Boom Bust

Boom Bust

søndag 29. juli 2012

Norges Bank ødelegger våre penger

De siste hundre år har Norges Bank ødelagt verdien av en norsk krone med 98%. Om 10 år, hvis den norske sentralbanken når sitt lovfestede mål, vil verdien av den norske kronen være redusert med ytterligere 20%. Er dette greit? For meg er svaret klinkende klart: NEI!

Kilde: Basert på tall for konsumprisutvikling fra SSB.
"By a continuing process of inflation, government can confiscate, secretly and unobserved, an important part of the wealth of their citizens." - John Meynard Keynes
"Inflation and credit expansion, the preferred methods of present day government openhandedness, do not add anything to the amount of resources available. They make some people more prosperous, but only at the extent that they make others poorer." - Ludwig von Mises 
"The advocates of public control cannot do without inflation. They need it in order to finance their policy of reckless spending and of lavishly subsidizing and bribing the voters." - Ludwig von Mises 

lørdag 28. juli 2012

Noen løse tanker om boligmarkedet


I går leste jeg en artikkel i Dagens Næringsliv om en student som sparte hele sitt studielån til bruk som egenkapital da hun kjøpte seg bolig etter studietiden. Dette er nok et eksempel på det gjeldsbefestede pyramidespillet det norske boligmarkedet etterhvert har utviklet seg til å bli. Fra DN.no:


Jenta hadde altså kort fortalt tatt opp så mye som mulig i studielån, uten å bruke pengene på studiene, slik at hun istedenfor kunne bruke pengene som egenkapital da hun senere kjøpte seg en leilighet. "Egenkapital" er vel strengt tatt et misvisende ord her, for det er egentlig bare snakk om mer gjeld. Som om ikke nordmenn har nok av dette fra før av.

Hvor har det blitt av vår evne til å spare? Hvor er vår evne til å underkonsumere og spare penger? Hvor er vår evne til å utsette fristelser? Det er rett og slett i stor grad blitt fraværende i dagens samfunn. Hvor mange kjenner du som ikke har gjeld? Jeg gjetter på at det er svært få eller ingen. Når du da ser rundt deg og ser alt det folk gjør, eier og kjøper - spør du deg noen ganger hvordan det kan ha seg at folk har råd til alt dette? Er mye av det vi ser kanskje rett og slett bare skyggene av all gjelden vi har pådratt oss?


Nordmenn virker å ha levd så lenge uten store prøvelser og vanskeligheter i hverdagen, at vi nå har en hel generasjon (og om ikke mer) med mennesker hvis syn på underkonsum, sparing, penger og gjeld har begynt å avvike fra de sunne realiteter, og som tror at boligprisene bare kan gå oppover. Flere og flere lever nå i en tro på at eiendom er et investeringsobjekt som skal øke deres formue, istedenfor å være et objekt som man rett og slett må ha for å bo i ly for vær og vind og være nær sitt daglige virkeområde. 
Flere og flere ser på gjeld som en selvfølgelighet, og har få motforestillinger mot å ta på seg et lån på flere millioner kroner. Grunnen er slik jeg ser det at de fleste forutsetter at de får tilbake det samme eller mer enn det de betalte for boligen sin. Det hele baserer seg på "the greater fool", dvs. at man kjøper noe uten hensyn til reell verdi, fordi man forutsetter at det alltid vil være noen som vil være villig til å betale mer for det enn man selv gjorde.

Det er veldig ofte snakk om at man må "komme seg inn på boligmarkedet". Boligmarkedet er blitt nordmenns favorittmarked, og det er blitt opplest og vedtatt som en universell sannhet at det å ikke eie egen bolig betyr at man faller utenfor og ikke får ta del i samfunnets økende velstand. Dette reflekteres også i artikkelen i DN:


Folk later også til å tro at det å ta opp et lån er det samme som å spare. Det utrolig, men sant. Også dette reflekteres i artikkelen i DN:


Jeg har nesten til gode å møte noen i mine omgivelser som tror boligprisene kan falle. For meg virker det som om media faktisk fokuserer mer på dette enn den jevne borger gjør. Argumenter jeg ofte hører om hvorfor mange kjøper seg en bolig er at "jeg må komme seg inn på markedet", "prisene stiger over tid", "jeg kan jo ikke kaste penger ut av vinduet ved å leie", "det er en bra form for sparing", osv. De to første argumentene er symptomer på "the greater fool"-teorien. De to siste er misforståelser, der man later til å tro at det å eie en bolig er tilnærmet gratis, og at det å betale tilbake et lån er sparing. Ingen av delene er slik jeg ser det korrekt.


Ofte hører man folk argumentere for at prisene på å bygge bolig er så høye at de forsvarer høye boligpriser også i framtiden. De høye byggekostnadene sies å ha dannet et prisgulv. (Dette argumentet finner man også i andre næringer, som f.eks. utvinnelse av råvarer, herunder også min favoritt edelmetaller.) Utklippet under illustrerer dette:


Dette er likevel ikke riktig. De høye byggekostnadene betyr ikke at boligprisene ikke kan falle under dette nivået. Her har den dyktige Henry Hazlitt en viktig betraktning i sin bok Economics in One Lesson (en bok jeg virkelig anbefaler og som kan lastes ned gratis
herfra):
"Prices are determined by supply and demand, and demand is determined by how intensely people want a commodity and what they have to offer in exchange for it. It is true that supply is in part determined by costs of production. What a commodity has cost to produce in the past cannot determine its value. That will depend on the present relationship of supply and demand."
Ca. 80% av norske husholdninger eier sin egen bolig (kilde her). Hvem skal stå klare til å kjøpe boliger hvis boligprisene begynner å falle kraftig, og flere og flere ønsker å selge? Hvem skal få store lån i bankene hvis bankenes interne risikomodeller begynner å ta inn over seg at boligprisene kan falle i framtiden? Hva skjer hvis tilgangen på kreditt blir borte? Hva om folk etterhvert rett og slett ikke vil ha mer gjeld? Hva vil folk "have to offer in exchange for it"?

Den norske boligpolitikken har over mange år bevisst presset så mange som mulig til å eie sin egen bolig. 
Jeg skal ikke spå utviklingen i boligprisene, men spør meg selv hva som vil skje med det norske samfunnet den dagen vi opplever et fall i boligprisene. Tenk deg hvor stor påvirkning verdien på boligene har på den gjennomsnittlige husholdnings levestandard. Ikke bare har man den effekten at man føler seg rikere med høye boligpriser. Mange har også opp gjennom årene refinansiert sine lån for å kunne kjøpe seg en ny bil, bygge en garasje, kjøpe seg en hytte, osv. Boligene våre har fungert som enorme kredittkort som aldri har nådd sin kredittgrense. Hva om denne grensen nås, og hva om den til og med må gjøres opp? Hva om flere mister jobbene sine, verdiene på boliger faller, og banker begynner å kreve nedbetaling av gjeld og tvangssalg av boliger? Her i Norge vil slikt få enorme konsekvenser

Lave renter er ingen garanti for fortsatt høye boligpriser. Japan har hatt siden 1995 hatt renter under 1%, og i hele perioden har boligprisene fortsatt å falle (se figurene under). "Ekspertenes" argument om lave renter som en garanti for stadig høyere priser står for fall. Dagens lave arbeidsledighet kan også fort forverre seg. Hvis slike negative parametre befester seg, og boligprisene faller, så vil det fortsatt være en ting som ikke faller i verdi; gjelden nordmenn har opparbeidet seg. Denne gjelden vil fungere som et blylodd på husholdningenes velstand.


Resultatet av kraftig fallende boligpriser i Norge kan bli noe mange helst ikke ønsker å tenke på. På den positive siden så kan det bidra til at en ny generasjon nordmenn får tilbake et mer realistisk syn på underkonsum, sparing, penger og gjeld. 

torsdag 26. juli 2012

Hvorfor blir enkelte ting billigere, og andre ting ikke?


I gårsdagens innlegg skrev jeg om inflasjonens effekt på varer og tjenester, og hvordan inflasjon ofte fører til en forringelse av kvalitet. Det kom en del kommentarer til innlegget, og enkelte tok for seg det faktum at visse varegrupper faktisk har blitt stadig billigere med årene. Så hva kan dette komme av?

La meg først gjengi et par av kommentarene:
ShortMaster
Jeg må dog poengtere en ting som har tapt seg i verdi ihvertfall i 12 år, som har blitt kjempebillig å kjøpe i Norge. Klær på Dressmann :-) Dressene de selger koster fortsatt det samme som i 1998! Med den stadig stigende KPI er det et under at ikke også disse har økt i pris..men nei, man får fortsatt kjøpt dresser til 999kr der. Jeg lurer på hva de gjør? Tar inn mindre i fortjeneste for å tilfredsstille kundene? Betaler mindre i lønn til de som syr klærne?
FinansRoar
Det er masse som er blitt billigere de siste årene. Se f.eks. på TV, PC og ja, dressene på Dressmann. Det finnes en god forklaring på hvorfor dette er tilfellet; Asia og forbedret teknologi. Bedrifter som f.eks. Apple outsourcer produksjonen sin til land der det er billig arbeidskraft. I tillegg har teknologien utviklet seg slik at man trenger færre mennesker for å produsere produktet sitt. 
Som både ShortMaster og FinansRoar påpeker så har flere produkter blitt billigere de siste årene. Typiske eksempler er klær og elektronikk. Dette er industrier som på tross av lavere priser tjener god penger. Jeg liker, som nok etterhvert begynner å bli åpenbart, å ty til Murray Rothbards sitater. Som FinansRoar, så påpeker Rothbard at økt produktivitet (f.eks. ved hjelp av bedre teknologi og produksjonsmetoder) fører til lavere priser:
"Increased productivity tends to lower prices (and costs) and thereby distribute the fruits of free enterprise to all the public, raising the standard of living of all consumers."
Innen landbruk (dog ikke i så stor grad i Norge som i andre land - av grunner jeg kommer tilbake til om litt) har produktivitetsveksten i tidligere årtier vært veldig stor. Avlinger per kvadratmeter ble mangedoblet, innhøstingen av avlinger forbedret gjennom maskiner, produksjonen av f.eks. klær er blitt uendelig mye mer effektiv siden den gang man måtte sy alle plass for hånd, osv. Elektronikk er et annet veldig godt eksempel hvor innovasjon og masseproduksjon har ført til enorme teknologiske framskritt og lavere priser. I visse sektorer har altså produktivitetsveksten overgått den generelle prisveksten som kommer som følge av inflasjon, og dermed ført til lavere priser. Dette er likevel ikke tilfellet for veldig mange (de fleste) varer og tjenester.

Så hva er årsaken til den ulike framgangen i produktivitet og utvikling innen de forskjellige industrier i samfunnet? Jeg synes
Peter Thiel (en person jeg har sans for) har et veldig godt poeng i en diskusjon han hadde med Googles Eric Schmidt på Fortune Brainstorm Tech tidligere i juli, der han er inne på noe viktig.

Thiel sier bl.a.:
"The why questions always get immediately ideological.  I'm Libertarian, I think it's because the government has outlawed technology.  We're not allowed to develop new drugs with the FDA charging $1.3 billion per new drug.  You're not allowed to fly supersonic jets, because they're too noisy.  You're not allowed to build nuclear power plants, say nothing of fusion, or thorium, or any of these other new technologies that might really work.
So, I think we've basically outlawed everything having to do with the world of stuff, and the only thing you're allowed to do is in the world of bits.  And that's why we've had a lot of progress in computers and finance.  Those were the two areas where there was enormous innovation in the last 40 years.  It looks like finance is in the process of getting outlawed.  So, the only thing left at this point will be computers and if you're a computer that's good."
Jeg tror Thiel har mye rett i at enkelte industrier, og dermed varer og tjenester, har blitt hindret i å utvikle seg så mye som egentlig var mulig på grunn av statenes stadige innblanding i og ønske om å kontrollere deres virke og utvikling (som f.eks. landbruket i Norge). Man ser det overalt rundt seg, i ulik grad - noen ganger stor og noen ganger liten. Industrier og bedrifter som er eller har vært underlagt statlig monopol, eller mye regulering, er ofte dysfunksjonelle, lite innovative, ressurssløsende og lite produktive.

En stor grad av fritt spillerom for kapital, mennesker og andre ressurser er viktig for å skape økt produktivitet, lavere priser og økt velstand. Et globalt og fritt marked (herunder også arbeidskraft) er slik jeg ser det viktige forutsetninger for dette. Ja, også et fravær av udugelige sentralbanker da. 

onsdag 25. juli 2012

Inflasjonens effekt på varer du kjøper


Inflasjon har en effekt på vår hverdag som mange ofte ikke tenker over. Som regel forbinder man inflasjon med prisstigninger, men inflasjon kan dukke opp på andre måter også: nemlig størrelsen og kvaliteten på det du kjøper.

Først litt teori. La meg gjengi hva Wikipedia definerer inflasjon til å være:
In economicsinflation is a rise in the general level of prices of goods and services in an economy over a period of time.
Så over til realiteten: La meg gjengi hva Wikipedia definerer inflasjon til å være i henhold til den østerrikske skolen:
The Austrian School asserts that inflation is an increase in the money supply, rising prices are merely consequences and this semantic difference is important in defining inflation. 
Så til poenget med dette innlegget. Inflasjon befester seg ikke alltid som en nominell prisvekst som øyet kan se. Ofte befestes den med en forringelse av varer og tjenester. Jeg har lenge ment at både salte bjørner og pæreis kom i større pakninger da jeg var liten. (Jeg dog har ikke funnet bevis for dette, annet enn min egen husk.) Noen ganger har jeg også på følelsen at enkelte produkters kvalitet blir dårligere, uten at prisen endres. Det er sikkert flere som kjenner igjen disse fenomenene. Dette er altså effektene av inflasjon.

I dag kom jeg over interessant grafikk fra good.is som beviser mitt poeng. Som figuren under viser har mange matvarer i USA blitt stadig mindre med årene, uten at prisen er redusert tilsvarende:


Den geniale økonomen Murray Rothbard beskrev dette fenomenet i sin bok What Has Government Done to Our Money:
By creating illusory profits and distorting economic calculation, inflation will suspend the free market’s penalizing of inefficient, and rewarding of efficient, firms. Almost all firms will seemingly prosper. The general atmosphere of a “sellers’ market” will lead to a decline in the quality of goods and of service to consumers, since consumers often resist price increases less when they occur in the form of downgrading of quality.
Venner av meg som driver i dagligvarebransjen sier dette er korrekt. Ofte opplever de at produsenter kommer med ny emballasje på produktene som reklamerer med "ny og bedre", men der den egentlige forskjellen kun er at innholdet er blitt mindre, uten at prisen reduseres. Ofte kan endringen også være at enkelte ingredienser er byttet ut, simpelthen fordi de er blitt for dyre å inkludere i produktet.

Så ha det i mente neste gang noen påstår at prisene ikke stiger rundt deg. Prisene stiger nemlig stort sett hele tiden, "takket" være Norges Bank og deres søsterinstitusjoner verden rundt. Det eneste er at det ofte kamufleres med ny innpakning og endret innhold.

Oljefondet bør lære av Azerbaijan!


Jeg har sagt det før og jeg gjentar gjerne meg selv når det gjelder et viktig budskap: Statens Pensjonsfond Utland ("oljefondet") bør plassere noen av sine midler i gull og sølv! Nå viser det seg at oljefondet har mye å lære fra litt uventet hold, nemlig fra Azerbaijan! Fra bullionstreet.com:


Azerbaijans oljefond, SOFAZ, har siden 1. februar i år begynt å kjøpe gull! Opp til 5% av fondets investeringer i 2012 skal være i gull. Respekt!

Jeg har flere ganger skrevet om den patetiske måten det norske oljefondet forvaltes på, der de har et helt elendig investeringsmandat, og der politikerne ikke har filla peiling på utfordringene fondet og våre penger står foran. F.eks. hadde jeg i april i år en kort samtale med lederen for Stortingets finanskomite, Torgeir Micaelsen, der deler av samtalen forløp slik:
[]Micaelsen: "Jaha, skal du vise meg hva vi skal investere i nå?" Boom Bust: (Plukket en unse sølv opp av lommen.) "Dette, gull og sølv, er noe som beholder sin verdi, som er sikkert og er ekte. Hvorfor investerer man ikke i slikt?" Micaelsen: "Vel, hva om verden hypotetisk sett går under, og det blir ragnarok. Skal man da ha sine investeringer i noe som bare baserer seg på en verdi folk tror det har? Nei, det må da være mye bedre å ha produksjonsskapende aktiva." 
I samme anledning oppfordret jeg også sentralbanksjef Øystein Olsen til å kjøpe gull gjennom Norges Bank:
Boom Bust: "Er du bull eller bear på gull?" Øystein Olsen: "Bull eller bear...hva mener du nå? Nå skjønner jeg ikke helt..." Boom Bust: "Ja, på gull. Er du positiv eller negativ til gull? Er det ikke på tide at sentralbanken nå kjøper inn gull? For første gang på nesten 30 år er jo sentralbanker verden over nå nettokjøpere av gull. Skal ikke vi kjøpe?Øystein Olsen: "Vel, vi solgte jo gullet for mange år siden vi. Sentralbanken satser på andre verdipapirer vet du."
Så nå synes jeg det er på tide at også Statens Pensjonsfond Utland og Norges Bank får opp øynene for edelmetaller. Det tar lang tid å gjøre om fondets investeringsmandat, så det er ingen tid å miste. Som Chuck Schumer sa til Ben Bernanke nylig: get to work!

tirsdag 24. juli 2012

Etter LIBOR kommer...sølv?


Vi har sett etterforskning og avsløring av manipulering av LIBOR, etterfulgt av diverse andre BOR'er (når kommer NIBOR???), og man kan stille seg spørsmålet: hva blir det neste? Vel, svaret er kanskje sølv. Fra Bloomberg:


Etter fire års etterforskning av mulig manipulering av sølvmarkedet så ligger det an til at Commodity Futures Trading Comission (CFTC) konkluderer i nærmeste framtid. Et medlem av kommisjonen, Bart Chilton, sier følgende:


Formannen i Gold Anti-Trust Action Committee (GATA), Bill Murphy, sier til SGTreport at han har hørt rykter fra "en britisk kilde" om at en begivenhet vil finne sted i august som vil drive gull og sølv oppover igjen, og at denne hendelsen muligens kan være utfallet av CFTCs etterforskning. Murphy sier:
"I've got a great deal of respect for Bart Chilton, one of their commissioners. I've met him twice - communicate with him here and there - he doesn't tell me anything he can't, but he told me...I don't know...two, three months ago, that we should be hearing something in three or four months, either way. So, that would put it in August."
Personlig har jeg ikke orket å bry meg så mye om alt snakket om manipulering av gull og sølvprisene. Jeg tenker at naturlovene uansett vil råde til slutt, og at en ev. manipulasjon ikke kan vare evig. Dersom gull- og sølvprisene blir manipulert og holdt nede av noen, så er det på sett og vis gunstig for meg, da man kan kjøpe rimelige edelmetaller. Uansett skal det bli interessant å se hva utfallet av etterforskningen om manipulering av sølvmarkedet blir.

Nå kan det ikke gjentas for ofte hvem jeg mener de virkelig store svindlerne og manipulatorene i verden er: sentralbankene. Som jeg sa i en tidligere artikkel om LIBOR-saken:
"[]hvordan kan man være så blind å ikke forstå at de største manipulatorene av alle er sentralbankene som til enhver tid dikterer rentene for hele verdens befolkning og som gjennomfører alle mulige typer kvantitative lettelsesprogrammer og manipuleringer av statsobligasjoner og andre obligasjoner som de kjøper og selger i sine operasjoner. Det er den virkelige skandalen! Men ingen ser eller skjønner det! Det er latterlig!!!"
Når man har denne oppfatningen gir det derfor en god følelse når selv massemedia rapporterer fra et intervju hvor en renteekspert er hjertens enig. Fra Businessinsider:




Så det er ikke uten grunn at jeg kaller visesentralbanksjefen i den britiske sentralbanken for "en rentemanipulator av rang, en svindler og en lurendreier". Det er åpenbart flere som er enige i det. Slikt liker jeg! Og kanskje ender CFTCs etterforskning av mulig manipulering av sølvmarkedet også opp med å involvere sentralbankene på en eller annen måte? Vel, det får tiden vise. Ingenting vil overraske meg med disse folkene.

mandag 23. juli 2012

Overskriftene begynner å komme i media, men fortsatt ikke bedre vær i sikte i USA


Bildet over viser et elveleie i Nebraska i USA i disse dager. Som nevnt i innlegget jeg skrev 16. juli så lå det i kortene at vi framover ville begynne å se stadig flere overskrifter i media om tørken i USA og faren for en matvarekrise i flere deler av verden. Dagens Finansavisen illustrerer dette:


Det kan komme til å bli sosial uro i flere land framover, for utsiktene for mer nedbør er ikke gode i USA. Fra National Weather Service i USA (røde områder indikerer områder hvor det forventes fortsatt tørke eller til og med ytterligere forverring av tørken):


Ca. 88% av all mais som produseres i USA er nå i områder som opplever tørke. For soyabønner er tallet 87%. Ta i betraktning at per 2011 så stod USA for 36% av all maisproduksjon, og er den suverent største og viktigste eksportøren. De største importørene er Japan, med Mexico og Sør-Korea på plassene bak.

Noe av ironien med denne tørken vil være at den vil medføre at enda flere milliarder amerikanske dollar legges til USAs budsjettunderskudd. Tro det eller ei, men det er tilsynelatende slik at dess større omfanget av tørken blir, og dess større tap bøndene opplever som følge av ødelagte avlinger, dess mer må skattebetalerne dekke av tapene gjennom statlige forsikrings- og støtteordninger (kilde til artikkel som omtaler dette her.)

Siden jeg først skrev om tørken i USA er prisen på mais opp ca. 15%, hvete opp ca. 10%, og soyabønner opp ca. 8%. Som antydet da så så det ikke spesielt bra ut for andre enn de som satt på longposisjoner i noen av råvarene:
"Så hvis du ikke sitter på longposisjoner i de berørte råvarene, så bør du kanskje krysse fingrene for litt regn i USA."
Selv om prisene er veldig høye nå kan man ikke se bort fra videre stigninger. Mer pengetrykking kan også være som bensin på bålet. 

Utsiktene for sosial uro og høye matvarepriser er ille nok som det er. En ting vil gjøre det MYE verre: problemer med risavlinger. Heldigvis, meg bekjent, er ikke dette blitt et problem ennå. India opplever rekordstore avlinger for tiden. Det kan likevel være verdt å holde et øye med nyheter om avlingene i landene øverst på listen under framover, for dersom det skulle oppstå problemer med produksjon av ris - ofte ansett som den viktigste matvaren for store deler av verden - så snakker vi BIG PROBLEMS for mange land!


Chartet under er verdt å følge med på dersom man ønsker å vite om det virkelig blir opptøyer og sosial uro i fattige land:

Kilde: Barchart.com

Så hvis Ben Bernanke og hans sentralbankkolleger verden over begynner å svette som følge av de problemene man nå ser i verdensøkonomien (som vi vel må kunne si vi har ventet lenge på skulle bli åpenbare for flere enn "dommedagsprofetene"), og gjennomfører massiv pengetrykking slik tosken Chuck Schumer nær sagt befalte i en høring nylig, så kan matvareprisene få seg en (for verdens fattige) fortsatt svært så ugunstig prisutvikling framover.

søndag 22. juli 2012

Nordmenns ustoppelige tro på Barack Obama og hans politikk

Jeg leser hver dag min fair share med nyheter fra finansverdenen og andre ting jeg finner interessant. Noe av det som etterhvert har slått meg ved å følge med i norsk media er nordmenns evige og tilnærmede ustoppelige tro på at Barack Obama er en dyktig president, og en mann som utøver en god politikk og gjør godt for USAs og verdens økonomi.

Hver dag intervjues en profilert person i Dagens Næringsliv der de svarer på 10 spørsmål. Ofte er spørsmålet om de foretrekker Barack Obama eller Mitt Romney som president i USA. Se på utklippene under hvor den ene personen etter den andre gir uttrykk for sin favorisering av Obama:








Her har vi altså finansdirektøren for et av Norges største finanskonsern, konsernsjefen for en av Norges største bankallianser, seniorøkonomen i Norges største bank og meglerhus (atter en økonom som avslører sin totale mangel på økonomiforståelse!), styrelederen i en av Norges store selskaper innen shipping- og offshorevirksomhet, presidenten i NHO og konserndirektør for landets største telekomselskap (stakkars norske bedrifter som representeres av en person med en slik tro på den økonomiske politikken som utøves i USA!), administrerende direktør for en av landets største entrepenører, og en tv-personlighet.

Sistnevnte kan unnskyldes å ikke ha økonomisk forståelse, men at alle disse andre personlighetene med bakgrunn i industri og finans har slik en stor tiltro til Barack Obama og hans politikk er rett og slett hårreisende! Jeg mener ikke å påstå at Obama er et dårlig menneske. På ingen måter. Det som derimot må kunne hevdes over enhver tvil er at hans politikk drar USA rett ned i gjørma!

Jeg har omtalt mitt syn på den amerikanske presidenten tidligere. Hans siste utspill der han hevet stat og fellesskapet over det private initiativ og skaperkraft, burde være en skikkelig oppvekker for de fleste av hans tilhengere! Det er ikke det at det han sier nødvendigvis er ekstremt. På ingen måte. Likevel skinner det gjennom hvordan han ser på verdiskapning og forholdet mellom staten og det private. Gjennomgangstemaet er at "de rike" skal betale mer for problemene det politiske lederskapet har fått USA inn i, og at statens rolle er meget viktig. Han snakker om kutt i budsjettene, som om han har gjort et reelt forsøk på å kutte utgiftene. Det er så klart bare svada. Som de fleste andre politikerne snakker han her om tall som inkluderer budsjettkutt over en lang periode, og ikke over ett enkelt år. Faktisk snakker han om kutt over en periode på 10 år! TI ÅR! Hadde Obama kuttet "a trillion dollars" på ett år, som han gir uttrykk for i sine utspill, så ville nesten hele USAs budsjettunderskudd vært eliminert, slik figuren under illustrerer!


Bilde: Skjermklipp fra en nyhetssending på CBS.

I realiteten er han altså ikke i nærheten av å ha kuttet "a trillion dollars"! Kuttene som er gjort er som piss i Mississippi å regne! Jeg kan så og si garantere at USAs egne prognoser om at budsjettunderskuddet vil reduseres med over USD 400 milliarder fra 2012 til 2013, blir fullstendig skivebom. USA akkumulerer nå en gjeld som bare vil vokse og vokse framover, gitt dagens politiske lederskap. Tidligere presidenter har ikke vært særlig flinke de heller, men Obama drar virkelig strikken enda lengre!

Her er en video som viser utspillet hans som jeg refererte til tidligere:


Jeg synes for øvrig denne parodien på talen hans er litt morsom:


Det beste svaret jeg har sett i Dagens Næringsliv kom fra børsdirektør Bente A. Landsnes (eller baaaal som hun heter på folkemunne):


Som Landsnes sier: nobody's perfect....

Jeg er ingen stor tilhenger av verken Barack Obama eller Mitt Romney. Ingen av de er perfekte, og Romney vil helt klart også gjøre mye ugang i USA dersom han blir president. Likevel er nordmenns evige tro på at Barack Obama utøver en god politikk nesten på grensen til patetisk. Den mannen ødelegger USAs økonomi fra innsiden mer og mer for hver dag som går.

Så hvem ville jeg foretrukket som president i USA? Vel, jeg tok en rask quiz på isidewith.com, og tydeligvis er Ron Paul en mann av min smak. Du kan jo ta testen selv og se hvordan resultatet blir for deg.


lørdag 21. juli 2012

Nordeasjefen med nisseluen trukket godt ned over hodet


I et intervju med E24.no uttaler Nordea Norge sin sjef Gunn Værsted seg om avsløringen av den etterhvert mye omtalte rentetriksingen.


Jeg vet ikke om Værsted har fått det med seg, men vi har jo i praksis hatt bankskandaler på løpende bånd i ett sett de siste årene. Dette er bare atter et eksempel.

Værsted påstår videre at de her i Norge har hatt en gjennomgang av systemet og at alt skal være i skjønneste orden her:


Dette er i bunn og grunn løgn slik jeg ser det. I det minste er det å formidle faktum på en skjev måte. Så vidt jeg vet har man ikke gjort noen reell etterforskning i Norge. Vi vet altså ikke om det er gjort tilsvarende manipuleringer av det norske tilsvaret på LIBOR, nemlig NIBOR. Det vi vet er at manipuleringen av LIBOR har fått direkte påvirkning på NIBOR (slik jeg har omtalt tidligere - se her, her og her). Det Wærsted sikter til er at det er utarbeidet et nytt regelverk for fastsettelse av NIBOR. Dette må ikke misforstås med å tro at det er gjort reelle undersøkelser på om det er bedrevet manipulasjon!

Videre kommer Nordeasjefen med noen fantastiske uttalelser om den uovertrufne moral som hersker hos oss og i våre naboland:



Tenk å påstå noe slikt! Det er helt hinsides! Å påstå at vi har generelt en bedre moral enn i andre land er fullstendig bullshit! Vi er alle enkle mennesker som preget av primærinstinktene grådighet og frykt. Vi er ikke moralske overmennesker her på berget, til tross for hva Wærsted åpenbart tror! Det man kan være sikker på er at om man kan skape merprofitt ved å lyve, så vil man i mange tilfeller gjøre nettopp det. Også i Norden.

Så må jeg påpeke en feil i reportasjen i E24. De sier følgende:


Dette er feil. NIBOR er ikke de faktiske rentene bankene betaler for lån. NIBOR er på samme måte som LIBOR en rente som baserer seg på en spørreunderøkelse av de store bankene i Norge. Bankene melder der i fra om hva de vil kreve for utlån i norske kroner til en ledende bank som er aktiv i det norske penge- og valutamarkedet. Dette er altså anslag bankene gjør. I teorien skal det de melder så klart reflektere virkeligheten, men det er ingen garanti for at dette er tilfellet. NIBOR baserer seg dermed ikke på reelle transaksjoner og renter, men kun på anslag.

Jeg vet at Norges Bank er klar over dette. Selv de har uttalt at selv om nytt regelverk er på plass, så er realitetene lite endret. NIBOR er mer volatil og uforutsigbar fra dag til dag enn mange andre lands tilsvarende renter.

I går kom det faktisk også melding om at man i Danmark nå etterforsker mulig manipulasjon av CIBOR, som er det danske tilsvaret på LIBOR:


Til slutt i intervjuet sier Wærsted videre at det er umulig å forholde seg til eventuelle tap eller gevinster som følge av rentetriksingen:


Dette er også en sannhet med store modifikasjoner. Markedet som baserer seg på NIBOR, LIBOR, EURIBOR, osv. er nemlig til en stor grad mulig å tallfeste. For NIBOR sin del kan man si følgende (basert på tall for våren 2010):

  • NOK 28 mrd. i daglig omsetning av rentederivater.
  • NOK 114 mrd. i daglig omsetning i valutaterminmarkedet.
  • NOK 740 mrd. i utstedte obligasjoner.

Det sier seg altså selv at omfanget av ev. rentemanipulasjon er enormt stort, også her i Norge. I tillegg kvoterer ofte bankene rentene på bankinnskudd basert på NIBOR. F.eks. kan en rente på et stort bankinnskudd være 3m NIBOR - 0,3%. På denne måten kan banker ved å manipulere NIBOR nedover skaffe seg billigere finansiering. Aner vi etterhvert et visst insentiv her for banker til å bedrive aktiv manipulasjon av rentene? Ja så absolutt.

La oss titte på de daglige variasjonene i NIBOR, EURIBOR og LIBOR i perioden 4. januar 2010 til 21. mars 2012. Hvis man skal se på om det har vært rentetriksing også i Norge, så kan det nemlig være interessant å se på om svingningene i NIBOR har vært store. Store endringer fra dag til dag kan tyde på at tallene har vært utsatt for manipulasjon av bankene, for selv om det så klart er naturlig med visse variasjoner så kan man iallefall i teorien forvente at prisen på kapital ikke skal svinge mye fra dag til dag i lange perioder (spesielt i tider uten panikk i markedet). Følgende figur er utarbeidet av Norges Bank og illustrerer de daglige endringene:


Ser du en viss forskjell i de daglige variasjonene?! NIBOR (de blå strekene) er enormt mye mer volatil enn sammenligningsgrunnlaget. Var det noen som sa rentemanipulasjon?

Jeg tror Gunn Værsted skal trekke nisseluen sin opp fra øyne og øre, for å tro at det ikke kan ha forekommet manipulasjon av NIBOR og at vi her i Norden er en form for overmennesker med uovertruffen moral, er for å si det mildt en stor mangel på selvinnsikt og realitetsforståelse.

torsdag 19. juli 2012

Idiotien i såkalte "stimulansepakker", "jobbprogrammer" og "veksttiltak"

I går meldte den britiske regjeringen at den vil innføre tiltak for å "stimulere" til mer vekst i den britiske økonomien. Den britiske stat vil garantere for nye utlån til en verdi av GBP 50 mrd., altså ca. NOK 477 mrd. Fra Wall Street Journal:


Her skal det stimuleres ja! Vekst skal skapes! Jobber skal opprettes! Infrastruktur skal bygges! Hurra!

Her har vi rett og slett et eksempel på mye av det som er galt med de politiske løsningene vi ser stort sett overalt i dag. Staten låner slik jeg forstår det her ikke ut penger selv, men stiller statsgarantier for utlån fra banker og finansinstitusjoner. Dette er på mange måter like ille som direkte utlån. Her er det da snakk om lånetakere som normalt ikke er betalingsdyktige og lønnsomme nok til å få lån i en bank, som tilegner seg en statsgaranti og dermed får lån med grunnlag i denne garantien. Banken vet at staten står bak lånetakeren uansett, så kredittverdigheten hos lånetakeren kommer i andre rekke. Det stilles ikke like sterke krav til lønnsomhet hos lånetakeren.

Her må man huske på at dette da går på bekostning av andre potensielle lånetakere som kanskje kunne anvendt lånemidlene på en mye mer lønnsom måte, og som ville etablert en virksomhet på mye mer bærekraftige vilkår og som var mer effektiv og profitabel. I tillegg risikerer man her skattebetalernes penger fordi mange statsgaranterte prosjekter vil kunne gå konkurs, spesielt når man tar i betraktning at det ikke stilles like sterke krav til lønnsomhet for disse prosjektene som for ikke-statsgaranterte prosjekter. Med slike statsgaranterte utlån driver man også opp prisene på varer og tjenester som disse ikke-lønnsomme prosjektene kjøper (fordi økt etterspørsel øker priser). Dette går på bekostning av andre aktører i markedet som på en ærlig måte og uten noen form for statshjelp driver sin virksomhet som best de kan, da de må betale mer og mer for sine innsatsfaktorer, enten det er varer eller arbeidskraft, og som dermed blir mindre lønnsomme, og til og med kanskje går konkurs og må si opp sine ansatte. I tillegg skaper man med slike statsgaranterte utlån til virksomheter vekst i industrier som normalt ikke er bærekraftige på sikt. Man tar kapital bort fra produktive områder i samfunnet og allokerer det til mindre produktive områder. Det skaper dermed skjevheter i realøkonomien som på sikt er ødeleggende.

En typisk ting man hører er at disse såkalte "stimulanseprosjektene" må være "shovel ready" (altså klare til start så raskt som mulig. "Shovel-ready investments" er noe politikerne ofte liker å snakke om. Dette er også noe man ser det snakkes om i den nye tiltaket fra den britiske regjeringen:


I denne anledning må jeg bare vise en video jeg kom over via bloggen til en økonom ved navn Tom Woods. Her ser man med skjult kamera hvor sykt dette er, og hvordan slike statlige stimulansepakker og utlån utnyttes for alt det er verdt, og hvordan pengene går til fullstendig latterlige prosjekter. Se og la deg forferde!

onsdag 18. juli 2012

Det sosialistiske dreamteam slår til igjen!


Europa og USA forener seg i idioti med nye utspill fra Francois Hollande og Barack Obama: Hollande nekter selskaper å legge ned sin virksomhet og Obama nekter å akseptere at suksessfullt entrepenørskap er andre enn statens fortjeneste.

Fra Frankrike kommer det nyheter om at president Francois Hollande nekter å godta at PSA Peugeot Citroen vil legge ned deler av sin virksomhet i Frankrike:


I dag kom nyheten om at den franske ministeren for industriell fornyelse (ja jeg vet, det er litt av en tittel!) nekter Rio Tinto å legge ned deler av sin virksomhet i Frankrike:


Som jeg skrev på bloggen da Francois Hollande og sosialistene vant presidentvalget i Frankrike, "så bør det ikke overraske noen om den franske økonomien vil gå fra vondt til verre i de kommende årene." Siden den gang har sosialistene også vunnet majoritet i parlamentet. De har altså nå full kontroll i Frankrike. Stakkars franskmenn sier jeg bare! De har åpenbart ikke anelse om hva de har satt i stand, for dette bærer riktig galt av sted!
Hollande og hans regjering gjennomfører nå det jeg skrev om for en måneds tid siden:

"Hollande har også sagt at han vil gjøre livet særdeles vanskelig for selskaper å sparke ansatte, og at han vil "armbryte" med de for å få de til å gjøre "moralske" beslutninger. For alle med et snev av realøkonomisk innsikt så vil man forstå at alt dette er fullstendig feil ting å gjøre, og setter landet på stø kurs utfor stupet."
Dette er galskap av mange grunner. Et tall med positivt fortegn på bunnlinja i regnskapet betyr ikke at et selskap er lønnsomt. Hollandes regjering tror åpenbart dette. For de spiller det ingen rolle om et selskap har investert en millione Euro i en fabrikk, eller kun ti tusen Euro. Så lenge de tjener tusen Euro i året så er de i åpenbart ifølge regjeringen å anse som lønnsomme, og får ikke lov å legge ned. En årlig avkastning på en promille vs. 10 prosent er ikke relevant slik de ser det, for så lenge man faktisk har tjent penger så skal man måtte drive videre - åkke som! Se for deg at du selv får tilbud om å investere en million norske kroner i en bedrift, og blir forespeilet en avkastning på tusen kroner i året. Hadde du gått med på det? Neppe! Dette fordi du mener det bør være nokså lett å finne andre muligheter for bedre avkastning på pengene dine, og at din alternative avkastning i et annet prosjekt langt overskrider en promille i året. Dette tilsier at en promilles avkastning ikke er å anse som en lønnsom investering.

Et selskap velger ikke å legge ned sin virksomhet uten grunn. De gjør det fordi de mener driften er for lite lønnsom sett i forhold til alternative måter å bruke innsatsfaktorene på. Den alternative avkastning er altså høyere i andre prosjekter enn den virksomheten de ønsker å legge ned. Det er ikke snakk om grådighet. Dette er slik du og jeg agerer i alle våre valg i hverdagen vår. Du går ofte 100m ektra for å handle på en lavprisbutikk enn på Narvesen på hjørnet. Du mener da at du får mer for pengene på lavprisbutikken enn på Narvesen, selv tatt i betraktning at du må gå 100m ekstra. Det er ikke grådig av deg å agere slikt, det er logisk og helt menneskelig. Dette er noe Francois Hollande åpenbart ikke forstår. Og han kan være helt sikker på at måten de nå legger kjepper i hjulene for virksomheter i Frankrike vil virke meget avskrekkende på aktører som frem til nå har vurdert å etablere seg med ny virksomhet der!

Så til USA. Der har Obama for kort tid siden prestert å uttale at de som etablerer en lønnsom virksomhet ikke har seg selv å takke. De har alle andre og staten å takke. Obama mener i bunn og grunn at fordi staten har bygd en vei som gründeren kan kjøre til og fra jobb på, fordi Bill Gates har funnet opp programvare til datamaskiner, fordi Wall Mart selger mat som gründeren kan spise mens han jobber, så har ikke gründeren seg selv å takke for å klare å skape en lønnsom virksomhet. 


Så klart er vi alle avhengig av faktorer rundt oss i samfunnet for å prestere nær sagt alt det vi foretar oss i hverdagen, men å påstå at dette er grunnlaget for en virksomhets suksess er virkelig helt på jordet. Innovasjon, tankekraft, stå-på-vilje, risikovilje, underkonsum, blod, svette og tårer har åpenbart ingen plass i Obamas verden. Alt dette kommer slik han ser det av seg selv.

Det er ikke å vente at USA er så ille ute som de er. Tenk at et land som tidligere (ja det begynner å bli lenge siden nå) var så sterkt preget av entrepenørskap og suksess nå skal dras ned i søla av slik tankegang. Det er så synd! (Obamas forgjengere har heller ikke vært spesielt gode, men Obama klarer vitterlig å dra strikken enda lengre!)

Her er Obama med sitt smått utrolige utsagn:


Det er ikke annet å vente enn at verdensøkonomien går trått, med slike menn som statsledere i to av hvert sitt kontinents viktigste økonomier!