Boom Bust

Boom Bust

tirsdag 18. desember 2012

Juleferie

The Boom Bust tar juleferie og er tilbake i begynnelsen av 2013. God jul til alle. Måtte det nye året bringe litt vett i skallen til mang en SJEVøkonom, politiker og forståsegpåer.

mandag 17. desember 2012

Pengesekken for boligmarkedet snurpes igjen

I tråd med hva byråkratene har varslet tidligere, har Finansdepartementet i dag sendt følgende brev til Finanstilsynet og Norges Bank:
Ut fra systemrisikohensyn er gode grunner for at de beregningsmodellene (IRB-metoden) bankene bruker for å beregne kapitalkravet for boliglån, bør skjerpes, jf. også omtale av dette senest i Nasjonalbudsjettet 2013 og i Finansmarknadsmeldinga 2011.
Et systemrisikopåslag på risikovektene for boliglån i pilar I kan gjennomføres på forskjellige måter, herunder ved å innføre gulv på én eller flere av parametrene som benyttes for å beregne kapitalkrav etter IRB-metoden, ved å bruke multiplikator eller ved å innføre et risikovektgulv som i standardmetoden. Innføring av slike minstekrav vil kunne være et alternativ til å videreføre det såkalte Basel I-gulvet (hvor beregningsmodellene benyttes). Forventet handlingsrom i det foreslåtte nye kapitalkravsregelverket fra EU, det såkalte CRR/CRDIV, er blant annet vurdert av den nordiske arbeidsgruppen om Basel III/CRD IV, jf. kap. 4.3 om risikovekter i interne beregningsmodeller. Finansdepartementet legger til grunn at det vil være nasjonal handlingsrom i det nye regelverket som blir endelig fastsatt.
Finansdepartementet ber om at Finanstilsynet utarbeider et utkast til høringsnotat og forskriftsregler som skjerper risikovekter for boliglån i IRB-metoden. Vi ber herunder om et forslag til risikovekt for boliglån i IRB-metoden på minimum 35 prosent risikovekt (som i standardmetoden), men tilsynet kan også foreslå andre alternativer, jf. ovenfor.
For banker som benytter standardmetoden, ber departementet om en vurdering av om vi bør innføre et systemrisikopåslag på risikovekter i standardmetoden, ev. innføre en differensiering av risikovekter avhengig av kredittverdigheten til låntaker, jf. for eksempel forslag til regulering i Sveits.
Vi ber om at utkast til høringsnotat og forskriftsregler som nevnt oversendes til departementet innen 1. mars 2013.
Finansdepartementet ber altså om at risikovekten for boliglån økes til minimum 35%. I dag er det i følge DN.no følgende risikovekter som anvendes:
I Norge har boliglån en gjennomsnittlig risikovekt på 11 prosent, mens de i Tyskland får en vekt 15 prosent og i Spania på 35 prosent, ifølge tall som Bloomberg News har innhentet hos Sveriges Riksbank. For Sveriges del er imidlertid den gjennomsnittlige risikovekten for boliglån på seks prosent.
Det er store individuelle forskjeller mellom risikovektingen av boliglån blant norske banker som har anledning til å sette disse vektene selv. Nordea har en risikovekt på 16 prosent, mens DNB har 13,3 prosent. Lavest ligger SR-Bank med 9,9 prosent og Sparebank 1 Midt-Norge med 11,0 prosent, ifølge tall fra Norges Bank i mai i år. 
Tilgangen på kreditt vil nå altså begrenses. Det blir så klart et hylekor fra bankfolk, politikere, forståsegpåere og folk som mener at boliger er en grunnleggende menneskerett.

Hvorfor er tilgangen på kreditt viktig? I mai i år stilte jeg spørsmål om hva som driver boligprisen opp, og skrev bl.a. følgende:
Det man må se på slik jeg ser det er etterspørselen målt i betalingsevne, altså tilgangen på penger og evnen/viljen til å bruke disse pengene på eiendom. Hvor kommer pengene fra, og hvorfor byr folk stadig mer for eiendom?
Det er tilgangen på kreditt som presser prisene oppover. Spør deg selv, ville du kunne kjøpt eiendom om du ikke fikk lån? Finnes det noe annet aktiva i dette land man kan kjøpe med så høy belåning som eiendom? Svarene er åpenbart nei. Og likevel tror veldig mange at prisene kan fortsette opp i all evighet, bare fordi det blir flere mennesker i landet vårt.

søndag 16. desember 2012

Kyle Bass om tingenes tilstand og de økonomiske utsiktene

Her er en ny video med Kyle Bass der han holder et foredrag på Americatalyst 2012. Takk til Alex for tipset om denne videoen.

Bass snakker her bl.a. om hvordan bankenes ekspansjon skaper store potensielle farer for økonomien, at Frankrike har en stor egeninteresse av euroen, menneskers "optimism bias", hvordan du aldri kan stole på hva politikerne og maktinnehaverne forteller til offentligheten og at verden er i ferd med å komme inn i en periode med mye restrukturering av statsgjeld. Han mener europeiske banker kommer til å slite kraftig, at det amerikanske boligmarkedet har stabilisert seg, at bankene i Kina er svært utsatt for tap på utlån, at "a limitless credit system is a bad idea", at den amerikanske sentralbanken kommer til å holde rentene lave i veldig lang tid og at de begår finansielt selvmord dersom de øker rentene, og at trenden USA er inne i med sine kvantitative tiltak (pengetrykking) leder mot hyperinflasjon,

Bass snakker mye om situasjonen i Japan. Han snakker om hvordan det å inflatere seg ut av en enorm gjeldsbyrde kan ødelegge økonomien og at dersom Japan iverksetter en slik politikk så er de "finished". Betimelig at vinneren av dagens valg i Japan er Shinzo Abe da. Som jeg har skrevet om tidligere, så er dette mannen som har krevd "unlimited monetary policy easing" fra Bank of Japan. Bass omtaler Japan som en tikkende bombe. For han er ikke spørsmålet om det smeller, men når det smeller. Han forventer at Bank of Japan vil måtte ty til mer ekstrem pengetrykking i Q3 2013, og at den japanske sentralbanken lever i total fornektelse for at de rent faktisk driver med massiv pengetrykking i dag. Han er klar over at mange før han har spådd problemer i Japan uten å treffe med sine spådommer, men han forventer likevel at ting rakner i Japan i løpet av 2-3 år.

lørdag 15. desember 2012

NIBOR under lupen


På fredag kom nyheten (bildet over er hentet fra DN.no) om at Finansdepartementet vil gå NIBOR-regelverket nærmere etter i sømmene. Først må jeg si til byråkratene i Finansdepartementet, Finanstilsynet og Norges Bank: Velkommen etter. På denne bloggen har det nemlig blitt skrevet opp og ned i mente om NIBOR og LIBOR en god stund nå. Her er mine tidligere innlegg om dette:


Her er et utdrag fra Finansdepartementets brev til Finanstilsynet og Norges Bank som kom ut på fredag:


Det er som kjent avdekket manipulering av LIBOR-renten. Så hva med NIBOR? Man kan iallefall si at den har blitt påvirket gjennom dens tidligere avhengiget av LIBOR, slik jeg har skrevet tidligere:
"Den norske NIBOR har så vidt jeg vet iallefall fram til etter finanskrisen i 08/09 blitt beregnet ved å legge LIBOR til grunn, for så å gjøre visse justeringer. Dermed har manipulasjonen av LIBOR direkte påvirket også det norske verdipapirmarkedet."
Har panelbankene som fastsetter NIBOR direkte manipulert renten utover dette? Jeg kan bare gjenta hva jeg har sagt i et tidligere innlegg:
"Å tro at det ikke kan ha forekommet manipulasjon av NIBOR og at vi her i Norden er en form for overmennesker med uovertruffen moral, er for å si det mildt en stor mangel på selvinnsikt og realitetsforståelse."
Til E24 sier en representant fra Norges Bank følgende:
"Vi har ikke grunnlag for å si at Nibor settes feilaktig. Men i den grad det kan reises tvil på grunn av mulige interessekonflikter, mener vi det kan føre til større troverdighet rundt disse rentene dersom det etableres retningslinjer for å ivareta eventuelle interessekonflikter."
Dette virker som en dårlig skult innrømmelse fra sentralbanken for at NIBOR faktisk har blitt manipulert. Det er isåfall helt i tråd med hva denne bloggen har antydet i lengre tid. Hvis byråkratene ønsker å fortsette å trekke lærdom fra The Boom Bust, så kan jeg veilede de videre til det neste de bør gjøre noe med, ved å gjenta det jeg har sagt tidligere:
"De virkelig store manipulatorene av renter faktisk er sentralbankene rundt om i verden. De setter renter basert på eget ve og vel, og deres egne vurderinger av hva som er økonomisk riktig for samfunnet nå og framover. Statene verden rundt har nasjonalisert verdens viktigste marked: omsetningen og produksjonen av penger. Dette skaper gang på gang bobler i økonomien vår, og ødelegger samfunnet sakte men sikkert. Jo før flere får øynene opp for dette faktum, dess bedre!"
At byråkratene vil innrømme egen inkompetanse og frivillig legge ned sin egen virksomhet kommer vi nok ikke til å se. Dette til tross for at vi nærmer oss slutten av desember måned, og at det vel ikke finnes et bedre tidspunkt enn nå å tro på julenissen. Noe slikt fordrer nok derimot heller at flere og flere nordmenn setter seg inn i god økonomisk teori, og hever sin røst mot sentralbanken og banksystemet.

onsdag 12. desember 2012

Dagens SJEVøkonom


Prisen for dagens SJEVøkonom går til Shakeb Syed i Sparebank 1 Markets. Syed er imponert over den amerikanske sentralbanken (FED) og Ben Bernankes siste tiltak der de iverksetter kjøp av amerikanske statsobligasjoner til USD 45 milliarder hver måned. Ingen fornuftige mennesker synes nok det var overraskende at FED kom til å gjøre dette. Vi kjenner jo The Bernank - han er forutsigbar og gjør som han preker og tror. Og dessuten, hvem andre skal vel kjøpe alle de statsobligasjonene USA må utstede for å finansiere sine enorme underskudd enn FED? Som jeg har skrevet før så er jo Ben Benanke tross alt i ferd med å utføre Operation PONZI.

Tilbake til Syed. Her er noen av hans uttalelser slik gjengitt på DN.no:
"I mitt hode er Bernanke en løve nå." En løve? Jeg ville vel heller kalt han en amøbe. Han har en tanke i hodet, og det er å skape prisvekst.
"Bernanke tar skikkelig i fordi gjeninnhentingen går så sakte." Eh ja, men tror du gjeninnhentingen blir noe bedre nå da? Det er vel snarere tvert imot - tingenes tilstand blir verre.
 "Nå velger de å pøse på med mer penger." You got that right! Men om bankene velger å følge opp med mer pengetrykking blir en annen sak...
For ikke lenge siden hørte jeg på Syed snakke om utsiktene for verdensøkonomien. Hans budskap var bl.a.:

  • 'Det blir ingen dobbelt dipp i USA. Han føler at basert på siste tall fra USA, og boligmarkedet, så vil veksten i USA bli bedre enn moderat.
  • Han er helt overbevist om at USA nå er i starten på en ny oppgangstrend.
  • Veksten i Kina vil holde seg over 7,5% framover. Delvis fordi dette er myndighetenes mål, og de kan gjøre vannvittig mye. De har mange strenger å spille på, og står klare til å tråkke på gasspedalen hvis det trengs.
Jeg er, som jeg har skrevet flere ganger tidligere (bl.a. her), langt i fra den troen på USAs økonomi som Syed har. Bernanke er langt i fra ferdig med sine latterlige tiltak, for økonomien kommer ikke til å bli noe bedre nå. Han kommer nok til å trykke penger til krampa tar han! Når det gjelder Kina så har jeg ikke telling på hvor mange innlegg jeg har skrevet om den kinesiske økonomien. At folk nå sier den har nådd bunnen tror jeg null komma niks på. Se på Kina da, hallo?! Kommunisme og planøkonomi iblandet litt kapitalisme her og der, med en enorm mengde korrupsjon, massive overinvesteringer - som attpåtil bare tiltar i styrke nå som de sliter litt med økonomien, subsidiering av fullstendig ulønnsomme industrier og bedrifter, fravær av respekt for privat eiendomsrett og menneskers frihet, sensur og undertrykkelse av kinesiske borgere, osv. Hvordan kan dette føre til en virkelig bedring i økonomien? Jeg tror vel mer på store opptøyer og sosial uro i Kina enn en fortsatt høy vekst i mange år. På sikt kan nok Kina gjøre det bra, men jeg ser ikke bort i fra at de må gjennom et "amerikansk 30-tall" før de kan få økonomien på rett kjøl.

Jeg tildeler altså prisen for dagens SJEVøkonom til Shakeb Syed. Nå er det bare å se fram til flere SJEVøkonomer som kommer ut og lovpriser FED og Bernanke for deres "strålende" tiltak de neste ukene. For selv om QE1, QE2, TWIST, QE3, u name it, ikke virket, så må det vel virke nå? Hva er det de sier? This time is different?

tirsdag 11. desember 2012

Sentralbanksjefen i Storbritannia advarer om valutakrig


Den britiske sentralbanksjefen Mervyn King (som for øvrig slutter i juni neste år og erstattes med nok en person fra Goldman Sachs) advarer om faren for mer valutakriger i 2013. På The Economic Club of New York sa han i følge Financial Times i går bl.a. følgende:
”My concern is that in 2013 we’ll see the growth of actively managed exchange rates as an alternative to the use of domestic monetary policy.” 
“You can see, month by month, the number of countries who feel that active exchange rate management, always to push their exchange rate down, is growing.
Dette er jo for de fleste av oss gammelt nytt, men at dette kommer fra Mervyn King er jo litt ironisk, for han er jo en av de største valutamanipulatorene i verden. Han har som leder av den britiske sentralbanken trykket GBP 375 milliarder for å kjøpe opp britiske statsgjeld og annet småplukk, og har forsøkt å svekke det britiske pundet i mange år nå. (Jeg har bl.a. skrevet om dette her.)

Som jeg bl.a. skrev i et innlegg for en måneds tid siden, Currency wars og verdensvaluta, så er verden midt i en valutakrig nå. Alle landene kjemper mot hverandre. Mange forsøker å svekke sine valutaer mer enn de andre, mens resten forsøker å passe på at deres valuta iallefall ikke styrkes ift. deres handelspartneres valutaer (Norge føyer seg inn i denne siste kategorien).

Selv forsøker jeg å sikre meg med gull og sølv. Er det noe disse patetiske sentralbanksjefene iallefall ikke klarer, så er det å få mer edelt metall opp av bakken. Det eneste de klarer er å trykke mer penger og ødelegge realøkonomien.

mandag 10. desember 2012

Vesten blir som Japan?


Zero Hedge skriver om en rapport fra Deutsche Bank der de peker på at det har vært usedvanlig få konkurser i USA og Europa de siste årene, den svake økonomiske utviklingen tatt i betraktning. De drar så en parallell til Japan de siste 20 årene, der man også har sett svært få konkurser. Deutsche Bank skriver bl.a.:
Over the past 30 years, it’s impressive that Japanese defaults have generally been below their international peers in spite of a couple of lost decades of growth. The Japanese way of propping up entities that would otherwise have succumbed to free market defaults has certainly spread to Europe and the US over the last five years. 
We can’t help thinking that this has contributed to a lower default rate post-financial crisis and Japan shows that it is possible to keep this up for a very long period of time. So it seems likely that even if growth is as weak as we expect it to be, as long as money printing props up the debt market, defaults are likely to be much lower than the underlying economic environment suggests they should be.
For den som husker ca. en måned tilbake i tid, så skrev jeg da et innlegg om en artikkel fra Financial Times, der skribenten John Plender tok for seg de miserable erfaringene fra Japans evinnelige kvantitative tiltak og nullrentepolitikk, samt hvordan den østerrikske skole forklarte dette. Plender skrev:
The experience of Japan suggests there is one clear negative outcome from ultra loose monetary policy: it does structural damage to the economy. The problem starts with an excessively low cost of capital. (...) At these levels too many inefficient businesses are being kept alive... (...) Looked at from the Austrian perspective of von Mises, Schumpeter or Hayek, the Japanese bubble that burst in 1990 fostered economic distortions they dubbed "malinvestments" - credit-driven investments in real capital that prove lossmaking when a credit bubble implodes. The results of these misconceived investment decisions take a long time to work their way out of the system, while industries that expanded in response to high demand in the bubble are left with excess capacity. The elimination of this excess and the process of adjustment to a new industrial structure to reflect changed demands (...) is invariably painful. (...) "Zoombie" companies have been kept afloat at high cost to the competitiveness of others. 
Likhetene mellom Japan og vesten begynner å bli større og større. Mon tro hva slags galskap Ben "Deflation: Making Sure "It" Doesn't Happen Here" Bernanke finner på da. Det blir vel noe av disse tingene.

Never touch the money system!

Bernard Lietaer er en økonom, ingeniør, forfatter og professor. På 80 og 90-tallet drev han et suksessfullt valutafond og ble kåret til årets valutatrader i 1992. Han har jobbet i den belgiske sentralbanken. Han har vært leder for den belgiske elektroniske betalingssentralen. Sist men ikke minst: Han har et utradisjonelt syn på pengesystemet.

Lietaer mener dagens pengesystem har en iboende feilkonstruksjon, og er i ferd med å gå ut på dato. Via bloggen Naked Capitalism kom jeg over en video fra 2009 med Lietaer som er absolutt verdt å se på. Han redegjør for hvordan det å snakke om pengesystemet er tabu i dagens samfunn. Han forteller bl.a. om hva han en gang ble fortalt av Paul Krugman:
"Never touch the money system! (...) You are killing yourself academically if you touch the money system!"
Han forteller videre om beskjeden han fikk fra en av lederne i Bank for International Settlements (sentralbankenes sentralbank):
"You have to understand, we exist, BIS, central banks, the IMF, the World Bank exists, only for one purpose, to keep the system going as it is, not to improve it. It is the lobby for the status quo."

Jeg er ikke overraskende enig med Lietaer om at pengesystemet bør og vil måtte gå gjennom store endringer. Jeg har tidligere bl.a. skrevet om hvordan diskusjonen om en endring i pengesystemet tiltar, hvordan penger i dagens pengesystem skapes og hvordan enkelte politikere foreslår fri konkurranse i pengesystemet. Lietaer har kommet med følgende budskap:
History will probably see the period 2007-2020 as one of financial turmoil and gradual monetary breakdown. History has also shown that systemic changes in the monetary domain happen only after a crash. Therefore concerning monetary issues, it is time to wake up now!
"Gradual monetary breakdown"... Man får sikre sine verdier så godt man kan og ikke stole på at statene skal garantere for verdiene som deres valutaer representerer. De monopolistiske sentralbankene, bankvesenet og fullstendig økonomisk inkompetente politikere ødelegger realøkonomien verden over. Det er bare å glede seg til å se disse aktørene og menneskene komme mer og mer i villrede når alle tiltakene deres gjør ting verre og verre, og til de forhåpentligvis kastes ut fra sine posisjoner, til fordel for mer oppegående mennesker og ekte kapitalisme.

lørdag 8. desember 2012

To(!!!) "østerrikere" i det britiske parlamentet

Jeg har tidligere skrevet om den særdeles oppegående britiske politikeren Douglas Carswell (les her og her). Carswells blogg finner du her, og du kan følge han på Twitter (@DouglasCarswell). Carswell forfekter økonomisk teori fra den østerrikske skole, og skiller seg ut fra omtrent alt annet jeg har kommet over i europeisk politikk. Nå har jeg funnet ut at han til min store og positive overraskelse faktisk ikke er det eneste parlamentsmedlemmet i Storbritannia som er "en østerriker". La meg introdusere Steve Baker. Steve Baker representerer i likhet med Carswell de konservative i det britiske parlamentet. Han har en blogg som du kan lese her, og du kan følge han på Twitter (@SteveBakerMP).

På bildet: Steve Baker

Både Carswell og Baker har den siste tiden blitt intervjuet av GoldMoney. Begge intervjuene er absolutt verdt å lytte til, og jeg må spesielt si at Carswell snakker uforskammet mye fornuft. Han er en realist, og skjønner at endringer i pengesystemet ikke skjer over natten. Han ser ikke på sin rolle som en politiker som skal stå i rampelyset og ta æren for reformer, men derimot som en som kan bringe frem ideer som over tid kan erverves av andre politikere den dagen samfunnet krever virkelige endringer. Hans analogi er filmproduksjon, der han heller vil være regissøren for en film enn skuespilleren i den. Han er bl.a. for fri konkurranse mellom ulike typer penger, tror dagens pengesystem nærmer seg slutten, og er som sagt tilhenger av den østerrikske skole.

Det er faktisk ganske utrolig at to parlamentsmedlemmer i Storbritannia forfekter den østerrikske skole. Tenk om Norge hadde slike oppegående politikere! Jeg har enda til gode å se en eneste norsk politiker som forstår eller snakker om penger, hvordan penger skapes, og hvor ekstremt viktig nettopp dette området er for økonomien og samfunnet.

Intervjuene med Carswell og Baker hører du her:


fredag 7. desember 2012

Fredagshumor

Her er et par morsomme videoer på fredagskvelden. Morsomme, men også med en god dose fornuft og sannhet.


torsdag 6. desember 2012

Kan OMF medføre en fare for nasjonalisering av norske banker?


Jeg har skrevet en god del om OMF. OMF står for Obligasjoner Med Fortrinnsrett. Fortrinnsrett, fordi obligasjonene gir investoren sikkerhet i boliglånene som er pakket inn i obligasjonen. Det kan virke som om flere i finansmarkedet er enige med meg i at disse utgjør en stor risiko.

Først: Mine tidligere innlegg om OMF finner du her:
22.05.2012: Food for thought - finansiering av utlån til eiendom
26.05.2012: Hva driver boligprisene opp? En videre titt på OMF'enes betydning for de norske boligprisene
31.05.2012: Oh Mother F***** - OMF!
09.06.2012: Hellas-krisen truer DNB
26.09.2012: Litt nytt om obligasjoner med fortrinnsrett
10.10.2012: Norske banker utsatt for boligprisfall
14.10.2012: OMF trer frem i Finanstilsynets og medias søkelys

OMF har vært en veldig viktig finansieringskilde for norske banker siden finanskrisen. I et innlegg om OMF fra mai i år skrev jeg følgende:
OMF'er har vært en ekstremt viktig fnansieringskilde for norske og europeiske banker siden finanskrisen, da OMF'ene virkelig begynte å vokse i omfang.
Her virker det norske finanstilsynet å ha merket seg det samme. I sin rapport Finansielle Utviklingstrekk 2012 som ble utarbeidet i midten av oktober sier de:
Norge opplevde ingen alvorlig kredittkontraksjon som følge av den internasjonale finanskrisen. Veksten i utlån til foretakssektoren var imidlertid svært lav og i en periode negativ, mens utlånsveksten til husholdningene holdt seg relativt høy gjennom hele perioden. Det er sannsynlig at framveksten av det norske OMF-markedet var en viktig grunn til dette, og at OMF sikret norske banker finansiering til relativt gunstige vilkår i en periode med svært stor uro i de internasjonale finansmarkedene.
OMF har slik jeg ser det bidratt til å drive de norske boligprisene til uante høyder. I innlegget fra mai skrev jeg følgende:
Boligkredittforetakene er slik jeg tror og ser det en stor del av forklaringen på hvorfor boligprisene i Norge har økt så mye som de har gjort. Det er tilgangen på kreditt som presser prisene oppover. Spør deg selv, ville du kunne kjøpt eiendom om du ikke fikk lån? Finnes det noe annet aktiva i dette land man kan kjøpe med så høy belåning som eiendom? Svarene er åpenbart nei. Og likevel tror veldig mange at prisene kan fortsette opp i all evighet, bare fordi det blir flere mennesker i landet vårt. 
Igjen, her har det norske finanstilsynet tenkt i de samme banene. I ovennevnte rapport sier de følgende:
Norske husholdningers gjeldsbelastning er høy og økende. Bankenes tilgang til forholdsvis gunstig finansiering av boliglån kan ha medvirket til sterk vekst i boliglånene og forsterket prispresset i boligmarkedet. OMF-ordningen var viktig for å sikre bankene finansiering i en svært alvorlig situasjon, men kan samtidig ha bidratt til å øke husholdningenes finansielle utsatthet på mellomlang og lang sikt.
Jeg tror at OMF kan være en faktor som fører til at norske banker sitter igjen med en skikkelig svarteper når boligprisene en dag faller. Slik jeg ser det vil norske banker kunne risikere å måtte overføre mye aktiva fra sine egne balanser til OMF straks boliglånene som danner grunnlaget for OMF begynner å forvitre i verdi. Bankene plikter nemlig å opprettholde verdiene i OMF, og må overføre verdier fra egne balanser hvis verdiene i OMF går ned. I oktober skrev jeg følgende i et innlegg om OMF:
Om noen år kan OMF bli et akronym som det snakkes om på folkemunne, slik subprime etterhvert ble et verdenskjent begrep. Jeg frykter at OMF'er vil være med på å gjøre norske bankers balanser enda mer risikoutsatte, og at regningen for norske skattebetalere ved en ev. statsfinansiert redning av banker blir enda større.
Som sagt så tror jeg altså at norske banker en dag vil stå i stor fare for å måtte overtas av den norske stat. La det være sagt at jeg har ikke gjort beregninger som kvantifiserer denne troen, så dette bygger på en del synsing fra min side. Det er så klart ikke noen som tvinger staten til å overta bankene hvis de går konkurs, men du kan være sikker på at staten likevel vil gjøre dette hvis alt kommer til alt. Finanstilsynets rapport peker på den samme faren, uten at de går så langt som å direkte si at det er fare for en gedigen statlig overtakelse av de norske bankene:
Et kraftig prisfall i boligmarkedet kan få alvorlige konsekvenser for norsk økonomi, se for eksempel omtalen i kapittel 2. Morbankene kan bli tvunget til å overføre ytterligere boliglån til kredittforetakene. OMF og/eller kredittforetak kan få dårligere kredittvurdering av kredittvurderingsbyråene, og en økt mengde pantsatte utlån vil forverre situasjonen for bankenes usikrede innskytere og investorer. Dette kan føre til innlånssvikt for bankene, og i verste fall bidra til en sterk kredittkontraksjon. 
I en krisesituasjon bærer innskytere og investorer en større del av risikoen i det finansielle systemet. Avkastningskravet på usikret finansiering vil øke. Overpantsetting forverrer situasjonen for usikrede kreditorer, og i dårlige tider vil kravet om overpantsetting kunne øke ytterligere. Ved avvikling av banken, kan gjenvunnet beløp for usikrede kreditorer bli vesentlig lavere enn det som ville vært tilfelle i perioder med mindre utbredelse av pantsetting.
Fra enkelte deler av finansmiljøet hører jeg at enkelte er enig med meg om faren. I visse kretser hersker det visstnok en oppfatning om at OMF utgjør en stor risiko for norske banker. En risiko, som ikke virker å være priset inn av markedet i dag. Verdien av bankenes balanser kan kanskje vise seg å forvitre raskt straks de må begynne å fylle på med aktiva i sine OMF.

Det virker nå som om Finanstilsynet framover vil stramme inn på OMF-markedet. I sin rapport skriver de:
Dersom overføringsgraden etter tilsynets vurdering er for høy, kan det bli aktuelt å pålegge enkeltinstitusjoner økte kapitalkrav eller begrenset adgang til OMF-finansiering. Slike vurderinger vil bli basert på både institusjonsspesifikk risiko og systemrisiko.
Jeg skal ikke si noe om hva jeg mener om Finanstilsynets arbeid og hensikter. De gjør veldig mye rart, ofte med gode hensikter, men oftest med uheldige konsekvenser. Poenget her er at slike innstramminger, i tillegg til generelle innstramminger i bankenes utlånspraksis, vil kunne få store konsekvenser for det norske boligmarkedet. Boligmarkedet er som en narkoman som stadig må ha mer kreditt. Hva skjer hvis kreditten faller bort? Hvordan skal folk kunne kjøpe leiligheter til stadig høyere priser da? Det blir svært svært vanskelig. Jeg gjentar det jeg skrev i mai:
Hold et våkent øye med OMF'ene framover. De har vært kritiske for finansieringen av norske boliglån og boligprisenes ferd oppover, og vil slik jeg ser det være like kritiske for at prisene en dag faller.

onsdag 5. desember 2012

Pengereform? Se til Island!


Her kommer noe som ligner på en gladsak, og som du sannsynligvis ikke vil lese i noen norske aviser: Via Positive Money kom jeg over nyheten om at Alltinget på Island skal opprette en komite som skal vurdere behovet for en reform av landets pengesystem! Lilja Mósesdóttir har fremmet forslag om å ta fra de islandske bankene muligheten til å lage penger, og å opprette en komite for å se på mulighetene for dette. 

Nå, la meg først som sist si at løsningen Mósesdóttir foreslår er en svært dårlig løsning. Hun mener nemlig at sentralbanken bør lage alle pengene i samfunnet, og refererer til en fersk rapport fra IMF der forfatterne gir sin støtte til en gammel reform kalt Chicago-planen. Jeg har skrevet et innlegg om denne IMF-rapporten tidligere, som het Et pengesystem som endres, men til det bedre eller verre? Her skrev jeg bl.a.:
Statsproduserte penger vil slik jeg ser det føre med seg en hel masse djevelskap over tid. Kanskje det ville fungert en periode, men det er dømt til å feiles slik det har gjort mange ganger før opp gjennom historien. Hvis du tror bankfolk driver uansvarlig, så kan du jo tenke deg hvilke resultater man ville fått dersom politikerne var ene og alene ansvarlige for pengeproduksjonen.
Forslaget fra Mósesdóttir finner du her, og hennes tale i Alltinget finner du her. Høringssvarene finner du her. Du må bruke google translate for å oversette det som er skrevet på islandsk. Svarbrevet fra Positive Money bør du så absolutt lese. Du finner det her. Her er noen gode sitater fra brevet:






Og om bankenes kredittekspansjon og dets påvirkning på f.eks. eiendompriser:



Merk at Positive Money også lever i den illusoriske tro at det å overføre all pengeproduksjon til sentralbanken er en bra ting. Jeg er total motstander av dette. Faktisk synes jeg det er veldig rart at folk som er så smarte at de har gjennomskuet dagens pengesystem, lander på dette som løsning. Likevel, Positive Money fremmer veldig mye god kunnskap, og svarbrevet inneholder veldig mye fin informasjon. Etter mitt syn er det vel verdt å ta til seg faktakunnskapen, men samtidig å ikke la seg lede til den tro at å overlate all pengeproduksjon til staten skal være en løsning. Som sagt i tidligere innlegg, så mener jeg følgende:
Personlig er jeg for å innføre fri konkurranse i pengemarkedet slik at hvem som helst kan lage penger, og slik at folk selv kan bedømme hvilke penger de fester sin tillit til.
Jeg tror debatten om en endring av pengesystemet vil tilta over de kommende årene. Den er nødt til det. Dagens system nærmer seg bristepunktet. SJEVøkonomer innser ikke realitetene, men dagens system har gått ut på dato, akkurat som SJEVøkonomene selv. 

tirsdag 4. desember 2012

Intervju med Marc Faber fra filmen The Bubble

Her er en fersk video med Marc Faber. Videoen baserer seg på opptak gjort i forbindelse med filmen The Bubble. Denne filmen slippers til våren neste år, og ser etter alle solemerker ut til å inneholde en sinnssvak mengde smarte mennesker med god kunnskap om økonomi! Her er noen av disse:


Du finner informasjon om filmen her. Her er intervjuet med Marc Faber:

"De slapp til og med å skaffe ny takst."


Bildet over er fra en artikkel på dinepenger.no i dag. Her møter man Peter fra Tromsø som så sitt snitt til å få lavere rente i banken. Hvordan gjorde han dette? Han gikk til banken og gjorde følgende:
Jensen fortalte om en leilighet i hans borettslag som nylig gikk for 500.000 kroner mer enn hva Jensen hadde betalt for sin bolig for to år siden.
Og her er høydaren i artikkelen:
Saksbehandleren la til grunn at boligen hadde hatt en  verdiøkning på flere hundre tusen kroner.  
De slapp til og med å skaffe ny takst. Jensen og hans samboer Birthe Vang kunne dermed komme seg ned fra 90 prosent belåning til under 60 prosent av boligens verdi i lån. 
For meg, uten at jeg skal si dette for sikkert, virker det som om det DNB her gjør er å gripe enhver mulighet til å pakke boliglånene sine inn i DNB Boligkreditt (som jeg for øvrig omtalte tidligere der jeg skrev om at 4 av 10 lånene i DNB Boligkreditt hadde avdragsfrihet). Boliglån på under 75% av boligens verdi kan nemlig pakkes inn i OMF. Tenk over dette: Uten å måtte fremskaffe dokumentasjon for deres påstand om verdiøkning fikk Peter aksept fra banken sin. Er det dette som er "godt bankhåndverk"?

mandag 3. desember 2012

Got gold? Massiv økning i salg av gull!


Reuters melder om massive salg av gullmynter (American Eagles). Fra Reuters:
November sales of U.S. American Eagle gold coins are set to be the strongest in 14 years as uncertainty surrounding the U.S. fiscal crisis and the presidential election triggered safe-haven buying, dealers said.
Investors have so far this month bought 131,000 ounces of American Eagles produced by the U.S. Mint, more than tripled last year's November sales and marked the strongest November since 1998, data from the Mint's website shows. 
"There is a huge influx of new high-net-worth individuals that are buying a lot of gold, and they are taking physical possession of it," said David Beahm, vice president of Blanchard & Co, one of the largest U.S. retailcoin and bullion dealers. 
Man må ha gull. Det ekte.

Her er siste twitter-melding fra The Donald (som åpenbart ikke helt har fått med seg forskjellen på priser og volum):


Man trenger vel ikke store fantasien for å tro at The Donald tilhører gruppen med skalte "high-net-worth individuals" som kjøper masse gull nå. Got gold?

Hussman og Achuthan sier USA nå er i en resesjon

John Hussman er ute med en ny markedskommentar, og har bl.a.  følgende på hjertet:
With industrial production, capacity utilization, real disposable income, real personal consumption, real sales retail and food service sales, and real manufacturing and trade sales uniformly declining in their latest reports, coincident economic indicators – having generally peaked in July – are now following through on the weakness that we’ve persistently observed in leading economic measures. We continue to believe that the U.S. economy joined a global economic downturn during the third quarter of this year.
Her er han i samme båt som Lakshman Achuthan fra Economic Cycle Research Institute (ECRI), som i et ferskt intervju på Bloomberg stod fast ved sin tidligere uttalelse om at USA nå er i en resesjon.

søndag 2. desember 2012

Møt arvtakeren til Ben Bernankes store idol: Xiao Gang

Foto: wantchinatimes

I september omtalte jeg Ben Bernankes store idol, Zhou Xiaochuan. Zhou har som sentralbanksjef i Kina stått i spissen for nær halvparten av økningen i verdens pengemengde siden 2007. Nå skal Zhou avløses, og arvtakeren blir etter alle solemerker Xiao Gang. Xiao er i dag styreformann i Bank of China. Mer informasjon om hans bakgrunn kan du finne på denne artikkelen fra wantchinatimes.

Jeg prøvde finner litt mer interessant informasjon om denne mannen, og kom over et intervju han gjorde med People's Daily i 2011. Innholdet i intervjuet er så klart vasket flere ganger med kommunistisk rensemiddel, men det har likevel noen interessante momenter.

Om folks optimistiske syn på Kinas økonomi framover:
Many such analyses are made on the background of excess liquidity and increase of credit scale in recent years. In this year and a period in the future, China's economy will be characterized by "economic growth slowing down, and inflationary pressure increasing", and the downside risk of economy still can’t be completely ruled out.
The most important thing is that China's economy is still of "credit loan thirsty disease" type, which relies increase in investment, for example we input a great quantity of credit loans to support economic growth. With the monetary policy's recovering to a regular situation, the growth rate of investment will slow down. 
In the past two years many projects' scales are too large and too many projects are started. The constructions of these projects are still not completed, and they can't produce profit, so there is no cash flowing-back, and more money is needed to continue the construction, while new projects are waiting for being started. In another word, there is only money that is put in, but there is no money taken back, so it's certain that money is insufficient. In addition, interest rate will probably increase in the future, and the capital will be more valuable, so in the period of the next two or three years, many places and enterprises will probably undergo a hard time of "shortage of money". Therefore, although all the places are highly enthusiastic in economic development, with the monetary policy's returning moderate, the funds will become more and more strained and the investment growth rate will be obviously restricted. 
Om inflasjon:
With the acceleration of the reform of factor prices, the cost of land, capital and other factors will rise unceasingly, and input-type factors also influence the economy, so we can predict that the inflationary pressure will be big in the next several years. We should maintain the overall prices basically stable, but it does not mean that the lower the prices are, the better the economy is. We should be tolerant of price increase rate of 4% to 5%.
Om sannsynligheten for at Kina vil oppleve stagflasjon framover:
It is reasonable that economic growth slows down slightly and the inflationary pressure is a little bigger. However, if it is excessive, the inflation will happen. From now on, we should take measures of macroeconomic policy before the inflation emerges.
In my opinion, in order to avoid stagnation, the orientation of macroeconomic policy shall be as follows: playing equal emphasis on demand management and supply management, and tightening demand while expanding supply. Tightening demand means carrying out a prudent monetary policy to suppress the too fast expansion of overall demand. Expanding supply means enlarging and improving supply by tax deduction, increasing input in people's livelihood area and human capital accumulation, improving management and promoting technology progress, etc. 
Om målet for kredittvekst (i 2011):
In this year, the credit scale has been abandoned. Usually, credit increase rate is a little higher than the sum of GDP increase rate and CPI increase rate, reaching 19.9% last year. In consideration of the fact that the moderately easy monetary policy has become a prudent one, the increase rate should drop a little in this year, and according to preliminary estimation, the newly increased credit scale of the whole year will reach about RMB 7 trillion.
Som figuren under viser så kan vi slå fast at målet om en reduksjon fra kredittveksten på 19,9% ble vellykket. Samtidig må man vel og kunne si at kredittveksten i Kina har vært massiv de siste årene.


Utviklingen i kredittmengden sett i forhold til BNP har siden finanskrisen vært økende. Lover ikke bra.


Om behovet for å styrke den kinesiske valutaen Renminbi for å gjøre det billigere å importere råvarer fra utlandet:
As the price ratio of two countries' currencies, exchange rate is also a kind of price. The fundamental role of market supply and demand in the formation of exchange rate shall be strengthened. China's economic strength is increasing, and RMB's remaining stable should be the irresistible trend. Of course, we can not increase the RMB exchange rate substantially once only, as neither enterprises nor the economy can withstand it. So we should increase the elasticity of exchange rate slightly and gradually.
Så vi får se da om Xiao holder unna for Ben & Co's pengetrykking framover. Måtte den beste vinne pengetrykkekampen, og the race to debase. Jeg fortsetter uansett å akkumulere gull og sølv, og satser på at sentralbanksjefenes idioti fortsetter.

The Economy Is Going To Implode

The Economy Is Going To Implode er tittelen på en over to timer lang presentasjon av Ann Barnhardt om verdensøkonomien, samfunn og formueskonservering. Denne kvinnen må trygt kunne sies å være alt annet enn A4, både i form og uttrykk, og hun er ganske ekstrem. For deg som har tid å avse (den reprisen av Ekstrem Oppussing på TV3 i ettermiddag er kanskje ikke noe du se?) så er hun likevel absolutt verdt å lytte til, da hun kommer med mange tankevekkende syn. Man trenger ikke være enig i alt hun sier, og hun er mildt sagt lite positivt til framtiden, men hun tvinger frem litt sirkulasjon i topplokket til sine tilhørere, hvilket er bra.

En av de mest interessante tingene hun snakker om er BNP og gjeld i form av arbeidskraft. Hun redegjør for hvordan USAs BNP er på 387 500 000 årsverk. Som en tilleggsinformasjon her kan jeg tilføye at statsgjelden for USA i dag er mer enn dette, og hvis man inkluderer alle forpliktelser så er statsgjelden rundt fire ganger dette (litt avhengig av hvordan man måler det).

Her er den første av åtte deler av hennes presentasjon:


Jeg skal ikke si noe mer om innholdet i presentasjonen hennes, men kommenterer kort avslutningen hvor hun kommer med sine investeringsmål- og anbefalinger. Hva er hennes investeringsmål? Følgende:


Hva anbefaler hun deg å plassere pengene dine i? Følgende:


Dette må kunne sies å være anbefalinger som utviser en liten tro på økonomisk vekst framover. Barnhardt sier ikke noe revolusjonerende, da dette er aktiva som allerede har steget mye i pris de siste årene. Se på dette:

1. Land

Kilde: The Guardian

Kilde: Reuters


2. Precious metals


3. Livestock


4. Firearms

Kilde: Zero Hedge

Kilde: Marketwatch


5. Ammunition

Kilde: Time

6. Food


7. Water


Kilde: BBC

8. Fuel

Kilde: The Guardian

Kilde: USA Today

Noen av anbefalingene til Barnhardt ville nok falt i god jord hos investoren Kyle Bass, som har sagt at de eneste sikre investeringene nå er "guns and gold". Hvis gull og våpen viser seg å være de beste investeringene man kan gjøre framover, så høres det for meg ut som om vi kan se fram til mange flere politiske krisemøter i årene som kommer.

lørdag 1. desember 2012

You didn't build that Olav Thon!


I uken som var gikk LOs leder Roar Flåthen ut i Dagens Næringsliv og kritiserte Olav Thon for hans motstand mot formuesskatten. Flåthen langet ut mot Thon, og sa bl.a. at "Olav Thon, Stein Erik Hagen og Kjell Inge Røkke burde betale formueskatt med glede."

Flåthen nøyde seg ikke med dette. Ta en titt på disse uttalelsene:


Jeg blir uvel av å se slik misunnelse og grådighet hos mennesker. Flåthen tilegner staten - "den norske velferdsmodellen (som til dels vel må kunne sies å være et Hellas med olje) og "det norske systemet" - æren for Thons suksess. Han Flåthen kritiserer Thon for ikke å bidra, men hvem er snylteren, eller parasitten, her egentlig? Thon har bidratt til samfunnet med å sysselsette nær 3000 årsverk i Olav Thon Gruppen, gjøre hotellrommene sine rimeligere for hvert år siden 2008 (kilde her), gi bort NOK 300 000 til Bjørneparken i Flå kommune slik at bjørnen deres kunne avkjøle seg på varme sommerdager, investere over NOK 350 millioner i ulike prosjekter i Flå, osv. Hva er Flåthens bidrag? Meg bekjent, og av hva jeg kan lese av proff.no, så har ikke Flåthen bidratt med å skape noe som helst i samfunnet.

Flåthen drar derimot inn en lønn på NOK 1,2 millioner i året, finansiert av medlemskontingenten fra LO-medlemmene, som igjen er finansiert av LO-medlemmenes lønninger, som igjen er finansiert av bl.a. Olav Thon og andre forretningspersoner. Det er takket være folk som Olav Thon at Flåthen kan dra inn den generøse lønningen sin, og i tillegg rake inn ca. NOK 700 000 i styrehonorarer hvert år. Snakk om å bite av hånden som mater deg!

Flåthens utspill vitner om et helt fordreid syn på mennesker og samfunn. Enkeltmennesker er underordnet det kollektive systemet. Han føyer seg her inn under holdningen til mennesker som Eskil Pedersen, som jeg beskrev i innlegget Et trist syn på mennesker og stat. Holdningen er også særdeles lik den man ser hos USAs president, slik denne Barack "You didn't build that" Obama-videoen illustrerer:


Denne tragikomiske parodien av Obamas uttalelse setter tingene på spissen:


Olav Thon var den som skattet mest i hele Norge i 2011. Når folk argumenterer for at også Thon må betale for sin bruk av offentlige veier, av offentlig helsevesen, osv., så kan man nok trygt slå fast at Thon for lenge siden har betalt inn enormt mye mer til fellesskapet enn han selv har mottatt av ytelser og tjenester. Å tvinge Thon og alle andre nordmenn med formuer å fortsette å betale skatt av verdier som allerede har blitt beskattet tidligere (inntektsskatt, skatt på utbytte, etc.) er umoralsk, misunnelsesbasert og blodig urettferdig.

At Olav Thon støtter Fremskrittspartiet for å gå gjennomslag for sitt syn er nok den største feilen Thon gjør, for verken dette partiet, eller noen andre av de såkalte "høyrepartiene" har noen reell ambisjon om å fjerne formuesskatten. Alle de norske politiske partiene er i praksis sosialister av samme ulla, med kun små kosmetiske forskjeller basert på hva de selv mener det er viktig å bruke nordmenns penger på. At de ikke tar mål på seg av å fjerne hele formuesskatten første året i regjering er rett og slett pinlig svakt. Istedenfor har de som mål å gradvis gjerne formuesskatten over flere år, men å samtidig erstatte den med andre typer skatter. Ja, for å kutte statens forbruk istedenfor å innføre nye skatter, det er jo som vi alle vet utenkelig og umulig.

Jeg snakket i går med en taxisjåfør som hadde kjørt Olav Thon. Han var over seg av begeistring for Thon. Han hadde aldri vært borti en mer jordnær og sympatisk næringslivperson sa han. Jeg kan ikke si om dette er en riktig beskrivelse av mennesket Olav Thon, men for meg veier ordene til en hardt arbeidende taxisjåfør uendelig mye mer enn ordene fra LOs leder Roar Flåthen. Parasitten, Roar Flåtten.

Mike Maloney forklarer det du må vite om pengesystemet

Mike Maloney er en av de personene jeg har mest sansen for. Hans videoer om gull og sølv har jeg vist i et tidligere innlegg som du kan finne her. Maloney har god innsikt i bl.a. penger, pengesystemet, edelmetaller og verdisykluser. Jeg har tidligere skrevet om hvordan penger skapes, og dette innlegget finner du her. I videosekvensen under forklarer Maloney hvordan penger skapes i dagens pengesystem. Dette må du se.


Sekvensen over er en del av et lengre intervju som du absolutt bør se. Her er hele intervjuet på Capital Account:

fredag 30. november 2012

Jim Grant om Federal Reserve

Jim Grant snakker i et nytt Bloomberg-intervju om den amerikanske sentralbanken og om hvordan den manipulerer rentene og markedssignalene. Han kommer som vanlig med edruelige ord og sterk kritikk av sentralbanken. ECRIs Lakshman Achuthan er også med i diskusjonen. Achuthan er for øvrig sterk i sin tro på at USA nå faktisk er inne i en resesjon, selv om de offisielle tallene ennå ikke viser dette.

Jeg er så klart helt enig med Grant. I et innlegg om LIBOR-saken i juli skrev jeg følgende:
De virkelig store manipulatorene av renter faktisk er sentralbankene rundt om i verden. De setter renter basert på eget ve og vel, og deres egne vurderinger av hva som er økonomisk riktig for samfunnet nå og framover. Statene verden rundt har nasjonalisert verdens viktigste marked: omsetningen og produksjonen av penger. Dette skaper gang på gang bobler i økonomien vår, og ødelegger samfunnet sakte men sikkert. 

torsdag 29. november 2012

Finansministeren svarer Gunnar Gundersen

Tidligere denne uken skrev jeg om Norges subprime: Husbanken, der jeg omtalte stortingsrepresentanten Gunnar Gundersen sitt spørsmål til finansministeren før gårsdagens spørretime i Stortinget:
Veksten i startlån er kraftig etter at Finanstilsynet kom med sine anbefalinger til de kommersielle bankene om først 10% og så 15% egenkapital ved kjøp av bolig. Regjeringen reagerer med å fylle på Husbankens lånerammer. Bekymrer det finansministeren at denne egenkapitalen egentlig ikke er egenkapital, men offentlig finansiert lånekapital og at dette minner sterkt om det som var en viktig bakenforliggende faktor som utløste finanskrisen i 2008?
Her er Stortingets referat fra spørretimen i går, der finansministeren svarte på Gundersens spørsmål:
Gunnar Gundersen (H) [11:02:50]:  
Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren: 
«Veksten i startlån er kraftig etter at Finanstilsynet kom med sine anbefalinger til de kommersielle bankene om først 10 pst. og så 15 pst. egenkapitalkrav ved kjøp av bolig. Regjeringen reagerer med å utvide Husbankens lånerammer. 
Bekymrer det statsråden at denne egenkapitalen egentlig ikke er egenkapital, men offentlig finansiert lånekapital, og at dette minner sterkt om det som var en viktig bakenforliggende faktor som utløste finanskrisen i 2008?» 
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:03:26]: Både boligpriser og husholdningenes gjeld er nå på et historisk toppnivå i Norge, samtidig som vi har svært lave renter. I gjennomsnitt utgjør husholdningenes gjeld omtrent det dobbelte av deres disponible inntekt. Mange husholdninger, særlig unge, har enda høyere gjeld enn dette. Selv ikke i forkant av den norske bankkrisen nådde gjelden det nivået vi ser i dag.
Gjeldsoppbygging og høye boligpriser innebærer høy risiko for hele økonomien. Får husholdningene dårligere økonomi eller mindre boligformue som følge av prisfall, vil de stramme inn på forbruket. Det vil kunne ramme næringslivet. Et større boligprisfall kan også påføre bankene økte tap på utlån til næringslivet, samtidig som panteverdiene bak boliglånene reduseres. Problemer i bankene kan raskt slå ut i resten av økonomien.
Spørreren viser til de nye retningslinjene fra Finanstilsynet som kom i 2010, og som senere ble strammet inn i desember i fjor. Dette er retningslinjer som gjelder banker under tilsyn fra Finanstilsynet, og er ment å bidra til soliditet i bankene, finansiell stabilitet og å ivareta forbrukerhensyn.
Bankene kan avvike fra disse retningslinjene dersom det foreligger tilleggssikkerhet eller banken har gjort en særskilt forsvarlighetsvurdering, som skal fastsettes av styret i den enkelte bank. Stortinget vedtok i forrige uke å øke Husbankens utlånsramme for 2012 fra 15 mrd. kr til 20 mrd. kr. Bakgrunnen var høy etterspørsel etter lån fra Husbanken. Kommunal- og forvaltningskomiteen viser i innstillingen sin til at Husbanken i årets åtte første måneder har gitt om lag 13,5 mrd. kr i grunnlån, startlån og andre typer lån. Av dette utgjorde grunnlån, som gis bl.a. til bygging av nye boliger, utbedring av boliger, over halvparten. Den største delen av rammeøkningen skal gå til å dekke økt etterspørsel etter grunnlån.
Bankene må etter Finanstilsynets retningslinjer ta hensyn også til startlån når de vurderer hvor mye egenkapital lånesøkerne har. En bank kan dermed ikke la startlån erstatte egenkapital ved vurdering av lån til boligformål. Det er likevel behov for at også kommunene, i likhet med bankene, gjør forsvarlige vurderinger av lånesøknader. Kommunene er, i likhet med bankene, underlagt finansavtaleloven når de yter lån. Det innebærer bl.a. at de må vurdere lånesøkernes kredittverdighet og gjøre en forsvarlighetsvurdering. Det betyr at de også må fraråde lånet hvis økonomisk evne eller andre forhold tilsier at lånesøkeren bør overveie å avstå fra å ta opp lånet.
Gunnar Gundersen (H) [11:06:28]Jeg takker for svaret. Jeg skjønner at finansministeren også har hørt på Norges Bank. Det er mange av de advarslene som gikk ut fra Norges Bank i går, som finansministeren gjentar. Vi har nå et historisk toppnivå på gjeld, og det vil langt overstige det som var under jappetiden på 1980-tallet. Så det er et bakteppe her som gir grunnlag for bekymring.
Jeg forstår finansministeren dithen at 15 pst.-kravet – eller -anbefalingen, det er jo ikke et krav – også gjelder for startlån, slik at startlån innarbeides i den totale vurderingen og dermed ikke svekker kravene til egenkapitalen. Er det en riktig forståelse av svaret?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:07:13]: Det er tre forhold. For det første er det slik at retningslinjene ikke omfatter statsbanker. De omfatter heller ikke de tilfeller hvor Husbanken alene står for lånegivningen. Derimot er det ofte slik at et startlån også kan bli gitt i kombinasjon med et banklån. I de tilfeller kommer man innunder retningslinjene, men også på den måten som for øvrig gjelder, at det er mulig å gå utover 85 pst. låneandel etter en særskilt forsvarlighetsvurdering, slik reglene er for andre lån. Jeg mener at det skal ligge en sterk og god kredittvurdering bak både vanlige lån som gis, og bak startlån.
Samtidig vil jeg benytte anledningen til å understreke at Husbanken har en spesiell rolle i boligfinansieringen i Norge. Men det er klart at når vi ser på utfordringene, må vi også ta hensyn til hele kredittvolumet i forhold til de mer generelle synspunktene som jeg hadde i svaret mitt. 
Gunnar Gundersen (H) [11:08:15]: Jeg takker igjen for svaret.
Da er vi egentlig tilbake igjen til de vanlige utfordringene i boligmarkedet. Man kan se av mediebildet at det er stor usikkerhet blant folk om hvordan de tror dette vil utvikle seg. Noen spår at det kan komme dramatiske fall, og andre spår at det vil gå oppover. Det tror jeg verken finansministeren eller jeg skal spekulere i. Men det som er interessant, er at da må vi litt tilbake til hvordan vi skal skaffe et tilbud av boliger i Norge, som gjør at prisutviklingen er forsvarlig. Vi ser jo at byggeaktiviteten faller, særlig i pressområdene. Jeg vil gjerne mer tilbake til den generelle problemstillingen i boligmarkedet. Jeg faller litt til ro med at også statsråden er underlagt de normale vurderingene som foregår i markedet.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:09:07]: Det er klart at all erfaring tilsier at det er viktig å følge med i det som skjer i bygge- og anleggssektoren. Det har en enorm drivkraft i økonomien. Det å finne fram til den riktige og fornuftige balansen i dette markedet er vanskelig. Det er klart at man nå må se på de mer bakenforliggende årsakene til at vi er der vi er. En ting er det lave rentenivået, god vekst i lønningene de siste årene. Det andre er at Norge har en sterk vekst i befolkningen, som også skaper ubalanse i boligmarkedet. Så dette er viktige spørsmål som regjeringen vil komme tilbake til bl.a. i boligmeldingen, som man nå jobber med. 
Så finansministeren sier at kommunene skal gjøre gode kredittvurderinger før de innvilger lån. Mulig noen kommuner gjør dette, men jeg har liten tro på at dette er fellesnevneren for de norske kommunene. Formålet med Husbankens utlånspraksis er jo som de sier det selv å "sette kommunene og deres samarbeidspartnere best mulig i stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for å sikre boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet". Hele deres formål går jo ut på å låne ut penger til de som ikke får lån i bankene! Hvordan kan man da tro at Husbanken som normal praksis gjør gode kredittvurderinger, og stiller krav til lånetakerne? Her er hva en eiendommegler har sagt til meg tidligere:
Jeg skjønner ikke hvordan mange av disse menneskene overhodet får seg et lån. De innførte 15% kravet på egenkapital, men det har ikke hatt noe å si. Folk går bare til kommunen og får støtte gjennom Husbanken. Egenkapitalen dekkes med husbanklån. Det er utrolig mange som får lån gjennom Oslo kommune (Husbanken).
Her er en samtale jeg hadde med en lånegiver for ikke lenge siden:
I dag snakket jeg så med en annen bekjent som jobber innen bankvesenet i Oslo, med boliglån. "Hvordan går det på jobben for tiden", spør jeg. "Bra, men det er mye avslag!", får jeg til svar. "Avslag? Mener du at folk ikke får lån?", følger jeg opp med. "Riktig. Folk kommer med kommunale lånetilsagn og lignende. Vi sier nei til slikt. Vi gir ikke slike boliglån, som mange av de andre er villige til." "Husbanken da mener du? Er det mye av dette? Er det en merkbar økning fra tidligere?", spør jeg videre. "Husbanken ja. Det er en klart merkbar økning i det siste. Og veldig mange som kommer med støtte og garantier fra foreldre."
I Canada, som har hatt et boligmarked med en lignende prisutvikling som Norge det siste tiåret, er det tegn på at boligprisene nå kan ha nådd toppen. Under ser du prisutviklingen på boliger i Canada sammenlignet med USA fra 200-2012:


En av de som er negative til boligprisene i Canada er Ben Rabidoux. Rabidoux skriver på nettsiden The Economic Analyst. I et innlegg i The Globe and Mail skriver han bl.a. følgende om hans syn på eiendomsprisene i Canada:
Looking ahead to the next five years, the stimulative conditions that have allowed exceptionally strong real house price growth over the past decade will no longer be in play: Interest rates remain near record lows with little downside potential while credit availability is being tightened by prudent new rules implemented by Canada Mortgage and Housing Corporation and other Canadian regulators.
It is exceptionally likely that real house prices will fall over the next five years. And if this should coincide with a low inflation environment, as I suspect it will, we will likely be looking at outright price declines, and potentially significant declines at that.
Det gjenstår å se hvor mye mer gjeld norske husholdninger tåler før smertegrensen nås. Hvor langt kan lånestrikken dras før man ikke lenger kan by over andre på budrundene? Når føler nordmenn at de har tatt på seg nok lån? Når blir bankene redde for boligprisene, og strammer hardt inn på boliglån? Jeg sitter ikke med fasit, men noterer meg at de siste generasjonene med nordmenn har et mildt sagt usunt forhold til gjeld.