Boom Bust

Boom Bust

tirsdag 12. mars 2013

En investeringstrateg sier sannhetens ord!


Dylan Grice er tidligere investeringstrateg i storbanken Societe Generale. Der jobbet han bl.a. sammen med Albert Edwards, og begge disse ble etterhvert kjent for å fronte pessimistiske syn på økonomien. Grice sluttet for ikke lenge siden i Societe Generale, og begynte istedenfor et lite investeringsselskap som het Edelweiss Holdings. Via Zero Hedge kan man nå lese hans siste uttalelser. Og vet du hva? Han skriver noe av det beste jeg har sett fra en mainstream økonom på år og dag! Grice gjør at jeg ikke lenger føler meg ensom i en verden av idioter! Takk Dylan!

Allerede fra innledningen begynner han å sette spørsmål ved SJEVøkonomers kunnskap om penger:
"In a previous life as a London-based ‘global strategist’ (I was never sure what that was) I was known as someone who was worried by QE and more generally, about the willingness of our central bankers to play games with something which I didn’t think they fully understand: money."
Og han fortsetter med noe jeg har gjentatt til det kjedsommelige, nemlig at veldig mange anerkjente økonomer ikke har filla peiling på økonomi:
"our best and brightest economists have very little understanding of economics."
Grice tar for seg noe veldig viktig, og som jeg skriver opp og ned om i tide og utide, nemlig penger og pengetrykking. Hvis du har lest The Boom Bust det siste året, så er dette mye ren repetisjon, men jeg anbefaler deg meget sterkt å lese hva han sier, for her forklarer han meget godt hvordan sentralbankenes handlinger gjør vanlige folk fattigere på bekostning av de som allerede er bemidlede og velstående.

Jeg har utallige ganger skrevet om pengetrykkingens effekt på samfunn, varer og tjenester. Mye av essensen i det Dylan Grice skriver kan oppsummeres gjennom følgende sitat fra den eminente østerrikske økonomen Murray Rothbard, og hans bok What Has Government Done To Our Money (en bok du for øvrig bør lese om du ikke allerede har gjort det!):
"As the new money spreads, it bids prices up—as we have seen, new money can only dilute the eff ectiveness of each dollar. But this dilution takes time and is therefore uneven; in the meantime, some people gain and other people lose. In short, the counterfeiters and their local retailers have found their incomes increased before any rise in the prices of the things they buy. But, on the other hand, people in remote areas of the economy, who have not yet received the new money, find their buying prices rising before their incomes. Retailers at the other end of the country, for example, will suffer losses. The first receivers of the new money gain most, and at the expense of the latest receivers. Inflation, then, confers no general social benefit; instead, it redistributes the wealth in favor of the firstcomers and at the expense of the laggards in the race. And inflation is, in effect, a race—to see who can get the new money earliest."
Grice sier det samme, slik:
"So now we know we have a slightly better understanding of who pays: whoever is furthest away from the newly created money. And we have a better understanding of how they pay: through a reduction in their own spending power. The problem is that while they will be acutely aware of the reduction in their own spending power, they will be less aware of why their spending power has declined. So if they find groceries becoming more expensive they blame the retailers for raising prices; if they find petrol unaffordable, they blame the oil companies; if they find rents too expensive they blame landlords, and so on. So now we see the mechanism by which debasing money debases trust. The unaware victims of this accidental redistribution don’t know who the enemy is, so they create an enemy."
Denne inflasjonspolitikken mener Grice er umoralsk og destruktiv av sentralbankene å holde på med:
Deliberately impoverishing one group in society is a bad thing to do. But impoverishing a group in such an opaque, clandestine and underhanded way is worse. It is not only unjust but dangerous and potentially destructive. A clear and transparent fiscal policy which openly redistributes from the rich to the poor can at least be argued on some level to be consistent with ‘social justice.’
Handlingene kan slik han ser det ikke forsvares på noen måte:
Governments can at least claim to be playing Robin Hood. There is no such defense for a monetary driven redistribution towards recipients of the new money and away from everyone else because if the well-off are closest to the money, well, it will have the perverse effect of benefitting them at the expense of the poor.
I et innlegg SJEVøkonomer får aldri nok QE skrev jeg følgende, som gir uttrykk for det samme som Grice:
Slik jeg ser det, så skal man faktisk heller gi sentralbankenes politikk store deler av skylden for problemene man ser i dag (i tillegg til elendige politikere som har gjort masse patetiske ting). De skaper store problemer for "vanlige" folk, og de som tjener på det er de som er nærmest pengepressa, dvs. finansmarkedet, bemidlede personer og de som har tilgang til billige penger. Selv Donald Trump erkjenner dette. Inflasjon og prisstigninger er skadelig for samfunnet, slik jeg har skrevet om i tidligere innlegg.
Grice kommer også inn på et av mine favorittemaer: Kina. Grice deler tilsynelatende mitt syn på denne økonomien i østen:
"in China, that centrally planned mother of all credit inflations, popular anger is being directed at Japan, and this is before its own credit bubble chapter has fully played out. (The rising risk of war is something we are increasingly worried about…)"
Jeg skrev bl.a. følgende om Kinas situasjon i mitt innlegg Kinas eiendomsboble og kommende krakk:
Akkurat dette gjør meg litt var for at Kina under en krise kan komme til å prøve å rette fokuset på eksterne ting, for å ta folkets raseri bort fra seg selv. Ingenting er som en felles fiende under en krise. I mitt hode er det ikke utenkelig at Japan eller andre naboland kan måtte ta denne støyten. Håper jeg tar feil. 
Kina kommer til å krakke. Jeg kan ikke skjønne annet. Når det skjer er umulig å si. Siden finanskrisen har Kina forsøkt å hindre det uunngåelige gjennom å trykker mer penger. Dette kan ikke skje i det uendelige. Hvis du har lest noe fra den østerrikske skole så er du kanskje enig i at dette minner om en klassisk austrian business cycle. Resultatet må bli en bust, eller stor prisinflasjon etterfulgt av en bust. Kina er The Boom - og snart The Bust. The Boom Bust. 
Du må bare lese hva Dylan Grice skriver! Her har vi altså en tidligere mainstream investeringstrateg som har kommet helt ut av skapet og endelig tør si hva han innerst inne mener. Det er vakker musikk i mine ører! Ren porno for mitt nerdete sinn! Og kanskje åpner han forhåpentligvis øynene på noen nye mennesker, slik at vi blir flere som forstår sentralbankens, bankvesenets og det moderne pengesystemets destruktive effekt på samfunnet vårt.

Jeg er den største forkjemper for ekte kapitalisme, men det vi ser i dagens samfunn er alt annet enn ekte kapitalisme! Sentralbankene, banker og styringskåte politikere sørger dessverre for det. Når krisen en dag kommer må man bare håpe at flest mulig forstår dette, slik at ikke kapitalisme får skylden for problemene!

2 kommentarer:

  1. Vel kapitalisme må defineres. Hva mener du med kapitalisme? Min definisjon av "ekte kapitalisme" vil være noe slikt: et folk må kunne bestemme selv hva som skal være dets valutta. Indianere kan gjerne ha bøffler som valuta, samer kan ha rein, de aom vil handle med folk de stoler mindre på (internasjonal handel) kan ha gull som valuta. Altså hvis ingen vil handle med den påtvungne nasjonale valuta fordi de ikke har tillit til sitt lands sentralbank må ha en menneskerett til å velge seg sin egen valuta. Da har vi ekte fri kapitalisme og vi kunne stenge norges banks myntmonopol i løpet av noen få uker og begynne arbeidet med å få orden på norsk økonomi. Den norske valutaen er udemokrartisk tvunget på det norske folk. Vi har ikke tillit til kronen, men må benytte oss av den kun utfra trusselen om straff. Hvis det er fri kapitalisme kan jeg velge å betale med syriske seddler om jeg vil det og min handelspartner også foretrekker dette framfor dollar/euro/kroner. Ved fritt valg av valuta vil den mest "bærekraftige" valuta som ikke farer med juks og mel i pose skille seg ut som den nye verdensvaluta som folk velger av fri vilje. "Kapitalisme" uten fritt valg av valuta er tyranni samme om man lever i et "demokrati".

    SvarSlett