Boom Bust

Boom Bust

søndag 30. september 2012

Marc Faber om det gode liv, hvor i Asia du bør dra for å feste og oppleve kultur, og om bøker du bør lese

Marc Faber er en av de personene jeg har sansen for. Han er langt ifra noen forståsegpåer. I et intervju med Stansberry Radio forteller han om hvordan han mener et godt liv leves: "I believe you have to live your life, and you know, we shouldn't think to much about getting old and what will happen in 20 years. What is important is to enjoy the moments and not to have too many financial worries. And to remove your financial worries, you have to be diversified, because if you are diversified, every day there will be something that goes up, maybe other things go down, but at least you don't worry too much and you are not obsessed about trading every day and making money every day. The key, in my opinion, to a happy life, is freedom, that you are free to choose, that you don't depend on a job where at the end of the month you depend on the salary in order to pay of your credit card debt, and so on, and that you have a family, that leaves you some freedom."

Om hvilke tre steder han ville anbefalt å besøke i Asia sier Faber "I would say, if I include India to Asia, I would go to Jodphur, and I would go in Asia to Siem Riep where you have the Angkor Wat ruins, and I would probably go to Kyoto or Nagama in Japan."


Om hvilke steder han ville besøkt om han var ung og singel og ville nyte nattelivet, sier Faber "For nightlife you must go to Bangkok, and then again to Bangkok, and then Bangkok! I then you can also go to Pattaya. But everywhere in Thailand the nightlife is good. And the nightlife is also good in Jakarta, it's a bit different, but it's also good. And the nightlife is also very good in Singapore and Hong Kong. But, I wouldn't know about nightlife, because I'm sort of an innocent young man."


Om hvilke bøker han ville anbefalt et barnebarn sier han "I think a very readable book, which contains everything you want to know about financial markets and central banking and money and history, is Manias, Panics and Financial Crashes by Kindleberger, Charles Kindleberger. i think this is a book people should read several times, because its short, its very very to the point. its probably one of the best books that has ever been written. Well, I would read, probably, Fernand Braudel, History of Civilization and Capitalism. It's three volumes [1, 2 & 3], it's easy to read, but time consuming, but it's wortwhile. Then you know a lot about history and how the centres of commerce changed and why, and so forth. A very good book, he's a, I mean, one of the great thinkers of this world. And then I would read Lessons of History by Will Durant."


Her er intervjuet med Marc Faber:

Stansberry Radio intervjuer Capital Accounts Lauren Lyster


Noen ganger har jeg i blogginnleggene lagt inn videoer fra TV-programmet Capital Account. Dette programmet går på TV-kanalen Russia Today. Selv synes jeg denne kanalen har mange gode programmer, og Capital Account gir en forfriskende forandring fra CNBC, Bloomberg og økonominyhetene på TV2 Nyhetskanalen. Programlederen på Capital Account heter Lauren Lyster, og hun er ei dame som virker godt opplyst og intelligent. Hvis du har lyst å finne litt mer ut av hvordan denne jenta egentlig tenker, så kan du høre på denne episoden fra Stansberry Radio der de intervjuer Lauren. Hva synes hun om Keynes? Foretrekker hun aksjer eller obligasjoner? Svarene kommer i intervjuet. Du får også høre en ganske morsom historie om Vladimir Putin.


Du finner for øvrig mange andre potensielt interessante intervjuer hvis du søker på Stansberry Radio på Youtube. Eksempler på intervjuobjekter er Marc Faber, Jim Rogers, Robert Schiller, Steve Keen og G. Edward Griffin, for å nevne noen.

lørdag 29. september 2012

Nouriel Roubini er en veldig farlig forståsegpåer, og Rothbard avslører hans forkastelige påstander!

Nouriel Roubini blir kreditert med å ha forutsett finanskrisen. Han har siden da fått hele verden som tilhørere for sine meninger, og statsledere og maktpersoner står på pinne for å få høre Roubini snakke. Han er blitt en messias for mange. Dette er direkte farlig! Roubini er en mann med noen helt perverse meninger. Her er et intervju fra juni utført av France24 hvor han snakker om hvordan eurokrisen bør løses:


Et sentralt sitat fra Roubinis intervju er dette:
"In the great depression we had launched an economic policy there was fiscal tightening that didn't move away from the gold standard and fixed exchange rates, didn't fix the banks, and then in 1931 with the collapse of the Austrian bank the Creditanstalt the beginning of bank runs throughout Europe that occured and lead to the great crash crash of 29 to become a great depression. Today we have the same problem. I think that while fiscal austerity and structural reform are necessary, we need the ECB to cut interest rates and print money. 
We need the euro to weaken. (...) We need now to stop and reverse this process of fragmentation, disintegration and balkanisation of the banking system, where money is now beeng [robbed?] off, and now it is a severe problem. We need eventually a fiscal union and debt mutualization with euro bonds."
Du skal være klar over en ting. Det Roubini her sier han er for, er å fortsette å tillate ren skjær svindel og forfalskning! Det er nemlig dette dagens banksystem og finansmarkedsregulering handler om. Bankene lager penger (tall på din bankkonto) ut av løse luften, og staten har laget lover som tillater dette. Når du tar opp et lån i banken, så kommer ikke pengene fra noen andre som har spart og satt de på konto i banken på forhånd. De kommer fra løse luften. Det er altså ingen direkte sammenheng mellom sparing og utlån. Det er denne typen praksis som opp gjennom historien har ført til såkalte bank runs, som Roubini nevnte i intervjuet.


I gamle dager var det innehaverne av gullhvelvene som gjorde dette ved å, istedenfor å låne ut gullet fra hvelvene sine, gi lånetakeren en kvittering hvor det stod at han eller hun nå eide en gitt mengde gull. Kvitteringene fungerte altså som erstatning for gullet, og ble akseptert som penger i samfunnet. Når folk til slutt fant ut at hvelvinnehaverne hadde skrevet mye mer kvitteringer enn hva de faktisk hadde av gull i hvelvet, så ble det bank runs, hvor folk strømmet til for å kreve gullet de trodde de hadde eierskap til og kvittering for. Hvelvinnehaveren ble lynsjet som straff for svindelen. Dette til forskjell fra i dag, hvor banksjefen får en stor sluttpakke og ny jobb i en annen bank.

Murray Rothbard, en mann du nok fra før av har skjønt jeg har sansen for, beskrev deler av denne prosessen meget godt i sin bok What Has Government Done To Our Money (se side 36-47): 
In such a situation, convenience inevitably leads to transfer of the warehouse receipt instead of the physical gold itself. Suppose, for example, that Smith and Jones both store their gold in the same warehouse. Jones sells Smith an automobile for 100 gold ounces. They could go through the expensive process of Smith’s redeeming his receipt, and moving their gold to Jones’s offi ce, with Jones turning right around and redepositing the gold again. But they will undoubtedly choose a far more convenient course: Smith simply gives Jones a warehouse receipt for 100 ounces of gold. 
In this way, warehouse receipts for money come more and more to function as money substitutes. Fewer and fewer transactions move the actual gold; in more and more cases paper titles to the gold are used instead.
Since money can remain in the warehouse for a long period of time, the bank is tempted to use some of the money for its own account—tempted also because people do not ordinarily care whether the gold coins they receive back from the warehouse are the identical gold coins they deposited. The bank is tempted, then to use other people’s money to earn a profit for itself.  
Der beskrivelsen over slutter, er der svindelen begynner. Kvitteringer for ekte penger skrives ut uten at pengene er i banken. Banken sitter altså inne med en mindre enn 100% dekning med ekte penger for alle de pengekvitteringene de har laget. De har kun en fraksjon med ekte penger (også omtalt som reserver). Herav navnet fractional reserve banking. Rothbard forklarer hvordan et slikt banksystems forårsaker såkalte bank runs:
There are now some receipts with no gold behind them; in short, the bank is effectively insolvent, since it cannot possibly meet its own obligations if called upon to do so. It cannot possibly hand over its customers’ property, should they all so desire. 
Rothbard forklarer at dette er inflasjon:
Issue of pseudo-receipts, like counterfeiting of coin, is an example of inflation, which will be studied further below. Inflation may be defined as any increase in the economy’s supply of money not consisting of an increase in the stock of the money metal. Fractional reserve banks, therefore, are inherently inflationary institutions. (...) Bank issues (...) artificially increase the money supply since pseudo-receipts are injected into the market.
Når Roubini sier at løsningen på dagens problemer i finansmarkedet og i eurosonen er å sentralisere banksystemet enda mer, lage en bankunion, euro bonds, osv., så er dette totalt motsatt av det som faktisk vil være riktig å gjøre. Rothbard beskriver tre viktige ting for å unngå problemer og svindel:
As the market develops, there will be three limits on the advance of this substitution process.  
One is the extent that people us these money warehouses—called banks—instead of cash. Clearly, if Jones, for some reason, didn’t like to use a bank, Smith would have to transport the actual gold. 
The second limit is the extent of the clientele of each bank. In other words, the more transactions taking place  between clients of different banks, the more gold will have to be transported. The more exchanges are made by clients of the same bank, the less need to transport the gold. If Jones and Smith were clients of different warehouses, Smith’s bank (or Smith himself) would have to transport the gold to Jones’s bank. 
Third, the clientele must have confidence in the trustworthiness of their banks. If they suddenly find out, for example, that the bank officials have had criminal records, the bank will likely lose its business in short order. In this respect, all warehouses—and all businesses resting on good will—are alike.
Ved å ha mange ulike banker, vil det være vanskeligere for bankene å jukse ved å lage for mye falske penger, fordi de hele tiden må forholde seg til sine konkurrerende banker som skal ha oppgjør for transaksjoner mellom bankenes kunder. Det skal sies at i dagens system så sitter sentralbanken bak bankene og fasiliterer svindelen slik at den kan holde på lenge uten å oppdages. Sentralbankene må altså avskaffes for å få bukt med problemet.

Videre forklarer Rothbard at bank runs faktisk er det som skal til for å holde systemet nogenlunde ærlig og redelig. Det er nettopp dette som avslører svindlerne. Han skriver:
The bank creates new money out of thin air, and does not, like everyone else, have to acquire money by producing and selling its services. In short, the bank is already and at all times bankrupt; but its bankruptcy is only revealed when customers get suspicious and precipitate “bank runs.” No other business experiences a phenomenon like a “run.” No other business can be plunged into bankruptcy overnight simply because its customers decide to repossess their own property. No other business creates fictitious new money, which will evaporate when truly gauged.
Roubinis syn om å konsolidere bankvesenet er etter mitt syn totalt galskap. Det er et utspill fra en ekte forståsegpåer, men dessverre en forståsegpåer som har veldig mye tillit og kredibilitet hos politikere og maktpersoner. Hans forslag vil føre til enda mer svindel og forkastelig bankdrift. Det vil føre til en enda større distanse mellom virkeligheten og finansmarkedet. Et finansmarked og økonomi som ligner enda mer på en casinovirksomhet enn det vi ser  idag. Sentralbankene ble etablert bl.a. nettopp for å konsolidere bankvesenet, hindre bank runs og sikre at de til enhver tid kunne levere falske penger (kontanter) til sine kunder. Roubinis syn bygger på denne tankegangen, og bør forkastes fort som svint, sammen med sentralbankene og bankenes lovbestemte tillatelse til å lage penger ut av løse luften. Om de skal få lov å lage falske penger, så bør man iallefall akseptere at det blir bank runs som avslører svindelen. Hvis svindelen pågår for lenge uten å avsløres, så bygger det opp om enda større problemer.

IKEA og Ericsson slutter å betale med amerikanske dollar


Vel, de slutter ikke helt, men de slutter iallefall å betale med amerikanske dollar til sine kinesiske leverandører (kilde her). Fra nå av er det kinesiske renminbi som gjelder. Dette er interessant, for det viser hvordan frie industrielle markedsaktører ser behov for å bevege seg bort fra den tradisjonelle verdens- og handelsvalutaen amerikanske dollar, og inn i valutaer for de nye handelsnasjonene.

20% av IKEAS innkjøp skjer fra Kina, så det er snakk om betydelige beløp som fra nå av skal gjøres opp i renminbi. For Ericssons del skjer nå opp mot 10% av innkjøpene i renminbi.

Hva er noen av implikasjonene av slike ting som vi ser her? Vel, f.eks. så vil de kinesiske leverandørene ikke lenger motta amerikanske dollar, og de vil da ikke lenger ha et behov for å veksle disse inn i renminbi i sin lokale bank. Dermed vil heller ikke deres lokale bank låne dollar videre til f.eks. vestlige banker eller gå til den kinesiske sentralbanken og veksle inn dollarene i renminbi. Dermed vil heller ikke den kinesiske sentralbanken ha behov for å plassere de amerikanske dollarene i amerikanske statsobligasjoner.

fredag 28. september 2012

Dagong er tilbake med flere sannhetens ord!


Det er nå nær halvannet år siden jeg først omtalte det kinesiske kredittvurderingsbyrået Dagong Global Credit Rating Company Ltd, i et innlegg kalt keiserens nye klær. Om du ikke har lest det innlegget, vil jeg anbefale å lese det Dagong skrev og som jeg refererte der. Om du ikke gidder bruke tid på det, så kan det kort oppsummeres slik jeg gjorde den gang:
"USA har pga. strukturelle økonomiske problemer og stadig økende grad av gjeldsfinansiering havnet i ganske store problemer som de vanskelig kommer seg unna, og som videre fortsatt vil føre til depresiering av amerikanske dollar, økning i gullprisen og svekket tillit til USAs betalingsevne og deres valuta."
I januar i år skrev jeg et nytt innlegg om Dagong og omtalte kort byråets utsikter for 2012. Om USA og QE skrev de da følgende:
"Under the unfavorable external environment of the European debt crisis and the descending trend in emerging economies, in order to sustain the domestic confidence, the U.S. Fed will probably carry out the third round of quantitative easing monetary policy in 2012."
Etter at FED iverksatte QE∞ kom Dagong med en uttalelse om de nye tiltakene. Fra wantchinatimes.com:
"The third round of quantitative easing implemented by the United States signals the country's deepening credit crisis and dropping solvency. (...) It will plunge the country's economy into a long-term recession, create reliance on loose monetary policy and expansionary fiscal policy, and lead to a rising debt burden and increased credit risks. (...) The policy will also weaken the private sector's willingness to save and will drive up international commodity prices. (...) The open-ended QE3 signals a drop in the country's solvency and has caused the continuous decline in its national credit"
Så nok en gang forteller Dagong sannheten. De sier det som det er. Med tid og stunder vil andre mer "anerkjente" kredittvurderingsbyråer komme etter og innse realitetene slik Dagong har gjort for lenge siden, men ikke hold pusten, for disse forståsegpåerne og ANALytikerne er ikke kjent for å være spesielt smarte og raske av seg.

Meget kloke og viktige ord fra David Stockman

Dette er i mine øyne en må-se-video med David Stockman. Om du ikke kjenner til Stockman, så kan jeg kort fortelle at han var en nøkkelperson for Ronald Reagan under hans presidentskap, som en av de hovedansvarlige for statsbudsjettet. Pga. noen uttalelser han gav i media, hvor han i praksis gav et spark i siden til sin egen president og hans politikk, valgte Stockman å si opp sin stilling for Reagan. I sine memoarer i ettertid kritiserte han sitt eget parti (republikanerne) for deres manglende evne til å kutte statlige utgifter like mye som de kuttet skattene. I praksis kan nok denne kritikken brukes mot de fleste "høyreside"-regjeringer verden rundt i dag, og du kan være trygg på at vi om noen år kan si akkurat det samme om en ev. kommende borgerlig norsk regjering.

Her er videoen som må sees. En mann som snakker sunn fornuft, og sier det som det er. Den er rykende fersk, og tar dermed opp meget dagsaktuelle tema! David, take it away!

 

onsdag 26. september 2012

A confidence man

For litt over en uke siden uttalte den meget anerkjente finansprofessoren Aswath Damodaran seg om Federal Reserves nye potensialet evigvarende kvantitative tiltak, QE, og sa bl.a. følgende om hvordan tilliten til FED var svekket:
"The powers of a central bank stem less from its capacity to print money (any central bank can do that) and more from its perceived independence and credibilityand I think the Fed has hurt itself on both counts."
I dag kan man lese flere uttalelser i media som tyder på at Damodaran ikke er alene i sitt syn. Fra Finansavisen:


Fra Financial Times:


Ben Bernanke begynner sakte men sikkert å miste sine fans. Det er ikke en dag for tidlig! Ben Bernanke kommer til å gå inn i historien som en av nyere tids kanskje mest økonomisk destruktive menn i USA og verden.

Bernanke er, som så mange andre forståsegpåere, politikere og SJEVøkonomer avhengig av tillit (engelsk: confidence). Han er en confidence man. Hva er opphavet til ordet confidence man mon tro? Fra Wikipedia:


Tidenes enkleste "spådom" er i ferd med å virkeliggjøres

Dette må være en av tidenes enkleste ting å forutse. Selv en SJEVøkonom kunne klart dette. Her er en overskrift fra E24.no i dag som viser hva jeg tenker på:


Jeg har omtalt den uunngåelige økonomiske nedturen i Frankrike flere ganger tidligere (her, her, her og her). Den sosialistiske regjeringen i Frankrike har full kontroll over landet, og kjører det rett i grøfta med sin politikk! Det er relativt lite fokus på dette i media og i finansmarkedet, men bare vent!

Politikere som har det for seg at økning av minstelønninger, forbud mot oppsigelser, senking av pensjonsalderen, mer pengetrykking, mer reguleringer og økning i inntektskatten vil hjelpe økonomien, har fullstendig mistet alt grep om fornuft og logikk! Dette er tilfellet for Frankrikes del.

Så sent som i slutten av juni skrev jeg at Frankrikes vekstprognoser, som da nettopp var nedjustert, garantert ville måtte nedjusteres enda mer. Det tok ikke lang tid får dette slo til:

Kilde: menafn.com

Kilde: presstv.ir

Når flertallet av franskmenn velger slike folk til å lede landet, så fortjener de ikke noe bedre! Dette er prisen å betale for idioti. Lykke til Frankrike og Hollande. Dere er dømt til å feile!

Litt nytt om obligasjoner med fortrinnsrett


Finansdepartementet, gjennom Finansttullesynet Finanstilsynet, sendte i dag ut på høring et forslag til endring i regelverket om obligasjoner med fortrinnsrett ("OMF", eller "covered bonds" på engelsk). Bakgrunnen er at Finansnæringens Fellesorganisasjon ("FNO") har i bunn og grunn stilt detaljspørsmål relatert til følgende:

  1. Hvordan utlån til fritidseiendom (typisk hytter) skal vurderes når de pakkes inn i obligasjonene; og
  2. Hvordan man skal beregne verdien på en bolig.
Vedrørende pkt. 1, så er det slik at når du kjøper en bolig til kr 1 000 000, og låner kr 750 000, så kan banken overføre hele dette lånet inn i et boligkredittforetak og inn i en OMF, som selges videre til investorer i inn- og utland. Dette er en måte for bankene å skaffe seg rimelig finansiering, da slike obligasjoner anses å ha meget lav risiko for obligasjonsinnehaveren. Låner du mer enn kr 750 000, så vil overstigende beløp ikke kunne inngå i obligasjonen. Regelverket setter en grense som sier at kun lån innenfor 75% av boligens verdi kan inngå i en OMF. For lån til f.eks. næringseiendom så er grensen satt ved 60%. Spørsmålet fra FNO var da om lån til fritidseiendom skal ha 75% eller 60% som grense. 

Kort fortalt, så fremkommer det av høringsutkastet at Finanstilsynet mener grensen skal gå ved 60%. Det fremkommer også at mange banker allerede har brukt 75% som grense for slike lån. I praksis betyr dette at disse bankene har lagt "ugyldig" eiendom inn i obligasjonene. Om rett skulle vært rett, så skulle da dette betydd at disse bankene måtte gått inn og rettet opp i dette. Hvordan tror du bankenes støttekontakt Finanstilsynet løser dette? Slik: 


Bankene slipper altså gå tilbake og rette opp i sine feil. Grensen gjelder kun....fraaaaaaaa....nuh! Svært så høvelig, ikke sant Rune Bjerke og kompani?

Vedrørende pkt. 2, så konkluderte Finanstilsynet med at verdien på en bolig kan fastsettes basert på hva boligen faktisk er omsatt til. I det eksisterende regelverket (forskrift her) står det at verdien skal "ikke være høyere enn markedsverdi fastsatt ut fra en forsiktig vurdering". Slik jeg leser det betyr dette i praksis at banken ikke trenger gjøre en forsiktig vurdering lengre. Nå kan prisen baseres på hva en überboligkåt Ola Dunk har vært villig til å punge ut for boligen. Dette er bra for bankene, for da kan de pakke enda mer boliglån inn i obligasjonene.

En annen ting jeg merket meg, og som jeg syntes var interessant, var noe annet som ble nevnt vedrørende verdifastsettelse av boliger hva gjelder OMF. Dette er noe jeg har lurt på en stund, så det var fint å finne denne informasjonen. Det virker som om verdianslagene på boligmassen som ligger som sikkerhet i obligasjonene, og som ligger til grunn for 75%-grensen, kan gjøres gjennom datamodeller på generelt grunnlag for hele boligporteføljen, istedenfor konkrete vurderinger av hver enkelt eiendom. Her er ordlyden fra høringen:


Jeg er ingen ekspert på dette, men har inntrykk av at slike modeller baserer seg på en database som inneholder informasjon om store deler av boligmarkedet rundt omkring, og hvor det mates inn informasjon jevnt og trutt. Markedsverdier på nylig omsatte boliger "smitter over" på de som ligger i databasen fra før av. Slik sett er det slik jeg forstår det slik at stadig stigende boligpriser fører til at hele boligporteføljen justeres opp i verdi. Videre forstår jeg det da slik at dette medfører at stadig mer kan pakkes inn i obligasjonene, fordi alt av lån som tidligere lå over 75%-grensen, med økende boligpriser vil falle under 75% av verdien på boligene, og således kan inngå i obligasjonene.

Dette er ganske "nerdete" stoff, men jeg synes det er et ganske interessant tema da OMF er blitt en sentral del av finans- og eiendomsmarkedet i Norge. Hvis du vil lese mer om temaet kan du gå inn på FNOs nettside. Du kan også lese en artikkel utarbeidet av Jeff Snider i Alhamra Investment Partners som beskriver hvordan banker i Europa i økende grad beholder mer av sine OMF'er for å bruke disse som pant i den europeiske sentralbanken, pga. manglende tilgang på tilstrekkelig annen god pant.

tirsdag 25. september 2012

Nye tegn fra en ledende indikator på BNP-vekst i Kina

I midten av august skrev jeg om en ledende indikator på BNP-vekst i Kina, og nevnte Caterpillar. I går kveld kom dette selskapet med informasjon om at framtiden kanskje ikke ser så lys ut som man tidligere har trodd. Fra Bloomberg:


Styreformann og CEO sier følgende:
"We’ve seen a slowing in economic growth that was more than we expected."
Og i disse dager meldes det om en økende grad av oppsigelser i Kina:
Chinese companies have started their first round of massive layoffs. These companies range from the global ones to Chinese brand names and from state-owned enterprises to local small businesses. Although the layoffs are taking place quietly in many places, they are widespread and their impact has been devastating.
There is a long list of large companies that are laying people off. However, the list of small companies that have the same problem is much longer. Although layoffs are not news in the U.S. and in European countries, this is the first time that massive layoffs have occurred in China. 
Jeg leste i Finansavisen nylig at til og med Olav Chen har merket seg svakere tall fra Kina. Jeg tror han kommer til å falle av den kinesisk produserte kontorstolen sin når det går opp for han hvor svake tallene vil bli framover.

Douglas Carswell: My man!


Douglas Carswell er et navn du kan notere på blokka over fornuftige politikere! Han har skjønt noe svært få politikere har skjønt. Carswell er parlamentsmedlem for de konservative i England, og han skrev dette innlegget på bloggen sin i dag:

The economic consequences of economists

This financial crisis has now rumbled on for almost as long as the Second World War. Are we any closer to resolving it? 
Not according to Christine Lagarde, head honcho at the IMF. In a starting admission, she today said "I am often asked, five years into the crisis, whether the financial sector is safer today than it was then. My answer? 'Despite real progress, not yet.'" 
You heard that right. After billions on bailouts, and years of print-money-and-pray economics, the banks are no safer. 
Meanwhile, across the Atlantic former head of the Fed, Paul Volcker, has suggested that after endless talk of reform to deal with the "too big to fail" fallacy, taxpayers are still liable should the banks go belly up. 
We are starting to see some of the disastrous economic consequences of economists. Ever since the credit crunch came along we have handed them a blank cheque to put things right. Have they?
Central bankers and economists have produced a response to the credit crunch that could well turn out to be worse than useless. They have spent billions making it worse in the long term. 
What I find so odd is that Monetarists, who otherwise seem to recognise the importance of free markets, are apparently unable to appreciate the need to have the free market allocate credit, too.  All too often they end up, in effect, calling for the state to hose the economy with cheap credit.  State rationing like any other. 
Until the Keynesian-Monetarist orthodoxy is overturned by the Austrian school of economics, I fear that everything the experts do will ultimately make things worse.  Of course once we are all Austrian, there won't be any experts to muck up the money in the first place.
Hell yeah! Austrian economics baby! Så når BBC skriver om Friedrich A. Hayek, og avslutningsvis i artikkelen sier "So you can understand why many would be turning to Austrians like Hayek for a different kind of answer. But whether any government or mainstream politician is really prepared to step back, and let the system "heal itself" - whatever the short-term consequences - is another matter", så kan du være trygg på at det finnes noen politikere som har iq'en i behold og som vil gjøre nettopp dette. Douglas Carswell: My man!

søndag 23. september 2012

Noen China bulls som begynner å svette litt nå?


Her følger et par sitater fra en rådgiver for Kinas sentralbank, som kanskje får frem svetteperlene i panna hos Mr. Chinabull Olav Chen og hans meningsfeller. Fra Bloomberg:
"Expansion will be 7.3 percent to 7.4 percent in the fourth quarter and 7 percent to 7.5 percent in the first half next year."
"There is no hard evidence now to say that there will be a rebound soon."
Fra en økonom ved Chinese Academy of Social Sciences kommer følgende sitater, via Bloomberg:
"Growth may slow for a ninth straight period to below 7 percent in the first quarter."
"The slowdown will definitely extend into the first quarter of next year."
Bilder som dette, som viser en negativ utvikling i frakt over den kinesiske jernbanen, er nok heller ikke betryggende for de mest bullishe forståsegpåerne:

 Bilde: Fra ZeroHedge

Man kan vel trygt si at det var på tide at det begynte å komme overskrifter som den vi kan se på E24.no i dag:


Nå skal det sies at elektrisitetsproduksjon, som i E24-artikkelen sies å være en mer relevant indikator for den økonomiske utviklingen i Kina enn f.eks. BNP, nok heller ikke i særlig grad er til å stole på

Man kan ikke si en god ting for ofte: Watch out you China bulls!

Har du gull....eller tung sten?


I forrige uke kunne man via ZeroHedge lese at det var avdekket forfalskning av små gullbarrer i New York. I dag kan man lese en ny sak om dette, men denne gang hele 10 barrer. Barrenes innhold er erstattet med tungsten (også kalt wolfram). Tungsten, som har sitt navn fra Sverige og betydningen tung sten, har en markedspris på ca. USD 1,5 per unse. Logikken i å erstatte gullinnholdet i en barre med tungsten kan selv en forståsegpåer regne seg frem til.


I Norge må man betale moms når kan kjøper barrer fra utlandet. For mynter med påtrykt nominelt beløp påløper det derimot ikke moms. Nå har man enda en grunn til å unngå barrer. Man skal ikke se bort i fra at noe mer av etterspørselen etter gull vil vris om til mynter istedenfor små barrer framover, da folk kan bli mer usikre på kvaliteten på små barrer og heller vil foretrekke mindre mynter som (kanskje) er vanskeligere å forfalske. Sitter man på en stabel med Maples eller Krugerrander kan man trygt forsvare et påslag i prisen på myntene sine dersom usikkerheten vedvarer.

Når prisen på sølv begynner å stige skal man kanskje ikke se bort i fra at også sølv vil forsøkes forfalsket. Molybdenum skal visstnok være et stoff som egner seg for å forfalske sølvbarrer.

Kanskje bør institusjoner, store private investorer og sentralbanker snart begynne å vurdere en revisjon av beholdningene sine også. Audit Fort Knox anyone? Ron Paul er en person som har forsøkt å få til en revisjon av USAs gullbeholdning tidligere:


Eller hva med en revisjon av beholdningene av gull (og sølv) hos COMEX? Spørs hvor interessert tradere vil være i å ta levering av tungsten på sine gull- og sølvkontrakter...

lørdag 22. september 2012

Et ekstra statsborgerskap: En lite omtalt men god investering?

Over de siste årene har jeg blitt mer og mer kritisk med tingenes tilstand, både i Norge og vesten generelt. De siste månedene har jeg begynt å leke med en tanke som før var helt fjern for meg: Å anskaffe meg et ekstra statsborgerskap.

Jeg prøver å se noen år framover. Hva er trenden i dag, og hva vil den over tid kunne føre til. Det er veldig lett å se en trend i retning mer byråkrati, mer kontroll, mer regelverk og mindre personlig og økonomisk frihet. Om ting ikke reverseres vil man på et tidspunkt i framtiden kunne sitte igjen med mye regler og lite frihet. Jeg sier ikke at man vil slite stort som norsk statsborger, men jeg ser på det som sannsynlig at man på et tidspunkt i framtiden vil kunne ha et ønske om å flytte til en annen del av verden der man kan slippe unna problemer.

Et eksempel på hvordan et ekstra statsborgerskap har kunnet være til hjelp var under 2. verdenskrig da mange flyktet fra Europa fra nazistenes terrorregime. Et ekstra pass da var rett og slett livsviktig.

Her er et intervju med Jeff Burwick fra The Dollar Vigilante, hvor han snakker om dette temaet og mange andre ting:


Her er Ken Johnson fra The Dollar Vigilante som snakker (kun) om dette temaet:


Jeg la for øvrig merke til Burwicks historie om hvordan han etter dot.com-boblen bestemte seg for å finne ut hvorfor økonomien hadde endt opp som den gjorde, og over tid kom over den østerrikske skole. Historien minner meg litt om meg selv, og om historier jeg har hørt fra andre som interesserer seg for den østerrikske skole. Som en liten kuriositet: Burwicks bakgrunn var fra IT, og jeg har inntrykk av at mange som interesserer seg for den østerrikske skole har bakgrunn fra IT.

Et par nettsider som fokuserer mye på dette med et ekstra statsborgerskap, i tillegg til nevnte The Dollar Vigilante, er DR Escapes og The Soveregin Man. Disse kan være verdt å titte innom om man er nysgjerrig på temaet.

Et ekstra statsborgerskap er sjelden noe man hører forståsegpåere eller andre foreslå som investeringsobjekt, men man skal ikke se bort i fra at på et eller annet tidspunkt i livet sitt så kan dette være det mest verdifulle man har.

fredag 21. september 2012

Hva blir den neste boblen?


Jeg tror den neste boblen kommer i gull og sølv. Investorer vil over tid flokke rundt disse metallene som ikke deriverer sin verdi fra en annen persons løfte om å betale tilbake et lån. Og til syvende og sist vil de med fysisk gull og sølv sitte med trumfkortet. Investorer går sakte men sikkert over til aktiva som ikke er produktive, men som anses som sikre og som beholder sin realverdi. Gull og sølv blir siste holdeplass på the safe haven express.

Her er Doug Casey om dette, og hvordan man må utnytte statens idioti (se fra 09:10):

 

En oppegående politiker forlater Stortinget, og regjeringen får ungdommen i arbeid

For ikke lenge siden meddelte Ketil Solvik-Olsen at han ville gi seg på Stortinget. Dette synes jeg er synd. For meg virker han som en oppegående person som tilfører dette supperådet i Oslo ganske mye. La meg først gjøre det klart at jeg ikke har noe politisk parti jeg er tilhenger av av, og dette har dermed ingenting med det partipolitiske å gjøre. Ei heller er jeg enig i alt Solvik-Olsen sier og mener. Jeg synes rett og slett bare at denne mannen er over gjennomsnittet intelligent, og ser på det som et tap for Stortinget at han gir seg.


I dag var det en artikkel på klassekampen.no om Solvik-Olsen, hvor han bl.a. satte fokus på at dagens stortingspolitikere i større og større grad har tilbrakt hele sitt yrkesliv i politikken, uten å ha noe som helst erfaring fra det private næringsliv:
"Vi går mot et stadig mer ensartet Storting der representantene har tilbrakt hele sitt yrkesliv i politikken. De har sterke meninger om næringsliv, men de aner ikke noe som helst om hva som faktisk foregår i norske bedrifter."
Solvik-Olsen har for lengst skjønt viktigheten av å gjøre en jobb for næringslivet, men det er åpenbart veldig mange andre politikere som ikke har gjort det samme, og som heller er der for å gjøre en jobb for seg selv og sine byråkratvenner. En annen ting jeg vil gi denne mannen ros for er hans innspill til diskusjoner om Statens Pensjonsfond Utland. Jeg har selv vært på en høring for oljefondet der Solvik-Olsen deltok, og jeg kan love deg at hans innspill og spørsmål var uendelig mer vettuge enn de fleste andres.

I Klassekampens artikkel sier Olsen videre følgende om de meningsløse debattene som preger Stortinget:
"Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har kastet bort på fullstendig meningsløse debatter i Stortinget."
Har du prøvd å se noen debatter på Stortinget? Det har jeg, og jeg kan love deg at det kan oppleves som en lidelse å sitte å høre på disse forståsegpåerne diskutere ting de ikke eier peiling på. Jeg kan verifisere at økonomikunnskapen på Stortinget, den er det dårlig stilt med.

Solvik-Olsen retter videre fokus mot en annen ting jeg har merket meg de siste årene. Det kommer stadig inn yngre folk på Stortinget. Jeg er ingen prinsipiell motstander av dette, men jeg mener at for å kunne ta avgjørelser som berører alle samfunnets borgere og bedrifter, så må du vite hva du snakker om og vedtar lover om. Hvis du virkelig tror at mer og mer skatter og regelverk kun er en bra ting, da har du åpenbart ikke prøvd å jobbe i det private, og ei heller ervervet sunn økonomisk fornuft (hvis du er stortingspolitiker og leser dette, så vil jeg veilede deg inn på denne nettsiden for å lære sunn økonomisk fornuft). Solvik-Olsen sier:
"Jeg leser ofte intervjuer med AUF-ere som har fått posisjoner i et departement og som sier at de gleder seg til å lære nye ting. Men et departement er ikke livets skole. Når du er statssekretær skal du øse av din egen kunnskap, ikke lære av hva byråkratene forteller deg."
Det var ganske morsomt at han kom med dette utsagnet i dagens Klassekampen, for i dag kan vi nemlig lese noen overskriftene om unge politikere i media, som man vel må kunne si gir hans uttalelser et snev av verifikasjon. Fra tv2.no:


Hva har tidenes yngste statsråd Hadia Tajik med seg av erfaring som hun skal tilføre sitt departement? Joda, her skal du høre:
"Jeg har kanskje med meg en annen erfaringsbakgrunn enn en del av de andre som sitter i regjeringen i dag, både fordi jeg er fra Bjøringsbygd og fordi foreldrene mine er fra et annet land. Jeg er født i Norge."
Strålende. Her skal det øses ut kunnskap som skal gjøre det norske kulturlivet mye bedre. Takk for det. Det kan legges til at Tajik har vært i Arbeiderpartiet siden hun var 16 år, og har sin eneste erfaring fra det private næringsliv som journalistvikar mens hun studerte journalistikk og menneskerettigheter (se CV her). Den nye statsråden har jeg for øvrig omtalt i et tidligere blogginnlegg, og vi har her å gjøre med en person som mener at mer stat er lik mer frihet. Joda, veldig logisk - not.

Videre kan vi på db.no i dag lese at Hadia Tajik blir som gammel å regne(!) når man ser hvem som er politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet. Her jobber nemlig Ingrid Aune som er 26 år. 


Denne jenta har hatt verv i Arbeiderpartiet siden hun var 18 år, og har sannsynligvis vært medlem siden før dette. I følge hennes profil på Stortingets hjemmeside har hun aldri jobbet i det private næringsliv. Aldri. Jobbet. I. Det. Private. Næringsliv. Du skal likevel ikke bekymre deg for at hun ikke kan sitt "fag", for her skal du høre:
"Jeg skjønner at jeg ser ung ut, men jeg har bevist både som politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet og i Utenriksdepartementet at jeg kan denne jobben."
Og følger du deg ikke trygg av dette, så kan du likevel ta det helt rolig, for unge Aune har nemlig et ess i ermet. Hun er nemlig ei jente!
"Dessverre tror jeg at jenter møter det spørsmålet litt oftere, men så er vi også flinke til å bevise at vi kan."
Jentekortet er alltid bra å trekke frem når man går tom for gode argumenter.

Jeg skal for øvrig gi Aune ros for noe. Hun har, i motsetning til SJEVøkonomer, forstått at problemene i eurosonen var alvorligere enn mange likte å tro. Fra hennes blogg:


Nei. Jeg får avslutte med å si at jeg synes det er synd at en nokså oppegående person forlater Stortinget. Om Solvik-Olsen skulle sveipe innom dette blogginnlegget en dag, så kan jeg til sist gi han et tips om hva han kan bruke noe av sin nyvunnede fritid på: Lese mer av dette.

torsdag 20. september 2012

Hvorfor stiger boligprisene så mye?

I mai stilte jeg spørsmål om hva som driver boligprisen opp, og skrev bl.a. følgende:
Det man må se på slik jeg ser det er etterspørselen målt i betalingsevne, altså tilgangen på penger og evnen/viljen til å bruke disse pengene på eiendom. Hvor kommer pengene fra, og hvorfor byr folk stadig mer for eiendom?
Videre skrev jeg i det samme innlegget:
Det er tilgangen på kreditt som presser prisene oppover. Spør deg selv, ville du kunne kjøpt eiendom om du ikke fikk lån? Finnes det noe annet aktiva i dette land man kan kjøpe med så høy belåning som eiendom? Svarene er åpenbart nei. Og likevel tror veldig mange at prisene kan fortsette opp i all evighet, bare fordi det blir flere mennesker i landet vårt. 
I juli skrev jeg noen løse tanker om boligmarkedet, hvor jeg stilte spørsmålet: Hva skjer hvis tilgangen på kreditt blir borte?

Mitt syn er som du skjønner at tilgangen på lett kreditt fra bankene driver boligprisene oppover. Ja, jeg er kjent med at det ligger fundamentale forhold bakenfor prisene i markedet, men nei, slik jeg ser det forklarer dette ikke i nærheten av prisoppgangen. 

I følge SSBs boligprisindeks (for det den er verdt) har boligprisene i snitt steget med ca. 50% i Norge siden 2005. Norges Eiendomsmeglerforbuds statistikk sier prisene har steget med ca. 59% i samme tidsrom. I følge SSBs tall for M2 har pengemengden steget med 81% i samme periode. Tilfeldighet? Nope.

På lørdag er det END the FED-dagen

På lørdag, 22. september, er det END the FED-dagen i USA. I Norge har vi ikke noe slikt, men selv skal jeg gjøre mitt for å markere dagen. Måten jeg gjør det på, hvilket egentlig ikke er annerledes enn jeg gjør mange andre dager, er å forsøke å få folk til å forstå hvor idiotisk sentralbanken egentlig er.


I USA organiserer de eventen via Facebook og en egen nettside. Jeg synes det er kjempeflott at dette gjøres. Her i Norge er motstand mot Norges Bank og sentralbankene fortsatt et ukjent fenomen, og man sees på som meget sær, og nesten tilbakestående, om man hinter frempå om at sentralbanken bør legges ned. Motforestillinger lar seg heldigvis lett argumentere i mot med sunn fornuft.

Du kan f.eks. lese dette foredraget som bloggeren Robert Wenzel holdt for Federal Reserve Bank og New York i april i år. Du kan også lese tidligere innlegg jeg har skrevet om sentralbankene. Det skal ikke stå på gode argumenter. Hver person man kan få til å stille spørsmål ved dagens sentralbanksystem anser jeg som en seier. Bare i dag har jeg hatt to seire, da jeg snakket med en butikksjef og en mann som har en finansrelatert jobb i staten. Alle monner drar. Det vil garantert være en lang kamp, men jeg gir meg ikke!

Jeg takker mannen i videoene under for å ha vært med på å opplyse meg. Jeg snakket med en megler fra New York i forrige uke, som mente denne mannen var "crazy". Jeg tiet, og lot som om jeg ikke var uenig, men tenkte inni meg at en dag så ville også denne unge megleren forstå hvem som EGENTLIG er crazy. Det er nemlig de fleste andre politikere, og sist men ikke minst, sentralbankene!




Om du ønsker ytterligere innsikt fra denne veldig smarte mannen så kan du kjøpe boken hans End The Fed for under USD 10 her.

Donald Trump erkjenner at Rothbard har rett om inflasjon


Via economicpolicyjournal.com (som jeg for øvrig anbefaler som jevnlig lesestoff) kom jeg over følgende utsagn fra Donald Trump, hvor han til CNBC erkjenner at inflasjonen har beriket han (på bekostning av samfunnet for øvrig):
"Inflation is a great friend at a certain level of real estate. I’ve loved inflation, but I don’t like it for the country. But as an individual, inflation has made me very rich."
Dette bekrefter Murray Rothbards syn i hans bok What Has Government Done To Our Money:
"As the new money spreads, it bids prices up—as we have seen, new money can only dilute the eff ectiveness of each dollar. But this dilution takes time and is therefore uneven; in the meantime, some people gain and other people lose. In short, the counterfeiters and their local retailers have found their incomes increased before any rise in the prices of the things they buy. But, on the other hand, people in remote areas of the economy, who have not yet received the new money, find their buying prices rising before their incomes. Retailers at the other end of the country, for example, will suffer losses. The first receivers of the new money gain most, and at the expense of the latest receivers. Inflation, then, confers no general social benefit; instead, it redistributes the wealth in favor of the firstcomers and at the expense of the laggards in the race. And inflation is, in effect, a race—to see who can get the new money earliest."
Jeg skrev om hvem som er skadelidende av inflasjon og prisstigninger som følger av inflasjonen i mitt forrige innlegg. Om du er som den jevne borger, så hører du med all sannsynlighet til gruppen som taper på sentralbankenes jag etter stadig inflasjon og prisstigninger.

Gi ditt lille bidrag til kampen mot inflasjonen og sentralbankene. Spre Rothbards budskap og sunn fornuft!

Bilde: Murray Rothbard

onsdag 19. september 2012

Advarsel: Mahangai dreper!


I India skjedde det noe veldig trist på mandag denne uken! 21 år gamle Bharat Tomar tok sitt eget liv, og ble funnet hengende fra taket i malingsfabrikken han jobbet i. Her er grunnen, sitert fra hans selvmordsbrev:
"No person is responsible for my death. The only reason is mahangai."
Du spør deg nå, hvem er denne mahangai? Hvem har gjort Bharats liv så vanskelig at han tok sitt eget liv?! Vel, her er definisjonen på mahangai:


Takk Ben Bernanke, Mervyn King, Zhou Xiaochuan, Mario Draghi, Øystein Olsen, Masaaki Shirakawa, og alle deres kompanjonger! Takk for at dere bidrar til å skape så mye nye penger at prisene stiger og ødelegger vanlige folks livsgrunnlag! Dere bør skamme dere!

Du kan banne på at prisstigningene oppleves mer for vanlige folk enn det statens konsumprisindeks forteller oss. I indeksen vektes f.eks. matvarer med kun 11,3%. Se rundt deg, og se på magemålet hos folk. Er 11,3% representativt for hva de konsumerer? En indeks forteller deg bare hva staten vil fortelle deg. Du er ikke et gjennomsnitt definert av staten. Du er deg selv, unik, og din tapte kjøpekraft måles ikke med SSBs konsumprisindeks.

Bloggeren Ektepenger har gått i gang med et lite prosjekt som skal måle hva prisene virkelig stiger med. Jeg synes det er et flott tiltak!

Bilde: Fra Ekte Penger

Du kan gi ditt bidrag ved å gå inn på dette blogginnlegget.

Om du har lest min blogg før, så vet du hva jeg synes om inflasjon og prisstigninger. Jeg har bl.a. skrevet om inflasjonens meget destruktive og ødeleggende effekt på samfunnet og varer og tjenester tidligere.

En særdeles smart mann var økonomen Murray Rothbard, og han peker i sin geniale bok What Has Government Done To Our Money på hvem som lider mest av inflasjon:
"The latecomers—the ones stuck with the loss—are often called the “fixed income groups.” Ministers, teachers, people on salaries, lag notoriously behind other groups in acquiring the new money. Particular sufferers will be those depending on fixed money contracts—contracts made in the days before the inflationary rise in prices. Life insurance beneficiaries and annuitants, retired persons living off pensions, landlords with long term leases, bondholders and other creditors, those holding cash, all will bear the brunt of the infl ation. They will be the ones who are “taxed.”" 
Så hvis du, som de fleste, er på fastlønn og får en årlig justering basert på konsumprisindeksen, eller kanskje til og med ikke det, så har du meget god grunn til å være lynende forbannet på sentralbankene! Da bør du følge med neste gang mannen bak denne bloggen arrangerer demonstrasjon mot Norges Bank. Det er på tide at folk våkner!
Prisstigninger er gårsdagens inflasjon - pengetrykking er dagens inflasjon - budsjettunderskudd er morgendagens inflasjon.

Norge gjør sitt beste for å gjeninnføre Smoot-Hawley!

Ved to tidligere anledninger (her og her) har jeg skrevet om Smoot-Hawley Tariff Act som ble innført i USA i 1930 for å bedre vilkårene. Nå ser det ut til at Norge ser på den ekstremt destruktive Smoot-Hawley som et eksempel til etterfølgelse. Fra Aftenposten:



Man skal altså verne om bøndene med å sette opp tollen på enkelte matvarer. Akkurat som amerikanerne tenkte da de begynte å arbeide med å innføre Smoot-Hawley. Fra Wikipedia:
As the global economy entered the first stages of the Great Depression in late 1929, the USA's main goal emerged to protect American jobs and farmers from foreign competitionReed Smoot championed another tariff increase within the USA in 1929, which became the Smoot–Hawley Tariff Bill.
Nå ser vi at Norges handelspartnere er forbanna på idiotien fra den norske regjeringen. Fra E24:


Dette er akkurat slik USAs handelspartnere reagerte da de begynte å introdusere Smoot-Hawley. Fra Wikipedia:
Threats of retaliation began long before the bill was enacted into law in June 1930. As it passed the House of Representatives in May 1929, boycotts broke out and foreign governments moved to increase rates against American products, even though rates could be increased or decreased by the Senate or by the conference committee. By September 1929, Hoover's administration had received protest notes from 23 trading partners, but threats of retaliatory actions were ignored.
In May 1930, the greatest trading partner, Canada, retaliated by imposing new tariffs on 16 products that accounted altogether for around 30% of U.S. exports to Canada.[13] Canada later also forged closer economic links with the British Empire via the British Empire Economic Conference of 1932. France and Britain protested and developed new trade partners. Germany developed a system of autarky.
Hva var konsekvensene av Smoot-Hawley? Som jeg skrev i mine to foregående innlegg om dette:
Etter først å tilsynelatende se ut til å gi gode resultater, utviklet det hele seg til en verdensomfattende handelskrig. 4 år senere var verdenshandelen redusert med 66%! Underveis steg arbeidsledigheten til over 25% i USA!
Tollbarrierer er åpenbart ingen smart ting! Så la oss sende en stor "takk" til den norske regjeringen for å gjøre sitt beste for å gjenta totalt idiotiske feil som så til de grader opp gjennom historien har vist seg å være fullstendig destruktive for økonomien og for folks velferd!

tirsdag 18. september 2012

En old-school analytikers syn på FED og QE3


Aswath Damodaran er en professor i finans ved Stern School of Business i New York. Han er meget anerkjent innen faget fundamental analyse (verdsettelse av aksjer), og har skrevet flere bøker om verdsettelse. Dette er ingen typisk forståsegpåer som en hvilken som helst SJEVøkonom. Dette er en old-school analytiker i Buffet-sjangeren.

I sitt siste blogginnlegg skriver Damodaran om FEDs siste krumspring med QE3. Om definisjonen på galskap (min utheving i alle sitatene under):
"I was a skeptic on the efficacy of QE2 and Operation Twist and I remain unpersuaded on QE3. If the definition of insanity is that you keep trying to do the same thing over and over, expecting a different outcome, then we seem to be fast approaching that point with the Fed."
Videre, om inflasjon:
"history tells us that inflation is like a deadly virus, harmless as long as we can keep it trapped, but hard to control, once it escapes. Put differently, if the Fed has miscalculated and high inflation does return, the cure will be both long drawn out and extremely painful."
Om hvem som taper og vinner på FEDs galskap:
"Among individuals, spenders are rewarded and savers are punished, a perverse consequence in a nation that already saves too little for the future. Among businesses, you reward those businesses that have to raise fresh capital, and especially those who are more dependent upon debt, and punish more mature and/or equity-focused businesses. Among sectors, you help out those that are more dependent upon debt-funded consumption (housing, durable goods) and do less for service businesses. Thus, keeping interest rates "abnormally" low may create bubbles in some sectors and encourage people to act in ways that are not good for the economy's long term health."
Og til slutt om FEDs kredibilitet i markedet (ganske sykt at de har noe som helst kredibilitet spør du meg!):
"The powers of a central bank stem less from its capacity to print money (any central bank can do that) and more from its perceived independence and credibility, and I think the Fed has hurt itself on both counts."
Det er godt å se at en mann som bruker "fundamentale briller" og ikke hører til heiagjengen på Wall Street ser litt av galskapen FED driver med, og stiller kritiske spørsmål ved dette. Hadde bare flere forståsegpåere hatt et gram av hans intelligens så kunne vi iallefall spart oss for noen av de idiotiske uttalelsene vi ser i media hver eneste dag der FED forherliges som en gud.

Damodaran har for øvrig en flott hjemmeside med masse hjelpemidler for den som måtte være interessert i verdsettelse av aksjer.