Boom Bust

Boom Bust

torsdag 11. oktober 2012

Et trist syn på mennesker og stat


Etter at FpU-leder Himanshu Gulati denne uken anklagde den norske stat for å bedrive uansvarlig økonomisk poltikk, har nå AUF-leder Eskil Pedersen kastet seg inn i diskusjonen.

Først, dette er hva Gulati sa:
"Hadde alle ungdommer brukt penger i privatøkonomien på samme måte som regjeringen, så hadde hele landet vært i luksusfellen."
Så må jeg vel fra starten av også gjøre på det rene at jeg ikke akkurat er uenig i påstanden, da jeg i går twitret følgende til en av Luksusfellens programledere:


Vel, nå er altså Pedersen fra AUF ute og kritiserer Gulati for hans utspill. Jeg skal ikke si noe om mitt syn på disse to politikernes partier eller om personene som sådan, men kun ta for meg et par uttalelser fra Pedersen som jeg mener vitner om en trist virkelighetsoppfatning. Her er hva Pedersen sier til Nettavisen:
"Det er jo slik at de angriper oss for uansvarlig pengebruk, når det de ønsker å gjøre er å bruke opptil hundre milliarder kroner på skattekutt hvert eneste år. Og vi vet at de aller største lettelsene går til de som har mer enn nok fra før av. De ønsker å ta fra fellesskapet og bruke det til tidenes fest i privat forbruk. Så om noe er luksusfellen, så er det det."
Her er det jeg reagerer på i dette utspillet. Først, å gi skattekutt er ikke å bruke penger. Det er derimot å la våre medmennesker beholde verdiene av det de skaper. Det er å unnlate å frata nordmenn penger de selv har tjent. Pedersen identifiserer seg altså åpenbart  ikke med nordmenn, men derimot med staten. Han ser ikke på skattelette som penger individene i samfunnet beholder, men heller som penger staten ikke får (tar).

Videre sier Pedersen at "vi vet at de aller største lettelsene går til de som har mer enn nok fra før av." Dette synes jeg er en interessant påstand. Først, hvem er vi? Jeg synes det er påfallende ofte at sosialister og likesinnede påkaller seg den allvitende rolle og uttaler seg i vi-form istedenfor jeg-form. Pedersen: vi vet ikke dette. Dette er ditt syn. Videre er det interessant å se noen uttale seg om hva som er nok for andre mennesker enn seg selv. Selv har jeg ikke noe høyt forbruk, men jeg kan da ikke gjøre meg selv til sannhetsvitne om at andre enn meg har mer enn nok fra før. Vi er alle ulike, med våre ulike behov. Det Pedersen nok egentlig mener er å si at skattelettelsene i hans øyne går til de som har mer enn han fra før av. Dessuten, hva er nok? Er 400 000 kr nok? 600 000 kr? 1 000 000 kr? 10 000 000 kr? 100 000 000 kr?

Så avslutter Pedersen med å si "De ønsker å ta fra fellesskapet og bruke det til tidenes fest i privat forbruk." Merk deg at han sier ta fra fellesskapet. Først, å gi skattelette er ikke å ta penger fra noen, det er derimot å la mennesker beholde pengene sine. Og hva er fellesskapet? Hvis Pedersen her mener at fellesskapet og staten er en og samme ting, så er det han sier litt mer logisk. Skattelette fratar på sett og vis staten penger ved å la folk beholde sine egne penger. Det syke her er da at Pedersen faktisk ser på staten som fellesskapet, og som det som kommer først, over og foran landets over 5 millioner individer.

Og hva er galt med privat forbruk? Pedersen mener åpenbart det er bedre med offentlig forbruk, men hvorfor er dette bedre? Hvorfor er det bedre at staten bruker penger på ting noen politikere mener er viktig for andre, enn at folk kan bruke pengene sine selv på det de synes er viktig for seg selv? Igjen, Pedersen tydeliggjør sitt forskrudde syn på staten, unnskyld..."fellesskapet", som det beste i samfunnet, over og foran Ola og Kari Nordmann.

Når politikere identifiserer seg med, og prioriterer som viktigst, staten - istedenfor mennesker og individer - så har politikken og statsapparatet kommet på ville veier slik jeg ser det.

Som Milton Friedman sier i boken Capitalism and Freedom: "To the free man, the country is the collection of individuals who compose it, not something over and above them. He is proud of a common heritage and loyal to common traditions. But he regards government as a means, an instrumentality, neither a grantor of favors and gifts, nor a master or a god to be blindly worshipped and served. He recognizes no national goal except as it is the consensus of the goals that the citizens severally serve. He recognizes no national purpose except as it is the consensus of the purposes for which the citizens normally strive."

Videre sier Friedman at "a society which is socialist cannot also be democratic, in the sense of guaranteeing individual freedom." Som Alexis de Tocqueville sa i 1848: "Democracy extends the sphere of individual freedom, while socialism makes each man a mere agent, a mere number. Democracy and socialism have nothing in common but one word: equality. But notice the difference: while democracy seeks equality in lberty, socialism seeks equality in restraint and servitude."

6 kommentarer:

  1. Skattelette er når man har et budsjettunderskudd, slik som når det det brukes oljepenger. Hvis statens innteketer (skatten) skal ned så må det kuttes i utgiftene. I land som systematisk bruker budsjettunderskudd, måtte tidligere generasjoner kjøpt en andel av denne gjelden og arvet den videre til sine barn og barnebarn og ikke bruke opp sin skattelette. Dette har ikke skjedd, da det har gått for det meste til økt forbruk. Jo mere oljepenger som brukes og jo større underskuddet er, jo mere skattelette blir det, selv om det kanskje ikke oppfattes slik.

    SvarSlett
    Svar
    1. Inflasjon sørger for at budsjettunderskuddet går opp. Så lenge inflasjon er lik eller høyere enn budsjettunderskudd+lånekostnadder vil inflasjonen dekke over budsjettunderskuddet.
      Dette er hele poenget med inflasjon. Så kan man lure på hvorfor man søker å ha en 2,5% inflasjon i Norge. Norge er kanskje en av de få landene i verden som fint kunne klart seg uten.

      Slett
    2. Hva er argumentet for at en inflasjon lik eller høyere enn budsjettunderskudd+lånekostnader vil dekke over budsjettunderskuddet? Hvorfor vil det hjelpe Land X at en konsumprisindeks er 5% når landets underskudd er x mill. og rentekostnaden er 5%? Det er ikke noen automatikk i at skatteinntektene øker like mye som gjeldskostnadene øker bare fordi inflasjonen øker.like mye som lånekostnadene. Du har dog rett i at argumentet for mange av de som forfekter inflasjon, er at inflasjon reduserer realverdien av gjeldsbelastning for låntakere.

      Slett
  2. Veldig bra artikkel. Her treffer du virkelig spikeren på hodet! Jeg har lenge stusset over ordbruken til Ap, og jeg blir i stadig større grad skremt over at også andre plukker opp disse uttrykkene. F.eks. hører man stadig at å "bidra til fellesskapet" benyttes i stedet for det mer korrekte uttrykket å "betale skatt". Det er sikkert riktig at å betale skatt er en måte å bidra til fellesskapet på, men det er bare én av mange måter. En musiker som spiller inn en populær låt bidrar da også til fellesskapet, eller? Investorer som bygger et flott boligprosjekter som gir mange familer et bedre liv, bidrar vel også til fellesskapet - uavhengig av om de betaler skatt eller ikke?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er helt enig med deg. Disse politikerne derimot, ville nok ikke vært enig med deg i disse påstandene, og de ser åpenbart ikke på dette som "fellesskapet". Det vitner om deres triste syn på mennesket og stat. Istedenfor å se på fellesskapet som en gruppe individer med en viss følelsesmessig tilknytning til hverandre som medmennesker, så er fellesskapet for de staten.

      Slett
  3. I saved myself $500,000 this year cause I didn't buy that Ferrari. #PoliticalMath

    SvarSlett