Boom Bust

Boom Bust

onsdag 20. mars 2013

Hvor havner inflasjonen?

Jeg kom over et bilde som viser i hvilke deler av USA folk tjener mest penger. Fra Washington Post:


Merk deg at de tre stedene øverst på listen er forsteder til USAs hovedstad Washington D.C. Er dette tilfeldig? La meg svare med ett ord: Nei.

Bildet illustrerer det jeg har skrevet om inflasjonens effekt på samfunnet tidligere. Inflasjon er som sagt tidligere en økning i pengemengden (altså ikke en økning i prisene slik man bruker begrepet i dag). Inflasjon øker prisene der pengene kommer ut i økonomien først. I et innlegg i august i fjor skrev jeg om dette, og sa bl.a.:
Hvem drar typisk da nytte av inflasjon? Dette vil typisk være industrier og personer med tilknytning til kilden for de nye pengene. Se på et eksempel som USA. Her har den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, kjøpt enormt mange statsobligasjoner de siste årene. I praksis betyr dette at sentralbanken har finansiert statens pengebruk. Dette vil få den effekt at staten mottar pengene først, og at pengene deretter finner sin vei fra politikernes budsjetter videre inn i samfunnet. Typisk vil f.eks. være at leverandører av varer og tjenester til staten mottar de nye pengene først. Det man også i vil se er at disse leverandørene etablerer seg i nærmiljøet til politikerne, der de kan fortsette å påvirke politikerne og influere deres videre pengebruk. Således kan man også se at prisene kan stige mer enn gjennomsnittet i områdene disse menneskene oppholder seg.
La meg her gi et ganske simpelt eksempel, bensinpriser i Washington:


Dette kommer av helt andre ting enn inflasjon sier du kanskje. Raffinerikapasitet, manglende konkurranse mellom bensinstasjoner, osv. Men la meg ta et nytt eksempel. Washington var blant de stedene i USA der prisen på boliger steg mest fra april til mai i år (kilde her). Det er mer enn tilfeldigheter som forårsaker prisene på varer og tjenester i Washington til å stige mer enn andre steder.
Man vil altså se at næringer som er avhengig av salg til staten vokser seg store og fete når vi har inflasjon. Krigsindustrien i USA og verden for øvrig er et eksempel. Kriger har for øvrig gjennom hele historien hatt for praksis å bli finansiert med trykking av nye penger, og inflasjon har således vært den beste støttespilleren for krigføring. Sist men ikke minst, så kan du spørre deg hvilken næring som har blitt rikere og rikere med årenes løp. Svaret er: finansnæringen. Disse sitter nærmest honningkrukken, og slik sentralbankene har proppet verdensøkonomien full av penger i stadig økende grad de siste årene, dess mer beriket har denne næringen blitt på resten av samfunnets bekostning. Bankene nyter enkel tilgang på nye penger fra sentralbankene, og tillates å øke sine utlån til kunder i stor stil. 
Så områdene rundt Washington D.C. og New York er områder hvor inflasjonen havner først, og hvor priser og lønninger stiger mest og er høyest. Det er i disse områdene staten og finansnæringen har mest aktivitet, og nye penger havner således først i disse områdene.


Begynner du å skjønne hvorfor det blir større og større forskjeller i samfunnet som følge av sentralbankenes politikk?

3 kommentarer:

  1. Må bare skryte av artiklene dine, de er veldig bra og informative. :) Jeg har selv kjøpt litt gull og sølv for en tid tilbake og er ikke særlig bekjymret for disse. Men på jobben har vi en innskuddspensjonsordning som arbeidsgiver betaler inn max av det som loven tillater (5%-8% av 6 til 12 g) Her kan man jo da velge i fondet over korte renter, lange renter og aksjer og vekte disse etter risiko. Hva tror du vil skje på sikt, la oss si på 25 år.

    SvarSlett
    Svar
    1. La meg være den første til å si at du ikke skal lytte for mye til råd fra andre, ei heller fra meg. Med det sagt, så både håper og tror jeg at om 25 år har økonomien gått på en så stor knekk at man har fått til mer reelle endringer som fører til mer vekst og velstand.

      Selv foretrekker jeg å eie en andel av et selskaps aktiva enn å låne ut penger til selskaper. Innen 25 år vil vi ha passert et punkt hvor prisinflasjonen sannsynligvis har tatt seg kraftig opp og rentene må ha blitt satt mye opp (hvis man ønsker å unngå en kollaps for valutaene sine), og dagens langsiktige obligasjoner vil da ha mistet mye av sin verdi.

      Marc Faber sier at man bør diversifisere, og det er jeg enig i.

      Slett
  2. Eksemplet ditt med bensinpris er hentet fra delstaten Washington, og ikke Washington D.C.

    Tror allikevel du har rett i påstanden om at det er de "nærmest" de trykte pengene som drar nytte av inflasjonen. Taperne er de lengst unna. "Vanlige" lønnsmottagere uten formue.

    SvarSlett