Boom Bust

Boom Bust

onsdag 29. august 2012

Hvor stor andel av oljeinntektene bruker den norske stat hvert år?

"Specifically I am trying to figure out the actual proportion of oilrevenues the government spent per year, going back as far as they have the data. I know they have long-run targets etc., but I'm wondering in practice how they actually perform."
Dette er spørsmålet jeg fikk fra Robert P. Murphy ved Ludwig von Mises Institute i USA. Murphy underviser ved Mises Academy, og har skrevet en mengde artikler på www.mises.org. Han skriver også på bloggen Free Advice. Personlig har jeg hatt stort glede av å lese ting han har skrevet, og se videoklipp fra hans foredrag.

Nå ønsker han altså å se nærmere på den norske stats bruk av oljepenger. Aldeles ingen dum idé spør du meg! Er det noen som kan hjelpe han med å finne god informasjon? Det ønskes data for så langt tilbake i tid som mulig. Undertegnede er dessverre nokså travel med andre ting de kommende dagene og kan således ikke prioritere dette, så alle gode bidrag fra andre tas i mot med stor takk fra Murphy.

Et startsted for å finne relevant informasjon kan muligens være på de to sidene som angis under:


Hvis du finner frem til god og relevant informasjon, så kan Murphy kontaktes på denne e-postadressen. Husk at henvendelser må foretas på engelsk.

tirsdag 28. august 2012

Dagens hyllest til en bra mann

I dag fikk jeg meg en saftig og positiv overraskelse da jeg leste Dagens Næringsliv! I den delen som heter På Nattbordet så blir en person, som har figurert i DN i nær fortid, intervjuet om hvilken bok han/hun leser og har på nattbordet. Her er dagens intervju:


For en mann! Gustav Jebsen - kongemann! Det er første gang noensinne jeg har lest i denne spalten at intervjuobjektet leser økonomilitteratur, og atpåtil om den østerrikske skole! Von Hayek og Hazlitt altså, jeg er imponert!

Ønsker du også å lese slikt, så gjør som Jebsen: gå inn på hjemmesiden til Ludwig von Mises Institute.

Her er fra en artikkel om Jebsen i Dagens Næringsliv tidligere i uken. Absolutt en mann med tæl og intellekt!

mandag 27. august 2012

Råd fra en ekte apejeger


Llewelly H. Rockwell, Jr. er et godt eksempel på en person som jakter på den hundrede apen. Han er en ekte apejeger!

Denne mannen, som i en alder av 12 år fikk en kopi av Henry Hazlitts bok Economics In One Lesson og lot seg inspirere, er grunnleggeren av Ludwig von Mises Institute i Auburn, Alabama (USA). Han har også vært en sterk støttespiller for en av de politikerne jeg respekterer mest av alle.

I dag publiserte han en flott tekst på sin blogg, og han har noen tips om hvordan man går fram for å jakte på den hundrede apen:
"Begin with yourself. Learn everything you can about a free society. Read the greats, like Frederic Bastiat, Ludwig von Mises, and Murray Rothbard. As you delve into the literature of liberty, share what you’re reading and learning. Start a blog. Create a YouTube channel. Organize a reading group. But whatever you do, learn, spread what you’re learning, and never stop."

Om LIBOR-sakens betydning, og det norske obligasjonsmarkedet

Jeg har tidligere skrevet ganske mye om LIBOR og NIBOR, og hvorfor manipulering av LIBOR (og NIBOR?) påvirker hvermansen. I dag ser jeg LIBOR-saken igjen omtales i Wall Street Journal, via Zerohedge, og de peker på noe jeg fremhevet i min første artikkel om saken. Der skrev jeg om hvordan man som obligasjonsinvestor kan ha mottatt for lite avkastning på sine investeringer, på grunn av at kupongutbetalingene på obligasjoner ofte er linket opp mot en referanserente som LIBOR (i Norge vil dette være NIBOR):
Ved at LIBOR dermed har vært lavere enn den egentlig skulle vært har altså lånetakere verden over betalt mindre renter for sine lån enn de egentlig skulle. Samtidig har da obligasjonseiere og investorer fått mindre betalt for sine investeringer enn de egentlig skulle. Dette betyr f.eks. at et pensjonsfond som eier masse obligasjoner har fått en lavere avkastning på investeringene sine enn de skulle. Dette påvirker dermed også deg, og din formue. Satt på spissen har pensjonspengene dine blitt mindre enn de skulle vært. Eventuelle obligasjonsfond eller pengemarkedsfond du eier har gitt deg mindre avkastning enn du skulle hatt.
Wall Street Journal gjengir følgende figur som forsøker å tallfeste potensielle tap bankene kan påløpe i eventuelle rettsaker om LIBOR-manipulasjon:


Hvor stort kan dette tallet være i Norge? Holberg Fondene har laget en figur som viser størrelsen på det norske obligasjonsmarkedet:


Markedet for norske obligasjoner er altså NOK 1 700 mrd. En feilprising på 1% vil på ett år dermed utgjøre NOK 17 mrd. i mer-/mindreavkastning for de som sitter med obligasjonene. Så da vet norske banker litt om hva som står på spill om også Norge skulle dras inn i en manipulasjonssak. Jeg vet ikke hvilke banker som var panelbanker før 1. august 2011, men siden da har iallefall følgende banker utgjort denne gruppen:


Jeg har ikke noe grunnlag for å si at manipulasjon faktisk har skjedd i Norge, men det er jo ikke sikkert at vi nordmenn har så veldig mye høyere moral og bedre holdninger enn utlendinger, slik Nordeas sjef i Norge skal ha det til å være.

søndag 26. august 2012

Russere vil frata den russiske sentralbanken makt - men vil gjøre vondt verre


I Russland har medlemmer av partiet Forente Russland ("United Russia") foreslått å frata sentralbankens funksjon, og kontrollen over rentefastsettelsen i landet, visstnok med det formål å "stimulere den russiske økonomien og skape jobber" (kilde her og her). Yevgeny Fyodorov, et medlem i Dumaens budsjettkomite, ønsker å sette renten ned fra dagens 8% til 1%. Støttespillerne for forslaget mener den russiske sentralbanken er en støttespiller for USA, og vil ha slutt på dette.

På bildet: Yevgeny Fyodorov

For å si det sånn, greit nok at en (såkalt) uavhengig sentralbank gjør mye ugang, men å overføre dens rolle til staten ser jeg ikke på som noe fremskritt overhodet. Politikere vil garantert aldri klare å holde fingrene unna honningkrukka (altså pengetrykking). Straks de får et lite underskudd, vil de trå til og trykke penger. Å gi politikerne direkte tilgang til pengeproduksjonen vil være galskap i mine øyne.

Nei, overfør ikke sentralbankens rolle til staten. Åpne heller opp for fri konkurranse. Da vil levedyktige valutaer tre frem og folk vil velge de mest konkurransedyktige. Det er ikke uten grunn at gull og sølv har blitt brukt av mennesker i tusenvis av år. De har aldri kunnet bli helt ødelagt og utnyttet av statene. Men man trenger vel ikke være fanatisk om at det må være gull eller sølv heller. Bruk gjerne bitcoins eller andre ting for min del. La markedet bestemme.

Om å ikke være en sau - Sokrates skjønte det


Jeg kom nettopp over en dokumentarserie som tar for seg filosofi, og spørsmålet om hva lykke er. Jeg har sans for filosofer, selv om jeg har lest lite filosofi. I mine øyne har jeg inntrykk av at det er store likhetstrekk mellom filosofi og den østerrikske skole. Det handler om å bygge opp en velbegrunnet tankegang, i motsetning til modeller og ligninger, som ikke lar seg rikke av simple motargumenter. Det handler om å tenke, bruke logikk og fornuft, og å formulere denne tankegangen slik at den danner grunnlaget for ens syn.

Sokrates var en slik tenkende filosof. En filosof som de fleste har hørt om. Han var en mann som ikke tenkte som massene. Han tenkte annerledes. Han var nysgjerrig på hvorfor mennesker rundt han gjorde som de gjorde. Sokrates var skeptisk til demokratiet, da han mente at det var feil å anse flertallets syn som fasit, og ta dette synet til inntekt for å bestemme over alle andre mennesker som ikke delte dette synet. Her deler jeg til dels Sokrates' syn. Det er bl.a. derfor jeg ser på en liten stat og et lite byråkrati som noe man bør trakte etter.

Sokrates mente det var store likheter mellom sau og mennesker. Både mennesker og sau har en tendens til å følge våre ledere, og har vansker for å bryte ut av gruppen vi tilhører. Vi forutsetter at lederne har rett og kan det de gjør, så vi følger lydig etter de. Kjenner du igjen dette fra dagens samfunn? Dette er noe vi ser overalt., ikke minst innen økonomi og finans. Sokrates beskrives bl.a. slik på Wikipedia:
Sokrates mente at det finnes noe allmenngyldig godt og rett. I dialoger skilte han seg også ut fra sofistene ved at man skulleoverbevise deltakere i debatter, ikke overtale dem.
Sokrates var en spørrende filosof. Gjennom «sokratisk ironi» fikk han dem han pratet med til å buse ut med sine fordommer. Sokrates tvang sine samtalepartnere til å innse at mange av deres meninger var fordommer. På den måten kunne de kaste fra seg sine fordommer og klatre høyere opp i «erkjennelsens stige». Den nye innsikten måtte komme innenfra. Derfor stilte Sokrates bare spørsmål.
Sokrates prøvde å «vekke» folk, å få dem til ikke bare å akseptere kunnskap, men også å tenke over dette først. Slik ville man oppnå sann innsikt. Denne pedagogiske fremgangsmåten kalles «maievtikk». Måten Sokrates samtalte på for å lede andre til større innsikt, kalles «sokratisk metode» eller «dialektisk metode».
Dette relaterer seg til det jeg har skrevet om tidligere, som jeg kalte for den hundrede apen. Om å tenke annerledes enn mainstream. For å bryte det ned på et lavt simpelt nivå, så kan man si at det handler om å ikke tro på SJEVøkonomer, forståsegpåere, byråkrater og ledende politikere. Man må tenke selv.

Dokumentaren (som består av ytterligere fem deler utover det jeg skriver om her) kan sees her:

Finanstilsynet: ei hand å holde i (for udugelige markedsaktører)


Finanstilsynet. De som skal sørge for "finansiell stabilitet og velfungerende markeder". De høye herrer og damer som skal sørge for at ingen aktører i finansmarkedet svindler og bedrar. De som skal holde bankene under lupen og sørge for at de ikke opererer uaktsomt. De aller aller fleste ser nok på Finanstilsynets rolle som utelukkende positiv. Uten de hadde jo alt gått til helvete?! Bankene ville hersket over sine kunder, og tatt masse farlig risiko som kunne ødelagt økonomien?! Dette er så klart alt annet en realiteten. Det er snarere tvert det motsatte!

Jeg fikk inspirasjonen til å skrive dette innlegget da jeg leste en artikkel på Mish, hvor Mike Shedlock ("Mish") tok for seg Ben Bernankes siste utspill, og gjorde en fri oversettelse til det Mish mente Bernanke egentlig mente å si.

Her er visstnok noe av det Bernanke liret av seg vedr. bankenes handel i statsobligasjoner av ulike durasjoner, og vedr. det faktum at kvantitative lettelser og zer-interest-rate-policy i praksis er en skatt på de som sparer:
"To the charge reduced interest income to savers from quantitative easing is a “tax” on savers, Bernanke responded that it’s in everyone’s interest, both savers and borrowers, to have an economy performing at highest level of capacity.

He also said financial institutions aren’t executing carry trades on U.S. Treasurys, when they use short-term repo transactions to fund investments in longer-dated Treasury notes and bonds. Bernanke says this activity reflects the funding of inventories by securities dealers as part of their market-making activities and not an attempt to exploit differences between short- and long-term rates."
Her er Mishs egen "oversettelse" til hva han mener er realiteten:
"Banks are involved in a huge carry trade on US treasuries, with the Fed's approval. The Fed understands low interest rates are a tax on savers and a brutal punishment to those on fixed income. However, we don't care. The Fed encourages the carry trade to help bail out banks still in trouble over bad real estate loans, and still hiding other losses off their balance sheets. We are beholden to the banks and operate our monetary policy for them whenever they get in trouble."
Jeg kunne ikke skrevet det bedre selv. Mish har slik jeg ser det helt rett! Eksaktemento! Sentralbanken er 110% klar over at de skrur folk som sparer, og at de subsidierer dårlige banker med å oppfordre de, og hjelpe de, til å oppnå arbitrasjeprofitt med trading i statsobligasjoner.

La meg fortelle deg en hemmelighet hva gjelder det sistnevnte i avsnittet over. Finanstilsynet i Norge har akkurat det samme holdningen! Med viten og vilje forsøker de å hjelpe udugelige banker å tjene penger, f.eks. på spreads mellom lånekostnader i sentralbankene og renteinntekter på statsobligasjoner. Finanstilsynet er overhodet ikke interessert i å straffe store og svake banker. De straffer kun små aktører hvor en konkurs ikke vil ha noen innvirkning på markedet. De store bankene derimot, holder Finanstilsynet i handa hele veien til profitten! Til alt overmål har Finanstilsynet og deres venner verden over laget et så komplekst og massivt regelverk, at det i praksis er umulig for nye aktører å komme inn i bankmarkedet for å skape mer konkurranse. Finanstilsynene verden over har med andre ord bygd opp en beskyttende mur rundt hele bankvesenet som ikke lar seg bestige. Det er ikke rart Warren Buffet kjøper stort i banker og meglerhus (Buffet snakker ofte om at hans investeringer må besitte den egenskap at de har "en vollgrav" rundt sin bedrift som stenger andre aktører ute)!

Hvordan kan jeg påstå dette? Hva slags grunnlag har jeg til å si at dette er tilfellet? Vel, la meg si at jeg har en viss kjennskap til hvordan ting fungerer i dette tilsynet. Jeg har hatt noen samtaler med disse folkene opp gjennom årene, og kjenner folk som jobber eller har jobbet der. Jeg kjenner deres holdninger. Mange av de har blitt så hjernevasket at de har fått det for seg at markedet er umoralsk, og må stoppes og straffes. De gjør hva som helst for å legge kjepper i hjulene på markedet og aktørene. De bruker evig lang tid i sine prosesser, og henger seg opp i flisespikkeri - ting som er helt ubetydelig for alle andre enn de selv. De tror de gjør verden en tjeneste, mens de i realiteten gjør alt annet.

Jeg hadde tidligere i år en samtale med noen ansatte i Finanstilsynet vedr. DNBs deltakelse i ECBs LTRO. Det ble åpenbart for meg at disse ansatte mente det var en positiv ting at DNB lånte penger til 1%, og kunne plassere dette videre i andre aktiva som forrentet seg bedre. Det virket som om det mente på generelt grunnlag det var bra at man sørget for at bankene kunne bygge opp mer egenkapital med slike aktiviteter. Dette forteller meg alt om deres holdninger. De er overhodet ikke interessert i å straffe banker som driver dårlig. Tvert imot, de tar bankenes side og hjelper de så godt de kan til å tjene penger. Mishs oversettele av Bernankes uttalelse kan således omskrives til følgende hva gjelder Finanstilsynet i Norge:
The Financial Supervisory Authority of Norway encourages the carry trade to help bail out weak banks. We are beholden to the banks and operate our regulatory policy for them whenever they get in trouble.

Lite kjent faktum: Jørn Hoel sin flotte sang har med årene blitt Finanstilsynets, sentralbankens og myndighetenes parolesang. Jørn, hit it!

lørdag 25. august 2012

2016 Obama's America: Coming to a theater (probably not) near you


En ny dokumentar om Barack Obama og hans oppvekst og ideologi er blitt en snakkis i USA. Den heter 2016. De kinoene som viser dokumentaren har visstnok fullsatte saler, og det er musestille mens filmen vises. Hvem er egentlig Barack Obama?

 

Edit 26.08.2012: Slik jeg har forstått det tar ikke filmen verken en positiv eller negativ innstilling til Obama. Derimot fokuserer den på hans bakgrunn, opphav, oppvekst og kilder til inspirasjon, for å forklare hvordan hans syn på verden, USA og politikk EGENTLIG er. Den prøver slik jeg forstår det å gi et innblikk bak hans slør av genial retorikk, sjarm og mediatekke.

Edit 27.08.2012: Filmen er nå også omtalt på Nettavisen, her.

Det er vel ingen hemmelighet hva jeg mener om den amerikanske presidenten. Jeg kan med det samme erkjenne at jeg ei heller er noen tilhenger av tullingen Mitt Romney. Han er nok tett opptil like håpløs som Obama. De er i praksis same shit different wrapping. Ikke enig? Vel, se denne:


Tilbake til filmen om Obama. Thomas Sowell sier bl.a. følgende om den:
"The movie "2016" demonstrates how so many of Obama's actions as President of the United States, which D'Souza had predicted on the basis of his study of Obama's background, are perfectly consistent with that ideology, however inconsistent it is with the rhetoric that gained him the highest office in the land."
Hvem er Thomas Sowell? Vel, har du sett Milton Friedmans miniserie Free To Choose? Sowell var en av de som diskuterte med Friendman og andre i slutten av hver episode.


Jeg vil for øvrig anbefale serien Free To Choose for alle og enhver (se den online her). Jeg er ikke enig i Friedmans syn på pengepolitikken og Federal Reserve, men ellers synes jeg mannen er meget bra.

Jeg må innrømme jeg var en av de som lot meg blende av Obama i 2008. Jeg var en sau. Fool me once, shame on you - fool me twice, shame on me. Jeg lar meg ikke lure av finslepen retorikk igjen. Aldri mer 2008.

Det blir intr. å følge valget i USA framover. Mest for å se hvor mye de ulike sidene barrikaderer seg på hver sin side, som om det er et hav av forskjell mellom de. De kommer til å kjempe med nebb og klør om det som i praksis kun er marginale forskjeller. Personlig håper jeg Obama vinner valget. Om 4 år vil store deler av verden og USA være i større problemer enn i dag, og Obama vil da få store problemer med sine velgere. Kanskje det vil få både republikanske og demokratiske velgere til å innse at det eksisterer andre muligheter enn disse to retningene i politikken.

Jeg tviler på at 2016 kommer på norske skjermer, men om den gjør det, så blir jeg å finne på første rad.

Hvorfor gull og sølv?

Mike Maloney er en person jeg har god sans for. Han har åpenbart lest mye, og er over gjennomsnittet kunnskapsrik. I tillegg vil jeg si at han er en av de som har bidratt til min interesse for gull og sølv. Maloney har laget to videoer om hvorfor du bør kjøpe gull og sølv. Noe av det jeg liker med hans syn, er at han ikke er en ideologisk gullfanatiker som til enhver tid vil anbefale å kjøpe gull og sølv. Han innser at en dag vil også gull og sølv være overvurdert, og noe man bør selge. Han skiller seg her fra mange andre personer som til tider fremstår som utelukkende og evigvarende tilhengere av å kjøpe edelmetaller.

Maloney fremmer et syn jeg har mye til overs for: At vi vil få deflasjon før vi får sterk inflasjon. Dette er hva han sier i sin bok:


Mange har nok sett hans videoer, men dersom du ikke er en av disse, værsågod:

 


Hvis du, som meg, har sansen for Maloney, så kan du følge han på denne bloggen.

fredag 24. august 2012

Plagsomme positive nyheter om boligprisene i USA

 

Jeg vet ikke hvor mange ganger i måneden jeg leser om boligmarkedet i USA, men det kan telles på flere hender! I finansmedia er det kontinuerlig overskrifter om at boligprisene har steget i USA, at det er solgt flere boliger den siste måneden, at det er innvilget tillatelse til å bygge flere boliger enn sist, osv. Gå inn på E24 eller DN.no et par ganger i uka, og du skjønner hva jeg mener. Alle snakker om at boligmarkedet i USA har nådd bunnen, og at nå skal det opp opp opp! La meg si det slik: Jeg har mine tvil!

Alle har blitt vandt til at at etter en stor nedtur, så skal man opp igjen i rask fart. Alles forventninger legges opp etter dette. Men hva om det ikke nødvendigvis må være slik? La meg unngå å skrive noe særlig i dette innlegget, og heller gjøre bruk av et par grafiske framstillinger. Bilder snakker som kjent mer enn tusen ord.

Først, en graf utarbeidet av Richard Koo i Nomura (fra denne presentasjonen), som sammenligner utviklingen i USAs boligmarked med det man har sett i Japan:


Som man ser priser markedet inn en oppgang i USAs boligmarked framover. Dersom prisene i USA derimot fortsetter å korrelere med den utviklingen man så i Japan på 90-tallet og videre, så ser det ikke spesielt pent ut for boligmarkedet i USA. Jeg sier ikke at USA er det samme som Japan, men man bør ikke utelukke muligheten.

Hvis vi ser videre på en graf som viser denne utviklingen for en lengre periode enn grafen utviklet av Koo, så ser vi at framtiden kan se slik ut:


Så det kan være smart å møte alle nyheter og prediksjoner om et stigende boligmarked i USA med en god dose skepsis. Det gjør iallefall jeg.

Kinas harde landing observert på Oslo Børs


Jeg har skrevet mye om Kina denne uken, og de siste månedene. I dag kan en konsekvens av den svake utviklingen bevitnes på Oslo Børs:


Et selskap som heter Northland Resources Inc. falt med nesten 8% i dag. Hittil i år har selskapets verdi falt med opp mot 50%. Dette selskapet har under utvikling (hovedsaklig) jernmalmprosjekter nord i Sverige og Finland. Jernmalm, som jeg tidligere har omtalt her, er en viktig innsatsfaktor i "den kinesiske vekstmaskinen". Ettersom prisen på jernmalm nå er i fritt fall tyder alt på at markedet begynner å få kalde føtter for selskaper som Northland Resources Inc.

I april (muligens tidligere) kom det frem at Jim Chanos, en mann som har sett krakket komme i Kina leeeenge før meg, Han opprettet en short-posisjon på et selskap som heter Forescue Metals Group Ltd., som i likhet med Northland er et selskap som har jernmalmprosjekter med mye capex (capital expenditure - altså investeringer). Her ser du hvordan utviklingen for dette selskapet har vært siden begynnelsen av april:


Selskapets verdi har falt med nær 1/3. Da det ble kjent at Chanos hadde begynt å shorte selskapet reagerte selskapet med denne kommentaren:
Mr Chanos described the iron ore rush as ''fuel for China's bubble'', saying China's credit-driven fixed-asset economy was not sustainable'.
The Fortescue chief executive officer, Nev Power, rejected the assertion that iron ore would return to $100 a tonne. ''The world has moved on. We see tremendous support at $140,'' he said.
''I understand the shorters would love to see that happen where they can create an environment of panic selling. That's how they do their business. We're building long-term reliable, sustainable infrastructure, which will position us well."
Ikke overraskende var selskapet ikke enig med Chanos' synspunkt, men alt tyder på at Chanos er den som kan kassere inn en pen profitt, på bekostning av aksjonærene i Fortescue Metals.

I dag ser vi prisen på jernmalm falle under USD 100 (les her). Usikkerheten sprer seg i markedet. Prisutviklingen på jernmalm vil ikke være enestående. Den type metaller man som gruppe kaller for industrielle metaller vil slik jeg ser det falle sterkt i pris framover. Andre aktiva vil nok også påvirkes. Det blir spennende å se hvor hardt sentralbankene er villig til å jobbe for å oppnå prisstabilitet på aktiva, både realaktiva og finansielle aktiva. Jeg har vel så lenge jeg begynte med denne bloggen gått og ventet på QE3. At det kommer i en eller annen form kan det ikke herske noen tvil om. Zero. Nadas. Null.

Akkurat nå i det jeg skriver dette ser jeg en artikkel på Bloomberg om at Caterpillar i det siste har kuttet sin produksjon av gravemaskiner i Kina, og at mye av det de har produsert der sendes til andre land. Dette har jeg omtalt her tidligere, så det er forsåvidt ingen nyhet. Merk deg likevel hvordan selskapet i likhet med Fortescue Metals Group Ltd. nok en gang forsøker å fremstille dette som om det er noe de har en viss kontroll på og som lar seg rette opp framover:
“The current sales level in China is quite depressed,” he said according to a transcript. “We ended up with more inventory in China than we needed and it’s probably going to take us the rest of the year to work it down.
Se opp for flere slike nyheter fra flere andre selskaper fra flere andre industrier framover.

Noen folk, som f.eks. Jim Chanos og Hugh Hendry, er åpenbart dyktige. Andre, som Dennis Gartman (som jeg tidligere har omtalt her), er åpenbart tullinger. De sees på som eksperter, men er intet annet enn kvakksalvere. I dag leser jeg at han nylig ble bullish på stålselskaper, fordi disse selskapene hadde falt en del i det siste (sannsynligvis av eksakt den grunnen jeg har snakket om lenge, nemlig Kina), men at han avventet å øke sin eksponering mot disse selskapene fordi han fikk høre fra en venn i "et lite men anerkjent meglerhus i New York" (ja, som du sikkert skjønner så er han åpenbart en sau, lik de som møtte opp hos DNB Markets her om dagen for å høre på Dørum og hans team preke om sine nye spådommer) at de hadde nedgradert stålindustrien. Han sier han vil gå long litt senere, og i overskuelig framtid.

Jim Chanos kan du se i videoen under, hvor han bl.a. diskuterer sin tilnærming til markedet, og hans syn på Kina:


Som jeg har sagt gang på gang, så er det som har skjedd i Kina de siste årene ren galskap. En masse investeringer i infrastruktur og annet som overhodet ikke er lønnsomme og produktive investeringer. Det er ikke å vente at økonomien deres nå sliter kraftig. Bare vent til bankvesenet begynner å kollapse. Herregud. Jeg antar de fleste banker vil foretrekke å bokføre sine utlån og eiendeler som "hold til forfall" framover (tillater de å ikke anerkjenne tapene i resultatregnskapet), for det kan bli svært kjedelig for de å bokføre tapene de har fått, og vil fortsette å få.

Du kan selv tenke deg hvor lite krav det stilles til lønnsomhet når staten kaster milliarder på milliarder av Renminbi (den lokale valuta) på bedriftseiere og statsansatte prosjektansvarlige, hovedsaklig kun for det formål å skape "vekst". I dag kom det en nyhet som på en utmerket måte viser hvordan slike investeringer kan ende opp:

Bilde: sohu.com

Det er ikke første gang broer kollapser i Kina (les her). (For meg er dette forsåvidt ikke noe som er enestående for Kina. På generell basis mener jeg at om staten er ansvarlig for å gjennomføre enorme investeringer og prosjekter, så vil resultatene bli mye dårligere enn om private aktører gjør det selv av profittformål.)

Så, det begynner å komme mer og mer nyheter om utviklingen i Kina. Kanskje blir vi vitne til Kinas svar på depresjonen USA hadde på 30-tallet? Nå er det nok uansett om ikke lenge mainstream å være negativ til Kina. Jeg gruer meg litt, for da kan jeg ikke lenger disse disse SJEVøkonomene og forståsegpåerne for deres syn på Kina lengre.

Når nok folk har blitt tilstrekkelig negative til Kina, så får man begynne å se framover igjen, og se på de fantastiske mulighetene som tross alt eksisterer i denne enorme økonomien. Det kan bli noen svært billige inngangsbilletter i Kina i årene som kommer. Men først - la den harde landingen komme!

torsdag 23. august 2012

Persona non grata

Olav Chen har da blokkert meg på Twitter. Men hvor skal han da få annet enn rosenrøde historier om Kina fra? 


Dagens headlines fra Kina - hard landing på vei

Prisen på jernmalm ned 2% i dag, og ca. 20% siste måned:

Kilde: Bloomberg

Dagens tall for innkjøpsjefens indeks:

Kilde: CNN Money

Nivået på indeksens deltall som måler nye ordre er nede på nivåer ikke sett siden kollapsen i verdenshandel etter Lehman-konkursen.

Med andre ord: Dårlige nyheter for Olav Chen, Nordeas strateger og SJEVøkonomen Harald Magnus Andreassen! Snart begynner de nok å jamre og bære seg for at Kina ikke har fått gjennomført tilstrekkelig med "stimulering" av økonomien.

Siste prognose fra DNBs SJEVøkonom Øystein Dørum tilsier at Kina skal vokse ca. 7,5% i år og neste år. De er så clueless! Jeg var på et møte hos et av meglerhusene denne uken, og du aner ikke hvor vanskelig og smertefullt det er å sitte i et møte og høre disse forståsegpåerne lire av seg slike patetiske spådommer. Da de kom til en liste som viste deres spådommer om framtiden, så hadde de ikke rukket oppdatere listen med meglerhusets siste anslag som var nokså ferske. Det tidligere anslaget tilsa at meglerhuset forventet en utvikling med et annet fortegn enn deres ferskeste anslag. "Slapp av, du kan bare la den listen stå som den er, jeg tipper dere har ombestemt dere igjen neste gang uansett", kommenterte jeg tørt.

Meglerhusene og bankene er fulle av folk som lever i en verden der ingen stiller spørsmål ved de aksepterte sannheter. Stol aldri på spådommene som disse folkene kommer med. Aldri.

Det er ikke lenge siden Kina åpnet opp for større daglige bevegelser i sin valutakurs. Forståsegpåerne tolket da dette som at nå kom valutaen til å styrkes etter at USA lenge hadde presset på for at Kina skulle gjøre dette. Så klart tok de feil. Valutaen har svekket seg siden da, og nå ryktes det til og med at Kina bruker av sine (enorme) valutareserver for å hindre at deres valuta ikke skal falle for raskt. Tipper den godeste Mitt Romney river seg i håret nå. Han har jo i praksis gått til valg på at han skal "ta" Kina for deres "valutamanipulasjon" hvis han blir president. Snakk om å kaste stein i glasshus. Patetisk av Romney. Det kan ende med handelskrig, hvilket man allerede ser antydninger til innen solindustrien. Gleder meg i så fall til å se amerikanerne klare seg uten alle produktene som lages i Kina. Tipper tjingtjongkinamann mer enn gjerne beholder de produktene selv og øker sin egen velstand i årene som kommer.

En rådgiver til Kinas sentralbank har tilsynelatende nylig anbefalt at de øker sin beholdning av gull, og endatil begynner å kjøpe sølv i stor skala. BTFD? ("Buy The Fucking Dip")

Kilde: Marketwatch

onsdag 22. august 2012

Alt for de funksjonshemmede - men hva med dvergene?!

Regler om universell utforming av boliger er et hett tema i (finans)media for tiden. Staten har innført regler (kalles "Tek 10") som tilsier at nye boliger skal oppfylle visse krav til hvordan de er utformet, slik at de kan brukes av funksjonshemmede. Boligbyggerne fortviler, og de funksjonshemmede jubler. Begge reaksjonene er forståelige, da begge partene ser saken fra sin side.

Jeg irriterer meg grenseløs over hvordan interesseorganisasjoner for de funksjonshemmede har trumfet gjennom sine subjektive preferanser slik at deres behov til utforming påtvinges alle nordmenn. Jeg har absolutt ingenting i mot funksjonshemmede. Faktisk har jeg meget stor sympati med de. Jeg har selv hatt skader som har fått meg til å innse hvilke utfordringer en funksjonshemmet må leve med. Likevel, å si at de behov til bolig som en marginal andel av befolkningen har, skal sette standarden for boliger for hele befolkningen, er helt hinsides! Det er intet mindre enn latterlig!

Argumentene til de som er for disse reglene er hovedsaklig dette:

  • Funksjonshemmede har de samme behov som andre til å kunne besøke venner i sosiale sammenhenger. Hvis det ikke er universell utforming så kan de ikke gjøre dette. Det er ikke greit at man diskriminerer de ved at boliger ikke legger til rette for at dette lar seg gjøre.
  • Funksjonshemmede studenter som ikke kan besøke venner vil få en kjipere studietid, og har større vansker for å bygge nettverk.
  • Funksjonshemmede studenter kan ikke ta de studiene de selv ønsker. De må derimot velge et studiested hvor det er tilrettelagt for funksjonshemmede
Jeg synes disse argumentene er aldeles latterlige! Hvor mange behov finnes det ikke i ulike grupper i samfunnet som i dag ikke er oppfylt på universell basis!? Bodybuildere må ta til takke med smale seter på fly, trikk, buss og biler, og straffes fordi de trener hardt og holder kroppen i god form. Allergikere må lete langt om lenge for å finne en butikk som har akkurat det produktet de er avhengig av for å kunne ha en levelig hverdag. Folk med lange bein må slite med lite beinplass på flyet, og sitte i timesvis med smerter på lange flyturer. Ungdom uten rike foreldre har ikke den samme mulighet som andre til å delta på de beste og heftigste festene, der de kunne drevet nettverksbygging og knyttet viktige kontakter. Det finnes like mange eksempler som fantasien setter grenser. Men de funksjonshemmede, jo, de skal man legge alt til rette for, selv om det påfører ekstra kostnader for alle andre, og påtvinger alle andre en boligtype de kanskje ikke har bruk for eller vil ha.

Man kan ikke til enhver tid oppfylle alles ønsker og behov. Det lar seg rett og slett ikke gjøre. Jeg skal ikke gå inn på hvorfor disse reglene er til skade for boligmarkedet og alle andre enn de funksjonshemmede, men man ser raskt mange argumenter om man leser innleggene som titt og ofte figurerer i  f.eks. Dagens Næringsliv. (F.eks. fremsatt her og her.)

Derimot ønsker jeg å si noe annet. Hvis man nå først skal ha disse reglene til universell utforming, så vil jeg rette oppmerksomheten mot en gruppe som ingen snakker om, nemlig dvergene. Hvorfor snakker ingen om disse?! Kortvokste (som vel er det politisk korrekte begrepet) kan ikke gå i baren og bestille seg en drink. De når stakkar ikke opp til bardisken engang. Ikke kan de bruke de samme attraksjonene på Tusenfryd, da de er så små at de kan falle ut av setefestene. Ikke kan de nå produktene som står øverst i hyllene i butikkene. Ikke kan de spille basketball med alle andre, da de f.eks. aldri vil kunne slå slam-dunk. Ikke kan de kjøre bil uten at de må betale ekstra for mer utstyr som ekstra sete og tilpassede pedaler. (Ja tenk det, de må betale ekstra for å tilpasse et produkt akkurat slik de vil ha det! Dette fremstår nok som helt uforståelig for interesseorganisasjonene for de funksjonshemmede!) Ikke kan de skifte lyspære i leilighetene sin selv, da de ikke rekker opp. Listen er lang. Vi har alle vært små barn, så vi kan jo tenke oss selv!

Jeg synes staten diskriminerer dvergene, og jeg synes det er svært egoistisk av interesseorganisasjonene for de funksjonshemmede å ikke også tale disses sak! 

Universell utforming også for dverger!

mandag 20. august 2012

En ledende indikator på BNP-vekst i Kina - del 2


I forrige uke skrev jeg om at en aksje som Caterpillar, og en råvare som jernmalm, kan være ledende indikatorer på utviklingen i den kinesiske økonomien. I dag vil jeg følge opp med et nytt eksempel: kull.

Kina har de siste årene blitt verdens største energikonsument. De har overgått USA, og står nå for 21,3% av verdens energikonsum (USA har 18,5%). Av energimiksen i Kina utgjør energi fra kull 70,4%. (Jeg vil i dette innlegget gjøre bruk av flere figurer utviklet av Goldman Sachs' analytikere Abby Joseph Cohen og Rachel Siu.)


Halvparten av verdens kullproduksjon foregår i Kina, og nesten alt av innenlandsforbruket kan dekkes av egenproduksjon (kilde). Kina kan forholdsvis "lett" redusere hele sin import av kull dersom etterspørselen innenlands faller. For olje sin del står det seg annerledes. Kina står kun for i underkant av 5% av verdens oljeproduksjon (kilde), men konsumerer like i overkant av 10% av verdensproduksjonen (kilde), og er da i vesentlig grad avhengig av å importere olje for å dekke av sitt behov.

Manufacturing er den industrien som helt klart forbruker mest energi i Kina:


Dette er meget intr., og når man da ser på hva en analytiker ved navn Dong Tao i Credit Suisse har sagt nylig, så skjønner man at "nedsidepotensialet" kan være stort:
"It is evident that about 30-40% of manufacturing companies have closed doors or are considering closure in Guangdong and Zhejiang provinces, two of the largest export hubs for China."
Kanskje ikke så rart derfor at prisen på kull fra Australia har falt ca. 30% det siste året:


Oljeprisen derimot, har steget med ca. 5% i samme periode.

En kullprodusent i Australia som har en kinesisk hovedeier, kutter nå i produksjonen, og må hente inn mer finansiering for klare seg. Selskapet sa i går følgende:
Murray Bailey told analysts yesterday that the economy of Australia's largest export market, China, had slowed markedly in relation to metallurgical coal, iron ore and steel production, contributing to an oversupply and sharp falls in coal prices.
BHP Billiton melder også at de kutter i kullproduksjonen sin i Australia.

Nå ser man også at strømproduksjonen fra kullkraftverk faller med 4,5% i juli, sammenlignet med i fjor, hvilket er tall man ikke har sett siden under finanskrisen. Når man tar inn over seg at kull er den nest mest kostnadseffektive energikilden for strømproduksjon, så kan man tenke seg hvordan ting står til i økonomien. Det er kanskje ikke så rart at REC sliter, og at vindturbinprodusenter i Kina sliter, når man ser at sol- og vindteknologi er de dyreste energikildene:


Så svake tegn fra Caterpillar, strømproduksjon, produksjonsindustrien, stålproduksjon i Kina (les her) og jernmalmprisen (les her), tyder på at kineserne etter de siste års sinnsyke infrastrukturprosjekter og utallige konstruksjoner av spøkelsesbyer (les et innlegg jeg skrev om dette tidligere her), har bygd nok for en stund.

Jeg kan så klart ta feil med mine observasjoner, antakelser og konklusjoner, men jeg føler ikke jeg tar en veldig stor sjanse når jeg sier: Kinas økonomi sliter kraftig. 

Mon tro om ikke Storebrands "eminente" økonom har trukket tilbake sin invitasjon til veddemål om den økonomiske utviklingen i Kina.

søndag 19. august 2012

97% owned - denne må sees!

Denne dokumentaren heter 97% owned, og tar for seg noen av de mest grunnleggende spørsmål innen økonomi - nemlig pengesystemet. Hva er penger? Hvor kommer penger fra?
"97% owned present serious research and verifiable evidence on our economic and financial system. This is the first documentary to tackle this issue from a UK-perspective and explains the inner workings of Central Banks and the Money creation process.
When money drives almost all activity on the planet, it’s essential that we understand it. Yet simple questions often get overlooked, questions like; where does money come from? Who creates it? Who decides how it gets used? And what does this mean for the millions of ordinary people who suffer when the monetary, and financial system, breaks down?"
Tittelen 97% refererer til andelen av penger i Storbritannia som ikke er kontanter. (For Norge sin del er tallet tilnærmet det samme.) Jeg anbefaler deg på det aller sterkeste å se dokumentaren. For noen er dette grunnleggende basics, men for andre er det en kanskje en oppvåkning.

torsdag 16. august 2012

En ledende indikator på BNP-vekst i Kina


Hvordan vet man om den kinesiske økonomien er i ferd med å stagnere? Vel, man kan kanskje følge med på selskaper som selger utstyr til industrier som har vært en svært viktig bestanddel av den kinesiske veksthistorien. Investeringer i såkalte fixed assets (f.eks. veier, bygg og anlegg, jernbaner, havner, osv.) har utgjort ca. 50% av Kinas BNP, og en viktig innsatsfaktor her er gravemaskiner, hjullastere, osv. Tre inn Caterpillar! La oss kort se på selskapets utvikling på børsen siste seks måneder, sammenlignet med S&P 500:


Selskapets aksjer er ned ca. 22,5%, mens S&P 500 er opp nesten 5%. Divergensen er stor! Ting kan tyde på at aksjemarkedet har begynt å prise inn større vanskeligheter i Kina enn resten av aksjemarkedet.

Fra constructionmachineryme.com kom for en uke siden nyheten om at selskapet sender deler av sine produkter fra Kina til Midt-Østen for å kompensere for frafallet i den kinesiske etterspørselen:





Legg merke til at spesielt gravemaskiner og hjullastere sendes bort fra Kina. Legg også merke til hvordan selskapet forsøker å vri dette til å være en positiv greie ved å si at dette er en "opportunity". De legger til slutt til at dette dog ikke er deres overordnede strategi for deres kinesiske virksomhet. Nei det stemmer det, dere hadde vel opprinnelig sett for dere litt større etterspørsel i Kina? Evig vekst eller hva? Hørt på spådommene og lovnadene fra hhv. Olav Chen og kommunistpartiets lederskap kanskje?

En annen ting man kan se på er prisen på jernmalm og andre råvarer som er viktige innsatsfaktorer i den kinesiske økonomien. Som omtalt på FT Alphaville så har prisen falt en del i det siste, og det er lite som tyder på at man har sett en bunn. Når prisene på råvarer begynner å falle kraftig kan det få store implikasjoner på utestående gjeld i den kinesiske økonomien, for råvarer har i stor grad blitt brukt som pant for lån. Det kan fort begynne å brenne under beina på disse lånetakerne. Vi får håpe de har hedget seg ved å inngå noen massive veddemål mot Olav Chen!

onsdag 15. august 2012

En eiendomsinvestor kaster kortene, og folk i Glomfjord gir oss en forsmak på et kommende nasjonalt fenomen

Jeg er i ferd med å flytte ut fra der jeg bor. En leilighet jeg leier. Mannen som eier leiligheten har investert i eiendom i over 20 år, og skal nå selge den leiligheten jeg har leid. Han trekker seg ut av markedet. Han mener vi har nådd et kritisk punkt. "Det er blitt for euforisk. Folk har pådratt seg for mye gjeld" sier han. "Folk tåler knapt en renteøkning. Om jeg skulle kjøpe eller eie i dag ville jeg leid. Jeg tror prisene vil falle 10-15%, men ikke noe større krakk."

Jeg tror ikke rentene skal stige med det første, men at boligprisene kan falle, det er jeg ikke uenig i.

I dag så jeg en artikkel i Dagens Næringsliv om en familie i Glomfjord som flytter derfra etter RECs nedleggelse. De får ikke solgt huset sitt og sliter med virkningene av å miste sine jobber og se sin bolig miste sin verdi. Fra dagens avis:




Jeg har omtalt akkurat dette før. I april skrev jeg et innlegg om statsråd Navarsete som søkte råd om boligpolitikken, hvor jeg blant annet nevnte følgende:
Å leie bolig har flere fordeler: En fordel, som er totalt oversett i dag – men som vil erkjennes når også Norge går på en økonomisk smell, er at man er fleksibel og relativt raskt og enkelt kan flytte. Om man eier en leilighet, og samtidig opplever at boligprisene faller og i tillegg mister sin jobb, så havner man i økonomisk uføre. Selv om man får et jobbtilbud i et annet sted av landet, vil man da ikke kunne flytte og ta jobben, fordi man er tynget av boliglånet og eierskapet til en bolig som kanskje ikke lar seg selges i et dårlig marked. Dette ser man eksempler på i f.eks. USA (ikke alle der kan gi fra seg nøklene og dumpe lånet, slik det fremstilles i media), der nettopp mobiliteten i arbeidsstyrken tidligere var den amerikanske økonomiens fordel. Å leie vil gjøre at man i en slik situasjon kan komme seg i ny jobb uten for store vansker.
For litt over to uker siden skrev jeg noen løse tanker om boligmarkedet, der jeg bl.a. sa:
Hva om flere mister jobbene sine, verdiene på boliger faller, og banker begynner å kreve nedbetaling av gjeld og tvangssalg av boliger? Her i Norge vil slikt få enorme konsekvenser.
Det er presis dette vi ser eksemplet på i Glomfjord nå. Presis. Ikke undervurder verdien av å være fleksibel hvis økonomien får et kraftig tilbakeslag! Å miste en jobb er ille nok i seg selv, men å miste en jobb og i praksis samtidig være uten mulighet til å etablere seg et nytt sted der man til alt hell kan finne seg en ny inntektsbringende jobb er enda verre. Å sitte med en bolig som har falt kraftig i verdi blir som et finansielt blylodd rundt beina.

tirsdag 14. august 2012

Skal tørken i USA være gnisten som utløser handelskriger, kollaps i verdensøkonomien og enda verre styggedom?

Jeg har ved flere anledninger omtalt tørken i USA og dens påvirkning på matvarepriser, USAs budsjettunderskudd og mulig sosial uro i fattige land (les her, her og her.) Nå forsøker president Barack Obama å få gjennom et vedtak som skal sikre de amerikanske bøndenes inntekter. Forslaget innebærer subsidier og statlig intervenering. Fra ft.com:


Ikke uventet så er det sterke krefter som driver lobbyvirksomhet for å få vedtatt dette:


Tradisjonelt har det altså vært lett å få gjennom slike jordbruksvedtak ved å bestikke de politikerne som ikke representerer jordbruksområder med f.eks. matkuponger. Denne gang er det visstnok ikke så lett, spesielt siden kutt i statlige matkupongprogrammer er en av den nyvalgte republikanske visepresidentkandidaten Paul Ryans kjepphester. Paul Ryan omtalte jeg for øvrig slik på Facebook nylig:


Vel, hva er poenget mitt med dette innlegget? Vel, det er at om vi skrur klokken tilbake til 1930 i USA, så ble det vedtatt en lov som het Smoot-Hawley Tariff Act for å sikre bøndenes inntekter. Denne loven innførte tollmurer på over 20 000 importerte varer til nesten rekordhøye nivåer. Akkurat som Obama nå har begynt sin valgkamp, var det i 1928 den republikanske presidentkandidaten Herbert Hoover som drev sin valgkamp. Fra Wikipedia:
When campaigning for president during 1928, one of Herbert Hoover's promises to help beleaguered farmers had been to increase tariffs of agricultural products. Hoover won, and Republicans maintained comfortable majorities in the House and the Senate during 1928. Hoover then asked Congress for an increase of tariff rates for agricultural goods and a decrease of rates for industrial goods.
Dette endte med økte tollmurer på både jordbruksvarer og andre varer, og den gang ble det også kjøpeslått mellom politikere som representerte ulike typer industrier.

Etter først å tilsynelatende se ut til å gi gode resultater, utviklet det hele seg til en verdensomfattende handelskrig. 4 år senere var verdenshandelen redusert med 66%! Underveis steg arbeidsledigheten til over 25% i USA!

Så hva kan skje hvis verden igjen kastes ut i en handelskrig som kommer i nærheten av slike proporsjoner? Vel, vi vet alle hva som etterfulgte depresjonen på 30-tallet? Paul Krugman og andre sinnsyke økonomer som Richard Wolff vil si at utfallet var det som fikk verden ut av depresjonen, men jeg vil vel ikke akkurat kalle en verdenskrig som tar livet av millioner av mennesker for noe positivt!!! Krugman har sagt at:


La oss håpe jeg her har latt tankerekken gå vill i tullete tanker og at vi aldri vil se verken handelskrig eller væpnet krig! La oss også håpe økonomer som Paul Krugman aldri får komme med råd til våre politiske ledere!

Helgeseminar om den østerrikske skole på BI i Oslo

En gruppe som kaller seg Kapitalismeutvalget BI Nydalen skal visstnok arrangere et helgeseminar om Austrian Economics den 15 og 16. september. Mer informasjon finnes på deres Facebook-side og på hjemmesiden til Ludwig von Mises Institutet i Sverige.

Jeg kjenner ikke til foreleserne, men programmet ser veldig interessant ut. For de som er i eller nær Oslo bør dette absolutt være av interesse!

Takk til Amanuel Jonas som gjorde meg oppmerksom på dette!

mandag 13. august 2012

Nok et resultat som følge av sentralbankenes evinnelige inflasjonsjag og statens priskontroll - Canada tar penny'en ut av sirkulasjon


Canada har vedtatt å fjerne penny'en fra sirkulasjon. Dette er nok et eksempel på bankvesenets og sentralbankenes evinnelige søken om mer og mer inflasjon og prisstigninger. Fra Firstpost.com:


Finansminister Jim Flaherty var stolt som en hane da han fikk stoppe produksjonen av mynten hos the Royal Canadian Mint:


Flaherty sa under seremonien:
"The time has come to make the sensible decision to end production of the coin, which is utter used by Canadians, no longer vital to commerce, and ultimately a burden to Canada’s balance sheet. Where there is change, there is always opportunity of course, and in this case, I mean that literally. As consumers and business begin to rely less and less on the penny in their day to day lives, we hope that all Canadians will consider putting their pennies to good use by donating them to charity."
Hvorfor avsluttet de produksjonen av penny'en? Jo, fordi de ble for kostbare å produsere og fordi folk lagret de hjemme. Flaherty sa:
"It was very cool [to strike that last coin]. It was a historic day. We looked at the issue of the cost of the penny for some time, and as you know, the real issue was that people were not using them, they were putting them in jars at home, and we were doing the same thing in my house, and you know, the mint had to keep manufacturing pennies and replacing pennies because people were not using them in circulation."
Andre argumenter var ifølge firstpost.com miljøhensyn:
"The federal government says dropping the one-cent penny will result in environmental benefits. The mint will be able to reduce the use of base metals in its coin-production process and metals from pennies (composed mainly of steel) will be recycled. Ending their production will also save energy used to make, transport and distribute pennies."
Det er ganske patetisk at de virkelige grunnene til at mynter faktisk har en verdi, er de samme tingene man bruker som påskudd for å fjerne de fra sirkulasjon. Mynter og penger har i realiteten nemlig den verdi som deres metall verdsettes til, og gjerne normalt med et påslag som følge av produksjonskostnaden for myntene.

Jeg anbefaler nok en gang å lese den eminente Murray Rothbards bok What Has Government Done To Our Money for å forstå hva penger egentlig er og hvordan penger har utviklet seg fra tidenes morgen (last ned gratis her). Kapittel III, del 3 til 6 er spesielt relevant.


Som følge av bankenes og sentralbankens inflasjonskåthet har penny'en blitt utvannet i årevis. Fra canadianbusiness.com:
"In 1920, the increasing price of copper forced a decrease in the penny’s size from roughly that of today’s quarter to its current familiar form. Copper prices were responsible for another major change in 1997,when the penny’s composition was switched to 98.4%zinc with a copper plating. Three years later it was changed again, to its current composition of94% steel, 1.5% nickel and an increased copper plating of 4.5%."
Dette er akkurat det samme som vi har sett skje med norske mynter, og sist eksemplifisert med 50-øringen. (Les historien om kongen som lagde gull av gråstein hvor jeg tok for meg dette.) Straks den reelle verdien på mynten nærmer seg den nominelle verdien på mynten, så tas mynten ut av produksjon. (Les min omtale av norske mynters reelle verdi her.) Dette er igjen en effekt av inflasjon som skapes av bankvesenet og sentralbankene. (Les mer om hvorfor jeg for å si det mildt ikke er en tilhenger av inflasjon her).

I følge torontolife.com har penny'en mistet 95% av sin kjøpekraft siden 1908. Dette er nokså identisk med hva vi har sett skje med norske kroners kjøpekraft de siste hundre år (tidligere omtalt her), slik bildet under illustrerer:


At mynter stadig tas ut av sirkulasjon er på sett og vis et eksempel på Greshams lov, som sier at "When a government compulsorily overvalues one type of money and undervalues another, the undervalued money will leave the country or disappear from circulation into hoards, while the overvalued money will flood into circulation." Staten lovfester verdien på penger (altså i praksis en priskontroll) og driver dermed ut gode og undervurderte penger fra sirkulasjon. 

Man kan likevel som privatperson dra nytte av statens priskontroll ved å kjøpe undervurderte mynter. F.eks. dersom en mynt i realiteten er verdt 10kr, mens dens nominelle verdi bare er 5 kr, så kan man tjene gode penger på å kjøpe disse myntene for 5 kr. (Les om hvordan investoren Kyle Bass gjorde dette her.)

De fleste velger nok likevel ikke å spare på småmynter som de canadiske penny'ene fordi de vet at myntene reelle verdi er større enn deres nominelle verdi, men heller fordi de rett og slett ikke gidder gå rundt med små mynter i lommene, og fordi de ikke kan kjøpe særlig med varer eller tjenester. Et bedre eksempel på Greshams lov ville vært der staten produserte to typer mynter med identisk nominell verdi, men der den enes reelle verdi var høyere enn den andre. Den mynten med høyest reell verdi ville da forsvunnet fra sirkulasjon fordi folk heller ville foretrekke å betale med mynter som hadde en lavere reell verdi, og heller spare de mest verdifulle myntene. Greshams lov er like fult reell og relevant i dagens samfunn, slik den har vært opp gjennom menneskets historie (les mer om dette her).

At mynter fjernes fra sirkulasjon er blant tegnene på hvordan staten korrumperer pengene våre for hver dag som går. Jeg sier som jeg sa i innlegget 50-øringen fjernes - Historien om kongen som lagde gull av gråstein:
Staten svindler oss sakte men sikkert, år etter år. 
Spre kunnskapen. Det er på tide at folk våkner!

søndag 12. august 2012

The hundredth monkey

Da er en ukes opphold på sydligere breddegrader over, og det er back to business.

Jeg så nettopp en dokumentar som heter Collapse. Den bygger på Michael Rupperts overbevisning om at vi står midt i et fenomen som kalles peak oil, om hvordan peak oil henger sammen med økonomi og politikk, og om hvordan peak oil vil påvirke vår sivilisasjons eksistens. På mange måter var budskapet mye av det samme som Chris Martenson forfekter i sitt Crash Course.

Man kan være enig eller uenig med Rupperts syn, men man har alltid godt av å høre på mennesker som tenker utenfor mainstream. Jeg synes dokumentaren var interessant og verdt å bruke litt under halvannen time av sin tid på. Ruppert sa for øvrig noe jeg syntes var veldig flott, og som man kanskje kan forsøke å praktisere selv i større grad:
"I take my dog our for a walk and we count how many smiles we can inflict in the course of one walk [] I usually come home, you know, saying that was 23 smiles we created today [] that is a precious little treat for me."
Ruppert kom også med en referanse som fikk meg til å tenke litt over hvorfor jeg egentlig skriver denne bloggen. Hvorfor gidder jeg skrive om sentralbanker, idiotiske mainstream SJEVsøkonomer og forståsegpåere? Kanskje er svaret at jeg ubevisst prøver å omvende "the hundredth monkey."

"The hundredth monkey" refererer til historien om noen forskeres observasjonen av en koloni aper på den japanske øya Koshima som likte å spise søtpoteter. Problemet med potetene var at skallet var skittent og derfor gjorde potetene lite egnet for å spise. Så lærte en ape seg å vaske disse potetene i sjøen, slik at de lett kunne spises. Sakte men sikkert lærte flere aper seg denne teknikken, og med tid og stund hadde 99 aper tilegnet seg kunnskapen. Da den hundrede apen lærte seg å vaske potetene skjedde det noe. Kunnskapen spredte seg plutselig mye raskere enn tidligere, og ble mainstream i apekolonien. Den hundrede apen utgjorde altså grensen for når den kritiske masse var oppnådd, og en tanke begynte å spre seg som ild i tørt gress.

Jeg tror jeg med min blogging på sett og vis prøver å bidra til at man kommer nærmere det punktet hvor nok mennesker stiller spørsmål ved allment akseptert økonomisk teori, ved bankvesenet, ved sentralbankene og ved politiske tankeganger. I overført betydning prøver jeg kanskje å nå den hundrede apen.

På ferien min satt jeg i de sene nattetimer og snakket med eieren av hotellet jeg bodde på. Det viste seg at mannen var utdannet som økonom og syntes økonomi og politikk var veldig interessant. Han var misfornøyd med dagens lederskap i sitt land, og mente man måtte gjøre mer som John Maynard Keynes forfektet. Han ønsket mer statlige stimulanser og mer involvering fra sentralbankene. Jeg lot han snakke fritt og forfekte sitt syn. Jeg lyttet tålmodig. Da anledningene passet seg kom jeg så med mine innspill om tankegangen fra den østerrikske skolen og mine syn på hvordan staten ikke var en redning for han, men heller en hindring for at han kunne drive sitt hotell bedre og mer lønnsomt. Jeg fikk han til å tenke over hva sentralbankene gjør når de trykker penger ut av løse luften og hvordan dette ødelegger økonomien. Jeg fikk han til å tenke mer over symbiosen mellom statenes byråkratier, bankvesenet og sentralbanker, og hvordan disse pilarene er avhengig av hverandre og i stor grad hjelper hverandre på bekostning av den jevne borger.

Da jeg reiste fra hotellet gav jeg en lapp til hotelldirektøren hvor jeg skrev ned navnene på en økonom og en politiker jeg har sansen for, navnet på et par gode dokumentarer om økonomien og finanskrisen, og min kontaktinformasjon. Jeg håper jeg fikk sådd et tankefrø hos han, og kom et steg nærmere den hundrede apen.

Under er dokumentaren Collapse, for den som måtte ønske å lære litt mer om Michael Ruppert og hans tanker:


Under er et foredrag av Chris Martenson, for den som ev. måtte ønske å lære mer om denne mannen: