Boom Bust

Boom Bust

lørdag 23. mars 2013

Kinas overinvesteringer


Som jeg har skrevet om mange ganger tidligere så er Kina en økonomisk ulykke som bare venter på å skje. Jeg vet de fleste SJEVøkonomer og forståsegpåere er uenige med meg, men jeg innestår fullt og helt for mitt syn på dette. Jeg har skrevet om at man i Kina bygger enormt mange prosjekter kun for å skape BNP-vekst, til tross for at prosjektene er ulønnsomme og unyttige. Jeg kom over en artikkel fra i fjor sommer som illustrerer mitt poeng, og også mitt poeng om at Kinas vekst de siste årene baserer seg på en enorm gjeldsvekst. Her snakkes det om hvordan det ble gjort enorme investeringer i t-baner rundt omkring i Kina etter finanskrisen, og hvordan dette begynte å stoppe opp i fjor sommer.

Fra Caixin:

City Subway Construction Decelerates in China

A golden era for rapid transit expansion is ending abruptly in China's cities, leaving railway builders and suppliers in the lurch
The signed contract in hand should have imbued the urban rail equipment manufacturer's executive with confidence.
Instead, the formal Shanghai Shentong Metro Group contract was a cause for disappointment: The document was worth no more than the paper itself.
"The subway project has been completely postponed," the executive told Caixin, clutching the contract that won't be fulfilled. "For now, we have no new orders, and old orders are being deferred. This has affected us greatly." 
"Prospects for urban rail investment are hardly ideal," said Zhang Jiangyu, vice director for NDRC's transit technology planning office. "Seventy to 80 percent of the projects are being postponed nationwide."
"Right now, all orders are being pushed back," said an executive at China South Locomotive and Rolling Stock Corp., which makes subway cars. "Local governments everywhere are out of money. Cities that never had cash problems before, like Guangzhou, Shenzhen and Shanghai, are all tight on capital.
"In the coming two years," he lamented, "it seems our production will not even reach half of its capacity." 
Fra boom til bust - The Boom Bust:
NDRC, the central government's chief economic planning agency, played a key role in promoting the subway building boom. Now, its policies are precipitating the bust.
NDRC did not approve a single urban rail project in 2011. In 2008, however, the commission spurred projects. The decision fit the Chinese government's broad strategy to boost infrastructure investments and thus cushion the nation's economy from the impact of the 2008 global financial crisis.
Between 2008 and 2009, NDRC data shows it gave the green light for projects in 28 cities worth more than 1 trillion yuan. These included 96 new rail lines, which are to be completed through 2015, on more than 2,500 kilometers of track. 
Før finanskrisen var det strenge krav til hva som kunne bygges:
NDRC imposed extremely tight regulations on the approval process for subway construction before 2008, said Jin Yongxiang, general manager of Beijing's Dayue Consulting Firm, which advises subway projects.
Da finanskrisen inntraff kastet man alle krav på sjøen og kastet penger etter prosjekter:
Jin said "the situation took a 180 degree turn" in April 2009, when the State Council reduced the minimum capital requirement for urban rail projects to 25 percent. At that time, a NDRC source told Caixin, credit was loose and bank loans were easy to obtain.
"In some cases, the NDRC gave a nod to an urban rail project even if a local government had yet to meet the minimum capital requirement," the source said. "With NDRC's approval for subway projects, banks were willing to lend and would not hold city governments to the capital requirement." 
Dette endte så klart med massive feilinvesteringer i totalt ulønnsomme og unyttige prosjekter:
In some cities, though, enthusiasm for the urban railway building went too far.
For example, rail lines were built where few people live on the outskirts of the Hunan Province city of Changsha, said Wang Chengli, an urban transit professor at the city's Central South University. Today, exit gates for some of the city's finished subway stations lead to farm fields.
Som det fremkommer i en Reuters-artikkel så bygges det undergrunnsbaner der ingen bor eller trenger kollektivtransport. I byen Nanchang bruker man 60% av byens totale skatteinntekter ett år på å bygge der ingen bor:
(Reuters) - In the Chinese city of Nanchang, where the local government is building a new subway network, the modern train station rising out of the red earth sits in an empty part of town. The crowds that Nanchang envisions will someday use its metro are nowhere in sight.
Men, men, man kan da ikke bygge for mye sier SJEVøkonomene, slik som Nordea (eller No idea som jeg pleier kalle de). Kineserne er jo bare framsynte og tenker på framtiden sier de! Som dette:



Vel, jeg er ikke enig, og mener man alltid må se på hvorvidt et prosjekt er lønnsomt eller ikke. Er det ikke et reellt behov så bør det heller ikke bygges, fordi det da vil være er en feilinvestering, og ressurser som heller kunne blitt brukt på andre ting hvor behovene er mer reelle og bærekraftige. Selv i Kina mener noen at det er bygd for mye:
Zhang says China learned important lessons from the fast-track subway program. For example, he now thinks subways should never have been built in "many cities."
Hvorfor bygges det mye undergrunnsbane istedenfor vanlig jernbane? Vel,en av grunnene er at lokale myndigheter tjener grovt på å selge land, og hvis man bygger jernbane vil dette beslaglegge verdifulle landområder som gjør at myndighetene ikke tjener like mye penger:
Indeed, a rail construction industry insider told Caixin that local government officials prefer building subways over light rail lines because the former consume less land. In the eyes of city officials, land equals money.
Jaja, gjort er gjort, det er vel ikke så farlig om man har vært litt overivrige å bygge? Vel, ja man har bygd, men det har også ført med seg massiv gjeldsoppbygging som kan få store økonomiske konsekvenser når ting viser seg å være feilinvesteringer:
Jin is also concerned about financing future subway projects. "Urban rail construction is about to experience problems of unsustainability," he warned. "The liability of subway projects nationwide adds up to more than 1 trillion yuan. From a macro perspective, that's a huge debt burden." 
I noen av de store byene har myndighetene inngått samarbeid med private aktører om å bygge prosjekter de påstår er lønnsomme. Men hvor kommer inntektene for prosjektene fra?:
How does each subway system turn a profit? Not necessarily through passenger ticket sales. Key sources of subway system cash in Beijing, said the Line 4 financing official, are government subsidies and real estate.
Som sagt er eiendom en særdeles viktig inntektskilde for lokale myndigheter. Fra Caixin:
From the beginning of 2010 to the end of 2012, local governments collected a total of 9.08 trillion yuan in land transfer fees. Over that period, the fees accounted for up to 60 percent of local governments' revenues. 

Som jeg har skrevet før ligner Kina for meg på en klassisk boom bust (google austrian business cycle). Charten under, som jeg har vist tidligere, bl.a. i innlegget Kinas eiendomsboble og kommende krakk, er veldig illustrerende for hvordan mye av veksten i Kina siden finanskrisen kan se ut til å være gjeldsdrevet:

Men, jeg kan jo så klart ta feil i mine spådommer, og for de som synes dette snakket om kommende økonomisk krise i Kina er bare tull, så vil jeg nok heller anbefale å kjøpe denne, hvor bl.a. Olav Chen og Harald Magnus Andreassen forfekter landets glimrende vekstutsikter. Hvorfor skal man vel lytte til en kritisk perifer økonomiblogger når man har slike autoriteter som tegner et rosenrødt bilde av situasjonen?

2 kommentarer:

  1. Kina er så stort at det kan ha flere vekstsoner og boblesoner i landet på en og samme tid. Det finnes utallige eksempler på feilinvesteringer.

    Men saken er at de er x-antal hundre millioner som har en beinhard arbeidsmoral. De kopierer vestlig teknologi, og gjøre også mye klokt. F eks. de hamstrer enorme mengder råvarer til lave priser. Og gjør oppkjøp i utlandet, noe må de jo gjøre med $ sine :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig i at det kan ha flere vekstsoner og boblesoner på en og samme tid, men for meg ser Kina som gjennomsnitt ut som en ulykke som venter på å skje. Det er så mye der som strider mot god økonomisk logikk og fornuft. Sentralstyringen er også skrekkelig farlig. Hvordan kommunistpartiet er satt opp, hvordan kommunistpartiets medlemmer utgjør en stor andel av de som har dratt nytte av velstandsøkningen, hvordan kommunistpartiet har satt sine folk i nær alle vesentlige bedrifter i landet, og hvordan disse bedriftene styres etter partiets vilje, er illevarslende (slik jeg ser det).

      Enig i at de nok har en arbeidsmoral som langt overgår mange i vesten, og enig i at de kopierer vestlig teknologi, men innovasjon ser for meg ut til å være en mangelvare. Dette er også i tråd med min egen erfaring med kinesere. Ja de gjør mange oppkjøp, og vil fortsette med dette, men jeg vet at mange også trodde Japan skulle kjøpe hele verden før deres boble sprakk. Det var snakk om Japan Inc. Det ble ikke helt som man hadde trodd.

      Slett