting.
      BitCoin (eller lignenende) passer bra for småhandler over nettet dersom den er gratis å benytte og anonym.
      En metallbasert valuta egner seg godt for sparing over tid og for andre områder der prisstabilitet er det vitkigste.

      Slett
    3. Det kan du meget vel ha rett i. I så måte vil fri konkurranse for penger også gjøre økonomi og samfunn mer robust, da man ved kriser ikke vil være avhengig av en enkelt valuta (f.eks. NOK). Ved en tillitskrise for en enkelt valuta, vil folk kunne anvende alternativer slik at handel og økonomi fortsatt kan fungere uten store problemer. Slik systemet er i dag derimot, så står alt og hviler på tillit til den nasjonale valuta.

      Slett
    4. Hei.

      Jeg kom over følgende artikkel en tid tilbake:
      http://www.loper-os.org/?p=1009

      Hilsen (LMC)

      Slett
  2. "Governments are in this regard very obstinate. They long for the popularity that booming business conditions seldom fail to win for the party in power. The Unavoidable crash, they think, will appear only later; then the other party will be in power and will have to account to the voters for the evils which their predecessors have sown."
    Hmm, undres om Martin Kolberg leste dette.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja, jeg tenkte faktisk selv på dagens politiske situasjon i Norge når jeg leste dette.

      Slett