Boom Bust

Boom Bust

lørdag 31. mars 2012

Rune Bjerke og DNB er Moder Teresa

I går og torsdag stilte jeg spørsmål ved hvorfor DNB deltok i LTRO 1 og LTRO 2. I dagens NA24 kan vi lese et intervju med Rune Bjerke. Bjerke stilles spørsmålet om hvorfor de deltok i LTRO-programmene som ECB avholdt. Under ser du den aktuelle delen av intervjuet.


Bjerke svarer altså at de gjorde det fordi politikere og EU-myndigheter oppfordret DNB til å gjøre det, og for å bidra til å få europeisk økonomi til å gli lettere. Han sier det var et meget gunstig tilbud som man skal ha meget gode grunner til å takke nei til. Det er nesten så han antyder at de som ikke deltok i låneprogrammet var dumme.

Rune Bjerke! Siden når begynte dere å drive veldedighet i DNB? Når var det de edle motiver ble hovedargumentasjon for å drive business? Er du blitt Moder Teresa? Hvor smart er det å låne penger i det som alle med rette ser på som krisetiltak? Er man dum når man ikke låner penger i slike operasjoner? Er man dum når man ønsker å gjøre det klinkende klart for markedet at man har en solid bank som ikke trenger noe hjelp fra sentralbankene? Dere lånte EUR 3 mrd. Rune, det er ikke småpenger vi snakker om! Er dere virkelig i så deep shit?

Bjerke sier altså de gjorde dette fordi myndighetene ba om det, og fordi det ville få de europeiske økonomiene til å gli lettere. Hvis dette var motivet, så må vel resultatet ha vært at de plasserte pengene i statsobligasjoner i land som hadde problemer? Problemet på den tiden LTRO 1 & 2 ble gjennomført var jo stigende renter på statsobligasjoner i flere land i eurosonen. For hvordan eller skal man ha fått "europeisk økonomi til å gli lettere" om det ikke var ved å kjøpe statsobligasjoner? Hvorfor ellers skulle myndighetene i Europa ha bedt bankene låne penger? Myndighetene tenker på seg selv, og de har behov for å låne penger så billig som mulig. De bruker bankene sine for å få gjort dette. ECB kan som kjent ikke kjøpe statsgjeld direkte, så dette er måten de gjør det på. De gjør det via bankene. ECB er halliken og bankene er horene!


LTRO 1 ble gjennomført før utløpet av 2011. Derfor tok jeg en titt i årsrapporten for 2011 for DNB-konsernet. Det er svært vanskelig å forstå bankregnskaper. Jeg har snakket med noen av de bedre regnskapsmenneskene i Norge, og flere sier rett ut at de ikke forstår mye av hva som står i disse regnskapene. Da sier det seg selv at en vanlig amatør som meg stiller svakt, men jeg har iallefall prøvd. Det skal sies at DNB er sparsommelige med opplysninger om LTRO og ECB. Det nevnes ikke direkte og eksplisitt noen steder i årsrapporten. Pussig. Hadde vel ikke tatt seg så bra ut å skrive om det kanskje? Likevel fremstiller de så klart redningsoperasjoner i regi av den europeiske sentralbanken som positive på generelt grunnlag:


Men man kan se noe interessant i noteverket i årsregnskapet. I note 30 Klassifikasjon av finansielle eiendeler kan vi se at kontanter og fordringer på sentralbanker har økt fra NOK 16,2 mrd. ved utløpet av 2010, til NOK 224,6 mrd. ved utløpet av 2011. (Se de to figurene under.) Dette er så vidt jeg kan forstå kontanter og verdipapirer som er plassert i sentralbanker, f.eks. som sikkerhetsstillelse for lån og som innskudd. Økningen siden 2010 er på 1386%. Ikke akkurat småtteri!

I 2003 (og muligens i noen av årene etter) hadde de en note som gav informasjon om valutaposisjoner, der de beskrev hvor mye av fordringer på sentralbanker utgjorde i de ulike valutaer. Denne informasjonen finnes ikke lenger i regnskapet deres. Ville kanskje ikke sett så bra ut om de måtte opplyse om hvor mye de hadde plassert i eurodenominert valuta i 2011? De gjør vel litt som Groupon, og fjerner den informasjonen de ikke liker å vise.

I note 31 Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost ser vi at i 2011 ble kun NOK 9,8 mrd. av de NOK 224,6 mrd. bokført som "finansielle instrumenter vurdert til amortisert verdi". Dette utgjorde ca. 4% av beholdningen. Amortisert verdi er statsobligasjoner hvor den bokførte verdien justeres for verdiforringelser (dog basert på en del subjektiv modellering og synsing som gjør tallene upålitelige). I 2010 ble ca. 50% bokført på denne måten. På ett år har DNB altså gått så og si helt bort i fra å bokføre statsobligasjonene til virkelig verdi.


I note 37 Sertifikater og obligasjoner, holdes til forfall leser vi at DNB f.o.m. 1. juli 2008 begynte å bokføre sertifikater og obligasjoner som "holdes til forfall" istedenfor "til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet". Dette passet nok ekstremt bra for DNB i og med at finanskrisen da slo inn over banken, og en bokføring til virkelig verdi ville gitt dramatiske effekter på resultatet deres. Regnskapsstandarden IAS 39 krever imidlertid at det gis noteopplysning om hvilken effekt en bokføring etter den gamle metoden ville gitt for banken. DNB opplyser at resultatet i 2011 ville blitt ca. NOK 1,5 mrd. mindre om de skulle bokført disse verdipapirene til virkelig verdi. Videre opplyses det at DNB Markets per 31.12.2011 ikke eide noen statsobligasjoner utstedt av Portugal, Italia, Irland, Hellas eller Spania. Det sies at beholdningen av statsobligasjoner for DNB Markets var ca. NOK 36 mrd. For det første er jeg usikker på om DNB her opplyser om alle statsobligasjoner konsernet sitter på her. De uttaler seg kun om DNB Markets. For det andre sies det ingenting om hvilke land utenom disse fem nevnte pengene er plassert i. Det er nok av råtne land å velge mellom hvis man vil gjette. (Verdt å merke seg er at LTRO 1 ble gjennomført 21. desember 2011. Altså kan det være mye av disse pengene som ennå ikke er mottatt og/eller plassert, og som således ikke fremkommer av årsrapporten.)

Det viser seg at av verdens banker så er skandinaviske banker de med lavest innskudd per utlånte beløp, og med DNB blant de 5 verste på listen. Hva skjedde med god gammeldags bankdrift fostret på innskudd fra kunder?


Det er mulig jeg svartmaler bildet, men jeg er skeptisk til denne statsgaranterte banken vår. Ledelsen har sterke kontakter langt inn i de sosialistiske politiske maktsentre, med bl.a. Rune Bjerke som en meget nær venn av Jens Stoltenberg, og tett knyttet til AP på mange andre måter også. En dag frykter jeg at alvorlig mye penger vil tas fra våre lommer for å redde denne banken fra konkurs! De har levd under statens vinger alt for lenge, og har sydd puter under armene sine. Dette gjør at man tar større risiko enn man normalt ville gjort. I bankkrisen etter jappetiden måtte staten tre inn og ta over 88% av DNB. Dersom DNB opplever store balanseproblemer vil nesten garantert staten igjen bli den som må tre inn igjen på egen hånd. I et tenkt økonomisk klima der boligpriser faller og verdensøkonomien er i store problemer er det ingen andre som har mulighet eller ønske om å gå inn på eiersiden i en norsk bank med enorm eksponering mot det norske boligmarkedet, shipping, og diverse statsobligasjoner.

Jeg er spent på hva tiden vil vise om DNBs finansielle situasjon. Man får bare vente og se.

Det blinde økonomiske lederskapet i Norge


Vår finansminister uttaler seg i dag til DN at "krisen er ikke over, for det er ingen vekst i europeisk økonomi, man regner med negativ vekst i år. Ledigheten er 24-25 millioner personer. Det er store utfordringer ennå. Slik jeg ser det, så har det per i dag bidratt til å roe finansmarkedene. Og det er viktig for Norge, og ikke minst for landene i Europa, så man kan få litt pusterom til å konsentrere seg om den vikelige krisen, som er arbeidsledigheten".

Johnsen uttalte seg etter at eurolandene ble enige om å øke redningsfondene sine til EUR 800 mrd. Alle disse redningsfondene er som mange vet bare et spill for galleriet, og består f.eks. av garantier og lovnader fra land som kommer til å ende opp med å be om hjelp fra de samme fondene som de har garantert for. Det er en logisk brist der, og den er stor.

Videre sa Johnsen at "det har kommet flere positive nyheter i det siste. Det ene er at man har fått på plass brannmuren, det andre er strukturen av det nye styringssystemet for utviklingen i euroområdet, og man har sett at italienske statsrenter har gått ned. Vi har fått positive nyheter fra USA. Man ser at det har roet seg i Europa, og det er viktig". Vi andre, utenom Johnsen, vet at de lave statsrentene i Spania og Italia ikke er bærekraftige. De er skapt av enorm pengetrykking fra ECB, som har presset spanske og italienske banker fulle av eurosedler. Disse bankene har så snudd seg rundt og kjøpt statsobligasjoner i sine hjemland med begge hender. Figuren under illustrerer dette.


Johnsen er ikke alene som å tro at det verste er over. Ingen av våre politiske eller økonomiske ledere evner å forstå realøkonomien og hva som egentlig foregår. På tirsdag denne uken avholdt Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) Finansnæringens dag i Oslo. Her deltok bl.a. en representant fra Finanstilsynet, som snakket om makrosituasjonen i Norge og Europa, og tilstanden til det finansielle systemet. Under er et skjermbilde fra webcasten fra Finanstilsynets presentasjon.


Finanstilsynet sier som Johnsen at eurosonen viser fremgang i sitt arbeid for å løse problemene sine, og at økonomien i USA er i ferd med bli bedre. La meg si det med en gang. Sigbjørn Johnsen og Finanstilsynet ser ikke skogen for bare trær! De er blinde som ei bestemor med grå stær, og forstår ikke økonomiske realiteter!

Norges største bank, DNB, deltok i begge låneoperasjonene som ECB avholdt i slutten av fjoråret og starten av dette året, LTRO 1 og LTRO 2. At norges største og "mest solide" bank (hilsen bankens representanter på gårsdagens investeringskonferanse) må låne EUR 3 mrd. i slike kriseoperasjoner er dramatisk. Det sier litt om hvor galt tingenes tilstand må være i DNB. Ingen solide banker skal ha behov for slike krisetiltak, og det så vi også mange banker gi uttrykk for parallelt med at DNB tok opp lånene. De ville ikke stigmatiseres ved å låne fra ECB, og det med god grunn. Hva har så DNB gjort med disse EUR 3 mrd? Det vet vi ikke. Mye er kanskje plassert i statsobligasjoner i land hvor de kan motta renter som gir de en spread ut over lånerenten på 1%. Jeg venter spent på neste kvartalsrapport fra banken, men har en sterk mistanke om at det ikke inngår som en del av tallmaterialet der.

Denne uken har jeg snakket med enkelte som jobber i tilknytning til de "høyere kretser" hva angår det finansielle systemet i Norge, og jeg kan avsløre en ting: de ser ikke for seg andre løsninger enn at å trykke penger, og mener dette er eneste riktige ting for å løse problemene våre. De har fått seg selv til å tro at grunnleggende og dyptgående problemer kan løses ved at ECB logger på sin interne black box og taster inn beløp på hundrevis av milliarder av Euro på ulike bankers balanser. Ingenting er produsert eller skapt, utenom en masse tall på bankenes balanser. Det er liksom helt greit og bra at banker subsidieres med det de kaller for gratis penger, på bekostning av alle andre borgere. Banker må jo tjene penger og bli solide. De har åpenbart en gudegitt rett til dette. Er det bare meg som synes dette er en horribel tankegang?
Slike samtaler med slike folk gjør meg sikker i min sak. Folk må våkne opp og innse at politikere, sentralbanksjefer og annet økonomisk lederskap aldri kommer til å tillate vedvarende deflasjon. No way. De vil alle stemme for massiv pengetrykking, og lave renter så lenge de kan, for å "løse problemene" som måtte oppstå. Dette vil pågå til naturens lover innhenter oss i tilstrekkelig grad, og vi må starte på nytt igjen. Da må vi kjøre en god gammeldags Format C:

Det er økonomisk selvmord å ha penger i banken nå. Jeg skulle ønske jeg kunne være en forkjemper for sparing, men må innse at det er fånyttes å kjempe i mot. Vi er i et lavrente- og pengetrykkingsregime. Skal man kunne beholde sine realverdier må man ut av kontanter og bankinnskudd, og inn i realaktiva. Aksjer er også absolutt akseptabelt. Med den prisstigningen som kommer fremover vil slike aktiva være de som beholder sin realverdi. Bankinnskudds realverdi vil eroderes bort med tid og stunder.

Cash er trash...

torsdag 29. mars 2012

Dagens gladsak! Øystein Dørum sier gull er fundamentalt overvurdert!


Det er sjelden jeg blir glad av å høre SJEVsøkonomer snakke! Det skjer kanskje en gang i skuddåret. Men i dag skjedde det faktisk, og det skjedde mens jeg hørte på min "favorittøkonom" Øystein Dørum!

På en investeringskonferanse i regi av DNB Markets, avholdt i Oslo i dag, ble jeg vitne til noe vakkert. Øystein Dørum gikk hardt ut og sa følgende:

"Gull ligger høyere enn vi mener er fundamentalt riktig!"

Først kjente jeg en slags irritasjon og frustrasjon over at Dørum snakker tull og tøv, og ikke har peiling på hva gullets rolle er, og hvordan prismekanismen for gull virkelig er. Men like etter, etter knapt noen sekunder, kom det en deilig følelse gjennom hele meg. Dørum, den blinde økonom, sjefen for makroavdelingen i norges største bank, mannen som ikke ser skogen for bare trær, mannen som sier resesjonen i Europa blir mild og kortvarig, mannen som sier Kina unngår en hard landing, og at USAs økonomi ser bedre ut fremover, er bearish på gull! Dette er fantastiske nyheter, for denne mannen tar jo feil på det meste han sier. (Dørum, du er forsåvidt i "godt selskap", for de andre økonomene er ikke det spor bedre enn deg!) Jeg hadde, rett før jeg hørte på Dørum, økt min eksponering mot edelmetaller, så dette var godt for nervene.

Det er ikke så mye annet å gjengi fra Dørums foredrag. Det meste var hva han og alle andre økonomer sier i media hver eneste dag (altså bullshit). Han kom med uttalelser som:
  • "I USA går ledigheten ned, og det mener jeg er fundamentalt betinget. USA går bedre."
  • "...vi tror ikke den norske krona er der den sveitsiske francen var. Krona er en fillevaluta, og svært liten i forhold til sveitserfrancen..." (Uttalte seg her om at han ikke trodde den norske krona ville bli utsatt for press på samme måte som sveitserfrancen ble for kort tid siden.)
  • "...sentralbankene bruker sin rett til å trykke penger. De shuffler penger ut i systemet for å redde statsfinansene, og for å holde bankene flytende."
  • "...frykten er at dette må reverseres når veksten øker og bankene låner ut mer penger. Læreboka sier at dette må skape inflasjon..." (Uttalte seg her om sentralbankenes massive pengetrykking, og hva risikoen med dette var.)
  • "Med tiltakene fra ECB så har det verste blitt avverget."
Ellers var konferansen pakket med flotte velstelte menn og kvinner i dress fra DNB Markets, og enda flere lettlurte kunder som kom for å frivillig la seg loppe gjennom "gode og lure" investeringsmuligheter. Mange kunder, en stor del eldre, satt der som hjorter foran billys, og lot seg blende av brede glis, kompliserte fagbegreper og snakk om høy avkastning på sparepengene. En av DNBs ambassadører kunne fortelle meg at produktene deres (f.eks. ETN'er som i praksis er et gjeldspapir utstedt av banken) var backet opp av en bank med landets beste balanse, og at dette var en stor og god grunn til at kundene valgte de. Lite glemte han å nevne at DNB vel var eneste bank i Norge som deltok i LTRO 1 og LTRO 2. Snakk om å ha en sunn og god balanse! Joda, staten står bak med statskassen som implisitt garanti, men det er også det som får meg til å tro at denne banken har mye rust i maskineriet! (Dessverre vil de så klart bailes ut med våre skattepenger om det skulle smelle.)

Alt i alt var dagens møte med DNB Markets og SJEVsøkonom Øystein Dørum en overraskende hyggelig opplevelse, og jeg gjentar som jeg ofte har sagt før: cash er trash - gull er bull.

tirsdag 27. mars 2012

Surprise surprise - prisene stiger


Det kommer stadig nye tegn på at prisene stiger rundt oss, og at vi har nok bare sett begynnelsen.

Financial Times melder i dag om sterke prisstigninger i gruvesektoren:
"Kazakhmys, the copper producer, said production costs rose by 18 per cent last year, as inflation put “considerable pressure” on expenses for materials and maintenance."

ConAgra Foods Inc. meldte i dag om "the most severe [input cost inflation in the third quarter] of any this fiscal year, at 11%."

Her hjemme ser vi stadig nye overskrifter om stigende bensinpriser og boligpriser. Om ikke kronekursen styrker seg så vil vi snart se matvareprisene følge etter. Som alltid er pressen kjemisk fri for en beskrivelse av den reelle årsaken til prisstigningene. Hvorfor er alle så blinde?!

Da er det i det minste godt å lese at Ben Bernanke sover godt om natten, fordi "det finansielle systemet ser sterkere og mer stabilt ut, og fordi bankene låner ut mer penger." Bernanke kommer til å kjøre seddelpressa varmere og varmere. Vi har bare sett begynnelsen på prisstigningene. Tenk når alle pengene bankene sitter på skal lånes ut i økonomien fremover.

Prisstigninger er gårsdagens inflasjon - økning i pengemengden er dagens inflasjon - monetisering av budsjettunderskudd er morgendagens inflasjon. Denne beskrivelsen passer iallefall bra for USA.

Det er bare å forberede seg. Cash er trash - gull er bull!

mandag 26. mars 2012

Studielån - den glemte gjelden?

For de av oss som følger med på hva som skjer "over dammen" så er det ingen nyhet at økningen i studentlån har vært stor der de siste årene. Noen snakker om dette som den "nye subprime". Men hva er status her i Norge? Dette har jeg ikke sett noe om i media, så jeg bestemte meg for å gjøre litt rask research. 

Jeg har tatt en titt på Lånekassens hjemmeside, og i noen av deres årsrapporter. Av dette kan man bl.a. se hvor mye de gjennomsnittlige årlige utlånene utgjør, hva den årlige veksten i nye utlån har vært, og hva gjennomsnittlig utestående utlån var i 2001 og 2011. (Som alltid må jeg innta en liten disclaimer om at noe kan være feil beregnet, selv om jeg har prøvd å verifisere så godt jeg kan.) Følgende tabell gir oversikt over årlige utlån og stipend, og vekst i utlån. Grafen under tabellen viser utviklingen i årlige utlån per lånetaker.


Som du ser har gjennomsnittlige årlig utlån per lånetaker i perioden fra 2001 til 2011 økt fra hhv. NOK 42 263 til NOK 81 770. Den årlige veksten har variert fra 0,8% til 33,3%. Den geometriske gjennomsnittlige årlige veksten i utlån er 6,8%. 

Man kan se at årlige stipend per mottaker har gått ned fra 2001 til 2011, fra hhv. NOK 23 769 til 14 249. Dette er jo litt interessant. De senere år har det så vidt jeg vet blitt innført en ordning som gjør at lån omgjøres til stipend ved bestått eksamen. Kan dette tyde på at eksamensresultatene blir dårligere med årene? Jeg skal ikke trekke noen konklusjoner, men vi vet jo alle at nordmenn ikke akkurat blir smartere med årene, så det kan være en sammenheng her.

Samlet gjennomsnittlig støtte for studenter per år (lån + stipend) har fra 2001 til 2011 økt fra NOK 66 032 til NOK 96 018. Det tilsvarer en geometrisk gjennomsnittlig årlig vekst i samlet støtte per år på 3,8%. Den samlede støtten per år har altså, pga. nedgangen i stipend per år, ikke økt like mye som veksten i lån, som var på 6,8%.

Til slutt sitter vi igjen med de tallene som kanskje er mest interessante: utestående studielån per lånetaker.


Utestående studielån per lånetaker har fra 2001 til 2011 økt fra NOK 106 753 til NOK 212 356. Økningen fra 2001 til 2011 utgjør NOK 105 603, eller 98,9%. Det tilsvarer en geometrisk gjennomsnittlig årlig vekst i utestående studielån per lånetaker på 7,1%. Det er friske tall. Med en slik vekst videre kan studenter om 10 år se frem til et gjennomsnittlig utestående studielån på ca. det dobbelte av dette, altså rundt 420 tusen kroner. Tallene vil så klart variere sterkt fra de lave til de høye, men med et slikt snittall kan du regne med at det er mang en nyutdannet der ute med nokså store studielån.

I USA var utestående studielån per lånetaker (college graduates) $25 250 i 2010. Dette utgjør etter gjennomsnittlige valutakurser for 2010 (USDNOK 6,05) NOK 152 762. Sett ut i fra disse tallene så gruser vi amerikanerne! Jeg sammenligner 2011-tall (Norge) mot 2010-tall (USA) her, så la oss legge til 5% på de amerikanske studielånene (i tråd med den %-vise økningen året før), slik at de basert på gjennomsnittlige valutakurser for 2011 (USDNOK 5,61), blir USD 26 512, eller NOK 148 735. Våre studielån er med andre ord ca. 40% større per lånetaker! Hva var det Gro sa? Det er typisk norsk å være best! "Best"...

Så selv om verken den gjennomsnittlige norske eller amerikanske student er i nærheten av å ha like mye studielån som sønnen til Ben Bernanke, så snakker vi om store beløp som øker mye hvert år. Og når vi ser overskrifter i amerikansk presse om rekordstor studentgjeld, så kan vi her på berget slå oss på brystet og skryte av at vi slår disse gjeldsslavene der borte i USA! Med god margin!

En ting man kan minne seg selv på er at disse nyutdannede i økende grad kaster seg ut på boligmarkedet så fort de har sjansen. (Det er iallefall mitt inntrykk.) Det er slutt på å spare penger i mange år. Her skal man inn på boligmarkedet så man kan tjene på den fremtidige boligprisveksten! Foreldre garanterer for barna (spesielt etter innføringen av egenkapitalkravet på 15%), og det er ikke snakk om å la en høy studiegjeld komme i veien for nye lån. De store studielånene kombineres altså med store boliglån, og foreldrene dras inn i det også, som kausjonister. (Foreldrene er kanskje ikke så happy for det dersom boligprisene en dag faller kraftig, og barna deres mister jobben sin - ja husk regelen på mange arbeidsplasser: sistemann inn, førstemann ut. Her kan man ende opp med en stor del av foreldregenerasjonen vår som dras ned i gjørma i en ev. boligkrise, som følge av at de stilte som kausjonist for barna sine.)

Avslutningsvis kan jeg trekke frem et kjent sosialistisk motto: "gratis utdanning til alle!" Joda, jommen sa de gratis...

lørdag 24. mars 2012

Politikernes pengebruk - medias fremstilling vs. realiteter


Ok, dette er ganske off-topic ift. finansmarkedene, og handler mer om statlige finanser, men syntes bare det ble for dumt da VG i går hadde en stor sak om fremtidens forsvar i Norge, hvor de malte et rosenrødt bilde av situasjonen.

VG lirer først av seg følgende:
Jagerflyene får en prislapp på 60 milliarder 2012-kroner. Det er det samme beløpet som ble antydet i 2008. «Mye fly for pengene», er forsvarsministerens oppsummering. 
Og følger så opp med en uttalelse fra forsvarsministeren:
- Vi kan ikke satse på andreplass i luftkamp. Russerne er allerede forbi F-16-nivå, og Gripen var milevis unna F-35-nivå. Vi må ha fly som kan møte tunge aktører.
Videre fronter VG en uttalelse fra forsvarsministeren om at de nye kampflyene skal bli billigere for Norge:
- Beregningene våre viser nå at levetidskostnadene, altså de samlete utgiftene i forbindelse med flykjøp, utdanning, vedlikehold og baser, vil bli ti prosent lavere enn tidligere anslag. I reelle kroner vil levekostnadene over 30 år beløpe seg til 230 milliarder kroner. 

Det var da pussig dette, for på tirsdag i forrige uke kom det via andre kilder andre lyder fra pipa i USA. Alt er slett ikke så flott og bra som VG og forsvarsdepartementet skal ha det til. Government Accountability Office publiserte et vitnemål fra en høring i en underkomite i House of Representatives, hvor en ansvarlig for F-35-programmet uttalte seg. Her var inntrykket alt annet enn at kostnadene var under kontroll, og det var tydelig at programmet var langt bak skjema, med store kostnadsoverskridelser, og med antakelser om at overskridelsene ville fortsette fremover. Her er noen highlights:

  • The Department is expected to soon approve a new acquisition program baseline that will likely make further changes in cost and schedule.
  • JSF software development is one of the largest and most complex projects in DOD history (...) Developing, testing, and integrating software, mission systems, and logistics systems are critical for demonstrating the operational effectiveness and suitability of a fully integrated, capable aircraft and pose significant technical risks moving forward
  • Even with the progress made in 2011, most development flight testing, including the most challenging, still lies ahead.
  • Software providing essential JSF capability has grown in size and complexity, and is taking longer to complete than expected. Late releases of software have delayed testing and training, and added costs.
  • Deferring tasks to later phases of development adds more pressure and costs to future efforts and likely increases the probability of defects being realized later in the program, when the more complex capabilities in these later blocks are already expected to be a substantial technical challenge.
  • However, the sheer number of lines of code for the JSF makes the growth a notable cost and schedule challenge.
  • There is risk of additional cost overruns because all work is not completed.
  • the near-constant churn (change) in cost, schedule, and performance expectations has hampered oversight and insight into the program, in particular the ability to firmly assess progress and prospects for future success. Going forward, it will be imperative to bring stability to the program and provide a firm understanding of near- and far-term financial requirements so that all parties—the Congress, Defense Department, and international partners—can reasonably set priorities and make informed decisions amid a tough fiscal environment.

Det er så irriterende å se media lire av seg propaganda fra politikere med sterke egeninteresser i å skape et bilde av at alt er under kontroll. Du kan banne på at prislappen på NOK 60 mrd. (2012-kroner) kommer til å stige kraftig i årene som kommer! Gi de en finger så tar de hele armen. Prislappen er allerede opp NOK 10 mrd. siden 2008, basert på en kombinasjon av prisstigninger generelt, valutasvigninger og kostnadsoverskridelser. Når vi nå setter foten ned i denne kvikksanden så er det ingen vei opp før enorme pengebeløp er dratt ut av statskassen (VÅR kasse - vi burde kalle den folkekassen heller!). Jeg stikker en finger i lufta og tipper at prislappen kommer til å stige med iallefall ytterligere 50% når dette prosjektet er fullført. Spesielt når man tar i betraktning hvor mye rot de allerede har avdekket i konstruksjonsprogrammet. Jeg kjenner ikke til kostnadsfordelingen mellom Norge, USA og produsentene, men antar at vi ikke slipper billig unna.

Misforstå meg rett, jeg er helt klart for et sterkt forsvar, og flyene virker jo med et utrent øye bra de. Det er bare denne snikinnføringen av budsjettoverskridelser som irriterer meg. Her kaller man ikke en spade for en spade, men påstår at alle kostnader er under kontroll, og at det over tid atpåtil skal spare oss for penger. Det blir for dumt. Politikere bruker pengene våre som fulle sjømenn, og dette gjentar seg GANG PÅ GANG.

torsdag 22. mars 2012

Dagens start på dagen

Dette er hva som møtte meg da jeg skulle hente meg en kopp kaffe på jobben i morges:


Ikke noen hyggelig start på dagen som du skjønner. :)

Utrolig hvordan Keynes stort sett alltid fremstilles som den reddende og uselviske engel som gjør det rette, mens andre (i dette tilfellet den amerikanske "kapitalisten") er utakknemlige, ansvarsløse og bare gjør feil.

Jeg har mer sans for Peter Thiels syn på Keynes:
"My villain in economics is clearer. I believe the villain is Keynes and there was a Keynes line that in the long run we are all dead. Whether or not that is true, I believe that in the long run Keynesianism will be dead and that the problem with never thinking about the long run is that in the long run, the short run becomes the long run. And I wonder whether the crisis of 2008-2009 was not just a crisis about finance or about technology, but also a crisis about short run thinking and it was a point in time where short run thinking had run out and there was no more time to think about the short term and that actually a lot of long term problems we have been putting off and deferring had finally come home to roost." 

tirsdag 20. mars 2012

DNB venter rentehopp fra Olsen i august

E24 melder i dag at DNB Markets v/ Øystein Dørum forventer et rentehopp i Norge i august. Særlig tre forhold vil slå inn og føre til dette i følge Dørum:

1. Hard landing i Kina unngås.
2. Resesjonen i eurosonen blir mild og kortvarig.
3. God makrotall fra USA trekker opp.


Nå skal det sies at jeg ikke er noen rente- og finansekspert slik Øystein Dørum er. Renten kan i praksis også bestemmes av en person, så det er farlig å forsøke å spå utfallet av alle de kjemiske prosessene som foregår i hodet på en 60-årig sosialøkonom som Øystein Olsen.

Det er ikke først og fremst utfallet av de kommende rentemøtene jeg har så veldig sterke meninger om, men heller argumentasjonen til Dørum. La meg se på Dørums tre hovedargumenter:

1. Hard landing i Kina unngås.
Kina vil nok få en mye hardere landing enn mange tror. Enorme feilinvesteringer er gjort gjennom de siste årene, der investeringene ofte er gjort ene og alene for å holde BNP-veksten oppe, og hvor det ryktes at lokalpolitikere belønnes for høy BNP-vekst. Resultatet av noen slike feilinvesteringer er bl.a. et utall tomme leilighetskomplekser idet ganske land, spesielt i de store byene, og enorme kjøpesentre som står urørt. I det siste har vi sett at prisene på eiendom i flere og flere deler av Kina har begynt å falle. Man kan bare tenke seg hvordan dette vil slå ut i et land hvor eiendom var en vei til rask rikdom, og hvor banker har vært løsslupne i sin utlånspraksis til både private og bedrifter. 
Når politiske motiver går foran lønnsomhetsvurderinger, så blir resultatene stort sett veldig dårlige. Når omfanget av investeringene er så enormt som tilfellet er i Kina, så vil størrelsen på konsekvensene av disse bli deretter. På kort sikt vil nok nye stimulanser fra myndighetene holde den målte BNP-veksten oppe, men dette gjør bare det endelige utfallet enda verre.
lang sikt stiller nok Kina likevel bedre enn den vestlige verden, da kineserne faktisk er produktive og er flinke å spare, men på kort sikt vil nok smerten ved en hard landing bli meget stor (for hele verden, og ikke bare Kina). 

Kina har nå også begynt å senke reservekravene til bankene sine. Forrige gang de gjorde dette var prisstigningen nede på ca. 2%. Denne gangen gjør de dette mens
 prisstigningen er ca. 4,5%. Faren for at prisstigningen nå skal tilta er helt klart tilstede, på lik linje med resten av verden. Pengetrykkingen i Kina er stor, bl.a. for å holde renminbien stabil mot den amerikanske dollaren. Igjen, Dørum kan nok se langt etter å unngå en hard landing i Kina.

2. Resesjonen i eurosonen blir mild og kortvarig.
Resesjonen i eurosonen blir verken mild eller kortvarig. Hellas var bare starten. Utviklingen i Spania kommer nok nå til å forløpe seg veldig likt det vi så skje med Hellas. De har allerede brutt målene for budsjettkutt i 2011 og 2012. Det nye målet for Spania er et budsjettunderskudd på 5,3% av BNP i 2012. Målene om budsjettunderskudd på kun 3% av BNP i 2013 vil fremstå som en utopi når vi beveger oss utover i 2012, men som luxembourgs presiden Juncker sa det da budsjettmålene for 2012 ble justert ned nylig, "...sticking to the 3 per cent goal was essential to maintaining the credibility of new EU rules..." Junckers stolthet, og EU-reglenes kredibilitet skal få seg en kraftig knekk utover i 2012. 

Samtidig er det meldt om antydninger til en gryende konflikt mellom EUs finanspolitiske sjef Olli Rehn og spanias nye statsminister Mariano Rajoy, og også her kan vi kanskje komme til å se Spania følge Hellas med nye politiske lederskifter.

Sammen med Spania vil flere andre land følge på, og Hellas blir nok ikke eneste land som må misligholde gjelden sin. (I denne sammenheng kan vi takke NBIM for at de har plassert et utall milliarder norske kroner i disse landenes statsobligasjoner. Mange av de pengene ser vi nok ikke igjen.) På lang sikt vil nok eurosonen styrkes av budsjettkutt i de ulike land, men finansmarkedene vil nok snart se at dette ikke er så mildt og kortvarig som de håper og tror.
Dette vil føre til mer uro fremover.

Det bør også nevnes at i forrige uke kom European Automobile Manufacturers’ Association med tall for bilsalget i Europa i februar måned. De totale salgstallene for februar var den svakeste februarmåneden i Europa de siste ti årene! Etterspørselen kollapser, og man kan spørre seg om ikke dette er et tegn på at Dørums tro og håp på en mild og kortvarig resesjon i eurosonen er totalt grunnløs. 

Dørum har som alle andre forståsegpåere latt seg lede og forføre av de enorme utånsprogrammene som ECB gjennomfører, og han og alle hans likesinnede skal få seg en skikkelig vekker i tiden som kommer.

3. God makrotall fra USA trekker opp. 
De gode makrotallene i USA skyldes i stor grad den enorme pengetrykkingen til Federal Reserve. Det er en manipulert boom vi er vitne til, og inflasjonen i pengemengden vil fremover gi seg uttrykk i stigende priser i varer og tjenester. Vi ser disse nå materialisere seg i råvarer, og med tid og stund vil det smitte over til andre varegrupper.

Ved å se på tall som f.eks. fallende bensinforbruk så ser man at økonomien i USA slett ikke viser tegn til reell vekst. De siste arbeidsmarkedstallene, som ble trukket frem som veldig positive i media, bestod så og si kun av midlertidige jobber, jobber innen restaurantnæringen,og jobber innen helse og sosiale tjenester. Dette er ikke kvalitetsjobber som vil bidra til å øke produksjon og reell vekst i USA fremover. Handelsbalansen i USA er også meget svak, og i januar var underskuddet på USD 52,6 mrd. Det ser rett og slett ikke bra ut for USA.


Rentene vil omsider måtte stige i USA, men det vil da være som følge av sterk prisstigning, og ikke en reell økonmisk vekst. Ben Bernanke har satt seg selv i en posisjon hvor han må velge mellom pest eller kolera fremover. Øker han renten for å stagge en tiltakende prisstigning, vil han samtidig umuliggjøre en ønsket rask oppgang i eiendomsmarkedet (hvor folk er avhengig av ekstremt lave renter for å betjene gjelden sin), drepe amerikanernes mulighet til å konsumere (da de må bruke mer og mer på å betjene gjeldsrenter i tillegg til å håndtere prisstigning på det de handler hver dag) og sette den amerikanske stat i en skikkelig finansieringsklemme (også de avhengig av ekstremt lave renter for å ta opp nye lån og betjene gjelden sin).

Også her skal Dørum få seg en klekkelig overraskelse. Også her har han og andre forståsegpåere, med få unntak, latt seg lure av enorme kvantitative lettelser og stimulanser.

Så for å avslutte:
Øystein Dørum ser ikke skogen for trærne. Han lar seg forlede av billig kreditt, prisstigninger og annet viss vass. Hans argumentasjon hviler på helt feil grunnlag, og han skal nok i ettertid måtte erkjenne at han tok feil på dette.

Renten vil nok med tid og stunder settes opp her hjemme, men ikke før prisstigningen tiltar også her, eller når utenlandske sentralbanker gjør noe så uvanlig som å bedrive en mer normal pengepolitikk som styrker deres valutaer mot den norske kronen. Det vil de nok ikke gjøre, og før vi får se en renteøkning i Norge vil nok Øystein Olsen heller forsøke å depresiere den norske kronen i takt med de utenlandske sentralbankene, og skal han klare det må det både rentekutt og kanskje pengetrykking til. Dessverre. Det sender nemlig også oss rett inn i fjellveggen!

mandag 19. mars 2012

En smakebit av beholdningene i Statens Pensjonsfond Utland ("Oljefondet") - Oppdatert med tall for 2011

På fredag i forrige uke offentliggjorde Norges Bank Investment Management årsrapporten og beholdningsoversikten for Statens Pensjonsfond Utland 2011. I forrige bloggpost så vi et utvalg beholdninger av rentepapirer per 31.12.2010, og per 30.09.2011. Under vises en oppdatert liste per 31.12.2011.


Verdt å merke seg er en ny deltaker i feltet: obligasjoner utstedt av den europeiske union. Her sitter vi per 31.12.2011 med verdier på like i underkant av NOK 6 mrd. Vi kan vel anta at dette er kjøp av obligasjoner i EFSF. Obligasjonene ble utstedet med AAA-rating, men har siden den gang blitt nedgradert til AA+ av S&P (vi kan vel anta at det ikke blir den siste nedgraderingen vi ser der i gården, og at disse obligasjonenes verdi ikke akkurat vil stige fremover).

I perioden 01.10.2011 til 31.12.2011 kan vi observere at beholdningen av statsobligasjoner i USA har økt med ca. NOK 32 mrd. Hele 2011 sett under ett økte beholdningen av slike statsobligasjoner med ca. NOK 84,4 mrd. Beholdningen av franske statsobligasjoner har økt med ca. NOK 2,3 mrd i fjerde kvartal 2011. Sett over hele 2011, og når man hensyntar inflasjonssikrede franske statsobligasjoner og obligasjoner utstedt av et fransk banksikringsfond, så har beholdningen av disse samlet økt med ca. NOK 29,8 mrd. Beholdningen av japanske statsobligasjoner er redusert med ca. NOK 4,6 mrd i fjerde kvartal 2011. Hele 2011 sett under ett økte beholdningen av japanske statsobligasjoner med ca. NOK 12 mrd.

Om man ser på avkastningen i en sammensatt indeks for amerikanske statsobligasjoner av ulik durasjon, Barclays U.S. Government Bond Index, så var avkastningen der på 9,02% i 2011. Det tilsier at av beholdningsøkningen for amerikanske statsobligasjoner på NOK 84,4 mrd., så kom grovt regnet NOK 14,9 mrd. fra avkastning og NOK 69,5 mrd. fra nye kjøp. Er det vi som har tatt over stafettpinnen nå som kineserne har bestemt seg for å kutte i sin beholdning av toalettpapir? Er vi the greater fools?


Ved offentliggjøringen av oljefondets beholdning av statsobligasjoner i USA ved utløpet av første kvartal 2011 uttalte Ynge Slyngstad at han hadde "begrenset entusiasme for å kjøpe amerikanske statsgjeld". Ved offentliggjøringen av beholdningen ved utløpet av andre kvartal 2011 uttalte han at "det er betydelige utfordringer med hensyn til statsgjeldsituasjonen der". Jeg stiller meg spørsmålet om hvor denne enorme sulten etter statsgjeld fra USA kommer fra? Når sjefen for oljefondet selv gang på gang utviser en kritisk holdning til slike "investeringer", så skulle man tro fondet agerte deretter også. Men nei, her skal det hamstres amerikansk statsgjeld en masse! Når rentene begynner å stige på amerikansk statsgjeld av ulike durasjoner, hvilket vi har sett tegn på den siste uken, så skal nok tallene bli røde og fine i regnskapet for 2012! Dette er råtne gjeldspapirer som lukter ille allerede nå! Nå må de da våkne opp og få sendt ut søpla før hele huset lukter dritt!

Det var i fjor på denne tiden jeg snakket med en forvalter for rentepapirer i oljefondet, da han var på vei til et av Oslos utesteder for å møte sin kjæreste og bedrive litt champagnevasking. Jeg fikk en solid innføring i om hvor lett det var å oppnå den årlige bonusen på et par millioner. Da jeg påpekte at investeringene i Hellas vel ikke akkurat ville slå gunstig ut på prestasjonsmålingene deres, fikk jeg til svar at "samma det, da blir det bonus neste år uansett!" På spørsmål om hva han mente om Dagongs kritiske syn på gresk og vest-europeisk statsgjeld, fikk jeg bare et motspørsmål om hva Dagong var. Det er jo betryggende å vite at en renteforvalter i oljefondet ikke vet hvem en av de få ikke-amerikanske ratingbyråene er! Kan for øvrig legge til at fyren tvers gjennom var en klyse. Episoden gav meg ikke et veldig godt inntrykk av oljefondets forvaltning.

Da er det bare å se fram til nye beholdningsrapporteringer i månedene og årene som kommer. Tipper det norske folk skal sette kaffen i halsen når de etterhvert med tid og stunder skjønner hvor mye verdier som kommer til å eroderes bort fra oljefondet.

lørdag 10. mars 2012

En smakebit av beholdningene i Statens Pensjonsfond Utland ("Oljefondet")

fredag i neste uke offentliggjøres Statens Pensjonsfond Utlands årsrapport for 2011. Det blir svært intr. å se hvor store beholdninger fondet nå har i de ulike aktivaklasser og verdipapirer. Som et lite vorspiel har jeg sett på beholdningene slik de framkom av forrige beholdningsoversikt, per 31.12.2010.

Her gir jeg oversikt over beholdningen i et utvalg land, hvor jeg for enkelte av de også har tatt med ulike statseide og/eller statsgaranterte foretak. Oversikten inneholder også tall for beholdningen i enkelte av landene per 30.09.2011, slik det fremkom av tredjekvartalsrapporten. (Det var kun de ti største plasseringene som fremkom i den rapporten.)


Verdt å merke seg er at beholdningsverdien i land som USA, Frankrike og Japan har steget markant (hhv. 32%, 33% og 30%) i perioden 01.01.2011 til 30.09.2011. Dette har nok, iallefall for USA, sammenheng med en stigende pris på statsobligasjonene i porteføljen. Likevel tyder mye på at svært mye av beholdningsøkningen skyldes nye kjøp. Om man ser på avkastningen i en sammensatt indeks for amerikanske statsobligasjoner av ulik durasjon, Barclays U.S. Government Bond Index, så var avkastningen der på 7,47% i perioden 01.01.2011 til 30.09.2011. Det tilsier at av beholdningsøkningen på NOK 52,5 mrd., så kom grovt regnet NOK 12,3 mrd. fra avkastning og NOK 40,2 mrd. fra nye kjøp. I ettertid skal vi alle se at dette vil vise seg å være en kriminelt grovt feilaktig investering. NOK 40,2 mrd. som vi har kastet inn en endeløs dyp brønn. Realverdien av disse pengene kan vi se langt etter når FED er ferdige å ødelegge den amerikanske dollaren, og når kjøpekraften på pengene vi får tilbake er erodert bort. Om dollaren skulle vise seg å ikke kollapse så vil det ene og alene være fordi andre sentralbanker voldtar sine egne valutaer parallelt. Kjøpekraften av det vi har investert vil nok i alle tilfeller være kraftig svekket. Nå må det legges til at det er langt mer enn investeringene i amerikanske statsgjeld vi kan se langt etter. Her er det råtne egg i bøtter og spann!!!

Den siste uken har de greske statsobligasjonene vært i medias søkelys. Konkursen er i praksis et faktum, og eierne av greske statsobligasjoner må ta store tap (utenom sentralbankene da, de har satt seg selv i en posisjon hvor de later som om de ikke tar noe tap). 22. september 2011 uttalte kommunikasjonsrådgiver Øystein Sjølie i Norges Bank følgende om fondets beholdning av greske statsobligasjoner: "Vi kunne i teorien solgt, men i og med at Hellas har blitt nedgradert av kredittratingbyråene hadde timingen kanskje ikke vært den beste." Videre kom Sjølie med følgende betryggende  utsagn: "Vi har fått de rentene og avdragene vi skal ha." Nå, etter ukens hendelser, kan vi konstatere at pengene våre i praksis er tapt. Hva Oljefondet ev. satt med at greske statsobligasjoner byttes inn i nye og mindre attraktive statsobligasjoner, som attpåtil prises til langt under deres pålydende verdi i markedet. Verdien er altså for alle praktiske formål lik null. Våre politiske ledelse og oljefondets ansatte angrer nå på at de ikke lyttet til investor Endre Røsjø sommeren 2010, da han advarte finansministeren om at de måtte holde seg langt unna greske statsobligasjoner, i likhet med det meste annet av statsobligasjoner.

Som en kuriositet kan det nevnes at oljefondets eierskap i MF Global Holdings Ltd. var på NOK 45 mill. per 31.12.2010. Dette selskapet gikk som de fleste nok er kjent med, konkurs i fjor. For mer informasjon om andre aksjeeierskap kan man se i beholdningsoversikten.

Da er det bare å gjøre seg klar til fredda'n, og se hva våre aktede og übergeniale forvaltere har maktet å prestere for året 2011 sett under ett! Og så er det bare å minne om at den eneste måten man kan være trygg på å sikre sin fremtidige livsstandard er å sikre sin formue selv, og ikke stole på stat eller andre. Ikke tro at oljefondet skal sikre din tilværelse. Stol på deg selv, og kast ikke bort pengene på tull slik oljefondet gjør!

Kort om arbeidsmarkedstallene fra USA


Arbeidsmarkedstallene fra USA denne uken fikk positiv mottakelse av ANALytikere og SJEVsøkonomer. 

For de som liker å se litt bak teppet så kan man dypdykke i arbeidsmarkedstallene. En rask observasjon er at kun 24 000 av de 227 000 nye jobbene kom innenfor private sektorer som faktisk produserer noe. De private servicesektorene stod for 209 000 nye jobber, mens det offentlige reduserte antall ansatte med 6 000. I seg selv er dette et dårlig tegn, og ikke noe som vil bidra til å få i gang en bærekraftig utvikling. Amerikanerne må jo starte å lage ting, ikke bare konsumere og drive servicebaserte tjenester for hverandre.

Det er interessant å ta en ytterligere titt på jobbene som har kommet fra de private servicesektorene. 70,4% av disse jobbene kom fra følgende tre områder: 1) vikarbyråer og jobber på midlertidig basis, 2) helsetjenester og sosiale tjenester, og 3) restauranter, fastfood-kjeder og barer. Hva forteller dette oss? Jo, amerikanerne blir sykere og feitere.

ESTABLISHMENT DATA
Table B-1. Employees on nonfarm payrolls by industry sector and selected industry detail
[In thousands]
Industry
Not seasonally adjusted
Seasonally adjusted

Feb.
2011
Dec.
2011
Jan.
2012
(p)
Feb.
2012
(p)
Feb.
2011
Dec.
2011
Jan.
2012
(p)
Feb.
2012
(p)
Change from:
Jan.2012 - Feb.2012
(p)

Total nonfarm
129,148
132,965
130,313
131,164
130,676
132,186
132,470
132,697
227

Total private
106,643
110,632
108,436
108,854
108,464
110,193
110,478
110,711
233

Goods-producing
17,314
18,076
17,728
17,713
17,894
18,176
18,259
18,283
24

Private service-providing
89,329
92,556
90,708
91,141
90,570
92,017
92,219
92,428
209
Temporary help services
2,147.1
2,505.8
2,280.5
2,334.8
2,259.3
2,396.3
2,428.4
2,473.6
45.2
Health care and social assistance
16,463.7
16,839.2
16,795.2
16,867.3
16,505.0
16,800.3
16,843.3
16,904.4
61.1
Food services and drinking places
9,218.6
9,634.3
9,420.9
9,516.9
9,516.6
9,750.5
9,781.0
9,821.8
40.8

Samtidig med disse tallene ble det i dag offentliggjort tall som viste at handelsbalansen i USA i januar i år var på USD -52,6 mrd.

Så hva er den raske konklusjonen? Det skapes nye jobber i privat sektor i USA, men dette er innenfor servicesektorene. Det er ikke slike jobber USA trenger for å komme inn i et bærekraftig vekstfase. USA må begynne å lage noe som handelspartnerne deres ønsker å kjøpe fra dem. Handelsbalansen for januar viser med all tydelighet at dette er et stort problem, og at amerikanerne ikke evner å gjøre nettopp dette.

Prisstigningene er som nevnt tidligere i god gang i USA, og enn så lenge så vil nok dette oppfattes som noe godt og etterlengtet. Det føles som reell vekst. Men til slutt vil prisstigningens ekte ansikt vise seg i form at større og større stigninger, og mindre og mindre reell vekst. FED har trykket penger i stor stil og pumper nå "liv" i økonomien. Når FED denne uken (gjennom sitt faste talerør i Wall Street Journal) snakker om "ikke.inflatorisk" QE3, så forteller det oss at de innrømmer at QE faktisk gir prisstigninger, og at noen der kanskje begynner svette litt for konsekvensene av sine handlinger.

Det gjøres nok haugevis av feilallokeringer av kapital nå pga. det manipulerte prisbildet som bl.a. FED har gjort sitt beste for å skape. Det er bare å glede seg til disse feilallokeringene av kapital skal likvideres, for det skal bli litt av et syn! Når den tid kommer gjelder det å sitte med de riktige kortene på hånda!