Boom Bust

Boom Bust

torsdag 2. august 2012

Inflasjonens effekt på samfunnet og økonomien



 "It is the nature of inflation to give birth to a thousand illusions." - Henry Hazlitt

Etter mitt forrige innlegg kom det inn en del kommentarer som stilte spørsmål ved mitt fokus på "nominelle størrelser som kroneverdien." For veldig mange vil mitt fokus fremstå som rart, og faktisk feilaktig. Jeg kan forstå at mange sitter med dette inntrykket, men årsaken til mitt syn på inflasjon er mangfoldig og høyst begrunnet. La meg utdype litt mer om mitt syn.

Først: hva er inflasjon i.h.t. den østerrikske skole? Ludwig von Mises sier følgende:
"Inflation, as this term was always used everywhere and especially in this country, means increasing the quantity of money and bank notes in circulation and the quantity of bank deposits subject to check."
Inflasjon er altså en betegnelse på en økende mengde penger, og ikke på stigende priser. Stigende priser er derimot en konsekvens av inflasjon. Dagens økonomer har misforstått dette, og tror stigende priser er inflasjon. Denne misforståelsen har således også bredt seg ut blant befolkningen, hvilket kanskje ikke så rart, når vi tar i betraktning at staten gjennom sentralbanken har definert inflasjon til å være følgende:
"Inflasjon er vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjon er det samme som et fall i verdien av penger, det vil si at man får mindre varer enn før for en bestemt pengesum. Inflasjonen måles vanligvis ved veksten i konsumprisene, slik den måles i Statistisk sentralbyrås konsumprisindeks."
Norges sentralbank, Norges Bank, har som et lovfestet mål å øke "inflasjonen" med 2,5% hvert år:
"I henhold til forskrift for pengepolitikken, er målet for pengepolitikken en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2½ prosent."
Så da har vi først startet med å definere hva inflasjon er - og ikke er. La oss så gå videre.

En mer eller mindre fast mengde penger uten innblanding fra sentralbanken skulle tilsi at den naturlige prisutviklingen for varer og tjenester vil være nedadgående, da produktivitetsøkninger vil bidra til at varer og tjenester produseres billigere og i større antall. Dette øker også folks levestandard. Det oppmuntrer til sparing da penger beholder, og til og med øker, sin kjøpekraft over tid. Økt sparing vil øke tilgangen på kapital for bedrifter som ønsker å ta opp lån for å investere. Høy sparing skulle normalt gitt lave renter, da tilbudet av kapital var høyt. Slik sett skulle man også sett en direkte relasjon mellom hva som ble spart og som ble investert. Med dagens pengetrykking og sentralbankpolitikk er dette dog ikke tilfellet. Bak de rekordlave rentene ligger det svært lite reell sparing. Det økte tilbudet av kapital stammer i all hovedsak fra bankenes og sentralbankenes produksjon av penger. Det er viktig å tenke på at sparing rett og slett er et utsatt konsum. Man underkonsumerer nå og sparer penger for å kunne bruke pengene i framtiden, f.eks. som et buffer for usikre tider. Økt sparing skulle da gitt lavere renter som skulle gjort at bedrifter fikk bedre tilgang på kapital for å gjøre investeringer, som igjen var ment å tilfredsstille det utsatte konsumet som sparingen tilsa. I dag ser vi rekordlave renter, og bedrifter og enkeltpersoner som låner enormt mye penger, men uten at det ligger et underliggende utsatt konsum til grunn.

Inflasjon fører til stigende priser. De stigende prisene forekommer ikke med identisk hastighet for alle varer og tjenester. Enkelte ting stiger raskere i pris enn andre. Dette får også sine konsekvenser på folks levestandard, og samfunnets grupper berøres i ulik grad. Murray Rothbard sier følgende om dette i sin bok What Has Government Done To Our Money:
"As the new money spreads, it bids prices up—as we have seen, new money can only dilute the eff ectiveness of each dollar. But this dilution takes time and is therefore uneven; in the meantime, some people gain and other people lose. In short, the counterfeiters and their local retailers have found their incomes increased before any rise in the prices of the things they buy. But, on the other hand, people in remote areas of the economy, who have not yet received the new money, find their buying prices rising before their incomes. Retailers at the other end of the country, for example, will suffer losses. The first receivers of the new money gain most, and at the expense of the latest receivers. Inflation, then, confers no general social benefit; instead, it redistributes the wealth in favor of the firstcomers and at the expense of the laggards in the race. And inflation is, in effect, a race—to see who can get the new money earliest."
Hvem taper på denne ujevne takten i prisutviklingen på varer og tjenester? Rothbard forklarer videre:
"The latecomers—the ones stuck with the loss—are often called the “fixed income groups.” Ministers, teachers, people on salaries, lag notoriously behind other groups in acquiring the new money. Particular sufferers will be those depending on fixed money contracts—contracts made in the days before the inflationary rise in prices. Life insurance beneficiaries and annuitants, retired persons living off pensions, landlords with long term leases, bondholders and other creditors, those holding cash, all will bear the brunt of the infl ation. They will be the ones who are “taxed.”"
Hvem drar typisk da nytte av inflasjon? Dette vil typisk være industrier og personer med tilknytning til kilden for de nye pengene. Se på et eksempel som USA. Her har den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, kjøpt enormt mange statsobligasjoner de siste årene. I praksis betyr dette at sentralbanken har finansiert statens pengebruk. Dette vil få den effekt at staten mottar pengene først, og at pengene deretter finner sin vei fra politikernes budsjetter videre inn i samfunnet. Typisk vil f.eks. være at leverandører av varer og tjenester til staten mottar de nye pengene først. Det man også i vil se er at disse leverandørene etablerer seg i nærmiljøet til politikerne, der de kan fortsette å påvirke politikerne og influere deres videre pengebruk. Således kan man også se at prisene kan stige mer enn gjennomsnittet i områdene disse menneskene oppholder seg. La meg her gi et ganske simpelt eksempel, bensinpriser i Washington:


Dette kommer av helt andre ting enn inflasjon sier du kanskje. Raffinerikapasitet, manglende konkurranse mellom bensinstasjoner, osv. Men la meg ta et nytt eksempel. Washington var blant de stedene i USA der prisen på boliger steg mest fra april til mai i år (kilde her). Det er mer enn tilfeldigheter som forårsaker prisene på varer og tjenester i Washington til å stige mer enn andre steder.

Man vil altså se er at næringer som er avhengig av salg til staten vokser seg store og fete når vi har inflasjon. Krigsindustrien i USA og verden for øvrig er et eksempel. Kriger har for øvrig gjennom hele historien hatt for praksis å bli finansiert med trykking av nye penger, og inflasjon har således vært den beste støttespilleren for krigføring. Sist men ikke minst, så kan du spørre deg hvilken næring som har blitt rikere og rikere med årenes løp. Svaret er: finansnæringen. Disse sitter nærmest honningkrukken, og slik sentralbankene har proppet verdensøkonomien full av penger i stadig økende grad de siste årene, dess mer beriket har denne næringen blitt på resten av samfunnets bekostning. Bankene nyter enkel tilgang på nye penger fra sentralbankene, og tillates å øke sine utlån til kunder i stor stil.

Som beskrevet over fører altså inflasjon til at enkelte industrier vokser mer enn andre. Henry Hazlitt sier følgende i sin bok Economics in One Lesson:
"Even a relatively mild inflation distorts the structure of production. It leads to the overexpansion of some industries at the expense of others. This involves a misapplication and waste of capital. When the inflation collapses, or is brought to a halt, the misdirected capital investment—whether in the form of machines, factories or office buildings—cannot yield an adequate return and loses the greater part of its value."
Jeg har ofte undret meg over hvor lite folk forstår at de faktisk påvirkes av inflasjonen. Gitt at staten beskatter din (nominelle) formue og stigninger i (den nominelle) verdien av dine formuesgjenstander, så vil inflasjon føre til at du beskattes selv uten at realverdien på din formue har økt. Si at du kjøper en aksje til 100 kr. Denne stiger så til 110 kr i løpet av ett år. Si si at også prisen på alle andre varer og tjenester i samfunnet stiger med 10%. Du har da hatt 10% nominell verdistigning på din aksje, men 0% reell prisstigning sett i forhold til andre varer og tjenester. Staten vil likevel beskatte deg for din 10% nominelle verdistigning. Resultatet er at din formues verdi reelt sett reduseres fra foregående år. Det er rett og slett tyveri fra staten. Ran på høylys dag! Rothbard sier:
"Stockholders and real estate holders will acquire capital gains during an inflation that are not really “gains” at all. But they may spend part of these gains without realizing that they are thereby consuming their original capital."
Inflasjon vil også medføre en forringelse av kvaliteten på varer og tjenester. (Dette har jeg omtalt her tidligere, så jeg sier ikke mer om dette.)

Noen vil si 2,5% inflasjon (og da mener de prisstigninger) er et fornuftig nivå, og at dette ikke på noen måte er skadelig. Dette er feil. Som allerede nevnt: Prisstigningene er som sagt ikke identiske for alle varer og tjenester. Noen varer og tjenester vil stige mye mer i pris enn andre. Her kommer vi inn på noe som er ekstremt viktig: Inflasjon påvirker og ødelegger for riktig kalkulasjon av etterspørsel, inntekter, kostnader og profitt, og er således særs destruktivt for industrier og privatpersoner. En prisstruktur basert på reell etterspørsel er kritisk for økonomien og samfunnet. Inflasjon er med på å ødelegge prisstrukturen. Dette fører til ekspansjon av industrier som egentlig ikke er levedyktige og bærekraftige, på bekostning av andre industrier. Hazlitt sier følgende som illustrerer prisstrukturens viktighet:
"How is the problem of alternative applications of labor and capital, to meet thousands of different needs and wants of different urgencies, solved in such a society? It is solved precisely through the price system. It is solved through the constantly changing interrelationships of costs of production, prices and profits."
"Prices are fixed through the relationship of supply and demand and in turn affect supply and demand. When people want more of an article, they offer more for it. The price goes up. This increases the profits of those who make the article. Because it is now more profitable to make that article than others, the people already in the business expand their production of it, and more people are attracted to the business. This increased supply then reduces the price and reduces the profit margin, until the profit margin on that article once more falls to the general level of profits (relative risks considered) in other industries."
"It is precisely in this way that the relative supply of thousands of different commodities is regulated under the system of competitive private enterprise. When people want more of a commodity, their competitive bidding raises its price. This increases the profits of the producers who make that product. This stimulates them to increase their production. It leads others to stop making some of the products they previously made, and turn to making the product that offers them the better return. But this increases the supply of that commodity at the same time that it reduces the supply of some other commodities. The price of that product therefore falls in relation to the price of other products, and the stimulus to the relative increase in its production disappears."
Også her har Rothbard et bidrag til forståelsen. Han poengterer også hvordan inflasjon ødelegger bedrifters og individers evne til å gjøre riktige beregninger av etterspørsel, kostnader og inntekter:
"Inflation has other disastrous effects. It distorts that keystone of our economy: business calculation. Since prices do not all change uniformly and at the same speed, it becomes very difficult for business to separate the lasting from the transitional, and gauge truly the demands of consumers or the cost of their operations. For example, accounting practice enters the “cost” of an asset at the amount the business has paid for it. But if inflation intervenes, the cost of replacing the asset when it wears out will be far greater than that recorded on the books. As a result, business accounting will seriously overstate their profits during inflation - and may even consume capital while presumably increasing their investments."
George Reisman sa under en forelesning hos Ludwig von Mises Institute følgende:
"Inflation destroys (...) the real value of stocks and family businesses. It undermines all business investment, by virtue of the fact that it both artificially boosts business profits, and at the same time the replacement prices of the assets which are used up in earning those profits, with the result that the far greater part of the additional profits is required for the replacement of assets at higher prices. However the additional profits are treated by the government as ordinary income and are thus largely taxed away, which makes funds available for the replacement of the assets insufficient."
Noen vil argumentere for at "litt inflasjon" er bra, at det fungerer "som olje i maskineriet", og at det bidrar til økt sysselsetting. Dette er også feil. En feilaktig fordreining av prisstrukturen i samfunnet er ingen "olje i maskineriet", men heller det stikk motsatte. Ei heller vil mer kreditt gi mer og bærekraftig sysselsetting. Bærekraftig sysselsetting fordrer jobber som er tuftet på en reell etterspørsel, og man må produsere før man kan etterspørre og konsumere. Det er heller ikke slik at folk plutselig kan etterspørre og kjøpe 50% mer varer enn før uten at det eneste utfallet blir at prisene stiger, så fremt ikke noen fra før av faktisk har produsert disse varene som skal kjøpes. Fokuset må altså ligge på produksjon og ikke på etterspørsel.

En annen ting man skal være klar over, er at "inflasjonspusherne" sjelden nøyer seg med 2,5%. Straks økonomien svikter (som følge av deres elendige økonomiske teorier!) så kommer de med krav om enda mer prisstigninger for å få økonomien i orden igjen. "Vi trenger mer inflasjon" sier de. "Ikke så mye, bare litt mer!" Dette var da også det Paul Krugman skrev i sin blogg nylig:
"Indeed, a bit more inflation would be a good thing, not a bad thing. []would a rise in inflation to 3 percent or even 4 percent be a terrible thing? On the contrary, it would almost surely help the economy."
Kravene om mer pengetrykking og inflasjon, og dermed mer prisstigninger, vil aldri ta slutt med "bare 2,5%". 2,5% er ikke noe man bør søke å oppnå, og det vil stadig kreves mer etterhvert som økonomien kommer i mer ulage. Ludwig von Mises har sagt følgende:
"The worst conceivable threat imposed by inflation is the destruction of money, however remote this possibility seems at the present moment."
Det man ofte ser når prisene begynner å stige over sentralbankenes egne målsetninger er at sentralbankene kaller de store prisstigningene "midlertidige". Dette gjør de så lenge de kan. De sterke prisstigningene i Storbritannia de siste årene er et godt eksempel på dette (les f.eks. her).

Hvor kom forresten dette målet om 2,5% fra? Hvorfor har Norges Bank som mål å øke det gjennomsnittlige prisnivået i landet vårt med akkurat 2,5%? Da sentralbanksjef Øystein Olsen i april snakket hos Polyteknisk Forening i Oslo (omtalt her tidligere) forklarte han dette:
"Hvorfor har vi et inflasjonsmål på 2,5%? Dette er et mandat fastsatt av kongen. Da jeg jobbet i Finansdepartementet var jeg rådgivende for målet. Norges historie pekte mot at det normale var 2,5%. Vi så også at USA lå ca. der. ECB har et mål om 2%. Erfaringene siden da gjør meg ydmyk, og vi kunne helt sikkert hatt et mål på 2%..."
Målet på 2,5% prisstigninger er altså ikke noe naturvitenskaplig og logisk tall. Det er derimot beregnet av byråkrater til å være det nivået på prisstigninger som best passer deres syn på økonomiens utvikling. Det er ingen god økonomisk tankegang som tilsier at det er bra med inflasjon og stigende priser. Byråkratene, herunder den mannen som idag er satt til å forvalte dette målet i Norge, har rett og slett bare bestemt at det skal være slik. Det er det samme som om byråkrater og politikere "vitenskapelig fastslo" at høye skatter og avgifter er bra for økonomien, og så satt seg og sine venner i godt betalte jobber i staten finansiert av disse skattene og avgiftene. Hey, vent litt nå...jeg påstår vel ikke at politikere og sentralbanker utøver en politikk basert på egeninteresser?! Noe så uhørt...

Vi kommer nok dessverre til å fortsette å se økonomer, politikere og media fortsette å strebe etter mer pengetrykking og bloddoping av økonomien vår. Vi er blitt som narkomane som stadig må ha nye skudd for å holde oss gående. Denne stadige inflasjonen står derimot for fall. Før eller siden vil tidevannet trekke seg ut, og det blir åpenbart for alle hvor mange rundt oss som bader nakne.
"Inflation is the opium of the people." - Henry Hazlitt

4 kommentarer:

  1. Boom like that. M.K

    SvarSlett
  2. Her skriver Dine Penger om en indirekte konsekvens av inflasjonen:
    http://www.dinepenger.no/bruke/studenter-har-ikke-vaert-fattigere-paa-37-aar/20259174

    Studiestøtten, i motsetning til pensjoner, er knyttet opp mot konsumprisindeksen. Da KPI systematisk underrapporteres får studenter stadig lavere kjøpekraft.

    SvarSlett
  3. Bra presentasjon av den østeriske handelssyklussen: http://www.youtube.com/watch?v=dk-DZhkmWAI&feature=player_embedded fra mises universitete

    SvarSlett
  4. Her har du oppsummert et meget viktig tema på en lett forståelig måte.

    En ting som er verd å påpeke er at så lenge man har mektige arbeidstaker unioner som (ofte med god hjelp av regjering/storting), presser lønninger oppover og ihvertfall gjør det vanskelig å redusere dem ("sticky wages") så kan inflasjon faktisk hjelpe med å redusere de økonomiske virkningene av de økte lønningene. Hayek påpekte at presset på lønninger gjennom unioner faktisk er et enda større problem enn inflasjon som må løses. Når det er sagt, så tror jeg det også var Hayek (eller Mises) som sa at uten et pengesystem som gjør det mulig å skape inflasjon så ville ikke unionene være i stand til å presse lønningene oppover slik som de gjør.

    Min egen konklusjon er at så lenge bank systemet kan skape penger ut av ingenting så vil de gjøre det og politikere vil utnytte det (selv om de fleste ikke vet hvordan det faktisk skjer). Jeg tror derfor at eneste måten å løse inflasjonsproblemet på er å endre pengesystemet slik at dette ikke lenger la seg gjøre. Samtidig må man fjerne sentralbankers rolle som "lenders of last resort".

    SvarSlett