Boom Bust

Boom Bust

lørdag 30. mars 2013

Kypros = Island


På Kypros har de nå innført kapitalkontroll. Det er store begrensninger på flyten av penger inn og ut av landet, og innad i landet. Den kypriotiske sentralbanken sier at dette er midlertidig og at de vil ta bort kontrollene så raskt det lar seg gjøre. Erfaringen hos vårt nære naboland Island gir oss en pekepinn på at dette nok kan vare mye lengre enn man nå sier offisielt.

Island trekkes av veldig mange frem som et skoleeksempel for hvordan man skal håndtere en bankkrise, men det jeg aldri ser noen snakke om er at de innførte kapitalkontroller i slutten av 2008. Også den gang ble det påstått at det skulle være midlertidig, men kapitalkontrollene er aktive den dag i dag. Det virker som om disse sentralbankene har en veldig spesiell forståelse av ordet "midlertidig" (USAs og Storbritannias sentralbanker pleier også å kalle høy prisinflasjon for "midlertidig" slik at de kan forsvare å ha lave renter selv om prisene stiger mer enn deres inflasjonsmål).

Kapitalkontrollene på Island har gjort at man ikke kan ta noe særlig av pengene sine ut av landet. Derfor holder også boligprisene seg høye der, for det er få steder å plassere pengene utenom eiendomsmarkedet. Kapitalkontrollene gjør det også vanskelig å investere i Island, og svekker økonomiens utvikling. Kapitalkontroller er kort og godt en økonomisk tvangstrøye på et land og dets innbyggere som staten trer over folket når den mister kontrollen på de og pengene deres.

Så hvor lenge har de tenkt å fortsette med kapitalkontroller på Island? "It will take longer. How much longer I don't have a clue" sier den nåværende sentralbanksjefen.

Kanskje ikke så rart at en mann som Jim Rogers nå gjør det han kan for å sikre sine verdier i Europa, for som han sier om hvordan han tror ting vil utvikle seg framover: "I know it's going to end badly."

fredag 29. mars 2013

Murray Rothbard om bankene: "They ain't got the money!"

Jeg kom over et videoklipp fra 1989 med en av mine favorittøkonomer, Murray Rothbard, hvor han snakker om banker og innskuddsgarantier:


Rothbard snakker om hvorfor det for banknæringen er så viktig å ha tillit hos folk:
"The banking system is the only industry...which rests only on public confidence. (...) Nobody talks about the importance of confidence in the computer industry or the TV industry. Confidence rests on the soundness of products, not on smoke and mirrors because of the fractional reserve banking system. And that is why confidence is important, because they ain't got the money there folks. They ain't got the money."
Han sier videre at noen av hans venner snakket varmt om å tillate at private aktører etablerer selskaper som forsikrer bankinnskudd for bankkunder. Rothbard sier han synes dette er helt ok i et fritt marked, men at det slik han så det ville være en forretningside som var dømt til å feile:
"Insuring the fractional reserve banking system is very much like insuring the Titanic after it hit the iceberg."
Grunnen til at det ville vært en veldig dårlig forretningside å forsikre bankinnskudd, er at bankene kan lage penger ut av løse luften. Og de kan lage MYE penger. Å forsikre dette kan derfor bli en kostbar affære. Men i Norge har vi jo garanti for bankinnskudd sier du? Ja, det er riktig. Vi har noe som heter Bankenes Sikringsfond. Men hvis du tror denne garantien faktisk har pengene som skal sikres, så tar du veldig feil. Fra Bankenes Sikringsfonds årsrapport for 2011:
For å kunne møte en eventuell krisesituasjon har Sikringsfondet over tid bygget opp betydelige midler, pr. 31.12.11 var egenkapitalen i fondet 22 799 millioner kroner, som er høyere enn lovens minstekrav.
Hvor mye utgjør disse pengene av alle de innskuddene fondet skal garantere for?
I henhold til banksikringslovens § 2-6 skal fondets samlede ansvarlige kapital til enhver tid minst være lik summen av 1,5 prosent av samlede garanterte innskudd hos medlemmene og 0,5 prosent av beregningsgrunnlagene for kapitaldekningskravene. Minstekravet til ansvarlig kapital for 2012 er beregnet til 21 585 millioner kroner mot 21 452 millioner kroner for 2011. Det utgjør en økning på 0,62 % eller 133 millioner kroner. Fondets egenkapital utgjør pr. 31.12.11 22 799 millioner kroner. Fondet var pr. årsskiftet over minimumsnivå med 1 215 millioner kroner. Styret besluttet i sitt møte den 01.03.12 at det ikke skal innkreves avgift fra medlemmene for 2012.
Per 31.12.2011 hadde fondet altså ca. 1,58% av alle innskuddene det skal garantere for. Det har nå gått over ett år siden disse tallene var riktige, men kravet til fondet er som nevnt kun at det dekker 1,5% av alle forpliktelser, så fondet vil ikke ha særlig mer enn dette i dag heller.

I Kypros sa deres president nylig at de ikke hadde nok penger til å dekke alle bankinnskuddene som var garantert av deres fond. Saken stiller seg med andre ord ikke noe annerledes i Norge enn i Kypros, annet enn at i teorien så kan sentralbanken vår trykke masse penger eller staten bruke av sine avsatte penger. Det vil i teorien alltid være mulig for en stat og sentralbank å gi ut alle pengene som er garantert, men på et eller annet tidspunkt er det ikke sikkert pengene man får har noen særlig verdi lengre.

Hva gjør Bankenes Sikringsfond med pengene det har da? Jo, de plasserer de i statsobligasjoner, slik man ser i mange andre land i Europa. Snakk om å legge alle eggene i en kurv. Fra rapporten:
Kapitalen til forvaltning utgjorde 22,8 milliarder kroner ved utgangen av 2011, hvorav 72,7 prosent var plassert i statsrentepapirer.
Hvis et banksystem kommer i krise, og staten sannsynligvis dras delvis med, så er pengene sikret i statsgjeld? Ganske spesielt må jeg si. Men, så klart, statsobligasjoner er jo det sikreste av det sikre...

Jeg ble nylig spurt om hvilke bøker jeg liker. Som regel så pleier jeg å linke til de bøkene jeg liker godt i mine innlegg, der hvor dette faller naturlig. En bok jeg snakker om titt og ofte er en bok fra Murray Rothbard som heter What Has Government Done To Our Money. Det er en bok jeg likte veldig godt da jeg leste den. For min egen del så må jeg si den åpnet øynene mine, og fikk meg til å begynne å lese mye mer om temaet penger og sentralbanker. Siden den gang har jeg saumfart ganske mange artikler, bøker, videoer, blogginnlegg, osv., for å lære mer om pengesystemet vårt. Jeg anbefaler Rothbards bok på det sterkeste. Den er relativt kort (ca. 100 sider) og nokså lettlest. I tillegg synes jeg Rothbard skriver meget godt og forståelig, selv for noen som ikke kan mye om økonomi. Du kan laste ned boken i pdf-versjon helt gratis via denne linken.

Lærdom fra Jim Rogers, børsrekord i USA, bank runs, innskuddsgarantier og inflasjon


Jim Rogers ble intervjuet på CNBC i kveld, og mens de fleste andre feirer ny rekord for S&P 500-indeksen, så sier Jim Rogers at "I'm certainly not investing in the U.S., because the U.S. is making all-time highs based on money printing. The whole world is benefiting from all this money being printed, but there are better places than where the all-time high is."

Når det gjelder snakket om rekord for aksjeindekser så skal man huske på en ting: Prisinflasjon. Siden forrige rekord har vi hatt prisinflasjon, og realverdien på indeksene er derfor ikke på nivå med de forrige rekordene. Slik grafen under fra Wall Street Journal viser, så har prisinflasjonen redusert den reelle avkastningen for S&P 500 med nesten halvparten siden 1994:


Men tilbake til Jim Rogers. Hva er hans råd til folk som har mye penger i bankene? "Please, you better hurry, you better run for the hills. I'm doing it anyway. I want to make sure that I don't get trapped." Hvorfor mener han man bør sikre sine verdier? Fordi "they're going to go crazy the next time around." Hvordan mener han alt dette kommer til å ende? "I know it's going to end badly."

Det beste sitatet fra intervjuet er noen veldig kloke ord: "If you're going to listen to government, you're going to go bankrupt very quickly." Så klart, hvis man heter Olav Chen så er man av stikk motsatt oppfatning, for som han tidligere har sagt (om Kina) så mener han at "det er lurt å lytte til myndighetene, for det de sier er ofte slik det blir." Dette er så klart tull og tøys! At man hører på myndighetene er jo hele grunnen til at vi får masse problemer, men disse SJEVøkonomene vet ikke bedre. De er som tankeløse zombier som ramser opp fra læreboken sin og tilber staten.

Du skal aldri føle deg trygg på ting myndighetene sier! Det gjør iallefall ikke jeg. De lyver så det renner av de. Hele tiden. Selv lederen for gruppen av finansministere i eurosonen, Jean Claude Juncker, har sagt at "when it becomes serious, you have to lie."

I Canada foreslås det nå regelverk som gjør at man kan konfiskere bankinnskuddene til kunder i banker som går konkurs. Et forslag lagt frem av deres finansminister sier følgende (side 145 i dokumentet):
The Government proposes to implement a ―bail-in regime for systemically important banks. This regime will be designed to ensure that, in the unlikely event that a systemically important bank depletes its capital, the bank can be recapitalized and returned to viability through the very rapid conversion of certain bank liabilities into regulatory capital. This will reduce risks for taxpayers.
For de som ikke kjenner begrepsbruken for banker: "Bank liabilities" er bl.a. bankinnskudd. Du setter pengene på konto i banken, og dette er i realiteten et lån fra deg til banken. Så her legges det til rette for at man skal kunne gjøre som i Kypros.

La det være sagt at staten og bankvesenet konfiskerer dine penger hver eneste dag gjennom økning i pengemengden, inflasjon. Prisene stiger som følge av denne inflasjonen, og dette vanner ut den reelle verdien på dine penger. Det er ikke noe du merker fra dag til dag, men det skjer (enn så lenge) sakte, men sikkert. Som den meget oppegående Mike Maloney sier: "It is the insidious stealth tax known as inflation, robbing you of wealth like a thief in the night." Dette er noe folk bør være forbannet på, men ingen skjønner det, så ingen reagerer. Sentralbankene og bankene slipper kritikken de fortjener å få. Det samme gjør politikerne, som nyter godt at inflasjonen. Istedenfor står folk på barrikadene når en bank går konkurs og krever redningspakker fra staten og andre skattebetalere.

Faktisk er det egentlig rett og rimelig at bankkundene kan miste noe av sine verdier i en konkurs, istedenfor at staten skal nasjonalisere banken og legge regningen over på alle landets skattebetalere. Nå skal det sies at staten har gitt en garanti for at bankinnskudd opp til en viss størrelse er sikre, men jeg mener garantien på bankinnskudd som vi har i Norge og veldig mange land bør fjernes. Den gjør at folk ikke bryr seg om hvor godt drevet og hvor sikker en bank er. De vet de får tilbake pengene sine uansett om den er elendig drevet og kan gå konkurs, og er derfor likegyldige til hvor de plasserer pengene sine. Dette skaper "moral hazard", som er det at man er villig til å ta risiko fordi man vet at det er andre, og ikke en selv, som vil måtte ta tapet hvis det går dårlig.

Slik jeg ser det så er statsgarantien for bankinnskudd ikke laget for å verne om kundene, men snarere heller - og sannsynligvis uten at myndighetene engang skjønner det selv - for å verne om bankene. Den er innført for at folk ikke skal være redd for at bankene driter seg ut, og for å unngå bank runs. Garantien gjør at bankene kan drive med sin kredittekspansjon (altså pengeproduksjon ut av løse luften) uten å måtte plages med at kunder krever ut pengene sine. For realiteten er at bankene lager penger ut av løse luften, og ikke har dekning for pengene. Problemet er bare at til forskjell fra noen og hundre år siden, hvor man i bank runs oppdaget at bankene ikke hadde tilstrekkelig med gull som dekning for papirpengene som var utstedt med dekning i gullet, så lar hele dette spillet seg nå ikke avsløre fordi sentralbankene har tatt rollen som "the lender of last resort", og det bare trykkes opp penger hvis det blir problemer. I tillegg innfører man kapitalkontroller for å hindre folk å kunne ta ut pengene sine fra bankvesenet når det blir store problemer. Dette er nok ting vi vil se mer og mer av framover. Dessverre.

Dette gjør at vi ikke får noen særlig stor kontraksjon i pengemengden ("deflasjon") når det er kriser lenger. "Keynesianerne", som har de fleste stillingene i politikk, bankvesen, næringsliv og sentralbanker, har mareritt om deflasjon. De tåler ikke tanken på det! Derfor vil sentralbankene pumpe mer penger inn i bankene og økonomiene for å "holde økonomien i gang" når det oppstår problemer. Dette ser vi f.eks. gjennom QE og lavrentepolitikk i mange land.

Sentralbankene er veldig opptatt av å holde aktivapriser oppe, slik at ikke bankvesenet skal gå konkurs, og slik at folk kan fortsette å låne og bruke masse penger de ikke har. Jeg tror at dette er en praksis som bare vil fortsette, og derfor tror jeg også det vil komme sterk prisinflasjon etterhvert som vil presse opp prisene på bl.a. edelmetaller til nye rekorder. Til slutt vil sentralbankene sitte med valget om å la sin valuta miste all tillit hos folk pga. prisstigningene, eller sette opp rentene kraftig for å få bukt med prisstigningene. Det var det siste man så Paul Volcker gjøre etter den sterke prisinflasjonen i USA på 70-tallet.

Igjen, som Rogers sier: "If you're going to listen to government, you're going to go bankrupt very quickly." Jeg sier: Stol aldri på staten. Stol kun på deg selv. KUN PÅ DEG SELV!

torsdag 28. mars 2013

Bank of England vet hva som kommer: Høy prisinflasjon

Den britiske sentralbankens eget pensjonsfond er åpenbart ikke enig med SJEVøkonomer om at rentene aldri vil settes opp og at prisinflasjonen vil være lav i massevis av år framover. Sentralbanken, som pumper enormt mange nye pund inn i økonomien og bankvesenet, setter i det store og hele alle sine egne pensjonspenger i inflasjonssikrede statsobligasjoner. Dette er altså statsobligasjoner hvor eieren mottar en utbetaling som justeres ift. prisstigningene i samfunnet. Hvis prisene stiger, så kompenseres obligasjonsinvestoren for dette, eller visa versa. Fra Bank of England Pension Fund Report and Financial Statements 2012:
"over 86% of the portfolio is invested in gilt-edged securities"
Og hvordan er disse 86% investert i statsobligasjoner fordelt? Nesten alt er i inflasjonssikrede papirer:


Men, men, det vil jo ikke bli særlige prisstigninger framover ifølge sentralbankene og forståsegpåerne? Ifølge sentralbankens siste rapport om prisinflasjon, så vil den kun være over deres ønskede nivå et par år til, og så komme ned på normale nivåer. Fra Inflation Report February 2013:


På tross av denne offisielle troen på at det kun vil være over normalt høye prisstigninger de neste to årene, så plasserer altså sentralbankens pensjonsfond nær sagt alle sine penger i inflasjonssikrede statsobligasjoner. Snakk om å tale med to tunger. Som alltid så må man følge pengene hvis man skal finne svaret på ting.

tirsdag 26. mars 2013

Hvorfor BNP kan være et dårlig måletall

Via bloggen til Tom Woods kom jeg over en video hvor han og professor Jeff Herbener fra Grove City college og Ludwig von Mises Institute diskuterer hvorfor BNP kan være et misvisende måletall for økonomien. De snakker bl.a. om hvordan statens pengebruk svekker BNP som et bra måletall for økonomisk vekst. Mange mennesker forbinder BNP med hvordan velstanden til folk er og hvor bra man har det økonomisk i samfunnet. Dette skal man vokte seg vel for. BNP er nemlig et endrings-tall, ikke et nivå-tall. Med det mener jeg at det måler aktivitet over en gitt periode, ikke hvor høy kvalitet eller bra noe er på et gitt tidspunkt. Det vil altså vise at man har økonomisk vekst hvis man sprenger en by og bygger den opp igjen til slik den var fra før av.

Her er Herbener og Woods:


Fra før vet vi at SJEVøkonomer bruker BNP-vekst som argument for hvorfor det er bra for økonomien at vi får naturkatastrofer og verdenskriger. Dette er et eksempel på det knuste vindu-feilslutningen. F.eks. sa Olav Chen dette etter tsunamien i Japan:
"Etter tsunamien så man et kraftig fall for privatkonsum og industriproduksjon. Men i ettertid måtte man bygge opp igjen infrastrukturen, hus og andre ting. Det gir økonomisk aktivitet, som gir en kraftig innhentning."
Et annet eksempel, og enda verre, kommer fra professor Richard Wolff, som jeg tidligere har omtalt i et innlegg som het Sinnsyke økonomer i praksis. (Les dette innlegget hvis du vil lære om det knuste vindu-feilslutningen, som svært mange SJEVøkonomer utrolig nok ikke forstår seg på.) Wolff impliserte at en veldig stor krig ville vært bra for økonomien:
"[Unlike WWII] today warfare for political and technological reasons does not require large numbers of people. It is both too politically dangerous to get large number of people involved and it is not necessary for the kind of high-tech warfare that we know specializing as a nation. So warfare is not going to do the job. 

The wars in Afghanistan and Iraq, and even the one threatened with Iran now are not the kinds of war that will soak up the unemployment in the US. So it does not represent itself as a solution. You’re going have to find some other way to take masses of people and give them work. And I don’t think the private sector is up to it.

If you don't come up with a real employment program, you're not going to deal with the problem, and war isn't going to it, unless we are thinking on a scale that is really outside of the realm of what is safe for even gung-ho types."
En annen ting som kan manipulere BNP-tallene er prisstigninger. I et innlegg som het Tullet Prebon om USAs økonomi: I en depresjon siden 2000 skrev jeg om hvordan utarbeidelsen av BNP-tallene kan bli totalt annerledes dersom man beregner prisinflasjon på en annen måte enn det staten gjør. Avviket ble illustrert slik vist i grafen under, og viste at med en annen beregningsmetode så hadde USA hatt negativ BNP-utvikling siden 2000.


Ta altså ikke BNP-tall og henvisninger til økonomisk vekst for god fisk. Et høyt BNP-tall betyr ikke nødvendigvis at ting går på skinner i en økonomi. Tallene kan være svært misvisende og gi deg et feilaktig inntrykk av hvordan en økonomi og et samfunn utvikler seg. Dette har så klart gått de fleste SJEVøkonomer hus forbi, men for oss andre som skjønner litt god økonomisk fornuft og ikke har blitt helt ødelagt i hodet av tullete økonomiteori så er det egentlig ganske logisk og forståelig.

FED vil komme med mer QE

Sjefen for Federal Reserve Bank of New York, William Dudley, sa igår at "we need to keep monetary policy very accommodative." Han sier videre at "fundamentals underpinning the U.S. economy are improving and monetary policy is gaining additional traction, but this may not immediately lead to stronger growth because of the recent increase in fiscal restraint."

Slik jeg ser det blir ikke ting noe bedre av sentralbankes handlinger. Ting blir tvert imot verre. Lave renter holder live i svake selskaper, som gjør at samfunnet og økonomien blir mindre produktiv enn om disse svake selskapene heller sluttet slik at andre og bedre selskaper kunne gjøre bruk av ressursene i samfunnet. Staten får bruke penger som en full sjømann. Det brukes penger på prosjekter og ting som noen byråkrater og politikere mener er bra, men som sannsynligvis har veldig lite fornuft i seg. De mest bemidlede i samfunnet øker sine aktivaformuer i finansmarkedet, mens mannen på gata i stor grad kun får "nyte" prisstigningene i form av dyrere varer og tjenester. Bankene holdes i live ved å få låne ekstremt billige penger av sentralbanken, og plassere pengene i utlån eller aktiva med høyere avkastning enn lånekostnaden, slik at banken kan få mer profitt og bygge opp egenkapital så den blir "solid". "Vi må jo ha et solid bankvesen" sier byråkratene og finanstilsynene. Så derfor gjør de alt de kan for å støtte banksektoren og hjelpe den å tjene mer penger. Alt dette snakket om strenge bankregler er bare tull og tøys. Den beste måten for å straffe dårlige banker er å ta av baderingene og la de svømme selv. Da vil dårlige banker måtte gå under, mens de som er svømmedyktige og gode vil overleve og drive videre. I tillegg kjøper noen sentralbanker opp verdipapirer fra bankene gjennom QE slik at bankene kan bruke sentralbanken som toalett der de driter ut sine søppeleiendeler og letter sine egne balanser for råtten gjeld.

Jeg tror det blir mer QE framover. Alt snakket om en exit er bare tull og tøys. Her er jeg enig med Peter Schiff. Schiff forventer nå at QE vil økes til USD 100-125 milliarder per måned:

"I'd like to see him get the Nobel Peace price"

Daniel Ellsberg er mannen som lekket Pentagon Papers til New York Times og dermed var med på å vende folkeopinionen i USA mot Vietnamkrigen. Pentagon Papers var en rekke dokumenter som viste at militæret i USA med all tydelighet visste at det ville gå tapt mange flere menneskeliv enn det man sa offentlig, og at USA i lengre tid hadde hatt til hensikt å gå til krig mot Vietnam, men uten å ha noen plan for avslutning av krigen. Ellsberg sier i et intervju at han synes Bradley Manning burde vinne Nobels Fredspris.

Fra france24.com:
AFP - Pentagon Papers whistleblower Daniel Ellsberg waited decades for someone like Bradley Manning to follow in his footsteps. 
He hails the US Army private accused of spilling secrets to website WikiLeaks as a champion of truth and not a betrayer of his country. 
Manning was arrested in May 2010 on 22 charges of giving classified material on the Iraq and Afghanistan wars to WikiLeaks. 
Military prosecutors have accused Manning of the capital crime of aiding the enemy, saying they will not seek the death penalty for the 25-year-old man but want him to spend the rest of his life in prison. 
"I have significant identification with all whistleblowers, but with Bradley above all," said Ellsberg. 
"I'd like to see him get the Nobel Peace Prize," Ellsberg continued, tossing in a military Medal of Honor and a Congressional Gold Medal. 
"He deserves to be seen as a hero. Certainly, he is a hero of mine."
Videre sier Ellsberg at WikiLeaks og Julian Assange fortjener honnør:
Ellsberg also gave hero status to WikiLeaks founder and editor-in-chief Julian Assange.
"Julian Assange was in uncharted territory, by himself, and no one had ever set out to do what he did in the form of facilitating leaks by people like me or Manning," Ellsberg said. 
"Using digital age tools to do it and offering anonymity." 
After being hit with criticism for putting people in danger with information in an initial release of Afghanistan war log data, WikiLeaks teamed with major newspapers to vet information being made public. 
"The charges that WikiLeaks had blood on their hands the very first day that they put it out have proven not to be true," Ellsberg said. 
"Ironically, they were made by people who were up to their chins in innocent blood of civilians in Iraq, Afghanistan, Somalia, Yemen and elsewhere."
I februar i fjor kom det et forslag fra noen i det islandske parlamentet om å nominere Bradley Manning for Nobels Fredspris, og jeg skrev i den anledning et innlegg hvor jeg bl.a. skrev:
Jeg håper Bradley får prisen. Det ville vært mye mer rettferdig enn Obama og en mann som Al Gore. Bradley har tross alt fått grusomhetene fra USAs kriger fram i lyset. Er det noe som bør bidra til å stoppe krigføring og grusomheter så er det at slikt kommer fram for dagens lys og stiller de ansvarlige til ansvar for overtramp, tortur og annet jævelskap. 
Det er typisk at slike avslørere som Ellsberg og Manning forsøkes tiet av staten. Man så det under Nixon med Ellsberg, og man ser det nå under Manning. I ettertid ser man derimot ofte at det nettopp er disse menneskene som får hederlig omtale i historiebøkene.

Ellsbergs handlinger er filmatisert i dokumentaren The Most Dangerous Man in America, og denne filmen ble i 2010 nominert til Oscar. Det gjenstår å se om Manning nomineres til Nobels Fredspris. Sannsynligheten er vel nokså liten, for tatt i betraktning de siste års vinnere så er det lite som tyder på at prisen går til personer eller institusjoner som i realiteten skaper fred og frihet.

søndag 24. mars 2013

Ludwig von Mises: "Inflation must end in a slump"


Via bloggen til Steve Baker kom jeg over et bra essay av Ludwig Von Mises som ble skrevet i 1951. Jeg skrev om Baker i et tidligere innlegg (To(!!!) "østerrikere" i det britiske parlamentet). Han representerer de konservative i parlamentet i England, og har en bakgrunn som ingeniør i det britiske forsvaret og fra IT. Han er også en tilhenger av den østerrikske skole. Under leser du essayet fra Mises. Det trengs ikke mye fantasi for å se likhetstrekk med nåtiden og de siste års utvikling i mange land:
Inflation must end in a slump 
This country [the USA], and with it most of the Western world, is presently going through a period of inflation and credit expansion. As the quantity of money in circulation and deposits subject to check increases, there prevails a general tendency for the prices of commodities and services to rise. Business is booming.
Yet such a boom, artificially engineered by monetary and credit expansion, cannot last forever. It must come to an end sooner or later. For paper money and bank deposits are not a proper substitute for non-existing capital goods.
Economic theory has demonstrated in an irrefutable way that a prosperity created by an expansionist monetary and credit policy is illusory and must end in a slump, an economic crisis. It has happened again and again in the past, and it will happen in the future, too.
If one wants to avoid the recurrence of periods of economic depression, one must start by preventing the emergence of artificial booms. One must prevent the governments from embarking upon a policy of cheap interest rates, deficit spending, and borrowing from the commercial banks.
This is, of course, a very difficult task. Governments are in this regard very obstinate. They long for the popularity that booming business conditions seldom fail to win for the party in power. The Unavoidable crash, they think, will appear only later; then the other party will be in power and will have to account to the voters for the evils which their predecessors have sown.
Thus there is no doubt that we shall one day have to face again an economic recession, although it is impossible to determine the date of its outbreak and the degree of its severity. It will be bad indeed. But worse than the crisis itself could prove the psychological and ideological consequences of an erroneous interpretation of its causes.
For the spokesmen of the artificial expansionist policy are busy denying that economic crises are the inevitable effect of the preceding expansionist policy. They are anxious to exonerate the governments. As they see it, inherent shortcomings of the capitalist mode of production cause the periodical recurrence of bad business. There is no other means, they conclude, to avoid a crisis than to put the economic system under the full tutelage of a central planning board.
This is essentially the doctrine of Karl Marx. Those supporting it, those passionately attacking the insight that it is the policy of inflation and credit expansion which produces economic depressions are – sometimes unwittingly – serving the cause of the Communists. When the slump comes, people indoctrinated by their teachings will argue precisely as Stalin expects them to. They will think: The efforts to preserve capitalism have proved vain; capitalism necessarily results in the recurrence of economic catastrophes; if we want stability, we must turn toward Communism.
In the antagonism between the doctrine of the economists who ascribe the emergence of economic crises to the policy of credit expansion and the official doctrine that ascribes them to alleged inherent defects of capitalism there is much more at stake than a merely doctrinal quarrel. The way in which people will react to the – unfortunately hardly avoidable – letdown of business that will follow the end of the present armament boom may decide the fate of our civilization.
People must learn in time what the inevitable consequences are of the monetary and credit policies adopted by the present administration. They must realize that what the collapse of the artificial boom will establish will not be any insufficiency of capitalism, private enterprise, and the market economy, but the failure of the methods of financing public expenditure as practiced by the New Deal and the Fair Deal.
A comprehension of the nature of the boom will also make people more cautious in their business dealings. They will not fall victim to the deception that the boom will go on forever.
Mises er inne på noe jeg ofte tenker på selv. Kapitalismen gis veldig ofte skylden for problemene mange land nå opplever. Det har nærmest blitt en akseptert allmenn sannhet at kapitalismen ikke kan fungere uten reguleringer og innblanding fra staten. Straks en ny krise oppstår, så er forklaringen at det var for lite og for dårlige reguleringer, og at eneste løsning er å innføre nye og bedre reguleringer. Men hvis dette var svaret, hvorfor blir problemene bare større jo mer reguleringer vi får? Basel-regelverket som skal styre banksektoren har vokst fra 37 sider i begynnelsen (Basel 1) til nesten 1 000 sider nå (Basel 3).

Jeg synes det er viktig at folk får opp øynene for at det vi har i dag er langt fra ekte kapitalisme. Vi har derimot en form for forgiftet kapitalisme. Statens lovverk og reguleringsmyndigheter har gjort det helt umulig å ha ekte kapitalisme. Det skapes masse forstyrrelser i samfunnene og økonomiene. Banker holdes i live for enhver pris. Statlige subsidier og støtteordninger holder live i noen industrier, på bekostning av andre. Tollmurer reises for å beskytte næringer som ellers ikke vil kunne overleve i konkurranse mot andre aktører. Boligstandarder dikteres av staten etter hva de mener folk vil ha, istedenfor at boligbyggere får bygge det kundene egentlig vil ha.

Denne evinnelige troen på at noen "kloke hoder" i politikk og byråkrati vet bedre enn summen av alle individer i samfunnet, altså markedet, er etter mitt syn totalt feilslått. Derfor synes jeg også det er viktig å fortelle folk at det ikke er kapitalismen som har skylden for dagens økonomiske vanskeligheter i verden, men snarere fraværet av kapitalisme. For hvis ikke folk vet dette den dagen ting blir enda verre, så vil de søke mot løsninger som medfører enda mer statlig kontroll. Det eneste slike løsninger vil føre med seg er nye og større problemer fram i tid.

lørdag 23. mars 2013

Texas, gull, secession, Ron Paul og Kyle Bass

Hva er den røde tråden i overskriften til dette innlegget? Vel, la meg fortelle. Texas' guvernør Rick Perry har ytret støtte til et lovforslag fra Giovanni Capriglione om at gullet som Texas eier skal kalles tilbake fra hvelvet hos sentralbanken i New York. Det er ikke første gang Texas viser at de vil klare seg selv. I et innlegg i november i fjor skrev jeg om hvordan over 100 000 mennesker i Texas signerte en kampanje for å løsrive seg fra USA.

Folk i Texas har en ting for gull. Ron Paul er fra Texas, og er som kjent en standhaftig forkjemper for gull og sølv som penger. Kyle Bass er fra Texas, og sier at om han måtte gjøre en eneste investering de neste ti årene, så er det å kjøpe gull i japanske yen. Bass var mannen som overtalte The University of Texas Investment Management til å kjøpe fysisk gull til en verdi av USD 1 milliard i 2011. Bass satt i styret i legatet, som med sine da USD 20 milliarder var det nest største i USA etter Harvard.

Hvorfor støtter Rick Perry nå dette forslaget om å kalle tilbake gullet fra New York, og etablere et eget hvelv i Texas? Vel, Perry har nok blitt et offer for Ron Pauls prat om økonomi, gull og sentralbank. Under valgkampen i 2011 for republikanernes presidentkandidater sa Perry at Paul hadde gjort han veldig interessert i den amerikanske sentralbanken og valutakriger, og at han mente Paul hadde åpnet øynene hans for roten til mange av problemene i økonomien.


Så, hvis bare Ben Bernanke og andre sentralbanksjefer tok lærdom fra det ypperlige intellektet til denne veteranen. Men du kan være sikker på at det gjør de ikke. Selv om Bernanke egenhendig har fått en lang leksjon i god økonomisk fornuft fra Paul flere ganger. Det er intet håp for Ben "the nutty professor" Bernanke.


I disse dager ser vi panikken blant folk med innskudd i kypriotiske banker spre seg etter signaler fra myndighetene om å påføre dem tap på sine bankinnskudd, og hindre de å overføre sine verdier ut av landet ved å innføre kapitalkontroller. Jeg ser på dette som nok et lite steg mot den dagen folk mister mye av sin tillit til verdens pengesystem, og heller søker til ekte penger som gull og sølv. Den dagen panikken er total, og alle søker gull og sølv, så skal jeg selge til de. Da er det på tide å lete etter nye ting å plassere sine verdier i. Inntil da, så er det gull og sølv som gjelder. Det har folk i Texas også skjønt.

Kinas overinvesteringer


Som jeg har skrevet om mange ganger tidligere så er Kina en økonomisk ulykke som bare venter på å skje. Jeg vet de fleste SJEVøkonomer og forståsegpåere er uenige med meg, men jeg innestår fullt og helt for mitt syn på dette. Jeg har skrevet om at man i Kina bygger enormt mange prosjekter kun for å skape BNP-vekst, til tross for at prosjektene er ulønnsomme og unyttige. Jeg kom over en artikkel fra i fjor sommer som illustrerer mitt poeng, og også mitt poeng om at Kinas vekst de siste årene baserer seg på en enorm gjeldsvekst. Her snakkes det om hvordan det ble gjort enorme investeringer i t-baner rundt omkring i Kina etter finanskrisen, og hvordan dette begynte å stoppe opp i fjor sommer.

Fra Caixin:

City Subway Construction Decelerates in China

A golden era for rapid transit expansion is ending abruptly in China's cities, leaving railway builders and suppliers in the lurch
The signed contract in hand should have imbued the urban rail equipment manufacturer's executive with confidence.
Instead, the formal Shanghai Shentong Metro Group contract was a cause for disappointment: The document was worth no more than the paper itself.
"The subway project has been completely postponed," the executive told Caixin, clutching the contract that won't be fulfilled. "For now, we have no new orders, and old orders are being deferred. This has affected us greatly." 
"Prospects for urban rail investment are hardly ideal," said Zhang Jiangyu, vice director for NDRC's transit technology planning office. "Seventy to 80 percent of the projects are being postponed nationwide."
"Right now, all orders are being pushed back," said an executive at China South Locomotive and Rolling Stock Corp., which makes subway cars. "Local governments everywhere are out of money. Cities that never had cash problems before, like Guangzhou, Shenzhen and Shanghai, are all tight on capital.
"In the coming two years," he lamented, "it seems our production will not even reach half of its capacity." 
Fra boom til bust - The Boom Bust:
NDRC, the central government's chief economic planning agency, played a key role in promoting the subway building boom. Now, its policies are precipitating the bust.
NDRC did not approve a single urban rail project in 2011. In 2008, however, the commission spurred projects. The decision fit the Chinese government's broad strategy to boost infrastructure investments and thus cushion the nation's economy from the impact of the 2008 global financial crisis.
Between 2008 and 2009, NDRC data shows it gave the green light for projects in 28 cities worth more than 1 trillion yuan. These included 96 new rail lines, which are to be completed through 2015, on more than 2,500 kilometers of track. 
Før finanskrisen var det strenge krav til hva som kunne bygges:
NDRC imposed extremely tight regulations on the approval process for subway construction before 2008, said Jin Yongxiang, general manager of Beijing's Dayue Consulting Firm, which advises subway projects.
Da finanskrisen inntraff kastet man alle krav på sjøen og kastet penger etter prosjekter:
Jin said "the situation took a 180 degree turn" in April 2009, when the State Council reduced the minimum capital requirement for urban rail projects to 25 percent. At that time, a NDRC source told Caixin, credit was loose and bank loans were easy to obtain.
"In some cases, the NDRC gave a nod to an urban rail project even if a local government had yet to meet the minimum capital requirement," the source said. "With NDRC's approval for subway projects, banks were willing to lend and would not hold city governments to the capital requirement." 
Dette endte så klart med massive feilinvesteringer i totalt ulønnsomme og unyttige prosjekter:
In some cities, though, enthusiasm for the urban railway building went too far.
For example, rail lines were built where few people live on the outskirts of the Hunan Province city of Changsha, said Wang Chengli, an urban transit professor at the city's Central South University. Today, exit gates for some of the city's finished subway stations lead to farm fields.
Som det fremkommer i en Reuters-artikkel så bygges det undergrunnsbaner der ingen bor eller trenger kollektivtransport. I byen Nanchang bruker man 60% av byens totale skatteinntekter ett år på å bygge der ingen bor:
(Reuters) - In the Chinese city of Nanchang, where the local government is building a new subway network, the modern train station rising out of the red earth sits in an empty part of town. The crowds that Nanchang envisions will someday use its metro are nowhere in sight.
Men, men, man kan da ikke bygge for mye sier SJEVøkonomene, slik som Nordea (eller No idea som jeg pleier kalle de). Kineserne er jo bare framsynte og tenker på framtiden sier de! Som dette:



Vel, jeg er ikke enig, og mener man alltid må se på hvorvidt et prosjekt er lønnsomt eller ikke. Er det ikke et reellt behov så bør det heller ikke bygges, fordi det da vil være er en feilinvestering, og ressurser som heller kunne blitt brukt på andre ting hvor behovene er mer reelle og bærekraftige. Selv i Kina mener noen at det er bygd for mye:
Zhang says China learned important lessons from the fast-track subway program. For example, he now thinks subways should never have been built in "many cities."
Hvorfor bygges det mye undergrunnsbane istedenfor vanlig jernbane? Vel,en av grunnene er at lokale myndigheter tjener grovt på å selge land, og hvis man bygger jernbane vil dette beslaglegge verdifulle landområder som gjør at myndighetene ikke tjener like mye penger:
Indeed, a rail construction industry insider told Caixin that local government officials prefer building subways over light rail lines because the former consume less land. In the eyes of city officials, land equals money.
Jaja, gjort er gjort, det er vel ikke så farlig om man har vært litt overivrige å bygge? Vel, ja man har bygd, men det har også ført med seg massiv gjeldsoppbygging som kan få store økonomiske konsekvenser når ting viser seg å være feilinvesteringer:
Jin is also concerned about financing future subway projects. "Urban rail construction is about to experience problems of unsustainability," he warned. "The liability of subway projects nationwide adds up to more than 1 trillion yuan. From a macro perspective, that's a huge debt burden." 
I noen av de store byene har myndighetene inngått samarbeid med private aktører om å bygge prosjekter de påstår er lønnsomme. Men hvor kommer inntektene for prosjektene fra?:
How does each subway system turn a profit? Not necessarily through passenger ticket sales. Key sources of subway system cash in Beijing, said the Line 4 financing official, are government subsidies and real estate.
Som sagt er eiendom en særdeles viktig inntektskilde for lokale myndigheter. Fra Caixin:
From the beginning of 2010 to the end of 2012, local governments collected a total of 9.08 trillion yuan in land transfer fees. Over that period, the fees accounted for up to 60 percent of local governments' revenues. 

Som jeg har skrevet før ligner Kina for meg på en klassisk boom bust (google austrian business cycle). Charten under, som jeg har vist tidligere, bl.a. i innlegget Kinas eiendomsboble og kommende krakk, er veldig illustrerende for hvordan mye av veksten i Kina siden finanskrisen kan se ut til å være gjeldsdrevet:

Men, jeg kan jo så klart ta feil i mine spådommer, og for de som synes dette snakket om kommende økonomisk krise i Kina er bare tull, så vil jeg nok heller anbefale å kjøpe denne, hvor bl.a. Olav Chen og Harald Magnus Andreassen forfekter landets glimrende vekstutsikter. Hvorfor skal man vel lytte til en kritisk perifer økonomiblogger når man har slike autoriteter som tegner et rosenrødt bilde av situasjonen?

onsdag 20. mars 2013

Hvor havner inflasjonen?

Jeg kom over et bilde som viser i hvilke deler av USA folk tjener mest penger. Fra Washington Post:


Merk deg at de tre stedene øverst på listen er forsteder til USAs hovedstad Washington D.C. Er dette tilfeldig? La meg svare med ett ord: Nei.

Bildet illustrerer det jeg har skrevet om inflasjonens effekt på samfunnet tidligere. Inflasjon er som sagt tidligere en økning i pengemengden (altså ikke en økning i prisene slik man bruker begrepet i dag). Inflasjon øker prisene der pengene kommer ut i økonomien først. I et innlegg i august i fjor skrev jeg om dette, og sa bl.a.:
Hvem drar typisk da nytte av inflasjon? Dette vil typisk være industrier og personer med tilknytning til kilden for de nye pengene. Se på et eksempel som USA. Her har den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, kjøpt enormt mange statsobligasjoner de siste årene. I praksis betyr dette at sentralbanken har finansiert statens pengebruk. Dette vil få den effekt at staten mottar pengene først, og at pengene deretter finner sin vei fra politikernes budsjetter videre inn i samfunnet. Typisk vil f.eks. være at leverandører av varer og tjenester til staten mottar de nye pengene først. Det man også i vil se er at disse leverandørene etablerer seg i nærmiljøet til politikerne, der de kan fortsette å påvirke politikerne og influere deres videre pengebruk. Således kan man også se at prisene kan stige mer enn gjennomsnittet i områdene disse menneskene oppholder seg.
La meg her gi et ganske simpelt eksempel, bensinpriser i Washington:


Dette kommer av helt andre ting enn inflasjon sier du kanskje. Raffinerikapasitet, manglende konkurranse mellom bensinstasjoner, osv. Men la meg ta et nytt eksempel. Washington var blant de stedene i USA der prisen på boliger steg mest fra april til mai i år (kilde her). Det er mer enn tilfeldigheter som forårsaker prisene på varer og tjenester i Washington til å stige mer enn andre steder.
Man vil altså se at næringer som er avhengig av salg til staten vokser seg store og fete når vi har inflasjon. Krigsindustrien i USA og verden for øvrig er et eksempel. Kriger har for øvrig gjennom hele historien hatt for praksis å bli finansiert med trykking av nye penger, og inflasjon har således vært den beste støttespilleren for krigføring. Sist men ikke minst, så kan du spørre deg hvilken næring som har blitt rikere og rikere med årenes løp. Svaret er: finansnæringen. Disse sitter nærmest honningkrukken, og slik sentralbankene har proppet verdensøkonomien full av penger i stadig økende grad de siste årene, dess mer beriket har denne næringen blitt på resten av samfunnets bekostning. Bankene nyter enkel tilgang på nye penger fra sentralbankene, og tillates å øke sine utlån til kunder i stor stil. 
Så områdene rundt Washington D.C. og New York er områder hvor inflasjonen havner først, og hvor priser og lønninger stiger mest og er høyest. Det er i disse områdene staten og finansnæringen har mest aktivitet, og nye penger havner således først i disse områdene.


Begynner du å skjønne hvorfor det blir større og større forskjeller i samfunnet som følge av sentralbankenes politikk?

tirsdag 19. mars 2013

Hvorfor stiller vi ikke spørsmål ved aksepterte sannheter?


Veldig ofte i både privatliv og på jobb møter man situasjoner hvor man ikke skjønner logikken i noe, og spør  "hvorfor er det slik?", hvor man får til svar "det bare er sånn, det har alltid vært slik." Vi mennesker har etter min erfaring en tendens til å slå oss til ro med dette svaret, og så gjøre slik vi har blitt fortalt, selv om vi kanskje stusser litt på hvorfor vi gjør det på den måten. Etterhvert gjør vi det med den største selvfølgelighet, og når noen senere spør oss hvorfor vi gjør det slik, så svarer vi "det bare er sånn, det har alltid vært slik."

Finansmarkedet er også litt slik. Investorer flokker f.eks. til statsobligasjoner i USA og andre land når det er kriser, for det har alltid vært sånn at det er det man pleier å gjøre. Om du var en alien og falt ned på jordkloden i dag, og så at alle gav pengene sine til et land eller person som står til langt over ørene i gjeld og aldri vil betale pengene tilbake, så ville du tenkt folk var gale. (Du ville sikkert også tenkt man var gal hvis man jobbet og slet mange dager for å kunne kjøpe seg litt gult metall - gull - for å putte i en firkantet metallboks.)

Hvorfor er vi mennesker slik at vi gjør ting vi gjør av ren vane? Jeg synes "ape, banan og vannspyling-eksperimentet" er ganske treffende for å beskrive dette. Fra wiki.answers.com:
The Experiment- Part 1
5 monkeys are locked in a cage, a banana was hung from the ceiling and a ladder was placed right underneath it. 
As predicted, immediately, one of the monkeys would race towards the ladder, to grab the banana. However, as soon as he would start to climb, the researcher would spray the monkey with ice-cold water. 
but here's the kicker- In addition, he would also spray the other four monkeys… 

When a second monkey tried to climb the ladder, the researcher would, again, spray the monkey with ice-cold water, As well as the other four watching monkeys; 
This was repeated again and again until they learned their lesson 
Climbing equals scary cold water for EVERYONE so No One Climbs the ladder. 

The Experiment- Part 2 Once the 5 monkeys knew the drill, the researcher replaced one of the monkeys with a new inexperienced one. As predicted, the new monkey spots the banana, and goes for the ladder. BUT, the other four monkeys, knowing the drill, jumped on the new monkey and beat him up. The beat up new guy thus Learns- NO going for the ladder and No Banana Period- without even knowing why! and also without ever being sprayed with water! 

These actions get repeated with 3 more times, with a new monkey each time and ASTONISHINGLY each new monkey- who had never received the cold-water Spray himself (and didn't even know anything about it), would Join the beating up of the New guy. 

This is a classic example of Mob Mentality- bystanders and outsiders uninvolved with the fight- join in 'just because'.


When the researcher replaced a third monkey, the same thing happened; likewise for the fourth until, eventually, all the monkeys had been replaced and none of the original ones are left in the cage (that had been sprayed by water). 

The Experiment- Part 3 Again, a new monkey was introduced into the cage. It ran toward the ladder only to get beaten up by the others. The monkey turns with a curious face asking "why do you beat me up when I try to get the banana?" 
The other four monkeys stopped and looked at each other puzzled (None of them had been sprayed and so they really had no clue why the new guy can't get the banana) but it didn't matter, it was too late, the rules had been set. And So, although they didn't know WHY, they beat up the monkey just because " that's the way we do things around here"… 
Moralen er: Still spørsmål ved aksepterte sannheter. Ikke ta alt for god fisk. Tenk selv. Rutiner trenger ikke være gode. Ting kan gjøres annerledes. Ja, og så klart, ikke tro at det SJEVøkonomer, forståsegpåere, politikere og sentralbanker (eller denne bloggen for den saks skyld) sier er noe som helst riktig og fornuftig.

Peter Schiff: "We're going to get a crew cut on our bank deposits"


Peter Schiff er ute og snakker om det som skjer i Kypros. Han mener det er riktig at folk med innskudd mister pengene sine og at alle innskuddsgarantier bør avskaffes. Dette samsvarer godt med hva enkelte kommenterte på mitt forrige innlegg om krisen i Kypros, og som jeg er enig i.

"A 10% haircut? We'll be lucky to get away with such a trim. We're going to get a crew cut on our bank deposits here in the US, one way or the other. Either it's going to be an honest way similar to what they are talking about in Cyprus, or it's going to be dishonest, because the FED is going to print up all this money to prop up all these insolvent banks, but either way, the losses are going to be horrific."

mandag 18. mars 2013

Når skal folk forstå at banker lager penger ut av løse luften?


Jeg prøver ofte å kommentere på nyhetssaker som relaterer seg til bankene og sentralbankene. Veldig ofte opplever jeg at folk nekter å tro på det jeg skriver. Mange blir også veldig irriterte når jeg skriver at banker lager penger ut av løse luften. Derfor ender jeg ofte opp med å bruke mye tid på å argumentere mot disse som ikke er enige i det jeg sier. Likevel synes jeg det er verdt å bruke tid på dette, for det er veldig viktig at flere forstår hvordan det moderne bankvesenet fungerer.

Til de som ennå ikke har tatt inn over seg at banker lager penger ut av løse luften så kan jeg fortelle at selv Norges Bank er enige med meg i dette. De sier at "når en bank gir et lån, krediterer den lånekundens konto med lånebeløpet. Dermed skapes penger som vil inngå i pengemengdeindikatoren M2." Videre sier Norges Bank at "som beskrevet...produserer banken kontopenger først når den har gitt en kunde tilslag på et lån. Om lånekunden ikke bruker pengene, men lar dem stå på innskuddskonto, trenger ikke banken å gjøre noe mer for å finansiere utlånet. Men om kunden bruker pengene eller vil ta ut kontanter, må banken skaffe likviditet for å kunne gjøre opp transaksjonen. Dette kan den gjøre for eksempel ved å tiltrekke seg andre innskudd, låne av andre banker eller låne i Norges Bank." Hvis man ikke er fornøyd med Norges Banks utsagn, kan man heller lese hva sentralbanken i Chicago skriver, slik jeg har omtalt i et tidligere innlegg. Man kan også se hen til hva det internasjonale pengefondet sier om dette, slik jeg har omtalt i flere innlegg tidligere (f.eks. her og her).

Merk deg at banken altså produserer kontopenger når den krediterer lånekundens konto med lånebeløpet. (Norges Bank bruker begrepet «kontopenger», og i realiteten er dette penger av den typen du og jeg bruker de hver eneste dag.) Kun når en lånekunde bruker pengene må banken skaffe seg finansiering for dette, men dette må ikke nødvendigvis tilsvare hele lånebeløpet (jeg forklarer dette nærmere i avsnittet under). I tillegg kan finansieringen like gjerne være i form av nyproduserte penger fra sentralbanken enn som innskudd fra kunder. Altså kan banken lage "luftpenger" og finansiere disse med nyproduserte "luftpenger" fra sentralbanken.

Den eneste mengden med finansiering banken trenger når lånekunden bruker pengene den har lånt, er et beløp som dekker netto inn-og utbetalinger i løpet av dagen fra/til andre banker som er kontohaver i Norges Bank. Bankenes reserver i sentralbanken må til enhver tid være tilstrekkelige til å dekke disse inn- og utbetalingene mellom bankene, og manko på reserver må dekkes med kortsiktige lån fra andre banker eller sentralbanken.

Jeg liker ikke måten banksystemet fungerer på, for jeg mener det bidrar til nettopp de tingene mange av de jeg diskuterer med heller mener jeg bør fokusere på: sult, krig, vold, fattigdom, forurensning, osv. Bankenes og sentralbankenes drift vanner utvanlige folks kjøpekraft, som en usynlig skatt. De som klarer å utnyttesystemet er de mest bemidlede i samfunnet, på bekostning av de svakeste. Dette reflekteres i at forskjellene mellom rike og fattige bare vokser i store deler av verden (ikke at jeg er mot forskjeller, forskjeller er bra og en naturlig konsekvens av ulik innsats og kompetanse hos folk, men jeg er mot forskjeller skapt gjennom dagens banksystem).

Man kan gjerne forsøke å motbevise mine påstander om at banker lager penger ut av løse luften, men man vil ikke lykkes. Dette er ren skjær fakta, og selv mange innsidere og bransjefolk sier det samme som jeg påpeker. 

Sentralbanksjefen i England, Mervyn King, har sagt: "When banks extend loans to their customers, they create moneyby crediting their customers’ accounts." Martin Wolf, chief economcs commentator i Financial Times, har sagt: "The essence of the contemporarymonetary system is creation of money, out of nothing, by private banks’ oftenfoolish lending." Adair Turner, sjefen for finanstilsynet i England, har sagt: "The financial crisis of 2007/08 occurred because we failed toconstrain the private financial system’s creation of private credit andmoney." Paul Tucker, nestsjefen i sentralbanken i England, har sagt: "Banks extend credit by simply increasing the borrowing customer’s currentaccount … That is, banks extend credit [i.e. make loans] by creating money. [Banks] can lend simply by expanding the two sides of their balance sheet simultaneously,creating (broad) money." Federal Reserve Bank of Chicago har sagt at "The actual process of money creation takes place primarily inbanks."

Hvor mye kilder og sitater trenger man for å åpne sine egne øyne og akseptere at dette er slik det fungerer?

Min løsning er veldig enkel: Tillat fri konkurranse for produksjon av penger og fjern lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) §§ 13 og 14, som gir Norges Bank enerett til å produsere norske pengesedler og mynter, og som gjør disse pengene til tvunget betalingsmiddel i Norge. Akkurat som jeg er forkjemper for fri konkurranse i dagligvaremarkedet, for bilmekanikere, bønder, osv., så er jeg det for penger. 

Mennesker har helst siden for over 2600 år siden i Lydia valgt å bruke gull og sølv som penger. Jeg tror man ville fortsatt å bruke gull og sølv som penger om fri konkurranse ble tillatt, men det fantastiske med fri konkurranse er at verken jeg eller andre kan bestemme og diktere hva folk skal foretrekke å bruke. Akkurat som i andre markeder vil det også for penger være slik at de beste produktene vinner fram og overlever på sikt. Det er det flotte med frie markeder!

What's going on? Inflation maybe?

Oh, those silly kids, can't they just watch MTV and stop thinking themselves?!

 

FED = inflation:

søndag 17. mars 2013

Krise i Kypros: Bank holidays og krig mot sparerne

Jeg har vært borte denne helgen, og kommer tilbake til å se at Kypros må få en redningspakke fra EU og IMF. Det siste jeg har lest går bl.a. ut på at alle som har bankinnskudd i kypriotiske banker må gi avkall på mellom 6,75% og 9,9% av sine verdier. Det er galskap! Vi er vitne til en regelrett krig mot sparere! Hit med sparepengene dine, mvh. stat og bankvesen! Det siste jeg har lest nå tilsier at Kypros vil stenge bankene fram til onsdag i uken som kommer gjennom såkalte bank holidays, og nekte folk å overføre pengene sine ut av landet!

Her er en fersk sak fra ekathimerini.com:


Jeg har bare ventet på å se dette skje. La meg spole tilbake til juli i fjor hvor jeg i innlegget Potensielle tiltak fra myndighetene når ting blir virkelig ille i økonomien bl.a. skrev følgende (merk uthevet tekst):
Spørsmålet man må begynne å stille seg er: Hva kan vi forvente å se av reaksjoner fra myndighetene når ting tiltar enda mer i styrke (hvilket det vil gjøre!)?

Jeg forventer at banker verden over vil stenges i koordinerte tiltak for å hindre de med bankinnskudd å trekke sine penger ut av bankene. Dette tror jeg da vil omtales som bank holidays, som vil være det pene offisielle navnet på å stenge banker i panikk for å unngå såkalte bank runs. Jeg forventer at stater vil nasjonalisere kritiske virksomheter og ressurser. Jeg vil ikke bli veldig overrasket over å se at landegrenser tilnærmet stenges (spesielt med tanke på verdioverføringer inn og/eller ut av landene), og jeg vil heller ikke bli veldig overrasket over å se handelskriger bryte ut, og dermed verdenshandelen falle kraftig sammen.

Kan dette skje? Er det noe som skal tilsi det? Vel, det kan iallefall ikke sies å være helt usannsynlig. Jeg tror den økonomiske krisen verden nå befinner seg i kun er starten på hendelsesforløpet. Vi har å gjøre med grunnleggende og dyptgående problemer, og som myndighetene kun forverrer med sin grusomt feilaktige politikk der de ikke eier et fnugg av respekt for mennesker frihet og hva penger egentlig er, og som forståsegpåerne og SJEVsøkonomene støtter opp om og heier frem. Jeg lar meg stadig overraske over hvor mye ting kan utsettes, og det kan så klart skje igjen, men trenden vi ser er nokså åpenbar.
Vi ser kanskje ikke banker over hele verden stenges, men det som nå skjer i Kypros er ille, og bare et tegn på hva vi vil se mer og mer av framover. Jeg er sikker på det. Lærdommen er at DU må tenke på hvordan du kan sikre deg selv best til den dagen dette påvirker deg og dine. For tro ikke at DU vil skånes fra alt sammen til evig tid.

La meg trekke på et eksempel. Den kypriotiske presidenten sier nå at hvis man ikke får til en redningspakke i Kypros, så vil folk miste store deler av sine bankinnskudd, fordi statens banksikringsfond ikke er i nærheten av å dekke alle innskuddsgarantiene på EUR 30 milliarder. Business Insider melder at president Nicos Anastasiades bl.a. sier følgende:
The State would be obliged to compensate depositors in response to the obligation regarding guaranteed deposits. The capital required in such a case would amount to about 30 billion euros, which the State would be unable to pay.
Vi vil faktisk kunne se det samme i Norge. Som jeg skrev i mai i fjor i innlegget Sikkert som banken, så er ikke banksikringsfondet i Norge i nærheten av å dekke alle bankinnskudd:
Det sier seg selv at de 23 milliardene som er i Bankenes Sikringsfond ikke kan dekke alle innskudd i norske banker. Faktisk dekker de kun ca. 1,5% av de totale innskuddene.
Jeg skremmes over utviklingen vi ser i økonomiene, men er ikke overrasket. Det er et trist skue, og selv om politikere og SJEVøkonomer messer om at problemene er tatt hånd om og at ting er på bedringens vei, så er jeg skrikende uenig. Ting vil bli verre, selv om en del kan dekkes til og utsettes en stund ved hjelp av pengetrykking og idiotiske tiltak som egentlig bare gjør problemene enda verre. Vi ser en konfiskering av folks oppsparte midler, til fordel for pengesløsende stater/politikere og det luftpengeproduserende bankvesenet. Min motstand mot dagens pengesystem og bankvesen er kjent, og dette er en av grunnene til nettopp dette. Systemet er råttent og dømt til å feile, og straffer de som har oppført seg og prøver å sette av noen penger på sparekonto til framtidige forpliktelser. Dessverre vil ting bli verre før de blir bedre. Forvent å se mer av det som vi ser skje i Kypros også i andre land verden rundt, nærmere og nærmere din egen komfortsone.