Boom Bust

Boom Bust

fredag 30. november 2012

Jim Grant om Federal Reserve

Jim Grant snakker i et nytt Bloomberg-intervju om den amerikanske sentralbanken og om hvordan den manipulerer rentene og markedssignalene. Han kommer som vanlig med edruelige ord og sterk kritikk av sentralbanken. ECRIs Lakshman Achuthan er også med i diskusjonen. Achuthan er for øvrig sterk i sin tro på at USA nå faktisk er inne i en resesjon, selv om de offisielle tallene ennå ikke viser dette.

Jeg er så klart helt enig med Grant. I et innlegg om LIBOR-saken i juli skrev jeg følgende:
De virkelig store manipulatorene av renter faktisk er sentralbankene rundt om i verden. De setter renter basert på eget ve og vel, og deres egne vurderinger av hva som er økonomisk riktig for samfunnet nå og framover. Statene verden rundt har nasjonalisert verdens viktigste marked: omsetningen og produksjonen av penger. Dette skaper gang på gang bobler i økonomien vår, og ødelegger samfunnet sakte men sikkert. 

torsdag 29. november 2012

Finansministeren svarer Gunnar Gundersen

Tidligere denne uken skrev jeg om Norges subprime: Husbanken, der jeg omtalte stortingsrepresentanten Gunnar Gundersen sitt spørsmål til finansministeren før gårsdagens spørretime i Stortinget:
Veksten i startlån er kraftig etter at Finanstilsynet kom med sine anbefalinger til de kommersielle bankene om først 10% og så 15% egenkapital ved kjøp av bolig. Regjeringen reagerer med å fylle på Husbankens lånerammer. Bekymrer det finansministeren at denne egenkapitalen egentlig ikke er egenkapital, men offentlig finansiert lånekapital og at dette minner sterkt om det som var en viktig bakenforliggende faktor som utløste finanskrisen i 2008?
Her er Stortingets referat fra spørretimen i går, der finansministeren svarte på Gundersens spørsmål:
Gunnar Gundersen (H) [11:02:50]:  
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren: 
«Veksten i startlån er kraftig etter at Finanstilsynet kom med sine anbefalinger til de kommersielle bankene om først 10 pst. og så 15 pst. egenkapitalkrav ved kjøp av bolig. Regjeringen reagerer med å utvide Husbankens lånerammer. 
Bekymrer det statsråden at denne egenkapitalen egentlig ikke er egenkapital, men offentlig finansiert lånekapital, og at dette minner sterkt om det som var en viktig bakenforliggende faktor som utløste finanskrisen i 2008?» 
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:03:26]: Både boligpriser og husholdningenes gjeld er nå på et historisk toppnivå i Norge, samtidig som vi har svært lave renter. I gjennomsnitt utgjør husholdningenes gjeld omtrent det dobbelte av deres disponible inntekt. Mange husholdninger, særlig unge, har enda høyere gjeld enn dette. Selv ikke i forkant av den norske bankkrisen nådde gjelden det nivået vi ser i dag.
Gjeldsoppbygging og høye boligpriser innebærer høy risiko for hele økonomien. Får husholdningene dårligere økonomi eller mindre boligformue som følge av prisfall, vil de stramme inn på forbruket. Det vil kunne ramme næringslivet. Et større boligprisfall kan også påføre bankene økte tap på utlån til næringslivet, samtidig som panteverdiene bak boliglånene reduseres. Problemer i bankene kan raskt slå ut i resten av økonomien.
Spørreren viser til de nye retningslinjene fra Finanstilsynet som kom i 2010, og som senere ble strammet inn i desember i fjor. Dette er retningslinjer som gjelder banker under tilsyn fra Finanstilsynet, og er ment å bidra til soliditet i bankene, finansiell stabilitet og å ivareta forbrukerhensyn.
Bankene kan avvike fra disse retningslinjene dersom det foreligger tilleggssikkerhet eller banken har gjort en særskilt forsvarlighetsvurdering, som skal fastsettes av styret i den enkelte bank. Stortinget vedtok i forrige uke å øke Husbankens utlånsramme for 2012 fra 15 mrd. kr til 20 mrd. kr. Bakgrunnen var høy etterspørsel etter lån fra Husbanken. Kommunal- og forvaltningskomiteen viser i innstillingen sin til at Husbanken i årets åtte første måneder har gitt om lag 13,5 mrd. kr i grunnlån, startlån og andre typer lån. Av dette utgjorde grunnlån, som gis bl.a. til bygging av nye boliger, utbedring av boliger, over halvparten. Den største delen av rammeøkningen skal gå til å dekke økt etterspørsel etter grunnlån.
Bankene må etter Finanstilsynets retningslinjer ta hensyn også til startlån når de vurderer hvor mye egenkapital lånesøkerne har. En bank kan dermed ikke la startlån erstatte egenkapital ved vurdering av lån til boligformål. Det er likevel behov for at også kommunene, i likhet med bankene, gjør forsvarlige vurderinger av lånesøknader. Kommunene er, i likhet med bankene, underlagt finansavtaleloven når de yter lån. Det innebærer bl.a. at de må vurdere lånesøkernes kredittverdighet og gjøre en forsvarlighetsvurdering. Det betyr at de også må fraråde lånet hvis økonomisk evne eller andre forhold tilsier at lånesøkeren bør overveie å avstå fra å ta opp lånet.
Gunnar Gundersen (H) [11:06:28]Jeg takker for svaret. Jeg skjønner at finansministeren også har hørt på Norges Bank. Det er mange av de advarslene som gikk ut fra Norges Bank i går, som finansministeren gjentar. Vi har nå et historisk toppnivå på gjeld, og det vil langt overstige det som var under jappetiden på 1980-tallet. Så det er et bakteppe her som gir grunnlag for bekymring.
Jeg forstår finansministeren dithen at 15 pst.-kravet – eller -anbefalingen, det er jo ikke et krav – også gjelder for startlån, slik at startlån innarbeides i den totale vurderingen og dermed ikke svekker kravene til egenkapitalen. Er det en riktig forståelse av svaret?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:07:13]: Det er tre forhold. For det første er det slik at retningslinjene ikke omfatter statsbanker. De omfatter heller ikke de tilfeller hvor Husbanken alene står for lånegivningen. Derimot er det ofte slik at et startlån også kan bli gitt i kombinasjon med et banklån. I de tilfeller kommer man innunder retningslinjene, men også på den måten som for øvrig gjelder, at det er mulig å gå utover 85 pst. låneandel etter en særskilt forsvarlighetsvurdering, slik reglene er for andre lån. Jeg mener at det skal ligge en sterk og god kredittvurdering bak både vanlige lån som gis, og bak startlån.
Samtidig vil jeg benytte anledningen til å understreke at Husbanken har en spesiell rolle i boligfinansieringen i Norge. Men det er klart at når vi ser på utfordringene, må vi også ta hensyn til hele kredittvolumet i forhold til de mer generelle synspunktene som jeg hadde i svaret mitt. 
Gunnar Gundersen (H) [11:08:15]: Jeg takker igjen for svaret.
Da er vi egentlig tilbake igjen til de vanlige utfordringene i boligmarkedet. Man kan se av mediebildet at det er stor usikkerhet blant folk om hvordan de tror dette vil utvikle seg. Noen spår at det kan komme dramatiske fall, og andre spår at det vil gå oppover. Det tror jeg verken finansministeren eller jeg skal spekulere i. Men det som er interessant, er at da må vi litt tilbake til hvordan vi skal skaffe et tilbud av boliger i Norge, som gjør at prisutviklingen er forsvarlig. Vi ser jo at byggeaktiviteten faller, særlig i pressområdene. Jeg vil gjerne mer tilbake til den generelle problemstillingen i boligmarkedet. Jeg faller litt til ro med at også statsråden er underlagt de normale vurderingene som foregår i markedet.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:09:07]: Det er klart at all erfaring tilsier at det er viktig å følge med i det som skjer i bygge- og anleggssektoren. Det har en enorm drivkraft i økonomien. Det å finne fram til den riktige og fornuftige balansen i dette markedet er vanskelig. Det er klart at man nå må se på de mer bakenforliggende årsakene til at vi er der vi er. En ting er det lave rentenivået, god vekst i lønningene de siste årene. Det andre er at Norge har en sterk vekst i befolkningen, som også skaper ubalanse i boligmarkedet. Så dette er viktige spørsmål som regjeringen vil komme tilbake til bl.a. i boligmeldingen, som man nå jobber med. 
Så finansministeren sier at kommunene skal gjøre gode kredittvurderinger før de innvilger lån. Mulig noen kommuner gjør dette, men jeg har liten tro på at dette er fellesnevneren for de norske kommunene. Formålet med Husbankens utlånspraksis er jo som de sier det selv å "sette kommunene og deres samarbeidspartnere best mulig i stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for å sikre boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet". Hele deres formål går jo ut på å låne ut penger til de som ikke får lån i bankene! Hvordan kan man da tro at Husbanken som normal praksis gjør gode kredittvurderinger, og stiller krav til lånetakerne? Her er hva en eiendommegler har sagt til meg tidligere:
Jeg skjønner ikke hvordan mange av disse menneskene overhodet får seg et lån. De innførte 15% kravet på egenkapital, men det har ikke hatt noe å si. Folk går bare til kommunen og får støtte gjennom Husbanken. Egenkapitalen dekkes med husbanklån. Det er utrolig mange som får lån gjennom Oslo kommune (Husbanken).
Her er en samtale jeg hadde med en lånegiver for ikke lenge siden:
I dag snakket jeg så med en annen bekjent som jobber innen bankvesenet i Oslo, med boliglån. "Hvordan går det på jobben for tiden", spør jeg. "Bra, men det er mye avslag!", får jeg til svar. "Avslag? Mener du at folk ikke får lån?", følger jeg opp med. "Riktig. Folk kommer med kommunale lånetilsagn og lignende. Vi sier nei til slikt. Vi gir ikke slike boliglån, som mange av de andre er villige til." "Husbanken da mener du? Er det mye av dette? Er det en merkbar økning fra tidligere?", spør jeg videre. "Husbanken ja. Det er en klart merkbar økning i det siste. Og veldig mange som kommer med støtte og garantier fra foreldre."
I Canada, som har hatt et boligmarked med en lignende prisutvikling som Norge det siste tiåret, er det tegn på at boligprisene nå kan ha nådd toppen. Under ser du prisutviklingen på boliger i Canada sammenlignet med USA fra 200-2012:


En av de som er negative til boligprisene i Canada er Ben Rabidoux. Rabidoux skriver på nettsiden The Economic Analyst. I et innlegg i The Globe and Mail skriver han bl.a. følgende om hans syn på eiendomsprisene i Canada:
Looking ahead to the next five years, the stimulative conditions that have allowed exceptionally strong real house price growth over the past decade will no longer be in play: Interest rates remain near record lows with little downside potential while credit availability is being tightened by prudent new rules implemented by Canada Mortgage and Housing Corporation and other Canadian regulators.
It is exceptionally likely that real house prices will fall over the next five years. And if this should coincide with a low inflation environment, as I suspect it will, we will likely be looking at outright price declines, and potentially significant declines at that.
Det gjenstår å se hvor mye mer gjeld norske husholdninger tåler før smertegrensen nås. Hvor langt kan lånestrikken dras før man ikke lenger kan by over andre på budrundene? Når føler nordmenn at de har tatt på seg nok lån? Når blir bankene redde for boligprisene, og strammer hardt inn på boliglån? Jeg sitter ikke med fasit, men noterer meg at de siste generasjonene med nordmenn har et mildt sagt usunt forhold til gjeld.

onsdag 28. november 2012

Avdragsfrihet på boliglån hos DNB Boligkreditt

I følge DNBs tall, som du finner her, så har 40,6% av alle boliglånene i DNB Boligkreditt avdragsfrihet for en udefinert periode. Her er hva DNB Boligkreditt selv oppgir av informasjon:


Den volumvektede belåningsgraden for disse lånene med avdragsfrihet er i følge DNB på 58,9% av boligverdiene, hvilket er 7,5% høyere enn belåningsgraden for øvrige lån.

Hvis 4 av 10 boliglånskunder hos DNB Boligkreditt trenger avdragsfrihet selv med dagens rekordlave renter, så tør jeg ikke tenke på hvordan tingenes tilstand vil bli hvis rentene stiger, eller hvis lånetakerne får andre problemer i sin privatøkonomi.

tirsdag 27. november 2012

Politikernes skattejakt

Om ikke mange månedene er det tid for den norske valgkampen, og partiene begynner nå å posisjonere seg for velgernes gunst. Det skal loves mest mulig "gratis" goder til Ola og Kari Nordmann, på bekostning av "de rike". Nær sagt enhver velger stemmer ut i fra hvilket parti som vil skaffe til veie mest mulig goder, mot minst mulig motytelse (skatter og avgifter). Det er egoisme, men det er på mange måter forståelig. Mennesker er nemlig egoistiske, uansett hvordan man vrir eller vender på det, og det er ikke noe man skal forakte eller kritisere. De politiske partiene er så klart klar over velgernes motiver. Måten de skaffer til veie stemmer på er da bl.a. ved å skattlegge de rike så mye det lar seg gjøre, slik at disse kan finansiere mest mulig av gildet for oss andre (jeg inkluderer meg selv i gruppen "oss andre").

De tradisjonelle "høyrepartiene" som man normalt skulle tro gikk i bresjen for skattekutt og kutt i statens kostnader, gjør nå det stikk motsatte. Se på disse utklippene fra artikler på VG og Dagens Næringsliv i dag som illustrerer den triste utviklingen i norsk politikk:



På det første bildet står stortingsrepresentanten fra Fremskrittspartiet, Christian Tybring-Gjedde, på Stortingets talerstol med en plakat hvor han lover å sørge for at ingen nordmenn skal få lov å beholde alle sine egne penger. Et ganske trist skue! På det andre bildet ser vi stortingsrepresentanten fra Høyre, Jan Tore Sanner, be om bistand fra Finansdepartementet for å finne måter å holde det samme løftet som hans kollega i Fremskrittspartiet. Ingen skal slippe unna politikernes skattejakt! Ingen!

Jeg sier ikke med dette at jeg mener man skal slippe å betale for seg på noen måte. Jeg savner derimot noen som tør å stå for å kutte skattene, og som gjør dette uten at de for enhver pris må "ta igjen" de "tapte skattene" ved å innføre nye skatter. Hva skjedde med å kutte skatter OG(!!!) statens pengebruk? Høyre vil gå til valg på å jobbe for skatteletter på ca. 0,5% av statsbudsjettet hvert år de neste fire årene. Det er etter mitt syn en ganske så patetisk ambisjon!

Norsk politikk der de såkalte høyrepartiene står hånd i hånd med de såkalte venstrepartiene er blitt et flaut og trist skue. Man kjemper om å være de som skal kutte skattene minst, og tilby mest "velferd". Som jeg skrev i et innlegg 8. september:
De borgerlige later som om de er for å bruke mindre penger enn regjeringspartiene og for å forenkle samfunnets regler, men i praksis er det ikke særlig stor forskjell på de borgerlige og regjeringspartiene. Legg f.eks. merke til hvordan Høyrehar sluttet å snakke om skatteletter nå i forkant av valgkampen. Det er fordi de kun er ute etter å kapre Arbeiderpartiets velgere, og disse kan ikke kapres om man snakker om lavere skatter. Disse velgerne vil derimot heller ha valgflesk og gratis velferdsgoder. Legg også merke til hvordan man stadig ser borgerlige politikere stå frem i media og snakke om hvordan de vil "ha mer gymtimer i skolene", "bedre forsvar", "mer veier", "gratis skolemat", osv. I praksis vil de fleste av våre politikere bruke masse penger, og styre livene til befolkningen basert på sine preferanser for hvordan ting bør være.
Sosialisme fungerer kun så lenge man kan bruke andre folks penger, og en gang sier det stoppJeg skulle ønske vi kunne få en enda klarere kapitalistisk og frimarkedsrettet politikk. Vi trenger etter min mening politikere som er ærlige, som snakker til oss som voksne og oppegående mennesker, med riktige motiver, som vil forenkle samfunnet, fjerne byråkrati og regelverk, ta bort forbud, kutte skatter, kutte statlig pengebruk, og verne om innbyggernes privatliv. Ja, også så klart legge ned sentralbanken da, og gjøre noe radikalt med dagens pengesystem.

Regelfanatikerene i finanstilsynene

I gårsdagens Dagens Næringsliv ble det på en kort og konsis måte vist hvordan regelverket innen finansbransjen vokser seg større og større. Kjetil Melkevik fra Holberg Fondene hadde sydd sammen denne grafen:


Basel-regelverket er altså regelverket som skal sikre samfunnet stabile og solide banker. Det begynte i sin opprinnelse med 37 sider regelverk, og har nå kommet opp i over 600 sider! Føler du at bankene er noe som helst sikrere enn før?! Det er vel snarere tvert i mot?

Hva med å ta fra bankene monopolet på å lage penger? Hva med å hindre bankene å låne ut penger som ikke eksisterer, og kun ha dekning for en brøkdel av kundenes innskudd?

Kanskje man heller bør starte med å få mennesker som Douglas Carswell til å utarbeide regelverk for banker. Her ser du han snakke om dette i det britiske parlamentet:

 

mandag 26. november 2012

Navn å merke seg: Beppe Grillo og 5 Stjerner Bevegelsen

Beppe Grillo er i ferd med å ta italiensk politikk med storm. Hans parti Movimento 5 Stelle (på norsk: 5 Stjerner Bevegelsen) har siden etableringen i oktober 2009 økt sterkt i popularitet, og er nå i ferd med å bli ett av Italias største politiske partier. Se på denne grafen som illustrerer utviklingen:


Bloggeren Mike Shedlock har skrevet om Beppe Grillo og hans politiske parti en god stund nå. Hans siste blogginnlegg om dette finner du her. Movimente 5 Stelle kjemper bl.a. for et fritt og gratis internett, mot korrupsjon og for direkte-demokrati. Grillo selv har gått i bresjen for at Italia må forlate eurosamarbeidet og gjeninnføre Lira. Det kan være at nettopp dette gjør at hans parti vinner mange stemmer i disse tider.

Her er et tv-program fra 2009 som tar for seg Grillos fascinerende start i politikken:


I 2008 arrangerte Grillo Vaffanculo-dagen (om du ikke forstår dette italienske begrepet foreslår jeg at du gjør en rask google-translate...). Man kan vel slå fast at dette er en politiker utenom det vanlige. Grillos egen blogg finner du her.

Nylig har det blitt etablert et nytt politisk parti her i Norge, som ved første øyekast kan minne litt om 5 Stjerner Bevegelsen: Piratpartiet Norge. Partiet er i disse dager i ferd med å samle inn signaturer slik at det kan registreres i partiregisteret. Piratpartiet Norges kjerneprogram finner du her (merk at jeg ikke med dette sier at jeg går god for verken partiet eller dets program - dette er kun til info). 

Internett har åpenbart endret verden, og nå endres også politikken i stor grad av kommunikasjonskanalene som internett legger til rette for. Med en videre vekst i 5 Stjerner Bevegelsens popularitet i Italia kan det etterhvert spøke for Italias medlemskap i eurosonen.

Norges subprime: Husbanken

I et innlegg 10. september skrev jeg om at Husbanken hadde fått utvidet sine utlånsrammer med NOK 5 milliarder kroner, og sammenlignet Husbankens utlånspraksis med subprime i USA. Jeg avsluttet med følgende:
Så nå driver en hel haug med nordmenn å renner ned dørene hos Husbanken, og kommer løpende til bankene med gjeldspapir fra denne norske Fannie Mae! Så mange gjør det, at regjeringen har funnet det for godt å gi nye friske milliarder til Husbankens utlånskasse. Sykt!

På denne tiden for to år siden hadde Husbanken lånt ut 4,7 milliarder kroner (kilde her). Nå har den i år altså lånt ut tre ganger mer enn det! 

Her gir Husbanken lavere renter enn selv de mest betalingsdyktige av oss klarer å oppnå i en bank, til samfunnets minst betalingsdyktige! Forstå det den som kan - og hvis du tror du har forstått det, så tenk deg noen om igjen en gang til, for det er nemlig ikke noe som skal la seg forstå! Var det noen som sa s u b p r i m e?
I lørdagens Finansavisen kan vi lese følgende at Høyres stortingsrepresentant Gunnar Gundersen har sett det samme, og også sammenligner Husbankens praksis med subprime i USA:


Gundersen har spilt inn følgende spørsmål til finansminister Sigbjørn Johnsen foran onsdagens spørretime i Stortinget:
Veksten i startlån er kraftig etter at Finanstilsynet kom med sine anbefalinger til de kommersielle bankene om først 10% og så 15% egenkapital ved kjøp av bolig. Regjeringen reagerer med å fylle på Husbankens lånerammer. Bekymrer det finansministeren at denne egenkapitalen egentlig ikke er egenkapital, men offentlig finansiert lånekapital og at dette minner sterkt om det som var en viktig bakenforliggende faktor som utløste finanskrisen i 2008?
Veldig bra Gunnar Gundersen! Godt å se en politiker med en viss intelligens innenfor kraniet. Avslutningsvis skader det vel ikke å innta disse for mange etterhvert velkjente grafene fra Federal Reserve Bank of San Francisco:




søndag 25. november 2012

Greske bankers utlånspraksis, og noen norske paralleller


En artikkel i ekathimerini tar for seg greske banker utlånsvirksomhet og hvordan forbrukslån har gått foran lån til industrien:
The role of the credit system in the consumer model that came to dominate Greece in recent years, at the expense of production and the real economy, is revealed by the details of loans issued.
In fact, the consumer loans issued are 45 percent higher than those provided to the industrial sector and a staggering 215 percent more than those to the construction sector. Loans to mass media companies were twice as high as those issued for agricultural development, and loans for the acquisition of cars are estimated at 5 billion euros. 
Det beskrives hvordan mange lån har blitt gitt til venner og bekjente av bankfolk:
The above does not include non-performing loans that banks have now written off, many of which concerned credit provided to friends, relatives and other such recipients
Videre pekes det på hvordan utlånsvirksomheten i bankene har drevet boligprisene oppover:
Combined with Greeks’ traditional affinity for homeownership, this massive transfer of funds led to huge expansion in housing development – in Attica in particular – and to a rise in prices even in areas that had no access to modern public transport means or green spaces.
Utlånenes påvirkning på boligprisene har jeg skrevet om tidligere, bl.a. i innlegget Hvorfor stiger boligprisene så mye.

I Norge har vi nylig sett Finanstilsynet gå i bresjen for å stramme inn bankenes mulighet til å låne ut penger til boligformål, slik at mer lånes ut til næringslivet. I oktober sa de bl.a. følgende i en pressemelding:
Når boliglån kan finansieres til vesentlig lavere rente gjennom OMF enn finansiering av utlån til næringslivet, kan dette bidra til en uheldig vridning av bankenes utlån fra næringslivslån til husholdningslån.
Etter mitt syn er dagens pengesystem latterlig. Banker og sentralbanker har i praksis et monopol på pengeproduksjon. Hvor sykt er det ikke at private selskaper skal ha denne eneretten? Nå skal det sies at jeg synes det er like latterlig at Finanstilsynet skal diktere hvilke folk og næringer som skal kunne få lån i bankene. Det er i praksis dette de gjør med sitt regelverk der de bl.a. bestemmer risikovekter for utlån. Å la forståsegpåere i byråkratiet og politikere ta på seg rollen som kredittfordelere er ingen god løsning. Hvem er vel byråkratene til å gjøre denne jobben bedre enn bankfolkene? Dette vil i praksis resultere i det samme som man har sett i Hellas, der lån ble gitt til venner og bekjente av lånegiverne. Hvis Finanstilsynet virkelig vil gjøre noe for å bedre utlånsvirksomheten i bankene, så må de instruere Norges Bank til å sette opp renten. Som Henry Hazlitt sier i boken What You Should Know About Inflation:
On the monetary side, the Treasury and the Federal Reserve System must stop creating artificially cheap money; i.e., they must stop arbitrarily holding down interest rates.
When interest rates are held artificially low, they encourage an increase in borrowing. This leads to an increase in the money and credit supply.
Så hva er alternativet til at banker skal lage penger? Jeg er nok ganske enig med Henry Hazlitt, som i følge mises.org mener følgende:
What is Hazlitt's own idea for monetary reform? He wants competitive monies, which he believes will be based in precious metal. He doesn't demand that governments get out of the monetary business altogether but merely that government permit everyone to choose to use any money and make any form of contract. 

Økonomers kortsiktighet


Fredag ble budsjettforhandlingene i EU avbrutt da partene ikke var nær å komme til enighet. På E24 ble vi gitt forklaring fra SJEVøkonomen Olav Chen:
Dette møtet skulle først og fremst ta hånd om mer langsiktige tiltak og EUs budsjettpolitikk. Og her er det stor intern uenighet
Chens syn var i følge E24:
Chen innrømmer at han ikke hadde store forventninger til dette toppmøtet, og han mener at det heller ikke var noe viktig «krisetoppmøte», av den kategorien man har sett utallige av de siste årene, og som aktørene i finansmarkedet har fulgt med argusøyne.
Her avslører Chen slik jeg ser det sin egen kortsiktige tankegang. Budsjettmøtet, et møte hvor lederne skal legge premissene for hvordan økonomiene i EU skal utvikle seg i årene som kommer, er i følge Chen ikke viktig. Han mener at de andre tidligere krisemøtene, hvor man har hastet sammen løsninger for å gi redningspakker i øst og vest og drive kortsiktig brannslukking, er viktigere. Kortsiktige løsninger er åpenbart bedre enn langsiktige løsninger i Chens verden. Og han er nok her dessverre i selskap med de fleste andre SJEVøkonomer.

Denne kortsiktige tankegangen er hele poblemet med dagens økonomer, politikere og forståsegpåere. John Maynard Keynes sa "in the long run we are all dead", og disse personene praktiserer denne tankegangen til det ytterste. Problemet er at nå har vi i så lang tid tenkt kortsiktig, at vi faktisk har kommet til "the long run". Problemene må nå tas ved roten. Entrepenøren Peter Thiel sier det, som jeg har omtalt før, på en god måte:
My villain in economics is clearer. I believe the villain is Keynes and there was a Keynes line that in the long run we are all dead. Whether or not that is true, I believe that in the long run Keynesianism will be dead and that the problem with never thinking about the long run is that in the long run, the short run becomes the long run. And I wonder whether the crisis of 2008-2009 was not just a crisis about finance or about technology, but also a crisis about short run thinking and it was a point in time where short run thinking had run out and there was no more time to think about the short term and that actually a lot of long term problems we have been putting off and deferring had finally come home to roost.
Roten til mange problemer er slik jeg ser det dagens pengesystem (der banker og sentralbanker kan lage kreditt, det som du og jeg kaller penger i dag, ut av løse luften), sentralbankpolitikken med bl.a. tilnærmet nullrenter og inflasjonsfanatisme, tyveri av menneskers verdiskapning gjennom skatteseddelen, sløsing av penger på byråkrati, osv.

lørdag 24. november 2012

Black Friday i USA vs. nødhjelp i Haiti

USA 2012  vs. Haiti 2010: Same same, but different.


video

Mon tro hvordan disse amerikanerne vil oppføre seg når økonomien forverrer seg meg og mer, og ting blir virkelig ille. En skremmende tanke egentlig.

onsdag 21. november 2012

USAs gigantiske ponzi scheme, og deres sentralbanks samarbeid med staten

Alasdair Macleod fra GoldMoney intervjuer regelmessig interessante mennesker om økonomi og edelmetaller. Et av disse intervjuene er med Robert Wenzel, som har bloggen Economic Policy Journal (som for øvrig en bra blogg du bør følge). Robert Wenzel var for øvrig mannen som holdt et foredrag i Federal Reserve i New York, som jeg omtalte i innlegget En østerriksk økonom i løvens hule. Dette foredraget nevnes ca. 14:50 ut i intervjuet. Intervjuet vil for de aller fleste fremstå som i overkant teknisk orientert da det er mye snakk om sentralbankreserver, etc. Det er likevel noen ting som omtales i intervjuet som jeg vil gjøre oppmerksom på, og som jeg selv har hatt i tankene en god stund. Først, her er intervjuet:


Først, Wenzel sier ca. 13:50 ut i intervjuet at han tror den amerikanske sentralbanken og det amerikanske finansdepartementet samarbeidet om Operation Twist. Til informasjon: dette var et program som gikk ut på at sentralbankene solgte unna sine statsobligasjoner med kort levetid, og brukte pengene til å kjøpe statsobligasjoner med lengre levetid. Wenzel sier her noe jeg selv omtalte i et innlegg fra august 2011 som het Mens vi venter på bekreftelsen...QE3 er i anmarsj:
QE3 har latt vente på seg. Jeg tok feil hva gjaldt augustmøtet, og det kom antydninger om Operation Twist som senere er implementert. Skal ikke si for mye om dette programmet, men jeg tror Bernanke samarbeider med Geithner om dette. Geithner har i intervju med Jim "buy Bear Stearns" Cramer sagt at han jobber for å forlenge forfallsprofilen på USAs utenlandsgjeld, og hva er vel da mer høvelig enn at FED vrir sin eksponering over fra kortsiktige til langsiktige statsobligasjoner?
Det andre å få med seg er diskusjonen om Social Security Trust Fund, som kommer ca. 6 minutter ut i intervjuet. Dette er USAs svar på den norske folketrygden, der pensjonsutbetalingene hentes fra. Fondet skal tilsynelatende ha verdier tilsvarende NOK Dette fondet er i følge Obamas daværende budsjettdirektør, og nåværende Chief of Staff, Jacob Lew selvfinansierende. Lew sa i februar 2011 følgende i et innlegg i USA Today:
Social Security benefits are entirely self-financing. They are paid for with payroll taxes collected from workers and their employers throughout their careers. These taxes are placed in a trust fund dedicated to paying benefits owed to current and future beneficiaries.
Så, hvorfor ble plutselig utbetalinger til pensjoner et problem da det ble usikkerhet i markedet om hvorvidt gjeldstaket i USA ville bli satt opp eller ikke i fjor? Om fondet virkelig var selvfinansierende så skulle jo pengene være der, og det at staten ikke kunne ta opp mer lån skulle vitterlig ikke ha noen betydning for utbetalingene? Feil. Fondet er, som Wenzel påpeker, ikke selvfinansierende. Dette ble påpekt i en artikkel i Forbes i august i fjor. I motsetning til hva hans budsjettdirektør hadde sagt om at fondet var selvfinansierende, så sa nemlig president Barack Obama følgende:
I cannot guarantee that those checks [he included veterans and the disabled, in addition to Social Security] go out on August 3rd if we haven’t resolved this issue.  Because there may simply not be the money in the coffers to do it.
Realitetene er faktisk som Obama sier. Pengene er ikke der. Wenzel sier han tror underskuddet i fondet vil bli massive innen 3-5 år, og at dette vil gjøre budsjettunderskuddene i USA mye større enn hva staten nå sier de kommer til å bli. Her er hva fondet selv sier på sin hjemmeside:
Social Security is not sustainable over the long term at current benefit and tax rates. Beginning in 2010 and continuing in 2011, the program paid more in benefits and expenses than it collected in taxes and other noninterest income, and the 2012 Trustees Report projects this pattern to continue for the next 75 years. 
Helt til nå har fondet brukt merinntektene sine på statlig forbruk, men nå er det slutt på morroa. De betaler ut mer pensjonsutbetalinger enn de får inn i skatter til fondet. Så nå må de tilføre fondet penger ved å ta opp mer statsgjeld.

Ironien med fondet er at, som man tilsvarende har sett i Spania (og sikkert de fleste andre land), så er fondet tungt investert i amerikanske statsobligasjoner (kilde her). Vi snakker her om en massiv ponzi scheme. Bernard Madoff er for en lillegutt å regne i sammenligning! Du skjønner kanskje med dette litt mer hvorfor Ben Bernanke er så opptatt av å støttekjøpe amerikanske statsobligasjoner? La oss kalle en spade for en spade. Ben Bernanke holder på med Operation PONZI!

Ben overraskes på sin helikopterbursdag

I dag er det nøyaktig 10 år siden Ben Bernanke holdt sin berømte "helikopter-tale" på National Economists Club i Washington D.C. Talen hetDeflation: Making Sure «It» Doesn’t Happen Here. Denne talen bør du lese om du vil vite hva slags latterlige og destruktive pengepolitiske tiltak USAs sentralbanksjef er troende til å gjennomføre før han går av. Mange av tiltakene har han allerede gjennomført, men det er flere igjen på menyen. Jeg har tidligere skrevet et langt innlegg om denne talen som trekker ut "høydepunktene" her.

På denne viktige bursdagen (eller for å være helt presis, i går) var det da så klart en mann som måtte spolere Bens glede. Luke Rudowski snek seg inn på et lukket arrangement og stilte Ben noen lite velkomne spørsmål. Du kan se videoen av hendelsen her:

    

Way to go Luke! Nettet vil snøre seg rundt disse amatørene som styrer verdensøkonomien når flere og flere forstår hva som er i ferd med å skje. 

tirsdag 20. november 2012

Hvis Jim Rogers får rett...

...så kan Afrika være stedet å investere de neste årene. Jim Rogers har sagt følgende:
Agriculture is going to be the big thing in the next 20 years. The best thing you can do is to become a farmer, that is where the money is going to be made. It has been a disaster for the last 20 years, but farmers are going to be driving the Lamborghini in the next 20 years, stock brokers are going to be driving taxis. The smart ones will learn how to drive tractors so they can work for the smart farmers. Anything to do with agriculture -- seeds, tractors, fertilizer, water -- is going to be extremely profitable over the next 20 years.
Et selskap som investerer i tråd med dette synet er AGCO, verdens tredje største produsent av jordbruksmaskiner. Fra farm-equipment.com:
AGCO Corp. (AGCO), the world’s third-largest farm-equipment maker, plans to invest $100 million in Africa over the next three years to capitalize on an agricultural boom and a shift to commercial farming.
“The only frontier left for arable land is in Africa,” he said. “We are in for the long-term in Africa. We’re coming here for 100 years and more.” 
Africa has 60% of the world’s uncultivated land and investment in agriculture has the potential to create millions of jobs on the continent, according to the World Bank. About 10% of cropped land in Africa is prepared by tractor, and only 4% of land is irrigated, London-based Standard Chartered Plc said on its website. The continent has the potential to boost farm output to as much as $880 billion by 2030 from $280 billion in 2010, according to McKinsey & Co.
McKinsey-studien som det vises til i artikkelen over (og som inneholder mye interessant informasjon om det afrikanske kontinentet og dets potensial) viser bl.a. dette:


Jeg gir sjelden inntrykk av å være positiv til verdensøkonomien, men jeg tror Rogers er inne på noe. Og da er kanskje Afrika midt i smørøyet for de med et lengre tidsperspektiv og risikovilje.

mandag 19. november 2012

Fiat money

Fiat money (Investopedia definisjon): 
Currency that a government has declared to be legal tender, despite the fact that it has no intrinsic value and is not backed by reserves. Historically, most currencies were based on physical commodities such as gold or silver, but fiat money is based solely on faith.
Most of the world's paper money is fiat money. Because fiat money is not linked to physical reserves, it risks becoming worthless due to hyperinflation. If people lose faith in a nation's paper currency, the money will no longer hold any value. 


Hva kan fiat penger omsider føre til? Her er noen ord fra Murray Rothbard om dette:
With fiat money established and gold outlawed, the way is clear for full-scale, government-run inflation. Only one very broad check remains: the ultimate threat of hyper-inflation, the crack-up of the currency. Hyper-inflation occurs when the public realizes that the government is bent on inflation, and decides to evade the inflationary tax on its resources by spending money as fast as possible while it still retains some value. Until hyper-inflation sets in, however, government can now manage the currency and the infl ation undisturbed.
Peter Schiff skriver følgende i sin bok Crash Proof:
The difference between real money and fiat money lies at the very root of our monetary crisis and the impending collapse that hangs like the sword of Damocles over our markets and our economy.
All governments that issue fiat currency will inflate, which will tend to reduce the purchasing power of those currencies over time.
Our experiment in fiat currency and the complacency that went with it has run its course. Gold is now gaining value against all the world’s currencies and the world’s savers are waking up to the fact that the central bankers, including not just the Federal Reserve, but also the Bank of England, the Bank of Japan, the European Central Bank (ECB), and others, have been creating inflation and debasing currencies. As that sinks in, more people are going to be rediscovering gold as sound money, as a safe haven, as a store of value, and as a medium of exchange. Once that starts to happen, you’ll begin to see the premium of money being built back into gold.
Fiat penger og inflasjon angår i aller høyeste grad deg. I innlegget Norges Bank ødelegger våre penger viste jeg hvordan verdien for en norsk krone har utviklet seg de siste hundre årene:


Dagens verdensøkonomi vitner om et pengesystem som begynner å nærme seg smertegrensen. Hvor langt strikken kan strekkes vet jeg ikke, men vær sikker på at vi vil nå et bristepunkt slik dagens sentralbanksjefer og politikere holder på. Gi ditt bidrag til å stoppe galskapen: Spre informasjon og lærdom om hva som skjer. 

søndag 18. november 2012

Currency wars og verdensvaluta

Forfatteren av boken Currency Wars, James Rickards, ble nylig intervjuet av svensk radio. Her er intervjuet:


Vi er som de fleste som leser dette allerede har skjønt, midt i en verdensomspennende valutakrig. Alle skakkjørte land kjemper mot hverandre om å være de som klarer å vanne ut verdien av sine valutaer mest. Å eie gull og sølv i en slik del av historien er slik jeg ser det en no-brainer.

Som en tilføying til det som omtales fra 27:30, der det sies at flere og flere ønsker en verdensvaluta: Dette vil være særdeles destruktivt. Jeg skrev om dette i innlegget En verdensomspennende sentralbank og pengeenhet - rykker vi stadig nærmere? Murray Rothbard har i boken What Has Government Done To Our Money skrevet dette om en verdensvaluta:
Unfortunately, the classical gold standard lies forgotten, and the ultimate goal of most American and world leaders is the old Keynesian vision of a one world fiat paper standard, a new currency unit issued by a World Reserve Bank (WRB). Whether the new currency be termed “the bancor” (offered by Keynes), the “unita” (proposed by World War II United States Treasury offi cial Harry Dexter White), or the “phoenix” (suggested by The Economist) is unimportant. The vital point is that such an international paper currencywhile indeed free of balance of payments crises since the WRB could issue as much bancors as it wished and supply them to its country of choice, would provide for an open channel for unlimited world-wide inflation, unchecked by either balance-of-payments crises or by declines in exchange rates. The WRB would then be the all-powerful determinant of the world’s money supply and its national distribution. The WRB could and would subject the world to what it believes will be a wisely-controlled inflation. Unfortunately, there would then be nothing standing in the way of the unimaginably catastrophic economic holocaust of world-wide runaway inflation, nothing, that is, except the dubious capacity of the WRB to fine-tune the world economy.

SAS er et case study på sosialismen


I disse dager er vi vitne til krampetrekninger i SAS sin kamp for å overleve enda litt til. År på år med økonomisk forfall har kulminert i at de økonomiske realitetene har innhentet selskapets ansatte, ledelse, aksjonærer og lånegivere.

I en kommentar på en artikkel om SAS på E24 skrev jeg følgende:
Krampetrekningene i SAS er nok en liten forsmak og illustrasjon på hvordan flere og flere land verden over i årene som kommer også må møte realitetene for sine skakkjørte økonomier. Folk har levd med for gode betingelser for lenge, uten at det er produsert (gode) nok varer og tjenester til å forsvare forbruket.
Sosialisme fungerer helt til man har brukt opp andre folks penger. Det som er flott med private selskaper er at der "nøyer man seg" med aksjonærenes og lånegivernes penger. I SAS' tilfelle består dessverre disse pengene i stor grad av penger ekspropriert fra norske, svenske og danske borgere.
Som tilsvar på dette skrev en annen person følgende:
Jo eldre og mer erfaren jeg blir jo mer sosialist blir også jeg. Verden består av for mange kyniske egoister av noen mennesker til at det kan komme noe godt ut av det kapitalistiske tenkesett.
Som et svar på dette skrev jeg:
Det er i menneskets natur å være egoistisk. Alt du og jeg gjør baserer seg på egoisme. Selv å gi penger til humanitære organisasjoner er en form for egoisme, da det tilfredsstiller ditt personlige ønske om å støtte en (i dine øyne) god sak. 
Sosialisme handler om å ta penger fra en gruppe mennesker, og gi pengene til en annen gruppe mennesker. Alt fasilitert av politikere basert på deres forgodebefinnende. Rent prinsipielt mener jeg det er direkte umoralskt og uetisk å rent faktisk stjele penger fra andre mennesker gjennom skattlegging, slik sosialismen bygger hele sin eksistens på. Jeg mener det er bedre å få påvirket sitt liv med bakgrunn i ens egen kynisme og egoisme, enn en politikers kynisme og egoisme. 
Ren kapitalisme (ikke til å forveksles med dagens system som er et hybrid mellom kapitalisme og en form for kommunisme) er den mest rettferdige og etiske måten å organisere et samfunn på. Kapitalisme gjør det mulig for et menneske å bruke sine evner til å skape verdier for seg selv og andre. Kapitalisme diskriminerer ikke mennesker, slik sosialisme gjør - der folks mulighet til å lykkes avgjøres av politikere og deres stadige intervensjon i økonomien og privatlivet. 
For min del går det altså den motsatte veien av det du opplever: Jo eldre og mer erfaren jeg blir jo mer kapitalist blir jeg. Verden består av for mange kyniske egoister av noen mennesker til at det kan komme noe godt ut av det sosialistiske tenkesett.
Så er det ikke noe alternativ til kapitalisme? Kan vi ikke ha en slags blanding mellom forskjellige "ismer"? Slik jeg ser det må man kjempe for ren kapitalisme. Som nobelprisvinner Friedrich A. Hayek skriver i sin bok The Road To Serfdom:
In the democracies the majority of people still believe that socialism and freedom can be combined. They do not realize that democratic socialism, the great utopia of the last few generations, is not only unachievable, but that to strive for it produces something utterly different – the very destruction of freedom itself. As has been aptly said: ‘What has always made the state a hell on earth has been precisely that man has tried to make it his heaven.’

lørdag 17. november 2012

The Economist om Frankrike: The time-bomb at the heart of Europe


Jeg har skrevet om den svake franske økonomien flere ganger før (her, her, her, her, her og her). Nå har tidsskriftet The Economist laget en 14 siders artikkelserie om de dystre utsiktene for Frankrike. De skriver bl.a.:
As several euro-zone countries have found, sentiment in the markets can shift quickly. The crisis could hit as early as next year. Previous European currency upheavals have often started elsewhere only to finish by engulfing France—and this time, too, France rather than Italy or Spain could be where the euro’s fate is decided. Mr Hollande does not have long to defuse the time-bomb at the heart of Europe.
Regn med at franske politikere vil anklage The Economist for å tale med britisk og anti-franske tunge, men vær også trygg på at franske politikere vil merke problemene i deres egen økonomi mer og mer framover. Som The Economist skriver på sin forside, så snakker vi her om en tikkende bombe.

fredag 16. november 2012

Et unikum av en politiker avslutter sitt politiske yrkesliv

Ron Paul har for siste gang snakket i den amerikanske kongressen. Han avslutter nå sitt politiske yrkesliv. Her er hans siste tale:

 

Ron Pauls sønn, Rand Paul, skriver i dag dette i Washington Post om sin fars politiske liv og hva han har utrettet:
Some argue that Ron Paul was never relevant, that he was simply a gadfly who never accomplished anything legislatively. Others, myself included, argue that maybe, just maybe, the Ron Paul Revolution is the last best hope for saving the GOP from oblivion.
As I walk through airports, ride in taxis and meet people in large cities — people of color, working-class people, people with tattoos, people in overalls, people with piercings and even, at times, people in suits — I am amazed at the diversity of folks who come up and say how much they admire Ron Paul.
At rallies around the country, from the liberal bastion of Berkeley, Calif., where 8,000 students came to an event, to Jerry Falwell’s Liberty University, kids from all over the political spectrum came to listen to Ron Paul.
The naysayers will point out: “He didn’t even win a primary.” This is true, but when polled directly against President Obama, Ron Paul ran neck-and-neck with an interesting demographic. In the heat of the campaign, a Feb. 28 Rasmussen poll showed him leading Mr. Obama, winning the independent vote, taking a significant part of the Democratic vote and losing a significant part of the Republican vote. He truly attracted voters across the political divide from both parties and from independents.
His colleagues in Congress would ask with envy, “How do you raise so much money from the youth? From the Internet?” The truth was much more revealing. College students, welders, carpenters, maids, blacks, whites and Hispanics latched onto Ron Paul’s unique message of fiscal conservatism, personal privacy and liberty and a less bellicose foreign policy, one of taking care of things at home before sending our soldiers and our money abroad. It is and was the message that attracted the youth, the message that combined the fiscal conservatism and limited constitutional government of Republicans and a more restrained foreign policy sometimes exhibited by Democrats.
When the GOP examines itself to try to regain its mojo, I hope Republicans will look at the message of Ron Paul, because as it stands now, the GOP is a dinosaur that can’t compete on the West Coast, in New England or in the Great Lakes region. Before the powers that be call for abandoning our limited-government principles, maybe we should look at how Ron Paul adhered more consistently to the first principles of our founders and, in the process, found a unique and diverse coalition that actually could have competed in a world not controlled by a two-party system.
In 1984, my father wrote a farewell address when he left Congress for the first time. He went back to delivering babies for 12 years. He didn’t think he would ever return to government. At that time, he wrote:
“Thousands of men and women have come and gone here in our country’s history, and except for the few, most go unnoticed and remain nameless in the pages of history, as I am sure I will be. The few who are remembered are those who were able to grab the reins of power and, for the most part, use that power to the detriment of the nation. We must remember that achieving power is never the goal sought by a truly free society. Dissipation of power is the objective of those who love liberty.”
While his conclusion is still true — dissipation of power is and should be the objective of those who love liberty — the idea that my father will remain nameless in the pages of history is far from accurate. You may not see highways or schools named after Ron Paul. Pundits may not refer to the Ron Paul bill (that is, unless by some miracle Sen. Harry Reid lets us vote to audit the Fed). My father’s imprint will not be in Washington but in the minds of the millions of today’s youth who found the message of liberty through a certain congressman from Texas.
For inspiring a new generation to love the ideas of liberty, we all owe a debt of gratitude to my father, the champion of liberty, Ron Paul.
Måtte Ron Paul og andre likesinnede fortsette sitt arbeid med å spre sunn fornuft verden over i årene som kommer.

torsdag 15. november 2012

QEnough?

Som omtalt mang en gang tidligere på bloggen, så er de fullstendig økonomisk destruktive sentralbankene blitt avhengige av kvantitative lettelser ("QE"). Om det ikke virket første gangen så prøver de på nytt. Virker det ikke andre og tredje gangen så prøver de igjen og igjen. Tror de du får nok QE? Nei! De gir seg aldri!

For fire dager siden skrev jeg om hvordan enkelte tolket det siste rentemøtet i den britiske sentralbanken slik at Bank of England ville stoppe sine kvantitative lettelser, og at dette var en fullstendig feilaktig forståelse av realitetene. Meningsmålinger viser nå at et flertall tror det er slutt på kvantitative lettelser i Storbritannia. Jeg skrev likevel i innlegget bl.a. følgende:
Tro altså ikke at QE i Storbritannia er over for denne gang. Hittil har de kjøpt opp GBP 375 milliarder i statsgjeld og GBP 33 milliarder i gjeld fra private selskaper (kilde her). Du kan forvente at de vil øke sine kjøp framover.
Så hva er overskriften i britisk media i dag, etter at det kom en rapport om de økonomiske utsiktene i Storbritannia:

Kilde: Daily Mail

I går kom det også et referat fra den amerikanske sentralbankens siste rentemøte. Etter at Federal Reserve annonserte QE3 (rettere sagt QE) forrige gang skrev jeg at det er langt fra slutt på denne galskapen:
Vi er i en tid med sykt mye sentralbankmanipulasjon nå, og er langt fra ferdig.
Så hva viser referatet fra forrige rentemøte? Jo, sentralbanken vil utvide de kvantitative lettelsene fra neste år av, og kjøpe enda mer(!) råtten gjeld:

Kilde: Bloomberg

De gir seg f**n meg aldri disse idiotene. Nekter å innse at det de driver med er destruktivt. Det eneste de bryr seg om er å holde pengemengden i økonomien stabilt voksende. Resultatet er at USA kanskje er i ferd med å bli som Japan etter deres boble på tidlig 90-tall. Så hvor er Japan i dag, over 20 år etter at deres bobleøkonomi sprakk? De er her:


Den mest sannsynlige kandidaten til å bli den nye statsministeren i Japan krever altså uendelig pengetrykking for å få opp prisene! Financial Times melder at han vil trykke masse penger og iverksette "stimulansepakker":
The leading contender to become Japan’s prime minister after a general election in December has called for “unlimited” monetary policy easing to beat deflation, while signalling higher spending on public works and defence.
Med fare for å gjenta meg selv: galskapen kommer til å fortsette helt til sentralbankene har fullstendig ødelagt realøkonomiene. Cash er trash og gull er bull. Om ikke sentralbanksjefene får en totalt usannsynlig oppvåkning så vil de fortsette med mer og mer latterlige tiltak, og deres pengeenheters verdier vil ødelegges mer og mer. På bekostning av mannen i gata som stadig mister mer av sin kjøpekraft.

Middelklassene i vesten blir mindre og mindre, og dette er en av grunnene til at forskjellene mellom fattig og rik blir større og større. Som jeg har skrevet om før, så har "de rike" evner til å tilpasse seg denne galskapen, mens de fattige sitter i saksa og presses lenger og lenger ut i fattigdom. Hvor mange politikere er det som skjønner dette? Ingen. Istedenfor plasserer de skyld og ansvar, som KrF gjør i dagens Aftenposten, på folk som tjener over gjennomsnittet, og foreslår økte skatter for å sørge for "at forskjellene ikke blir så store at de oppfattes som helt urimelige."

Det er på tide at politikere, sentralbanksjefer, SJEVøkonomer og andre forståsegpåere leser seg opp på litt grunnleggende økonomi. Hvis du er en slik person og leser dette, klikk her for å se lyset.

onsdag 14. november 2012

Secession

Secession er i følge Wikipedia "the act of withdrawing from an organization, union, or especially a political entity." I USA har det hvite hus en tjeneste på internett der man kan fremme en sak og samle inn underskrifter for sin sak. Hvis man får inn over 150 underskrifter på 30 dager så vil saken fremgå på det hvite hus' hjemmeside. Hvis man får inn 25 000 underskrifter så må det hvite hus komme med en uttalelse om saken.

I disse dager har det vært en voldsom økning i kampanjer der det samles inn underskrifter for ulike amerikanske staters løsrivelse fra United States of America. Se på antallet underskrifter disse tre kampanjene har samlet inn:


Texas' underskriftskampanje for å løsrive seg fra USA har samlet inn over 100 000 underskrifter!

Traderen og bloggeren Dan Norcini skrev for en uke siden et meget leseverdig blogginnlegg om hans økende tro på at USA går i retning av oppløsning. Han skrev bl.a.:

This brings me to my last point and to my most controversial one. In observing those election results I have become convinced that this nation, as we once knew it, is a house divided, to the extent that it cannot survive in its present form. There is absolutely nothing "UNITED" about these United States of America.

Among my close friends, I have been speaking to this topic for more than a decade now, having become convinced as far back as the 2000 election, that the nation was headed down the road to dissolution.

Ikke fullt så United lenger? Motsetningene både i USA, Europa og andre land vil nok bare bli større etterhvert som de økonomiske problemene forverrer seg. Og forverre seg, det vil de.